Når kjæresten tar deg for gitt..

[AnonymBruker]

Sier dere ifra?

Hva når kjæresten er helt umulig å prate med om ting du ønsker å få endret, men han/hun aldri gidder, eller ikke greier å fatte alvoret uansett hva du sier?

Her har det blitt sånn at han kysser meg aldri lenger. Og om han gjør det så er det et kjempekort mini-nuss på munnen. Kunne likeså ha kommet fra mora mi for å si det sånn.

Vi har nesten ikke sex lenger.

Gir jeg han en klem, gir han meg litt tilbake før han dytter meg vekk og går. Spør jeg hvorfor han hele tiden trekker seg unna meg, unnskylder han seg bare med at han har et eller annet han må gjøre.

Han bryr seg ikke noe om ting jeg sier som jeg ønsker å få en endring på. Som for eksempel at vi som har vært samboere i et år oppfører oss som et ektepar i 60årene. Vi prater ikke sammen lenger. Vi bare bor sammen har sex en gang i blant (som regel på mitt initiativ). Forholder holder på å visne vekk mens for han så er det ikke noe problem at vi ikke er så nære som før. Han synes det er normalt.

Jeg eynes ikke det er normalt. Når jeg ser på andre kjærestepar som prater sammen og ler og har det gøy, sitter vi i hver vår sofakrok uten å si en dritt til hverandre en hel kveld. Jeg blir så lei meg...

Skal reise vekk en uke nå, og kjenner det skal bli godt! Og jg håper han får kjenne på følelsen av å faktisk savne meg! For jeg kommer til å savne han.

Det er liksom de små bekreftelsene i hverdagen jeg savner. Hvor ble de av?

Han sier alltid når vi legger oss at han er glad i meg. Men han viser det jo ikke på noen som helst måte. Han holder aldri hånda mi lenger, der er det jeg som alltid tar initiativ. Han kysser meg en gang i blant, men den er så kort og uromantisk som overhodet mulig. Han tar aldri initiativ til at vi skal dra ut og finne på noe.

Jeg råtner innvendig med denne mannen! Hjelp? Jeg vil IKKE gå fra han. Alt jeg vil er å få han til å vise meg hva jeg faktisk betyr for han. Når jeg aldri får en eneste bekreftelse hvordan kan jeg da vite?

Anonymous poster hash: 57606...644

[AnonymBruker]

Tror det er en av disse grunnene:

1. Han er ikke forelsket i deg lengre.

2. Han tenner ikke på deg lengre.

3. Han er deppa/stressa/lei seg.

Anonymous poster hash: 89859...464

[AnonymBruker]

Mitt første svar vil være: her er det ikke mer å hente.

Men siden du ikke vil gå ifra ham må du snakke med ham. Hvis han ikke gidder å høre etter når du tar opp et problem i samlivet, da forstår jeg ikke hvorfor du vil bli. Hvordan skal dere da skape endring..?

Sånn bortsett fra dette. Vi har forskjellige måter å vise andre at vi er glade i og bryr oss om noen. Du har sikkert hørt om de fem ulike måtene, noen vil høre ordene (jeg elsker deg, du er fin, jeg har det så fint sammen med deg), andre trenger gaver, noen ønsker seg tid sammen, andre setter mest pris på fysisk kjærlighet osv. Hvor er dere i dette landskapet? Hva har du behov for og hvor er han på giversiden? (Og omvendt).

Som en siste ting: mennesker endrer seg sjelden. Om de så skulle velge å endre seg må det skje på eget initiativ. Med andre ord, denne mannen kommer med stor sansynlighet til å fortsette å være på samme måten. Du må velge om dette er noe du vil leve sammen med og om det gir deg et rikt og godt liv. Blir du deprimert bare av tanken foreslår jeg at du begynner å se deg om etter andre alternativ. (Kvitt deg med kailln først.)

Anonymous poster hash: d74e5...21f

[AnonymBruker]

Tror det er en av disse grunnene:

1. Han er ikke forelsket i deg lengre.

2. Han tenner ikke på deg lengre.

3. Han er deppa/stressa/lei seg.

Anonymous poster hash: 89859...464

Signerer denne ABen. 

Anonymous poster hash: ef295...12c

[AnonymBruker]

Parterapeut. Har hjulpet mange.

Anonymous poster hash: 91dcb...fae

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i samme situasjon som deg. Dessverre har det gått så lenge at det har tært bort det jeg hadde av følelser for henne. Nå går jeg og manner meg opp til å kreve separasjon... Det er grenser for hvor lenge man kan gå å føle at følelsene i forholdet ikke gjengjeldes.

Anonymous poster hash: b2ed0...162

[Havbris]

Du synes dere likner på et ektepar i 60 årene. Jeg vet ikke hva du tror om folk i denne alderen, men her er vi langt unna den tilstanden du beskriver. Daglig kjærlig omsorg med mange kjærlighetserklæringer er viktig. God kommunikasjon med respekt for at man er ulike, er viktig. Vennskapet skal ikke undervurderes, dersom det er et vennskap basert på en eksklusiv intimitet og lojalitet.

Dere trenger hjelp til å finne ut hvordan dere skal leve sammen slik at begge har det bra.

[Den mystiske]

Parterapeut. Har hjulpet mange.

Anonymous poster hash: 91dcb...fae

Skulle akkurat til å foreslå det samme. :-)

[Coronas]

Hva når den ene parten ikke ønsker dette? Er jo over da vil jeg tro?

[Coronas]

Jeg er en mann i samme situasjon som deg. Dessverre har det gått så lenge at det har tært bort det jeg hadde av følelser for henne. Nå går jeg og manner meg opp til å kreve separasjon... Det er grenser for hvor lenge man kan gå å føle at følelsene i forholdet ikke gjengjeldes.

Anonymous poster hash: b2ed0...162

Kreve? Er det ikke bare å skrive en slik? Fyller ut på nettet. Må kanskje ha underskrift fra andre part?

[Berit]

Jeg tenker det samme om at hjelp fra en parterapeut kan være noe, eller hjelp fra noen som kan hjelpe å se tingene fra begges sider.

 

Ellers er det mye som jeg tenker helt annerledes på enn de svarene du har fått.

 

For det første så viser han deg noe kjærlighet. Bla sier han hver kveld at han er glad i deg. Du hevder minst to steder at han aldri gir deg bekreftelse på kjærlighet. Det er jo ikke snat, så da kanskje er det andre ting du ikke ser helt klart heller fra hans side?

 

Er han kanskje snill også? At han gjør noe for deg, henter noe, utfører noe ol.? Gir du han bekreftelse på ting du setter pris på? Sørger du for at han blir glad når han ser deg? Hvordan er det å komme hjem og møte deg? Er du hyggelig og spør interessert om dagen hans, eller legger du ut om din dag og forventninger du har?

 

Viser min mann null interesse for meg, tenker jeg hva jeg kan gjøre for at han skal bli interessert. Kanskje er det bare å la han være i fred en stund. Kanskje diske opp med god mat og la han snakke om sine drømmer og planer. 

 

I hvertfall ikke mase om at jeg ikke får nok kjærlighet av han. Da blir han bare enda mer lei. Synes ikke jeg er fornøyd osv. Har lært meg at hvertfall når det gjelder oss, så tenker vi og er ofte opptatt av veldig forskjellige ting. F.eks hvis han gir meg litt massasje, er det så deilig og jeg sier at jeg vil ha mer. Da kan han nesten bli sur, fordi han mener jeg aldri blir fornøyd, skal alltid bare ha mer og mer. Mens jeg tenker at jeg sa det fordi det var så godt og jeg vil ha mer og mer, men selvsagt er jeg glad for det jeg får.

 

Språket har forskjellige tolkninger og betydninger for hver av oss. 

 

Men en ting er sikkert; alle elsker å være sammen med noen som er fornøyde med slik partneren er, kan vise at hn setter pris på deg. Og det må han også lære å vise. 

Endret 2. august 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Kreve? Er det ikke bare å skrive en slik? Fyller ut på nettet. Må kanskje ha underskrift fra andre part?

Hvordan gangen er i å ta ut en separasjon var vel totalt irrelevant her. Men ja, helst skal man ha underskrift av begge.

Anonymous poster hash: b2ed0...162

[AnonymBruker]

Hvordan gangen er i å ta ut en separasjon var vel totalt irrelevant her. Men ja, helst skal man ha underskrift av begge.

Anonymous poster hash: b2ed0...162

Jeg har tatt ut seperasjon og er nå skilt. Han trengte egentlig ikke å skrive under, men de sender ett utfyllingsskjema til han alikevell og prosessen er enklere regner jeg med hvis begge parter skriver under. Han ville ikke separeres og sa han ville nekte å skrive under. Så jeg spurte spesifikt om dette. Men han skrev under. I tilegg når tiden var inne for å fylle ut skilsmisse papirene så bøe det litt problemer for det står at den andre parten måtte skrive under innen 3 mnd var gått etter jeg hadde fyllt ut min del av skjemaet, og da hadde han ikke fått sine papirer pga noe feil i posten, da ringte jeg inn igjen og fikk da beskjed at han egentlig ikkw trengte å skrive under for skilsmissen ville bli fullført uansett.

Men med tanke på slik som TS har det i foholdet sitt, så slet vi med det samme, og da var det jeg som ikke ønsket sex eller nærhet og han var ikke akkuratt gavmild med kosen han heller. Vi hadde sklidd fra hverandre og forelskelsen var borte for lenge siden. Bruddet var veldig vondt, men når man har fått over den vonde delen så var det bare godt å ha komt seg ut av det.

Ett samhold handler om at begge skal være den rette for hverandre. Man må kunne prate om ting som plager den andre og begge skal være villige til å jobbe med forholdet sammen. Er det bare den ene parten som er villig til å jobbe for det så vil det bli slitsomt i det lange løp og det er ikke noen hensikt å kaste vekk dyrebare deler av livet sitt på en som ikke egentlig bryr seg eller respekterer dine ønsker.

Anonymous poster hash: 0fd09...8d3