Han er utro, er gravid med hans barn (termin om 3uker)

[Havbris]

Du må snakke med han om dette, uansett hvor ubehagelig det er. Du fikk en mistanke og sjekket telefonen. Der fant du noe du ikke likte. Og han skal snart bli far. Sett opp dette regnestykket for han og lytt til hva han har å si.

[AnonymBruker]

Han har allerede gått i fra deg, vet du ikke dette? Du kan ikke la noen holde på sånn med deg, og utnytte at du er i den mest sårbare stilling du kanskje noengang har vert. Synes så forferdelig synd på deg.

 

Han har jo funnet soulmaten sin og greier. Nei, vet du hva, forsøk finne deg et sted, hør med NAV om hjelp osv om ikke du har noen, og la dette kreket til mann du har seile sin egen sjø, hvor han og denne soulmaten sammen kan hoste opp farsbidragene hans, og siden ha samvær om han i det hele tatt er mann nok for det.

Helt enig! 

Anonymous poster hash: 3c751...159

[AnonymBruker]

DISSE trådene dukker opp med gjevne mellomrom.

Så du er enten i godt selskap eller....?

Anonymous poster hash: 5dcb2...c6a

?? Utroskap er ikke akkurat en sjelden greie. Ei heller under svangerskapet til partner. 

Anonymous poster hash: 3c751...159

[AnonymBruker]

For et  R A S S H Ø L . En av mange. Jeg trenger å høre om noen menn som faktisk oppfører seg eksemplarisk under svangerskap og i et forhold generelt! Finnes disse? Jeg har i alle fall ingen eksempler fra mine forhold (utroskap, utroskap, utroskap).

 

TS, du kommer til å være sterkere alene enn sammen med en dust som ikke vil deg og barnet deres beste. Å være sammen med noen som bare bryter deg ned vil gjøre alt vanskeligere for deg. Det er ikke enkelt å gjøre det slutt og bli alene, spesielt i din situasjon der det straks kommer et barn til verden, men tro meg, du vil helst slippe å forholde deg til en egoistisk utro drittsekk i tillegg til å ta vare på et nyfødt barn. 

Anonymous poster hash: 946d5...121

[AnonymBruker]

Kan jo hende han faktisk har møtt sin soulmate og ikke vet hva han skal gjøre nettopp pga ansvaret som hviler på han pga hans eget kjøtt og blod som fødes om få uker (om ikke stresset ved denne situasjonen setter igang fødselen da..).

Men utroskap er utroskap så det er kun du som vet hva du kan komme videre ifra og ikke.

Og er han forelsket så...

Ta en prat, og ha som holdning at du og barnet skal ha det bra. Så hvis det er å gå videre alene, så gjør du det

Anonymous poster hash: 8cdad...0e8

[AnonymBruker]

Har så lyst å si noe, blir kvalm av å se på han nå. Kvalm over at han har pratet og møtt en annen kvinne bak min rygg. Men jeg klarer ikke å si noe, det er som en fysisk sperre som nekter meg å spytte ut ordene.

Har spurt han om han har funnet seg noen andre, han nekter, spurt flere ganger men blånekter og blir nærmest fornærmet når jeg spørr (for han hadde AAALDRI gjort noe slik, hvertfall ikke når jeg er gravid med hans barn). Å innrømme hva jeg har gjort er vanskelig, føler jeg har gjort noe galt og har dårlig samvittighet selv om det viste seg at jeg hadde rett i mine mistanker. Skulle ønske jeg ikke var så redd, jeg har lyst å bare skrike det ut!!! Jeg er en forbanna pyse, jeg hater megselv så sykt akkuratt nå. Faen altså!!! TS

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

[AnonymBruker]

Har så lyst å si noe, blir kvalm av å se på han nå. Kvalm over at han har pratet og møtt en annen kvinne bak min rygg. Men jeg klarer ikke å si noe, det er som en fysisk sperre som nekter meg å spytte ut ordene.

Har spurt han om han har funnet seg noen andre, han nekter, spurt flere ganger men blånekter og blir nærmest fornærmet når jeg spørr (for han hadde AAALDRI gjort noe slik, hvertfall ikke når jeg er gravid med hans barn). Å innrømme hva jeg har gjort er vanskelig, føler jeg har gjort noe galt og har dårlig samvittighet selv om det viste seg at jeg hadde rett i mine mistanker. Skulle ønske jeg ikke var så redd, jeg har lyst å bare skrike det ut!!! Jeg er en forbanna pyse, jeg hater megselv så sykt akkuratt nå. Faen altså!!! TS

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

 

Ikke hat deg selv, husk, du har ikke gjort noe galt, du er kun et offer her. Som gravid er du jo i en ekstra sårbar situasjon. Jeg blir så forbanna på utro menn som i tillegg lyver om det uten å blunke! Jeg har vært sammen med en slik mann, jeg holdt ut for lenge fordi jeg håpet det skulle bli bedre. Etter flere år med usikkerhet, løgner, gråt, og det å bli behandlet som søppel, så sliter jeg fortsatt med dette. Jeg skulle gått første gang jeg fant ut av utroskapen!

 

Likevel, det er bare du som kan vite hva du må gjøre nå. Det virker som du har god intuisjon, hva sier magefølelsen deg? 

Anonymous poster hash: 946d5...121

[AnonymBruker]

Har så lyst å si noe, blir kvalm av å se på han nå. Kvalm over at han har pratet og møtt en annen kvinne bak min rygg. Men jeg klarer ikke å si noe, det er som en fysisk sperre som nekter meg å spytte ut ordene.

Har spurt han om han har funnet seg noen andre, han nekter, spurt flere ganger men blånekter og blir nærmest fornærmet når jeg spørr (for han hadde AAALDRI gjort noe slik, hvertfall ikke når jeg er gravid med hans barn). Å innrømme hva jeg har gjort er vanskelig, føler jeg har gjort noe galt og har dårlig samvittighet selv om det viste seg at jeg hadde rett i mine mistanker. Skulle ønske jeg ikke var så redd, jeg har lyst å bare skrike det ut!!! Jeg er en forbanna pyse, jeg hater megselv så sykt akkuratt nå. Faen altså!!! TS

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

En ting du ikke forstår er vel at du kommer til å bli ført bak lyset i lang tid før han dumper deg!

Ta nå ikke vare på søppel, det finnes noe mye bedre der ute

Anonymous poster hash: ef572...202

[Gjest Magdalene]

Du må bare si noe.

"Hei du... Jeg vet du har deg med en annen. Jeg at sett bevis..".

[AnonymBruker]

Si navnet på hun han har følelser for, og vent og se på reaksjonen.

Sannsynligvis trenger du ikke å si så mye mer...

Anonymous poster hash: 8cdad...0e8

[Gjest Nanna87]

Trist 

[Gjest Snuppi]

Hvordan går det meg deg, Ts?

[AnonymBruker]

Hvordan går det meg deg, Ts?

Går opp og ned. Ene øyeblikket så går det greit, og i det andre så blir jeg utav det blå super deprimert og lei meg.. Har ikke konfrontert han med det enda, vet ikke om jeg kommer til å klare å gjøre det med det første heller. Vil bare late som ingenting å prøve å være lykkelig å glede meg til tiden som kommer med baby og det hele. Jeg er nok dum som tenker slik, men akkuratt nå så føler jeg meg ikke sterk nok til å stå opp og si noe. Kanskje når barnet er kommet og jeg ikke er så hormonell og usikker på meg selv.. Jeg vil bare at vi skal ha det bra sammen, jeg elsker han over alt og barnet vårt fortjener at vi holder sammen..

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

[AnonymBruker]

Går opp og ned. Ene øyeblikket så går det greit, og i det andre så blir jeg utav det blå super deprimert og lei meg.. Har ikke konfrontert han med det enda, vet ikke om jeg kommer til å klare å gjøre det med det første heller. Vil bare late som ingenting å prøve å være lykkelig å glede meg til tiden som kommer med baby og det hele. Jeg er nok dum som tenker slik, men akkuratt nå så føler jeg meg ikke sterk nok til å stå opp og si noe. Kanskje når barnet er kommet og jeg ikke er så hormonell og usikker på meg selv.. Jeg vil bare at vi skal ha det bra sammen, jeg elsker han over alt og barnet vårt fortjener at vi holder sammen..

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

 

Men han har jo skrevet at han ikke hadde vært sammen med deg om det ikke hadde vært for barnet? Skal du bare sitte og vente på at han gjør det slutt med deg for å være 100% sammen med dama han egentlig vil ha? Han er utro! Og han kommer til å fortsette å være det!

Anonymous poster hash: e1f21...9ab

[AnonymBruker]

Går opp og ned. Ene øyeblikket så går det greit, og i det andre så blir jeg utav det blå super deprimert og lei meg.. Har ikke konfrontert han med det enda, vet ikke om jeg kommer til å klare å gjøre det med det første heller. Vil bare late som ingenting å prøve å være lykkelig å glede meg til tiden som kommer med baby og det hele. Jeg er nok dum som tenker slik, men akkuratt nå så føler jeg meg ikke sterk nok til å stå opp og si noe. Kanskje når barnet er kommet og jeg ikke er så hormonell og usikker på meg selv.. Jeg vil bare at vi skal ha det bra sammen, jeg elsker han over alt og barnet vårt fortjener at vi holder sammen..

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

Jeg forstår veldig godt at dette er tøft NEN samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor du lar ting vente nå som du veit han går bak din rygg.

Jeg kunne aldri ventet med å si noe, men nå kunne jeg ikke vært sammen med en løgner som begår ting bak min rygg!

Jeg kunne aldri blitt lykkelig med en mann jeg viste holdt på med andre!

Livet er for kort til st jeg sku bli brukt som ei dørmatte da vil jeg heller leve lykkelig alene

Han elsker deg tydeligvis ikke, finn deg han som elsker deg, verdsetter deg og dine verdier

Anonymous poster hash: ef572...202

[Sofia123]

Går opp og ned. Ene øyeblikket så går det greit, og i det andre så blir jeg utav det blå super deprimert og lei meg.. Har ikke konfrontert han med det enda, vet ikke om jeg kommer til å klare å gjøre det med det første heller. Vil bare late som ingenting å prøve å være lykkelig å glede meg til tiden som kommer med baby og det hele. Jeg er nok dum som tenker slik, men akkuratt nå så føler jeg meg ikke sterk nok til å stå opp og si noe. Kanskje når barnet er kommet og jeg ikke er så hormonell og usikker på meg selv.. Jeg vil bare at vi skal ha det bra sammen, jeg elsker han over alt og barnet vårt fortjener at vi holder sammen..

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

Er det bedre at han stikker når babyen er født?

[Gjest Captain Hook]

Dump han og ikke la han ha noe med barnet å gjøre. Hva skal sånne folk med barn? De bryr seg jo bare om seg selv. 

[Gjest Tjoppa]

Går opp og ned. Ene øyeblikket så går det greit, og i det andre så blir jeg utav det blå super deprimert og lei meg.. Har ikke konfrontert han med det enda, vet ikke om jeg kommer til å klare å gjøre det med det første heller. Vil bare late som ingenting å prøve å være lykkelig å glede meg til tiden som kommer med baby og det hele. Jeg er nok dum som tenker slik, men akkuratt nå så føler jeg meg ikke sterk nok til å stå opp og si noe. Kanskje når barnet er kommet og jeg ikke er så hormonell og usikker på meg selv.. Jeg vil bare at vi skal ha det bra sammen, jeg elsker han over alt og barnet vårt fortjener at vi holder sammen..

Anonymous poster hash: 773f7...f2b

Nei, barnet deres fortjener to foreldre som har det bra med seg selv, og med hverandre. Og noen ganger er det best at foreldrene ikke er sammen. Du burde konfrontere han med det, og høre hva han sier om saken. 

[AnonymBruker]

Om dette er et ungt par og pappaen strever med store følelser før en enorm og evig omveltning i livet og rømmer/drømmer i en flørt men holder det unna å krysse fysiske grenser... så ser jeg at TS vil vente til etter fødselen og se hvordan det går/konfrontere han senere.

Man er litt ved siden av seg selv ukene før og etter en fødsel. Jeg ser at det kan være vanskelig å stå alene.

Anonymous poster hash: 8cdad...0e8

[AnonymBruker]

Jeg vet dere har rett. Jeg burde konfrontere han og stikke. Det er bare så vanskelig, er enda i sjokk.. Jeg elsker mannen, jeg vil ikke miste han, selv om jeg egentlig allerede har det. Jeg har vanskelig for å konfrontere folk om vanskelige ting, og er en person som tar tid på å la ting synke skikkelig innpå meg.. tror jeg trenger tid på å bli tøff, å stå opp for meg selv.. For jeg vet jeg fortjener noen som virkelig elsker meg og vil være sammen med meg gjennom tykt å tynt.. Jeg hadde bare håpt at han var den personen, jeg har gitt han mitt alt! Vi har skapt et nytt liv sammen, et barn som binder oss sammen foralltid.. Og på tross av at jeg har gjort dette for han så gjør han dette mot meg og vårt ufødte barn. Faen altså, jeg fortjener bedre. Jeg må ta meg sammen og "manne meg opp" Forstår jo det når alle sier det samme

Anonymous poster hash: 773f7...f2b