Gå til innhold

Trøst en nervøs førstegangsmor..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har stor familie og svigerfamilie og jeg er egentlig selvsikker. Jeg er rett over tretti år gammel og barnets far er flott og deltagende men disse små kommentarer og kritiske røster fra mer erfarne mødre rundt meg sår små tanker som spirer og gror.. Gjør jeg alt feil som de sier?

Det siste er soving. Jenta mi er rundt året. Både dagsoving og sovning til kveld er hun i egen seng, med dyne osv. Og jeg eller far hennes sitter til hun sovner. Dette er visstnok helt feil av oss. Vi lager en bortskjemt unge, vi ødelegger søvnvanene hennes.. Jeg føler dette er mest rett. Vi startet sånn da hun var for dårlig koordinert til å putte inn igjen smokken og det alltid var litt dilling og dalling og styr før søvn... Også har det blitt en koselig vane. Tar i snitt ti minutter med litt sang og småprat også stryke på og bare sitte innen synsrekkevidde.

Gjør dette at hun ikke vil sovne selv? Jeg føler hun sovner selv ved å ikke trenge trilling, byssing, bæring, kjøring eller amming?

Grrrr. Vi trives med dette, både mini, mannen og jeg. Men disse kritiske røstene.. De slår rot og man føler seg som en drittmor..

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har stor familie og svigerfamilie og jeg er egentlig selvsikker. Jeg er rett over tretti år gammel og barnets far er flott og deltagende men disse små kommentarer og kritiske røster fra mer erfarne mødre rundt meg sår små tanker som spirer og gror.. Gjør jeg alt feil som de sier?

Det siste er soving. Jenta mi er rundt året. Både dagsoving og sovning til kveld er hun i egen seng, med dyne osv. Og jeg eller far hennes sitter til hun sovner. Dette er visstnok helt feil av oss. Vi lager en bortskjemt unge, vi ødelegger søvnvanene hennes.. Jeg føler dette er mest rett. Vi startet sånn da hun var for dårlig koordinert til å putte inn igjen smokken og det alltid var litt dilling og dalling og styr før søvn... Også har det blitt en koselig vane. Tar i snitt ti minutter med litt sang og småprat også stryke på og bare sitte innen synsrekkevidde.

Gjør dette at hun ikke vil sovne selv? Jeg føler hun sovner selv ved å ikke trenge trilling, byssing, bæring, kjøring eller amming?

Grrrr. Vi trives med dette, både mini, mannen og jeg. Men disse kritiske røstene.. De slår rot og man føler seg som en drittmor..

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

En ting har jeg lært ved å ha barn, og det er at ingenting varer evig (byssing, bæring, amming, samsoving, soving, ikke soving osv) og som min jordmor sa "hvis det fungerer for dere, så er det greit".

Jeg ammet mitt barn til det var over året, samsov like lenge og enda lenger, jeg ga barnet mitt mat (ammet) når det måtte ønske det og jeg bysset, bar, sang og holdt hender. Og fikk beskjed om akkurat det samme som deg og bekymret meg omtrent søvnløs. Men det vi gjorde fungerte jo, vi gjorde det på våres måte og det fungerte for oss, og eneste som gjorde meg trøtt og sliten, det var bekymringene for at det vi gjorde var feil.

Men barnet mitt sover ikke sammen med oss nå og har ikke gjort det siden han var 1,5 år og det å ligge alene, sove hele natten, slutte med amming osv, det var aldri noe problem. Og jeg forstod jo det etterhvert at alt jeg har bekymret meg for var forgjeves, det var kun å kaste bort tid jeg kunne kost meg med barnet mitt og slappet helt av.

Så vær så snill, hør gjerne på de og sil ut det som kan være et råd for deg. Men ikke hør på alt det andre. Sov hvor dere vil sove og når dere vil sove, gi barnet mat når dere måtte ønske det, byss, bær, syn osv så mye dere vil. Fungerer det for dere, så fungerer det rett og slett...

Anonymous poster hash: 2355c...d28

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Det er det fornuften min sier også, men så sitter en djevel der... Hun har eldre barn enn deg. Hun har flere barn enn deg. Tenk om du ødelegger barnet ditt til fremtiden. Tenk om du redegjør dårlige vaner...

Men vi trives med det og det føles lettvint sånn vi gjør det. Lettvint og trygt.

Igjen takk! For et langt og utfyllende svar.

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du/dere gjør det som dere føler riktig og som passer best for dere og barnet. Drit en lang marsj i hva resten sier.

Anonymous poster hash: 84813...348

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det funker, hvorfor ikke. Men jeg ville vært obs dersom det stadig krevde lenger tid inne hos jenta før ho sovna. Og personlig ville jeg nok gradvis vendt babyen til å sovne alene. Men det er meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det som føles rett for dere og aldri bry dere om hva andre sier. At noen har mer erfaring som foreldre betyr ikke at de vet hva som er best for ditt barn. Jeg blir så irritert over folk som blander seg i slike ting og synes det er direkte frekt å kritisere hvordan andre velger å oppdra sine barn ang leggerutiner, måltider, amming/flaske, barnehage/hjemmeværende mor eller far og andre ting. Det er greit å svare på slike ting dersom man blir spurt, men å bare kommentere andres barneoppdragelse synes jeg er uhørt. Det finnes utrolig mange meninger om barneoppdragelse og helt sikkert mange måter som fungerer bra. Det er ikke sånn at dere skjemmer vekk et så lite barn ved å gjøre dette, men det er heller ikke feil at andre velger å gjøre det på annen måte. Folk må innse at unger er forskjellige og at de derfor må behandles ulikt. Selv søsken kan ha ulike behov og dermed ulike rutiner.

Det er helt sikkert at barnet ditt på ett tidspunkt kommer til å sovne av seg selv. I min familie er det 4 barn som har vokst opp med samme leggerutine som du beskriver. Alle sovner i dag av seg selv og er trygge, glade barn. Minstemann er nå 3 år. Et annet barn har siden spedbarnsalder sovnet av seg selv og roet seg sjelden før foreldrene gikk ut av rommet. Dette barnet er like trygt som de andre (er nå 5 år), men krevde altså en annen rutine. Min konklusjon: stol på deg selv, gjør det du mener er best for ditt barn og ikke bry deg om at andre har andre meninger.



Anonymous poster hash: f9075...1ad
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dere sitter vel ikke der bare for moro skyld?

Første prioritet er å gjøre barnet trygt og istand til å få en positiv assosiasjon til søvn/mat/alle andre viktige situasjoner.

Da gjør jeg det som er "minste service" for å få til det, da synes iallefall jeg at vi har funnet en middelvei. Man gir trygghet, men lager ikke en masse nye vaner som skaper et behov som aldri var der.

Om hun sovner helt fint selv synes jeg personlig dere bør gå ut etter rutinene er gjennomført og kos er gitt.

Hele poenget må være at soving skal være trygt, og at hun vet dere responderer på behov.

Sutring i korte strekk bør hun få anledning til å takle selv, mens gråt og lengre utilpasshet er lurt å "unngå" ved å gjøre det dere vet roer mer ned(eller bare er der for henne).

Anonymous poster hash: 44e82...f7f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er rett for dere er det som er rett☺ dere skaper ett trygt barn som vet at dere er der for henne uansett. Dette går seg til, og etterhvert trenger hun ikke dere i nærheten når hun skal sove☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om dere har en kjempekoselig leggerutine. Hvorfor vi venter at småbarn skal sovne alene på et mørkt rom kl 19 fra de er bare noen måneder gamle er uforståelig for meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere sitter vel ikke der bare for moro skyld?

Første prioritet er å gjøre barnet trygt og istand til å få en positiv assosiasjon til søvn/mat/alle andre viktige situasjoner.

Da gjør jeg det som er "minste service" for å få til det, da synes iallefall jeg at vi har funnet en middelvei. Man gir trygghet, men lager ikke en masse nye vaner som skaper et behov som aldri var der.

Om hun sovner helt fint selv synes jeg personlig dere bør gå ut etter rutinene er gjennomført og kos er gitt.

Hele poenget må være at soving skal være trygt, og at hun vet dere responderer på behov.

Sutring i korte strekk bør hun få anledning til å takle selv, mens gråt og lengre utilpasshet er lurt å "unngå" ved å gjøre det dere vet roer mer ned(eller bare er der for henne).

Anonymous poster hash: 44e82...f7f

Og her er disse meningene jeg får som velment kritikk fra mødre jeg respekterer. De synes ikke vi skal sitte der. La henne være alene og vant til å sovne alene. Men jeg synes hun er for liten. Hun sover på vårt rom ennå, selv om hun er nattavvent. Er det virkelig så ille? Får hun uvanet av at vi sitter ved senga hennes i ekstra fem minutter mens hun koser med bamsen sin og forsvinner inn i søvnen kontra det å gå ut og la henne få de siste minuttene i ensomhet?

Hvordan skapes uvaner her? Hadde vi bysset, ammet eller gitt flaske, trillet eller annet..

Hun kan legges av både tanter, farfar, foreldre og en eldre kusine, om de gjør sånn ca som vi. Ser at flertallet er enig med meg og at du ikke er direkte uenig, men du mener vi burde gå ut før hun sovner...

.. Jeg bare lurer på hvorfor. Fordi jeg er usikker på om jeg gjør rett eller kanskje fi har rett. Og jeg vil gjøre det som er rett :)

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fi=du, gikk fort på slutten.

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er disse meningene jeg får som velment kritikk fra mødre jeg respekterer. De synes ikke vi skal sitte der. La henne være alene og vant til å sovne alene. Men jeg synes hun er for liten. Hun sover på vårt rom ennå, selv om hun er nattavvent. Er det virkelig så ille? Får hun uvanet av at vi sitter ved senga hennes i ekstra fem minutter mens hun koser med bamsen sin og forsvinner inn i søvnen kontra det å gå ut og la henne få de siste minuttene i ensomhet?

Hvordan skapes uvaner her? Hadde vi bysset, ammet eller gitt flaske, trillet eller annet..

Hun kan legges av både tanter, farfar, foreldre og en eldre kusine, om de gjør sånn ca som vi. Ser at flertallet er enig med meg og at du ikke er direkte uenig, men du mener vi burde gå ut før hun sovner...

.. Jeg bare lurer på hvorfor. Fordi jeg er usikker på om jeg gjør rett eller kanskje fi har rett. Og jeg vil gjøre det som er rett :)

Anonymous poster hash: 206b2...d4a

Men du gjør jo allerede det som er rett? Ikke søk bekreftelse fra andre, de kjenner ikke barnet ditt på den måten. Og hvorfor styre med å gå ut og inn, som sikkert totalt tar lenger tid, enn å bare sitte der de få minuttene det tar? Så lenge dere synes det ikke er slitsomt, så er det bare å fortsette:)

Anonymous poster hash: 1c044...0c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...