Starte i barnehage, magefølelse

[AnonymBruker]

Min baby er 9 mnd og skal starte i barnehage om to måneder. Jeg gruer meg sånn, synes han er så liten og jeg skjønner ikke hvordan det skal gå at noen andre tar seg av han så stor del av dagen plutselig? Men vi MÅ ut i jobb begge foreldrene så noe annet er liksom ikke aktuelt...

Anonymous poster hash: 74ca4...043

[Strawberrygirl]

Jeg har det også slik. er redd for at hu ikke blir sett i mengden. Så er hun skeptisk til fremmede for tida.. min er 10mnd og skal ikke ut i bhg Før i august. Så har noen mnd på meg, men syns i utgangspunktet at det fortsatt er tidlig...

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg og kjempelenge, og gråt faktisk første dagen-måtte bare gå utenfor mens pappaen og barnet lekte fornøyd.

Det viste seg at mitt barn stortrivdes fra første dag. Noen få av de andre(alle var nye-nyoppstartet bgh) gråt en god del i tilvenningen, men nå er de og i topp humør og ser ut til å trives godt når vi henter barnet vårt.

Det er helt normalt å grue seg, men de aller fleste opplever at barnehagen er veldig OK for barnet.

Anonymous poster hash: ef95f...05c

[AnonymBruker]

Når de er så små så blir de selfølgelig sett. De trenger jo hjelp til det meste, det blir mest kos, soving, spising. Har hatt mange på den alderen i bhg min, de blir alltid tatt godt vare på. Skal de på småbarnsavd? Så er det jo kun barn på denne alderen, skal de over på 0-6 års avdeling, så er det alltid litt ekstra stas med de små.

Barn klarer seg, verre for foreldrene.

Anonymous poster hash: f0b23...2b3

[Kassiopeia]

Jeg hadde det også forferdelig månedene før guttungen vår startet i bhg, han var nesten 11 mnd når fars permisjon var over. Følte meg på ingen måte klar for å etterlate han med ansvaret til "fremmede" når han var så liten, det var tøft nok å slippe kontrollen og la far ta over etter min permisjon. Skulle mer enn noe annet ønske at jeg kunne være hjemme med han i et år til minst, så det var veldig sårt når man ikke hadde noe valg i avgjørelsen. MEN det gikk over all forventning, jeg visste jo at vi hadde en sjeldent tillitsfull gutt som ikke finnes sjenert og elsker å være sosial. Men det gikk så bra at det føltes aldri som noe tilvenning en gang, han fant seg til rette fra første sekund og kunne ikke brydd seg mindre om at mammaen eller pappaen forlot barnehagen. Han kunne ikke sitte selv eller krabbe når han startet, men det var når han startet i bhg at utviklingen virkelig begynte å blomstre. Tok bare et par uker før han både satt selv og krabbet helt perfekt. Han trives enda like godt nå som to åring, så for oss var jeg den eneste som hadde det tøft, haha. 😊

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i barnehage i en kort periode før jeg fikk barn og har tenkt mye på det, TS, men vet du hva - det kommer til å gå bra

Anonymous poster hash: 5978f...f62

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage og min baby skal ikke i barnehage før det er over 1 år, helst 1 ½ år. Har stort sett jobbet på småbarnsavdeling, har fått vondt i hjertet når jeg har tatt imot små babyer på 9-10 måneder som man umulig kan klare å gi den omsorgen de fortjener. Har jobbet i både liten og stor barnehage, privat og kommunal, men det samme går igjen i alle: for lite personal, vikarer (gjerne forskjellige) og pedagoger som er pålagt mye administrativt arbeid som gir de mindre tid med barna. Barna blir ikke akkurat trygge, og de som gråter er de som får trøst, men de barna som er stille er jo de som er mest stressa..

Anonymous poster hash: f3d2f...714

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage og min baby skal ikke i barnehage før det er over 1 år, helst 1 ½ år. Har stort sett jobbet på småbarnsavdeling, har fått vondt i hjertet når jeg har tatt imot små babyer på 9-10 måneder som man umulig kan klare å gi den omsorgen de fortjener. Har jobbet i både liten og stor barnehage, privat og kommunal, men det samme går igjen i alle: for lite personal, vikarer (gjerne forskjellige) og pedagoger som er pålagt mye administrativt arbeid som gir de mindre tid med barna. Barna blir ikke akkurat trygge, og de som gråter er de som får trøst, men de barna som er stille er jo de som er mest stressa..

Anonymous poster hash: f3d2f...714

Og jeg har en helt annen erfaring enn deg.

Har jobbet på mange småbarnsavdelinger, både privat og offentlig, og man blir raskt veldig flink til å utføre de aller fleste av dagens gjøremål med en småttis på hoften. De aller minste sover jo veldig mye, og vi har alltid prøvd så godt det har latt seg gjøre, at de aller minste har hatt faste voksne. Vi setter aldri korttidsvikarer til pass og stell av de aller minste.

Anonymous poster hash: dbe71...058

[AnonymBruker]

Vår begynte på studentbarnehage rundt 9 måneder. Jeg var veldig nervøs selv om det var kun noen timer om dagen (tok fag). Det gikk helt strålende og hun elsker å være der og er trygg på de ansatte. Men det kan hende hun er bare sånn. Jeg brukte god tid og observerte og var det til et måltid her og der og lekte med ungene, pratet med de som jobbet der. Hadde jeg hadde en dårlig magefølelse hadde det kanskje blitt litt lengre permisjon. Men jeg vet at hun kjedet seg hjemme og synes det var flott å komme seg ut med andre unger og aktiviteter.

Anonymous poster hash: 2b031...a64

[Teriyaki]

Min var noen dager unna ettårsdagen da han begynte. Det gikk veldig bra og var ikke noe gråt. Jeg var student da og kunne gi han korte dager noe som var veldig greit. Gruer meg faktisk mer til lillebror skal i bhg en gang mellom april og 1 august neste år,for da er jeg i jobb og kan ikke gi han halve dager slik storebroren fikk.