Settes igang

[AnonymBruker]

Jeg har hatt hyperemisis siden uke 6, vært innlagt med iv og sonde flere ganger, og kun gått opp 2 kg fra start(gikk ned 7 kg første 3 mnd, var i utgangspunktet 53 kg fordelt på 165 cm).

Etter siste knekk kom jordmor bort å sa at hun ønsket å sette meg igang før,slik at jeg skal slippe å ha det sånn. Fikk ny sonde, og etter dette har jeg klart å spise liťt(ca 1000kcal) uten å kaste opp. Det er jo en seier for meg men nå spørs det jo om jeg blir satt igang siden jeg er "bedre". Er fortsatt umenneskelig kvalm, null energi og generelt dårlig. Skal ha vekstkontroll hos legen på sykehuset neste uke (34+1) og lurer på hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal spør(og hvordan jeg skal spør) om igangsetting. Dagene består kum av å ligge i senga og jeg har det helt ærlig jævlig Konstante kynnere og tung mage i tillegg gjør alt værre:(

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Gjest Solstråla88]

Spør rett ut. Når det er sagt kan en igangsatt fødsel være mye hardere og vondere. Ble selv satt igang og det var kjempe vondt med harde og tette rier hele veien. Jeg skjønner at du er sliten, men tenk litt på hvor mye krefter du vil bruke o en fødsel.

[AnonymBruker]

Spør rett ut. Når det er sagt kan en igangsatt fødsel være mye hardere og vondere. Ble selv satt igang og det var kjempe vondt med harde og tette rier hele veien. Jeg skjønner at du er sliten, men tenk litt på hvor mye krefter du vil bruke o en fødsel.

tusen takk for svar

er det legen jeg bør spørre? Eller jordmor? Er redd de blir sure hvis jeg spør..?

Jeg vet det kan bli tøft men jeg blir svakere for hver eneste dag og tror helt ærlig ikke jeg klarer å gå helt ut..er helt tappet både psykisk og fysisk, og en fødsel må jeg jo gjennom uansett,så det er bedre å få den før kroppen svikter helt (igjen)

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Boletta]

tusen takk for svar

er det legen jeg bør spørre? Eller jordmor? Er redd de blir sure hvis jeg spør..?

Jeg vet det kan bli tøft men jeg blir svakere for hver eneste dag og tror helt ærlig ikke jeg klarer å gå helt ut..er helt tappet både psykisk og fysisk, og en fødsel må jeg jo gjennom uansett,så det er bedre å få den før kroppen svikter helt (igjen)

Anonymous poster hash: a8e95...721

Er det ikke jordmor som foreslo det da?

Da ksn du ta det opp med henne og hun vil sende deg videre til rette vedkommende. Der kan du forklare at hun foreslo det.

[Gjest Solstråla88]

tusen takk for svar

er det legen jeg bør spørre? Eller jordmor? Er redd de blir sure hvis jeg spør..?

Jeg vet det kan bli tøft men jeg blir svakere for hver eneste dag og tror helt ærlig ikke jeg klarer å gå helt ut..er helt tappet både psykisk og fysisk, og en fødsel må jeg jo gjennom uansett,så det er bedre å få den før kroppen svikter helt (igjen)

Anonymous poster hash: a8e95...721

Ville snakket med jordmor hvis du skal dit først eller legen om du skal dit først. Du må nok uansett klare deg i 4 uker til vil jeg tro. Jeg ble vurdert og de tok prøver for alvorlig svangerskapskløe når jeg var 34 uker, og de hadde ikke satt meg igang før tidligst uke 38

[Cello85]

Føler med deg!! Hadde HG i første svangerskapet, hadde ingen krefter til fødsel og fikk planlagt keisersnitt 3 uker før termin.

Det var en helt fantastisk å få ut den lille og kvalmen forsvant allerede på operasjonsbordet Magisk!!

Når det er sagt så er det vel verdt det og jeg er gravid igjen med nr 2 nå. Dette svangerskapet er MYE bedre, selv om jeg nok er en del mer kvalm enn de fleste andre gravide. Nå koser jeg meg og spiste til og med kake på 17. mai, noe som var helt utenkelig forrige gang.

Hold ut!! Lykken og slutten på kvalmen er like om hjørnet

[AnonymBruker]

Husk at fødselen oftecer mye tøffere når msn blir satt igang i og med at kroppen ikke er klar for fødsel. Men du må nesten bare spør rett ut, like greit og spør legen da det er deres avgjørelse. Ikke jordmorens:)

Anonymous poster hash: 17ad2...817

[AnonymBruker]

Føler med deg!! Hadde HG i første svangerskapet, hadde ingen krefter til fødsel og fikk planlagt keisersnitt 3 uker før termin.

Det var en helt fantastisk å få ut den lille og kvalmen forsvant allerede på operasjonsbordet Magisk!!

Når det er sagt så er det vel verdt det og jeg er gravid igjen med nr 2 nå. Dette svangerskapet er MYE bedre, selv om jeg nok er en del mer kvalm enn de fleste andre gravide. Nå koser jeg meg og spiste til og med kake på 17. mai, noe som var helt utenkelig forrige gang.

Hold ut!! Lykken og slutten på kvalmen er like om hjørnet

så godt å høre! Hvordan gikk du frem for å få det til,og når?

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Kassiopeia]

Jeg fikk godkjent å bli satt igang, og fikk absolutt ikke en så grusom og lang fødsel som "alle" sa på forhånd. Fikk svangerskapskløe i uke 25 ca som ble så akutt ille at jeg gikk rundt i den lille stuen vår og grein hver natt, til jeg endelig tilslutt sovnet av utmattelse om morgenen. Det var et helvete uten like, og etter tett oppfølging med kontroller på sykehuset en gang i uken (hvor jeg måtte reise 18 mil til sykehuset), og ukentlige blodprøver hos lege i tillegg, var jeg så utbrent og ferdig at jeg braste sammen i tårer og luftet tanken om igangsettelse når jeg hadde sykehuskontroll i uke 32+1. Legen jeg snakket med først utelukket det helt før uke 38 minst, før hun tilslutt kontaktet overlegen på poliklinikken og etter en samtale med han fikk jeg tilbud om å settes i gang samme dagen om jeg ønsket det. Men vi kom fram til at jeg skulle vente til uke 35+1, da legen snakket om vanlige komplikasjoner ved prematuritet og at etter uke 35 var den magiske grensen nådd hvor de aller fleste var så ferdig utviklet at de klarer seg bra utenfor magen.

Så jeg fødte uke 35+1, fikk modningspiller kl 12.00 og gutten vår var ute 02.46.

[AnonymBruker]

Jeg fikk godkjent å bli satt igang, og fikk absolutt ikke en så grusom og lang fødsel som "alle" sa på forhånd. Fikk svangerskapskløe i uke 25 ca som ble så akutt ille at jeg gikk rundt i den lille stuen vår og grein hver natt, til jeg endelig tilslutt sovnet av utmattelse om morgenen. Det var et helvete uten like, og etter tett oppfølging med kontroller på sykehuset en gang i uken (hvor jeg måtte reise 18 mil til sykehuset), og ukentlige blodprøver hos lege i tillegg, var jeg så utbrent og ferdig at jeg braste sammen i tårer og luftet tanken om igangsettelse når jeg hadde sykehuskontroll i uke 32+1. Legen jeg snakket med først utelukket det helt før uke 38 minst, før hun tilslutt kontaktet overlegen på poliklinikken og etter en samtale med han fikk jeg tilbud om å settes i gang samme dagen om jeg ønsket det. Men vi kom fram til at jeg skulle vente til uke 35+1, da legen snakket om vanlige komplikasjoner ved prematuritet og at etter uke 35 var den magiske grensen nådd hvor de aller fleste var så ferdig utviklet at de klarer seg bra utenfor magen.

Så jeg fødte uke 35+1, fikk modningspiller kl 12.00 og gutten vår var ute 02.46.

Så utrolig godt å lese at det går an! Hvordan gikk du frem i samtalen og hva sa du? Jeg er litt for flink til å si at jeg har det bedre enn jeg har det, og selv om jeg er helt utmattet og har det j*vlig prøver jeg å holde motet oppe. Så er jeg redd for å spør og vet ikke hva jeg skal si var det legen som tok ul/kontroll du spurte?

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Kassiopeia]

Så utrolig godt å lese at det går an! Hvordan gikk du frem i samtalen og hva sa du? Jeg er litt for flink til å si at jeg har det bedre enn jeg har det, og selv om jeg er helt utmattet og har det j*vlig prøver jeg å holde motet oppe. Så er jeg redd for å spør og vet ikke hva jeg skal si var det legen som tok ul/kontroll du spurte?

Anonymous poster hash: a8e95...721

Nå er gutten vår 2 år så er en stund siden fødselen, og i så ille stand som jeg var husker jeg ikke nøyaktig alt og hva vi snakket om. Men det var en av mine vanlige, ukentlige sykehuskontroller med en helt tilfeldig ansatt på poliklinikken. Så de visste ikke at jeg ville snakke om å igangsetting. Tok med moren min på timen da hun er definisjon av en løvemamma som er så sta og bestemt som man får det. Jeg gjorde det klart på forhånd at hun bare fikk følge med til timen hvis hun holdt seg i bakgrunnen som støtte. Jeg brøt ut i hysterisk gråt og tårene trillet med en gang legen hadde hilst på oss og lurte på hvordan det gikk med meg. Var et nervevrak og hadde faktisk helt gitt opp lysten til å leve så tungt og grusomt som jeg hadde det. Alt av medisiner som de kunne gi meg hadde ingen virkning, det nærmeste jeg fikk sovemedisin var allergimedisiner av noe slag som ikke virket.

Jeg fortalte rett og slett ikke noe annet enn hvor ille det sto til for meg, og at tanken på å holde ut det samme helvete hver natt i flere måneder til var uutholdelig. Når det går over til å være helsefarlig for mor, må de jo se an situasjonen. Moren min brøt inn når overlegen kom, og hun var mildt sagt rasende over at den andre legen avfeide det umiddelbart. Så det hjalp nok litt å ha henne der.

[AnonymBruker]

Nå er gutten vår 2 år så er en stund siden fødselen, og i så ille stand som jeg var husker jeg ikke nøyaktig alt og hva vi snakket om. Men det var en av mine vanlige, ukentlige sykehuskontroller med en helt tilfeldig ansatt på poliklinikken. Så de visste ikke at jeg ville snakke om å igangsetting. Tok med moren min på timen da hun er definisjon av en løvemamma som er så sta og bestemt som man får det. Jeg gjorde det klart på forhånd at hun bare fikk følge med til timen hvis hun holdt seg i bakgrunnen som støtte. Jeg brøt ut i hysterisk gråt og tårene trillet med en gang legen hadde hilst på oss og lurte på hvordan det gikk med meg. Var et nervevrak og hadde faktisk helt gitt opp lysten til å leve så tungt og grusomt som jeg hadde det. Alt av medisiner som de kunne gi meg hadde ingen virkning, det nærmeste jeg fikk sovemedisin var allergimedisiner av noe slag som ikke virket.

Jeg fortalte rett og slett ikke noe annet enn hvor ille det sto til for meg, og at tanken på å holde ut det samme helvete hver natt i flere måneder til var uutholdelig. Når det går over til å være helsefarlig for mor, må de jo se an situasjonen. Moren min brøt inn når overlegen kom, og hun var mildt sagt rasende over at den andre legen avfeide det umiddelbart. Så det hjalp nok litt å ha henne der.

Kanskje det er håp for meg også da,mamma ville være med meg, fordi hun er så redd for meg. I tillegg jobber hun på sykehuset så hun står kanskje sterkere. Er bare usikker på hva jeg skal si siden jeg er redd for å klage.. godt at du ble satt igang,det høres helt grusomt ut <3

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Kassiopeia]

Kanskje det er håp for meg også da,mamma ville være med meg, fordi hun er så redd for meg. I tillegg jobber hun på sykehuset så hun står kanskje sterkere. Er bare usikker på hva jeg skal si siden jeg er redd for å klage.. godt at du ble satt igang,det høres helt grusomt ut <3

Anonymous poster hash: a8e95...721

Tro meg, hvis du virkelig vil bli tatt på alvor og få dem til å forstå hvor ille det er for deg, er det høyst nødvendig at du klager. Uansett hvor ille du har det og hvor sterkt det påvirker helsen din så er det bare å være ærlig og slippe alt ut når du møter legen.

Vær bare obs på at det er ingen garanti for at barnet ditt blir frisk når du føder for tidlig, så hvis du føler at det er en sjanse for at du klarer å "holde ut tiden" så ville jeg anbefalt det.

Overlegen min mente at vi helt sikkert ville være ute av sykehuset med en frisk baby etter normal tid, og at de aller fleste er ferdig utviklet etter uke 35, med lunger og andre viktige organer.. Men det er ingen garanti. Det ble en sterk kamp for gutten min selv om han var "senprematur" i uke 35, og var på ingen måte klar for å bli født. Lå i kuvøse på intensiv i en måned, måtte medisineres, overvåkes og behandles konstant. Han måtte intuberes og koblet til respirator i starten og etter det byttet om til oksygenmaske. Jeg fikk ikke holde han før det var gått fem dager om jeg husker rett. Kunne bare stryke han og holde rundt hånden hans, men selv det gjorde han veldig stresset da han var så sliten at kroppskontakt ble minimalt.

Det er mange komplikasjoner som kan komme av prematuritet. Hjerneskade er veldig vanlig, vår gutt ble sjekket men var heldigvis ikke det. CP er heller ikke uvanlig med premature barn. Umodne tarmer som vår gutt på to enda sliter med, og som han har måtte slite veldig med siden han var nyfødt. Osv osv.

Så det er en grunn for at det er så strenge regler for å få igangsettelse. Men er det slikt at mors eller babys liv står i fare eller at det er andre alvorlige ting som spiller inn helsemessig så er det noe man må vurdere med en lege. Så jeg ønsker deg masse lykke til, og håper det ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Normalt settes man ikke i gang før i uke 38 iallefall, siden barnet virkelig har det best i magen som regel.

Hadde selv et helvete av et svangerskap men måtte sette meg selv til siden siden den uskyldige i magen ville ha det bedre av å vente.

Anonymous poster hash: ece90...843

[Hege899]

Normalt settes man ikke i gang før i uke 38 iallefall, siden barnet virkelig har det best i magen som regel.

Hadde selv et helvete av et svangerskap men måtte sette meg selv til siden siden den uskyldige i magen ville ha det bedre av å vente.

Anonymous poster hash: ece90...843

Er ikke så lett å "sette seg selv til siden" ved HG, siden man blir så sliten og utmattet at kroppen kan svikte ..

[Gjest Solstråla88]

Er ikke så lett å "sette seg selv til siden" ved HG, siden man blir så sliten og utmattet at kroppen kan svikte ..

Forstår det, men før du har blitt satt igang selv så prøv og hør på andre sine erfaringer. I dette tilfellet ville jeg heller bedt om planlagt ks. De tar faktisk ikke så mye hensyn til mor i en slik sak. Jeg ba selv om å bli satt igang pga ekstrem søvnmangel og kraftig bekkenløsning, men så lenge babyen i magen hadde det fint ville de ikke. Jeg ble satt i gang 40+6 og unner ingen de smertene og slike harde, konstante rier.

Ts: det er sjeldent jeg anbefaler ks, men i ditt tilfelle kan det være lurt å snakke med legen om. Det er en kjapp prosedyre og lite krevende for kroppen når barnet skal ut. Jeg vil også anbefale deg å drøye en evt igangsetting til uke 37 når barnet ikke lenger er prematurt. Dette et hensiktsmessig både for deg og barnet med tanke på amming blandt annet.

Om du er underernært be om å bli lagt inn slik at du får næring iv, da kan du klare å samle energi. Jeg vet ikke hvordan det er å ha hg, men har selv kjent på utmattelse og andre smerter.

Jeg håper dette ordner seg for deg og babyen på best mulig vis.

[Cello85]

Jeg hadde svangerskapsdiabetes pluss noen andre komplikasjoner i tillegg og fikk da til slutt velge. Planlagt ks var det riktige for meg og vi hadde en fin fødselsopplevelse. Fikk hilse på han og ha han noen minutter på brystet under operasjonen

Denne gangen er svangerskapet enklere og jeg ønsker å føde vanlig. Det tok ganske lang tid å komme seg etter ks og vil helst unngå det nå som jeg har en liten storebror å passe på i tillegg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde svangerskapsdiabetes pluss noen andre komplikasjoner i tillegg og fikk da til slutt velge. Planlagt ks var det riktige for meg og vi hadde en fin fødselsopplevelse. Fikk hilse på han og ha han noen minutter på brystet under operasjonen

Denne gangen er svangerskapet enklere og jeg ønsker å føde vanlig. Det tok ganske lang tid å komme seg etter ks og vil helst unngå det nå som jeg har en liten storebror å passe på i tillegg.

Hvordan gikk du frem for å få det til første gang? Hva sa du og til hvem?

Anonymous poster hash: a8e95...721

[Cello85]

Jeg sa fra på vekstkontroll hos lege. Men det var ikke lett, var innom 3 forskjellige leger før jeg fant en som lyttet til meg.

Prøv å finn noen som lytter til deg og forstår hvor fortvilende situasjonen din er. Det er alfa omega. Ellers må du bare klage alt du greier. Det hjelper nok å ha med seg noen som vet hvordan du har det og kan snakke for deg. Husk du trenger ikke å sitte oppreist i en stol på legekontoret, det er bare å legge seg flatt ut på den benken de har der

Prøv også å komme med saklige argumenter

[AnonymBruker]

Jeg ble satt i gang første gang, var umoden og fikk vite at det var hardt når man ble satt i gang. Det var likevel minst like vondt når fødselen satte i gang av seg selv andre gang.

Anonymous poster hash: f5d76...f02