Litt skuffet etter OUL.

[AnonymBruker]

Hei ts! Mannen min hadde sett for seg jente, og klarte ikke en gang skjule skuffelsen da OUL viste gutt. Ble veldig lei meg av reaksjonen hans. Men nå er han så stolt av gutten som snart kommer ut av magen, og kaller han sønnen sin med et stort glis gi det litt tid, så er vil skuffelsen gå over når du har vendt deg til tanken, og ihvertfall etter ungen er ute

Anonymous poster hash: ceb53...22c

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg sende deg en god klem!

Jeg hadde det på akkurat samme måte tidligere. Jeg hadde så inderlig lyst på ei jente, og kunne ikke se for meg hvordan det var å være guttemamma. Har alltid hatt lyst på 2 barn, og da 2 jenter. Og jeg ville iallefall ha jente den første gangen, slik at jeg på en måte var "sikra" ei jente.

Så ble jeg gravid, håpet om ei lita jente i magen var fortsatt sterkt tilstede, selv om jeg hadde mine tvil, siden det kun er gutter i familien til samboeren min..

Men jeg drømte om rosa rom, rosa klær, hårpynt, prinsesser.....

Når jeg var på UL fikk jeg vite at det var en gutt jeg bar..

Nå skjemmes jeg rett og slett over hvordan jeg tenkte tidligere!

Han er rett og slett det beste som har hendt meg! Vel, det er ikke så mye råååsa.. Men å være guttemamma er helt topp!!

Dersom vi skulle få et barn til, så håper jeg faktisk på å få en gutt til (selv om selvfølgelig begge kjønn er velkommen).

Kos deg med gravidmagen din og nyyyt tiden når den lille kommer til verden, kjønnet har absolutt ingenting å si.

Tusen takk igjen for alle de fine svarene, føles "godt" å vite at jeg ikke er ( eller har vært) alene om disse tankene. Kjente meg utrolig igjen i akkurat dette du skrev, så det at du nå sier at du faktisk håper på enda en gutt hjelper på en måte veldig på :)

Har vært en tur innom min mor, og hun er såå begeistra for at dette er en gutt. Hun hadde nok vært begeistra uansett da dette er første barnebarnet, men hun fikk selv gutt som førstegangs så tenker det kan ha noe å si! Det hjalp veldig da jeg så hvor mye hun gledet seg.. Jeg har også sett i mannen sin fotoalbum, og hallo, han var såå fin og nusselig Jeg gleder meg selvsagt uansett, tenk så heldig jeg er med en fantastisk mann og et barn på vei!

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

[AnonymBruker]

Som du ser, TS, så er følelsene du kjenner på VELDIG vanlige Jeg fikk gutt som nr én selv, og som deg, kjente jeg på en viss skuffelse fordi jeg liksom alltid hadde sett for meg å få en datter. Det tok litt tid å fordøye det, og de første par ukene etter OUL var jeg faktisk litt småmisunnelig på de av venninnene mine som var gravide med jente på samme tidspunkt som meg. Men så greide jeg heldigvis å innfinne meg med det, og begynte å glede meg til den lille gutten som skulle komme.

Da han endelig var ute var imidlertid alle de negative følelsene fullstendig glemt, og neg var fullstendig oppslukt i og betatt av ham fra første øyeblikk. Han var, og er fortsatt, den fineste, herligste, nydeligste gutten jeg vet, og jeg ville aldri ha vært han foruten. Nå fikk vi jente som nr to (men da spilte kjønn faktisk ingen rolle, for da visste jeg jo hvor fantastisk det var å ha en gutt ), og som en annen her sa, så er jeg faktisk mye mer bekymret for hva fremtiden vil bringe for henne av press og forventninger enn for sønnen vår.

Anonymous poster hash: 6fe95...737

[frøkna]

Jeg må si jeg er litt overraska over hvor ekstremt kjønnsrollene står selv fra spedbarnsalderen, og de forventningene dere allerede har satt dere om hvilke barksinger disse guttebabyene tydeligvis blir og hvilke prinsesser som dere kommer på bølgelengde med siden dere er samme kjønn. Håper dere også tenker at selvom dere får eller ikke får kjønnet dere ønsker dere så kan disse forestillingene kræsje voldsomt med forestillingene deres. For hva skjer når den lille barkinggutten deres bestemmer seg for å bli stylist og blir kjæreste med Frode? Eller når den lille prinsessa dere bakte kaker med plutselig bare går i svart med tattoveringer oppover armene?

En ting er å være skuffa nå, når barnet deres blir ungdom og voksen har dere mindre "rett" på å bli skuffa over hva slags person de blir, så jeg ville passet meg for å se for meg hele livet til en person som ikke har lært seg å snakke enda. Mulighetene for hva slags person barnet ditt blir er uendelige, og det er nok uansett spennende å følge med, og oppdra dem uansett

[Schadenfreude]

Jeg må si jeg er litt overraska over hvor ekstremt kjønnsrollene står selv fra spedbarnsalderen, og de forventningene dere allerede har satt dere om hvilke barksinger disse guttebabyene tydeligvis blir og hvilke prinsesser som dere kommer på bølgelengde med siden dere er samme kjønn. Håper dere også tenker at selvom dere får eller ikke får kjønnet dere ønsker dere så kan disse forestillingene kræsje voldsomt med forestillingene deres. For hva skjer når den lille barkinggutten deres bestemmer seg for å bli stylist og blir kjæreste med Frode? Eller når den lille prinsessa dere bakte kaker med plutselig bare går i svart med tattoveringer oppover armene?

En ting er å være skuffa nå, når barnet deres blir ungdom og voksen har dere mindre "rett" på å bli skuffa over hva slags person de blir, så jeg ville passet meg for å se for meg hele livet til en person som ikke har lært seg å snakke enda. Mulighetene for hva slags person barnet ditt blir er uendelige, og det er nok uansett spennende å følge med, og oppdra dem uansett

Du har jo selvfølgelig helt rett, og det er nettopp dette flere av oss har forsøkt å si på en annen måte.

Men det er ikke så merkelig at man tenker sånn, når kjønn blir den eneste knaggen man har å henge personlighetstrekk på når baby er i magen. Alle har erfaring med andre barn, enten familie/venners eller barn de har observert. Og så lager man seg en slags mal i hodet som hindrer mer enn den hjelper.

Med førstemann for meg, var jeg bekymret for at han ikke kom til å være så interessert i egen familie når han fikk seg en partner i voksen alder, kanskje fordi jeg hadde hengt meg opp i alle trådene om håpløse svigers her på KG. Så slo det meg at mannen har et flott forhold til sine foreldre, og da innså jeg at vår innsats også teller. Bekymring håndert.

Poenget mitt er, det er lett å ty til forhåndsprogrammerte forestillinger når man ikke har så mye annet å gå etter. Å unngå det krever at man jobber aktivt med forventningene sine, og det tipper jeg TS vil gjøre fremover.

[AnonymBruker]

Og jeg ønsker meg gutt, etter to flotte jenter :-)

Etter mormor og morfar har det kommet hele 11 (!!) jenter, og en gutt. Men det er da lov å håpe.

In the end, så er såklart det viktigste at babyen du får er frisk. Dødsforelska blir du uansett😍 :-)

Anonymous poster hash: 6aa6f...30e

[Rosenrød]

Jeg skjønner deg også godt; I min samboers familie er det bare gutter, og alle mente at jeg kom til å få en gutt pga dette. Innerst inne ønsket jeg meg en jente, men jeg sa til alle at jeg trodde det ble gutt. Ble veldig glad da UL viste det var en jente, det må jeg si. Men nå kan jeg godt få en gutt neste gang!

Er selvfølgelig sikker på at jeg hadde blitt like glad om Viola hadde vist seg å være en gutt!

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, eller kanskje litt verre Jeg er livredd for at det er en gutt i magen. Tankene kverner rundt det hele tiden.
Tror kanskje det er fordi datteren på 3 min er så fantastisk, og jeg drømmer om å være like heldig neste gang...og da er det mer konkret å visualisere det man kjenner til fra før. Og så tenker jeg at de vil ha mer glede av hverandre som to jenter, men det er kanskje fordi jeg alltid savnet en søster selv (to brødre).

Hvis UL viser gutt håper jeg at jeg klarer å la være å grine, så gale er det. Jeg får i så fall bite tenna sammen og bare stole på det alle sier, om at man glemmer alle crazy forestillinger når man får babyen i armene.

Anonymous poster hash: 0f5bc...f2e

[Tanuki]

Trist lese at saa mange blir skuffet over a vente gutt, og nesten forventer a faa jente! det viktigste er jo at babyen er frisk

[AnonymBruker]

Samme som mange her... ble veldig lettet når første viste seg å være jente. Nå venter jeg nr to, og har hatt guttefølelse hele veien, og har egentlig tenkt at det er jo kjekt med en av hver. Meen må innrømme at jeg ble litt skuffet når det på oul viste seg at guttefølelsen stemte. Men begynner nå å venne meg til tanken, og regner med at det blir akkurat like stas som med jente etterhvert!

Anonymous poster hash: da742...4a9

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, eller kanskje litt verre Jeg er livredd for at det er en gutt i magen. Tankene kverner rundt det hele tiden.

Tror kanskje det er fordi datteren på 3 min er så fantastisk, og jeg drømmer om å være like heldig neste gang...og da er det mer konkret å visualisere det man kjenner til fra før. Og så tenker jeg at de vil ha mer glede av hverandre som to jenter, men det er kanskje fordi jeg alltid savnet en søster selv (to brødre).

Hvis UL viser gutt håper jeg at jeg klarer å la være å grine, så gale er det. Jeg får i så fall bite tenna sammen og bare stole på det alle sier, om at man glemmer alle crazy forestillinger når man får babyen i armene.

Anonymous poster hash: 0f5bc...f2e

Jeg har også en jente på 3 fra før av, og merket at jeg selv foretrakk jente nå i neste omgang.. ikke bare pga at de da er søstre og kan kanskje ha stor glede av hverandre iogmed at de ville vært samme kjønn.. men også klærne fra vår eldste kunne bli brukt på nytt.

Vel, i magen er det gutt! Så klærne får vi legge tilside til evnt barnebarn. Det blir nok veldig bra med en gutt også, og tenker at dynamikken mellom søsken blir en annen, men kanskje vel så bra relasjon om det hadde vært en jente til.

Anonymous poster hash: 6034b...62e

[Ciara]

Da jeg var gravid første gang var jeg overbevist om at det ble jente. Jeg ble overrasket da de sa på ultralyden at det ble gutt og måtte venne meg til tanken.

Så ble gutten født, og jeg syntes han var (surprise!) det nydeligste lille nurket jeg noen gang hadde sett. Så fin og perfekt, kunne ikke tenkt meg han annerledes på noen måte. Og etterhvert som han ble større har jeg fått meg "guttebriller" - jeg kan mer om biler enn jeg kunne før og synes superhelter og Lego er oppriktig tøffe.

Jeg ble gravid igjen, og denne gangen ble det også gutt. Og gjett hva! Verdens nydeligste denne gangen også, og jeg ville ikke endret en ting.

Vi koser oss, plukker blomster, lager mat, leser bøker og tøyser. Jeg kan ikke se for meg at det hadde vært bedre å være jentemamma (men sikkert ikke dårligere heller - barn er fantastiske vesener uansett hvilket kjønn de har!). Om jeg noengang får et tredje barn er det sånn at jeg nesten håper det blir gutt, for jeg synes det høres utrolig kult ut å ha en guttetrio.

Så sånn kan det gå - fra å forvente jente har jeg endret meg til å ønske meg enda flere gutter. Dette kommer til å gå helt fint, TS

[Timseh]

Jeg vet ikke om jeg blir skuffet om jeg får jente denne gangen, men ser for meg at jeg skal bli guttemamma (om det lar seg gjøre) til fire flotte gutter. Ønsker meg selvsagt gutt litt mer, men tror (og håper) jeg vil bli like glad for ei jente.

Husker jeg var veldig bekymret for det i forrige svangerskap. Ønsket meg så sterkt en gutt og lurte på hvordan det ble dersom jeg fikk jente. Måtte forsikre meg ved ekstra UL at det faktisk var en gutt.

Det er uansett det mennesket som er ment å komme, tenker jeg. Man ville nok ikke byttet barnet ut med noe annet når det først kommer.

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, eller kanskje litt verre Jeg er livredd for at det er en gutt i magen. Tankene kverner rundt det hele tiden.

Tror kanskje det er fordi datteren på 3 min er så fantastisk, og jeg drømmer om å være like heldig neste gang...og da er det mer konkret å visualisere det man kjenner til fra før. Og så tenker jeg at de vil ha mer glede av hverandre som to jenter, men det er kanskje fordi jeg alltid savnet en søster selv (to brødre).

Hvis UL viser gutt håper jeg at jeg klarer å la være å grine, så gale er det. Jeg får i så fall bite tenna sammen og bare stole på det alle sier, om at man glemmer alle crazy forestillinger når man får babyen i armene.

Anonymous poster hash: 0f5bc...f2e

Skjerpings!! Så gale at du er redd for å gråte? Der ble det for dumt.

Anonymous poster hash: d6a64...4e6

[Tibbie]

Synes ikke det er noe galt i å ønske seg hvilket kjønn man får?

Jeg for min del vil ha både gutt og jente, og synes ikke det er noe galt i det. Skjønner ikke hvorfor folk blir så sinte av at folk ønsker spesifikke kjønn.

Men du ville ha noen guttefordeler, TS: gutter er mye billigere enn jenter! Og du kan lære han opp til å bli en skikkelig gentleman og damesjarmør : ) Det vil noen jenter takke deg for om 15 år

Det er et fakta. Så til en personlig mening; guttesmåbarn er søtere enn jentesmåbarn (tenker ikke babyer, men alderen 2-6 år). Jenter er også veldig søte, men det ER noe med gutter i den alderen, alstå. SÅ nusselige

Du kommer uansett helt sikkert til å kjenne en stor kjærlighet når du begynner å merke mer liv i magen, og spesielt når du får han i armene dine. Og ikke glem - gutter kan også ha rosa kær og ting!

[Lillah]

Tusen takk igjen for alle de fine svarene, føles "godt" å vite at jeg ikke er ( eller har vært) alene om disse tankene. Kjente meg utrolig igjen i akkurat dette du skrev, så det at du nå sier at du faktisk håper på enda en gutt hjelper på en måte veldig på :)

Har vært en tur innom min mor, og hun er såå begeistra for at dette er en gutt. Hun hadde nok vært begeistra uansett da dette er første barnebarnet, men hun fikk selv gutt som førstegangs så tenker det kan ha noe å si! Det hjalp veldig da jeg så hvor mye hun gledet seg.. Jeg har også sett i mannen sin fotoalbum, og hallo, han var såå fin og nusselig Jeg gleder meg selvsagt uansett, tenk så heldig jeg er med en fantastisk mann og et barn på vei!

Anonymous poster hash: 5926b...6f3

Jeg tror nok ikke at det er så veldig uvanlig, mange som har forventninger til hvilket kjønn som skjuler seg i magen, men det er kanskje litt tabu å snakke om?

Hvis jeg pratet med folk tidligere, og de feks. fortalte at de hadde 3 barn der alle var gutter, så kunne jeg tenke "å herregud, stakkars deg".

Ja, gutter er supernusselige Du har såå utrolig masse å glede deg til!!

[AnonymBruker]

Skjerpings!! Så gale at du er redd for å gråte? Der ble det for dumt.

Anonymous poster hash: d6a64...4e6

Er man gravid og hormonell, er man ikke nødvendigvis den mest rasjonelle. Jeg gråter av alt mulig annet også, allsang på jobb, når mannen lagde ris og ikke pasta til fiskepinnene, når vi fikk portrettbildene av datteren fra bhg og de var vakrere enn jeg kunne forestilt meg...jeg blir gla´rørt og trist og frustrert og sint og sentimental av småting flere ganger daglig. Derfor ville det ikke overrasket meg om jeg gråt på UL. Kommer antagelig til å gråte uansett, når jeg tenker meg om Sånn sett enkelt å kamuflere, hihi.

Anonymous poster hash: 0f5bc...f2e

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig.j sa til og med til samboer og min familie, at om jeg får gutt, vil jeg gråte og bli deprimert. De fleste vil ikke innrømme det, men gutter er noe dritt. Løper rundt og river ned alt og roper og skriker, mens jentene er mer dannet og søte. Ja, jeg ser det i 90% av tilfellene hos mine barns venner, mine og samboers nieser/nevøer. Dessuten jobber jeg i butikk og får masse besøk av barn, der guttene er et helvete ifh jentene. Dere som sier noe annet, har kanskje en slik gutt selv..

Tilbake til tema.ja, det er jo lov å bli skuffet.men du får gjøre det beste ut av det.det er jo barnet uansett.du kommer nok til å elske han like mye, bare kommer til å møte flere utfordringer.

Anonymous poster hash: 99169...eb4

Ehe.. Jeg var sånn og jeg er jente.

Vet ikke helt om jeg skal føle at det er noe galt med meg som var sånn og er jente, eller du som skriver sånn...

Anonymous poster hash: 74a4f...80f

[AnonymBruker]

Da jeg var gravid første gang var jeg overbevist om at det ble jente. Jeg ble overrasket da de sa på ultralyden at det ble gutt og måtte venne meg til tanken.

Så ble gutten født, og jeg syntes han var (surprise!) det nydeligste lille nurket jeg noen gang hadde sett. Så fin og perfekt, kunne ikke tenkt meg han annerledes på noen måte. Og etterhvert som han ble større har jeg fått meg "guttebriller" - jeg kan mer om biler enn jeg kunne før og synes superhelter og Lego er oppriktig tøffe.

Jeg ble gravid igjen, og denne gangen ble det også gutt. Og gjett hva! Verdens nydeligste denne gangen også, og jeg ville ikke endret en ting.

Vi koser oss, plukker blomster, lager mat, leser bøker og tøyser. Jeg kan ikke se for meg at det hadde vært bedre å være jentemamma (men sikkert ikke dårligere heller - barn er fantastiske vesener uansett hvilket kjønn de har!). Om jeg noengang får et tredje barn er det sånn at jeg nesten håper det blir gutt, for jeg synes det høres utrolig kult ut å ha en guttetrio.

Så sånn kan det gå - fra å forvente jente har jeg endret meg til å ønske meg enda flere gutter. Dette kommer til å gå helt fint, TS

Jeg ønsket meg også ei jente da jeg ble gravid (eller hadde lyst på, ønsket var ikke så stort, men mer at jeg hadde flere nieser og derfor tenkte på jenter), og jeg fikk en gutt. Og selv om jeg alltid har tenkt at en av hvert kjønn hadde vært gøy, så er jeg faktisk litt der at jeg ønsker meg en gutt til. Men jeg tror nok det er fordi jeg allerede har en og at jeg vil bli like glad uansett hvilket kjønn

Anonymous poster hash: 74a4f...80f

[AnonymBruker]

Det er helt fantastisk å være guttemamma! Så mange ting er så mye enklere med gutter. Jeg kunne ikke tenkt meg å ha så mye rosa i livet mitt Når babyen er ute, glemmer du all skuffelse Du får se! Elsk babyen din, uansett kjønn!

Anonymous poster hash: 22388...b8b