skal det være slik?

[AnonymBruker]

Jeg er 12 uker idag(jippi!!) Med et barn som er veldig ønsket <3 fra uke 6 har jeg vært ekstremt kvalm og dårlig, og kaster opp alt jeg spiser og noen ganger helt ut av det blå eller hvis jeg lukter/ser/tenker på(!) noe ekkelt.. får null energi, er helt tappet og føler kroppen kjører på tomgang. Bare jeg skal ta meg en dusj er det et ork og jeg kan grine fordi jeg ikke orker tanken på å gjøre noe. Er sulten men klarer ikke spise, det jeg spiser spyr jeg opp. Er sykemeldt pga dette og svimmelhet og sjefen er kjempesur på meg. De har stengt meg helt ut av arbeidsmiljøet, ingen gratulerte meg og de ser helst at jeg ikke kommer tilbake..

jeg griner hele tiden, fordi jeg er så sliten og så lei av å være så dårlig. Sover dårlig og klarer ikke å gjøre noe. Hvis jeg går på besøk må jeg legge meg når jeg kommer hjem :-( kjenner jeg ikke orker tanken på å få nr 2 når det er sånn :-( tenkte det var tøft å være gravid men dette er helt grusomt :-( skal det være slik?

Anonymous poster hash: 89668...d0c

[AnonymBruker]

på antall tråder som er her inne nå, angående at man føler seg veldig dårlig i graviditeten, så virker det som om dette kommer som et sjokk for mange(meg inkludert)

Det var veldig overraskende at man føler seg så dårlig og syk når man er gravid

Anonymous poster hash: d26e1...938

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske vanlig. Jeg er i min andre graviditet og er like dårlig som deg, både nå og første gang. Det er kjipt ja, men det er dessverre bare sånn det er... Jeg ble litt bedre rundt uke 16. Jeg har lavt jernlager og lavt stoffskifte, du kan jo sjekke dette med legen?

Anonymous poster hash: 7ec1f...e2d

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig å bli nokså dårlig ja. Flere på min jobb som har slitt veldig i første trimester. Du har det nok ekstra ille, men det er like normalt som å ikke ha symptomer i det hele tatt. Trøsten er at du bør kunne forvente bedring de kommende ukene Ingen garanti, men for mange letter det endel etter 12. uke.

Selv har jeg ikke vært sååå dårlig, har unngått å spy, overlevlig kvalme med andre ord. Men ekstremt sliten og trøtt. Det slo meg at jeg faktisk hadde glemt å tenke på denne delen av graviditeten. Man ser jo for seg gravid som struttende mage, spark og kos, men det er nok lett å overse de 3-5 første månedene som kan være veldig tøffe i det man har "rosa sky"-tanker før man blir gravid... Jeg ble også overrasket over å føle meg såpass elendig som jeg har gjort og gjør. 10+1 i dag.

Anonymous poster hash: f5302...9b7

[Yvelia]

Det du skriver kunne jeg like gjerne skrevet selv.. Hos meg ble det bedre i uke 19 ca, og det var helt utrolig godt! Jeg var helt overlykkelig over å kunne føle meg litt "vanlig" igjen. Men for de fleste så blir det bedre innen uke 14.. Jeg ville prøvd å ikke tenke så my på det med arbeidsplassen. Har selv en sjef som ikke gratulerte meg heller, de fleste arbeidsgivere tenker dessverre bare på penger.... Drit i dem:)

[AnonymBruker]

Det du skriver kunne jeg like gjerne skrevet selv.. Hos meg ble det bedre i uke 19 ca, og det var helt utrolig godt! Jeg var helt overlykkelig over å kunne føle meg litt "vanlig" igjen. Men for de fleste så blir det bedre innen uke 14.. Jeg ville prøvd å ikke tenke så my på det med arbeidsplassen. Har selv en sjef som ikke gratulerte meg heller, de fleste arbeidsgivere tenker dessverre bare på penger.... Drit i dem:)

Klarte du å drite i dem? Hvordan var de mot deg? Gikk du ned i vekt? Hvordan var det når du gikk tilbake etter jobb?

Anonymous poster hash: 89668...d0c

[AnonymBruker]

Kjenner de som var i toppform all 9 mnd, de kunne sikkert løpt maraton hver dag + fjellturer. Sjalu ja! Svangerskap er ikke en sykdom men enkelt for alle er det langt i fra. Og sykemelding er INGEN skam

Jeg hadde ikke kvalme men kraftig halsbrann, svimmel pga lavt blodtrykk, bekkenløsning, bekkenlåsning, leggkramper fra h...., sov om jeg var heldig 4 timer om natta, var på do 6-7 ganger om natta, løs mage og luftsmerter, mye kynnere, og annet. I begynnelsen hadde jeg hodepine hver kveld og null energi i noen uker i strek. Var ikke en dans på roser nei. Men så verd det når man ser hvem som kommer ut

Anonymous poster hash: 707d1...247

[Yvelia]

Klarte du å drite i dem? Hvordan var de mot deg? Gikk du ned i vekt? Hvordan var det når du gikk tilbake etter jobb?

Anonymous poster hash: 89668...d0c

Gikk ned noen kilo i starten, og begynte vel ikke å legge på meg før rundt uke 14-15 trur jeg. Er fortsatt sykmeldt, men begynner på jobb etter jul. Da er jeg ca 25 uker på vei. Har en person på jobb jeg har god kontakt med, resten hører jeg ikke noe fra, så er litt spent på hvordan det blir å komme tilbake. Men hjelper å ha en person som er støttende iallefall. Jeg skal bare jobbe 50% til å begynne med, så er litt spent hvor samarbeidsvillig arbeidsgiver kommer til å være når det gjelder tilrettelegging, men jeg er innstilt på å få lite forståelse, men jeg orker ikke bry meg. Har hatt så mye annet å tenke på, at jobben får bare bli som det blir. Er heldigvis ikke mange månedene jeg må jobbe før permisjonen starter uansett.