Å bli glad i et dyr

[Solaa]

Jeg har alltid vært et "katte-menneske". Vi hadde to katter hjemme da jeg ble født, og de levde til jeg ble 15 og 17 (ble ganske gamle).

For et år siden så fikk jeg og samboeren min en nyyydelig liten Dachs av svigermor (hun avler dem opp).

Vi var usikre på om det passet inn i livet vårt der og da, men vi bestemte oss for å ta sjansen (jeg er i utgangspunktet imot å ta imot et slikt ansvar om man ikke VET at man takler det, men vi gjorde det nå fordet).

Brutus er min første hund, og vi hadde ingen erfaring med hund tidligere. Han har virkelig forandret livet vårt! Jeg ante ikke at en kan knytte så sterke bånd til en hund! Jeg har fått masse skryt av diverse mennesker jeg har møtt i løpet av dette året, veterinæren som skryter over hvor fin han er, og hvor sunn og frisk han ser ut. En psykolog kommenterte at vi har en utrolig god kontakt, at hunden "søker tillatelse" fra meg for den minste lille ting. Og til hundemennesker som er imponert over å se en dachs som er så snill og rolig, og ikke minst bjeffer utrolig sjelden. (Fikk tilogmed skryt av "stesvigerfar", og det er ikke værst!!!)

Det ble mye skryting av meg selv og Brutus her, men det er noe helt spesielt med det forholdet en bygger opp, og jeg hadde aldri trodd at vi skulle bli så gode "venner".

Om det er noen flere som har lyst til å skryte litt av seg selv og dyrene sine så hiv dere på!! Skulle gjerne hørt om noen har noe erfaringer med Dachs, for de er helt utrolige hunder!!!

[monikabrx]

Ja, det er utrolig sterke bånd som knyttes mellom hund og eier.

Hvor sterke bånd, og hvor godt man komuniserer kommer ann på hva eieren "tillater seg".

Vi har alltid behandlet hundene våre som fullverdige familie medlemmer.

Selv har vi en newfoundlender(hann).

Har tidligere hatt en shæfer og en nuffe tispe.

Jeg har hatt like sterke bånd til dem alle 3.

Han vi har nå er 2 år og 4 mnd. trodde en stund att jeg ikke kom til å få samme forholdet til han.

men nå som han har blit stor gutt,og vi har lært å kjenne hverandre bedre så blir det sterkere for hver dag.

Det er mange som sier att hunder ikke forstår,og att man tilegner hunden egenskaper den ikke har.

Dette er jeg ikke helt enig i.

Man kan lære hunden å forstå utrolig mye.

Og man kan lære seg selv å komunisere på hundenes språk.

Det er veldig viktig å forstå att alle hunder er forskjellige, akkurat som mennesker har de forskjellige ønsker og behov.

Det er mye som er typisk for den enkelte rase, det betyr slett ikke att det er noen fasit.

Det er en ting, og kun en ting hundene vi har hatt har til felles.

alle har komentert att de virker så lykkelige og sorgløse.

Att vi har et helt spessielt forhold til hundene våre...

hunder er herlige

[Spire]

Jeg har alltid vært et hunde(og dyr generelt)menneske, så jeg kjenner meg igjen og skjønner godt det dere skriver.

Det er ingenting som er som de båndene man utvikler med dyr. Tror det har noe med den gjensidige og ordløse kjærligheten/respekten som (ofte) oppstår. Hunder forstår jo alt vi sier, ikke pga. ordene, men pga. kroppsspråket vårt. Jeg tror dette er noe av grunnnen til at man så lett knytter bånd, at hunden forstår hvordan vi har det innerst inne.

Jeg ble født samtidig med at familien min fikk seg golden retriever, og vi vokste dermed opp sammen. På mange måter fikk jeg et sterkere forhold til hunden enn til mine søsken (som er mye eldre enn meg) og sorgen var derfor stor når vi måtte avslutte livet hans rett før min konfirmasjon. Det er nå 10 år siden, men jeg savner han like fælt som da og kjenner jeg begynner å gråte bare jeg skriver dette...

Helt siden da har jeg vekslet mellom å tenke at jeg ALDRI skal ha hund fordi man blir så glad i dem, til å tenke det motsatt, nemlig at livet mitt er fattigere uten en hund. Det sistnevnte ble avgjørende for litt siden, og nå mens jeg skriver dette, ligger min søte Beagle på litt over 1 år og sover med hodet i fanget mitt...

Det er utrolig flott og berike livet sitt på den måten igjen, men jeg kjenner samtidig at det nå ikke er noen vei tilbake. Jeg er allerede så knyttet til hunden og jeg vet hvor fælt det blir den dagen han ikke kan være her mer. Menmen...sånn er nå en gang livet. Som de sier: It's better to have loved and lost than never to have loved at all!

[monikabrx]

Som de sier: It's better to have loved and lost than never to have loved at all!

←

Ja, om man skulle styre unna alt som gir oss glede og lykkefølese forde det kan forsvinne ville livet blit ganske tomt.

Jeg føler hunden min (og tidligere)gjør meg til et bedre menneske.

Hunder er dønn ærlige, og de vet å vise att de setter pris på de små tingene.

Her har vi mennesker mye å lære..

[Pusemamma]

Da jeg fikk min første pus for tre år siden gikk jeg rett i "kattetåka". ble som mange nybakte mødre, veeeeldig sensitiv, he he. Bare jeg snakket om katten min så silte tårene, følte meg helt fjern. Mangen lo av meg (har ikke barn) Ble så glad i katten at det gjorde nesten vondt. Livredd noe skulle skje henne, ingen fikk passe på henne , Ja det var skikkelig gale altså. Ble bedre etter hvert. Hun har et utseende som sier, det er veldig synd på meg. Hun ligner veldig på en perser i ansikten og har til tider veeeldig triste øyne, dette spiller hun på rett som det er. I sommer fikk jeg en kattunge som nå er snart 8 måneder gammel. Jeg er såå stolt av mine katter og det vanker mye kos og dulling. De er begge inne hele dagen men har lagt mye tilrette for at de skal ha det bra da. Begge tvinner meg rundt lillefingeren og de får mye viljen sin uten jeg helt forstår hvordan de klarer det. synes jeg er en veldig god pusemamma da, fått veldig mye skryt av kattene mine hos dyrlegen når de er på kontroll. De er så blanke og fine i pelsen begge og veldig lydige når de er på kontroll. Håper jeg få ha de i mangen år til ennå

[Antoinette]

Jeg har to Dachser. Den ene kom hit noen uker før jul og den andre kom for veldig kort tid siden. Alt jeg kan si er at de er skjønne begge to og deilig å kunne se at de trives sammen. Jeg har ikke hatt denne rasen før og var naturlig nok veldig spent.

[Gjest mata]

Jeg harikke en hund akkurat , men jeg er litt tanta til et kull med dachs-mix. Pluss at jeg bruker å være barnevak for mixen og dixen og ulven...

De er fantastiske, allr, suvernt overlegne og elegante og vet akkurat hva de vil...

Jeg vedder sjelden, men du har en langhåret dachs?

Det jeg vet om dachs er at de er forskjellige og (nei, orker ikke skrive rene avhandlinga om rasen)

Men søtt å høre at du har connetion med bikkja.

(Selv om den er liten, så husk å sette grenser, men hvis du har en korthåret så må du være tydelig og klar, helt bestemt og konskvent, og aldri glemme å gi den masse ros. )