Er så redd for å føde :'(

[AnonymBruker]

Har super skrekk, aner ikke hvordan jeg skal klare å leve " normalt " fram til fødsel .

Tenker nesten hver dag på det

Anonymous poster hash: edb3b...bdb

[Ulveedderkopp]

Aksepter verste mulige utfall, og bli positivt overrasket om det ikke skjer...

[Pås]

Sånn har vel alle det første gangen? Trøst deg med at de aller fleste likevel ønsker seg flere barn! Lykke til, du er i trygge hender!

[AnonymBruker]

Har super skrekk, aner ikke hvordan jeg skal klare å leve " normalt " fram til fødsel .

Tenker nesten hver dag på det

Anonymous poster hash: edb3b...bdb

Kvinner har født barn i mange tusen år, kroppen din er laget for det. Du er i trygge hender på sykehuset, blandt sykepleiere, jordmor og lege, og familie/venner som støtter deg. Første barn er nok alltid "verst" da alt er nytt og spennende.

Les deg opp på ting du er usikker på, snakk med jordmor, din mor og venninner som har hatt barn. Kos deg over barnfri hverdag mens du enda kan! Gå på turer, spa, shopping, middag med din kjære, strikk, ta lange bobblebad,

Alle har nok angst før første fødsel, men tenk så heldig du er som kan oppleve dette, og hvor mange kvinner som desverre ikke får muligheten. Tenk på hvor fantastisk det kommer til å være å få se ditt barn for første gang!

Anonymous poster hash: 88391...ed3

[AnonymBruker]

Kvinner har født barn i mange tusen år, kroppen din er laget for det. Du er i trygge hender på sykehuset, blandt sykepleiere, jordmor og lege, og familie/venner som støtter deg. Første barn er nok alltid "verst" da alt er nytt og spennende.Les deg opp på ting du er usikker på, snakk med jordmor, din mor og venninner som har hatt barn. Kos deg over barnfri hverdag mens du enda kan! Gå på turer, spa, shopping, middag med din kjære, strikk, ta lange bobblebad,Alle har nok angst før første fødsel, men tenk så heldig du er som kan oppleve dette, og hvor mange kvinner som desverre ikke får muligheten. Tenk på hvor fantastisk det kommer til å være å få se ditt barn for første gang! Anonymous poster hash: 88391...ed3

Tusen takk for gode ord og tips

Anonymous poster hash: 48767...758

[AnonymBruker]

Jrg var redd men hadde en god opplevelse og gleder meg til neste gang. Du blir gjerne en annen person under fødsel, alt blir naturlig!

kanskje du kan lese noen gode fødselshidtorier på babyverden.

Anonymous poster hash: 32952...df4

[AnonymBruker]

Noen som vil fortelle noen gode fødsels historier ? Og at ting der "nede" ble som før igjenn .

Ts

Anonymous poster hash: 48767...758

[AnonymBruker]

Sånn har vel alle det første gangen? Trøst deg med at de aller fleste likevel ønsker seg flere barn! Lykke til, du er i trygge hender!

Den fikk jeg lyst til å henge på kjøleskapet til dagen min kommer for første fødsel

Anonymous poster hash: 9a19d...d4f

[AnonymBruker]

Er du gravid eller har du planer om å bli det?

Anonymous poster hash: 8a888...4c3

[Gjest C'est la vie:)]

Aksepter verste mulige utfall, og bli positivt overrasket om det ikke skjer...

Skvatt da jeg åpnet siden... Trodde det var en edderkopp på skjermen. Nå føler jeg meg bare dum.

[Ciara]

Snakk med lege/jordmor om dette. Det er veldig mange som har fødselsangst, og de klarer sikkert å berolige deg litt.

Du vet sikkert like godt som oss at det liten vits i å bekymre seg for fødsel når du ikke aner hvordan fødselen blir. Det kan hende den blir kjempefin! Og hvis den ikke blir det, er det godt å vite at det er hjelp å få, at det går bra i de aller, aller fleste tilfeller. Og at dårlige minner faktisk blekner med tiden.

Men snakk med noen om dette, det er ikke godt å ha det sånn.

[Ulveedderkopp]

Skvatt da jeg åpnet siden... Trodde det var en edderkopp på skjermen. Nå føler jeg meg bare dum.

Du er ikke den første som har trodd det

[Akvarium85]

Jeg hadde en helt fantastisk fødsel! Jeg var godt forberedt og åpen for alt, og det var det mest utrolige jeg har gjort! Jeg sa til mannen min rett etterpå at Dette kunne jeg gjort igjen nå!

Og helt seriøst, hvis man ikke måtte fostre opp barna etterpå kunne jeg lett hatt føding som jobb. har et par venninner som sier det samme.

Jeg er ikke gravid nå, men gleder meg allerede til neste gang, da skal jeg føde i vann (badekar var himmelen forrige gang.)

Underlivet er som før, og kroppen var bedre enn noensinne 3 mnd etter fødsel.

Det har ingen hensikt å grue seg. Vet ikke hvor du bor, eller hvor lenge det er igjen, men du kan google doula (en fødselshjelper) og finne noen å snakke med? Jeg kan også anbefale kurs i hypnobirthing.

Meld deg inn i gruppa som heter folk for hjemmefødsel på facebook, der vil du finne fagfolk og masse solskinnshistorier!

Lykke til, den største opplevelsen din står foran deg, og belønningen er episk!

[AnonymBruker]

Noen som vil fortelle noen gode fødsels historier ? Og at ting der "nede" ble som før igjenn .

Ts

Anonymous poster hash: 48767...758

Det som gjør mega vondt er riene, altså modningsriene som lager åpning. Dette kan noen holde på med i flerfoldige timer, mens andre slipper unna med kun noen få timer fordi babayen har dårlig tid. Pressrier er ike vondt, det føles bare ut som man må bæsje en kjempe bæsj! haha! Kroppen presser MYE på egenhånd, og du presser med når riene kommer. Kan være veldig tungt fysisk for mange - så lønner seg å holde seg litt i form før fødsel. Sås vir det/sprenger det akkurat i det barnet kommer ut, går over på et mikrosekund. Når barnet kommer ut er det som en salgs vakuumfølelse i magen, skvulper seg mindre fordi barnet ikke er der (vanskelig å beskrive den følelsen - spesiell) mer. Du får barnet på brystet og babler noen gloser om at du aldri skal ha flere (jordmødrene ler av deg - for de vet dette ikke stemmer i 99% av tilfellene), du blir undersøkt nedentil, smårifter (som er heeeelt vanlig) får seg et par pyntesting. Noen kan oppleve litt verre rifter og må ha litt lengre søm Går som regel veldig fint man er litt øm nedentil noen dager, kan rive litt i stingene når de gror, renselsen lukter grusomt usj! Og etterrier (når livmoren trekker seg sammen igjen) kan være smetefullt - dette får du gode smertestillende av barnepleierene for. Vi hadde sex etter 3,5 uke, og det gikk veldig greit, brukte mye glidemiddel for å være på sikre siden. Første gang jeg skulle bæsje etter fødsel var jeg sikker på at det skulle gjøre grusomt vondt, det gjorde det ikke. Var helt vanlig. Men igjen, dette er forskjellig. Ellers så følger jo ting som brystspreng (grusomt) og barseltårer. Anbefaler deg å bruke mye tid på mental trening før fødsel. Les en del om det og visualiser. Dette ble langt, det er ikke pakket inn i vatt det jeg har skrevet, men husk at dette er en kortvarig smerte.

Anonymous poster hash: 6e752...3dd

[AnonymBruker]

Noen som vil fortelle noen gode fødsels historier ? Og at ting der "nede" ble som før igjenn .

Ts

Anonymous poster hash: 48767...758

Jeg har hatt to bra fødsler. Gjør selvsagt ganske vondt å ha rier, men det går fort over. Tenk at det er noen få timer av livet ditt.

Min første var over på 4,5 timer og andre på 1,5 timer. Ingen rifter noen av gangene, selv med unger på 4,5kg.

Var tilbake til meg selv igjen etter cirka 4 uker, så var magen seg selv igjen etter noen få mnd trening.

Anonymous poster hash: d6fd0...0a8

[AnonymBruker]

Er du gravid eller har du planer om å bli det?Anonymous poster hash: 8a888...4c3

.

Er gravid .

Anonymous poster hash: 48767...758

[AnonymBruker]

Snakk med lege/jordmor om dette. Det er veldig mange som har fødselsangst, og de klarer sikkert å berolige deg litt.

Du vet sikkert like godt som oss at det liten vits i å bekymre seg for fødsel når du ikke aner hvordan fødselen blir. Det kan hende den blir kjempefin! Og hvis den ikke blir det, er det godt å vite at det er hjelp å få, at det går bra i de aller, aller fleste tilfeller. Og at dårlige minner faktisk blekner med tiden.

Men snakk med noen om dette, det er ikke godt å ha det sånn.

Takk for råd

Anonymous poster hash: 48767...758

[AnonymBruker]

Det som gjør mega vondt er riene, altså modningsriene som lager åpning. Dette kan noen holde på med i flerfoldige timer, mens andre slipper unna med kun noen få timer fordi babayen har dårlig tid. Pressrier er ike vondt, det føles bare ut som man må bæsje en kjempe bæsj! haha! Kroppen presser MYE på egenhånd, og du presser med når riene kommer. Kan være veldig tungt fysisk for mange - så lønner seg å holde seg litt i form før fødsel. Sås vir det/sprenger det akkurat i det barnet kommer ut, går over på et mikrosekund. Når barnet kommer ut er det som en salgs vakuumfølelse i magen, skvulper seg mindre fordi barnet ikke er der (vanskelig å beskrive den følelsen - spesiell) mer. Du får barnet på brystet og babler noen gloser om at du aldri skal ha flere (jordmødrene ler av deg - for de vet dette ikke stemmer i 99% av tilfellene), du blir undersøkt nedentil, smårifter (som er heeeelt vanlig) får seg et par pyntesting. Noen kan oppleve litt verre rifter og må ha litt lengre søm Går som regel veldig fint man er litt øm nedentil noen dager, kan rive litt i stingene når de gror, renselsen lukter grusomt usj! Og etterrier (når livmoren trekker seg sammen igjen) kan være smetefullt - dette får du gode smertestillende av barnepleierene for. Vi hadde sex etter 3,5 uke, og det gikk veldig greit, brukte mye glidemiddel for å være på sikre siden. Første gang jeg skulle bæsje etter fødsel var jeg sikker på at det skulle gjøre grusomt vondt, det gjorde det ikke. Var helt vanlig. Men igjen, dette er forskjellig. Ellers så følger jo ting som brystspreng (grusomt) og barseltårer. Anbefaler deg å bruke mye tid på mental trening før fødsel. Les en del om det og visualiser. Dette ble langt, det er ikke pakket inn i vatt det jeg har skrevet, men husk at dette er en kortvarig smerte. Anonymous poster hash: 6e752...3dd

<3 takk for at du delte .

Anonymous poster hash: 48767...758

[AnonymBruker]

Har super skrekk, aner ikke hvordan jeg skal klare å leve " normalt " fram til fødsel .

Tenker nesten hver dag på det

Anonymous poster hash: edb3b...bdb

Har man først blitt gravid, er det ingen vei utenom. Barnet skal ut. Sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 73af3...8ad

[AnonymBruker]

Det som gjør mega vondt er riene, altså modningsriene som lager åpning. Dette kan noen holde på med i flerfoldige timer, mens andre slipper unna med kun noen få timer fordi babayen har dårlig tid. Pressrier er ike vondt, det føles bare ut som man må bæsje en kjempe bæsj! haha! Kroppen presser MYE på egenhånd, og du presser med når riene kommer. Kan være veldig tungt fysisk for mange - så lønner seg å holde seg litt i form før fødsel. Sås vir det/sprenger det akkurat i det barnet kommer ut, går over på et mikrosekund. Når barnet kommer ut er det som en salgs vakuumfølelse i magen, skvulper seg mindre fordi barnet ikke er der (vanskelig å beskrive den følelsen - spesiell) mer. Du får barnet på brystet og babler noen gloser om at du aldri skal ha flere (jordmødrene ler av deg - for de vet dette ikke stemmer i 99% av tilfellene), du blir undersøkt nedentil, smårifter (som er heeeelt vanlig) får seg et par pyntesting. Noen kan oppleve litt verre rifter og må ha litt lengre søm Går som regel veldig fint man er litt øm nedentil noen dager, kan rive litt i stingene når de gror, renselsen lukter grusomt usj! Og etterrier (når livmoren trekker seg sammen igjen) kan være smetefullt - dette får du gode smertestillende av barnepleierene for. Vi hadde sex etter 3,5 uke, og det gikk veldig greit, brukte mye glidemiddel for å være på sikre siden. Første gang jeg skulle bæsje etter fødsel var jeg sikker på at det skulle gjøre grusomt vondt, det gjorde det ikke. Var helt vanlig. Men igjen, dette er forskjellig. Ellers så følger jo ting som brystspreng (grusomt) og barseltårer. Anbefaler deg å bruke mye tid på mental trening før fødsel. Les en del om det og visualiser. Dette ble langt, det er ikke pakket inn i vatt det jeg har skrevet, men husk at dette er en kortvarig smerte.

Anonymous poster hash: 6e752...3dd

For meg var det litt annerledes. Åpningsriene var selvsagt vonde, jeg hadde smertestillende ala lystgass. Men selve den største baugen min var selve utpressingen. Jeg syntes ikke kroppen min presset noe i hele tatt, og følte jeg selv måtte gjøre hele pressjobben. For meg var utpressingen og den fasen helt klart værst. Jeg tenker at jeg kan godt table åpningsriene igjen ved senere fødsler, evt, men min frykt er knyttet til utdrivingen. Men er bare 9 uker siden jeg fødte nå da men.....

Uansett til TS: Du klarer det! Man tenker gjerne at dette ikke går, men det går:-) Vi er skapt for å føde!:-)

Anonymous poster hash: d237c...d1e