Gå til innhold

Er du redd for å dø?


Relativista

Anbefalte innlegg

Leser litt her om å reddes fra fortapelse, endetid, bla bla.

Et spørsmål til alle som skriver her: Hender det at du tenker på det å dø, og samtidig blir bekymret av det? Er denne eventuelle bekymringen rettet mot noe spesielt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Melchizedek

Jeg har filosofert over døden ja. Hva skjer etter døden er det noe der er det ikke noe der. Blir vi reinkanert vandrer vi bare rundt som spøkelser. Jeg har tenkt over døden ja. Nei jeg er aldri bekymeret over det og død. Jeg har ingen frykt for døden

Endret av Melchizedek
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Ulla_*

Jeg er 2 delt her..

Mistet faren min som 11 åring, og helt siden det har jeg vært veldig fasinert av døden..er sikker på at når jeg dør så vil jeg se han igjen..han har tråkket stien opp for meg og det å gjenforenes med han er en fantastisk tanke.

På den annen side..å forlate livet, spesielt hvis man blir syk eller på annen måte vet at man skal dø på forhånd er helt uutholdelig.

Har noen ganger ekstrem angst for dette. Spesielt tanken på å forlate de man elsker..at de skal glemme meg sakte men sikkert..

Hva tror dere skjer etter døden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den annen side..å forlate livet, spesielt hvis man blir syk eller på annen måte vet at man skal dø på forhånd er helt uutholdelig.

Har noen ganger ekstrem angst for dette. Spesielt tanken på å forlate de man elsker..at de skal glemme meg sakte men sikkert..

Hva tror dere skjer etter døden?

Jeg tror det oppleves på samme måte som under narkose. Øynene er også stilt på samme måte som under narkose. Vanligvis, når du sover, så går de opp og til siden, så ikke hornhinnen skal tørke ut. Men det skjer ikke under narkose og når du dør.

Jeg tenker på samme måten som deg at det å oppleve tristhet i lang tid ikke er noe godt, og at det er vemodig når det går mot slutten. Søren heller, jeg blir jo sentimental bare nå når jeg nærmer meg slutten på det gode livet (< 30). Jeg må vel da bli dobbelt så sentimental når jeg blir 60?

Jeg er jo også redd for å gjøre ting som en kan dø av, som tanken på å hoppe i fallskjerm, osv.

Men det å pines etter døden, det er jeg ikke redd for. Det tror jeg ikke at jeg har vært redd for en eneste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek
Jeg er jo også redd for å gjøre ting som en kan dø av, som tanken på å hoppe i fallskjerm, osv.

.

Du kan dø av og spise. Er du redd for å spise ?

Du er redd for å gjøre ting man kan dø av. Vi kan dø av alt folk dør på de merkeligste måter noen er mer uvanlige men vi kan dø på alle måter

Betyr det at dy frykter alt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan dø av og spise. Er du redd for å spise ?

Du er redd for å gjøre ting man kan dø av. Vi kan dø av alt folk dør på de merkeligste måter noen er mer uvanlige men vi kan dø på alle måter

Betyr det at dy frykter alt ?

Jeg kunne sikkert vært mindre engstelig av meg, når du sier det sånn... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kan dø av og spise. Er du redd for å spise ?

Du er redd for å gjøre ting man kan dø av. Vi kan dø av alt folk dør på de merkeligste måter noen er mer uvanlige men vi kan dø på alle måter

Betyr det at dy frykter alt ?

Nå er det temmelig mye større risiko for å dø av å hoppe i fallskjerm enn av å spise, da.

Selv tenker jeg ganske likt som trådstarter. Jeg er redd for å forlate livet, og i hvertfall om dette skulle skje altfor tidlig. Aller mest er jeg vel redd for å dø en smertefull død. Jeg har lyst til å leve til jeg blir minst 90! Kanskje, hvis jeg oppnår en slik alder, blir jeg "mett av dage" og klar for å dø, som mange jo blir. Jeg håper i hvertfall det!

Jeg er ikke redd for hva som kommer etterpå. Jeg er overbevist om at etter døden er det slutt, ferdig, finito, og at man har den samme typen ikke-eksistens som man hadde før man blir født.

Jeg synes at Himmelen slik mange kristne beskriver den, og "en paradisisk jord" slik Jehovas vitner prediker, høres helt forferdelig ut. Jeg har dessuten overhodet intet ønske om å leve evig. Det høres ut som et mareritt! Jeg har slått meg til ro med forvissningen om at når vi dør så er det slutt. Og det er en ganske fin tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek
Nå er det temmelig mye større risiko for å dø av å hoppe i fallskjerm enn av å spise, da.

.

Ja det er større risiko men det betyr ikke at du ikke kan dø av det.

Poenget mitt var at vist man skal frykte noe man kan dø av så burde man frykte alt siden vi kan så og si dø av alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å være død, men jeg er redd for selve dødsøyeblikket. Jeg forbinder død med ulykker og smerte og kanskje redsel og angst. Det er jeg redd for, men hvis jeg visste at jeg kom til å "sovne fredfullt inn" med "støvlene på" så ville jeg vært veldig avslappet til døden. Jeg tenker som så at noe vi alle skal og må igjennom kan ikke være så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest penguinlakris

Jeg er redd for døden nettopp som en ikke-eksistens. Jeg er redd for å ikke leve. Jeg vil leve :( Evig om så måtte være. Hadde jeg bare hatt de rette folkene rundt meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er evige, jeg tror jeg har levd før og at jeg vil fortsette å leve, at det vi kaller "døden" bare er en overgang.

Jeg føler at jeg bare i dette livet har "dødd" mange ganger, på den måten at jeg ikke er den jeg var, og er i kontinuerlig forandring. Det tror jeg vil fortsette å skje etter "døden" også.

Jeg gleder meg, hvis det jeg tror på stemmer, til å treffe igjen personer som har betydd alt for meg.

Jeg er også redd for en ikke-eksistens, merkelig nok, for da eksisterer man jo ikke og tenker ikke videre over det. Men jeg er så redd for å aldri få treffe igjen visse personer, særlig en, min elskede, som jeg bare MÅ få treffe igjen. Men igjen, om det ikke skjer, så vet jeg det ikke.

Ellers håper jeg for de rundt meg sin del, som er glad i meg, at jeg blir i dette livet en stund til. Og jeg føler vel også selv at jeg har litt mer å utrette her. Selv om savnet er vanvittig stort etter den jeg elsker, og jeg egentlig bare vil være hos han.

Den som dør får se. Håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melchizedek
Et liv etter døden forutsetter forøvrig at det er en del av personligheten vår som kan eksistere utenfor kroppen - altså det noen kaller en sjel. Hva er egentlig definisjonen på en sjel? Hvor finnes den? Når og hvordan blir den til? Kan den veies og måles? Kan denne sjelen og "jeg-et" egentlig fungere når hjernen er død og uten aktivitet?

Om du hadde hat litt peiling så hadde du vist at sjelen ikke er tilkoblet hjernen. Og at sjelen kan leve uten om hjernen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, jeg er ikke redd for å dø. Døden er for meg ikke-eksistens, og siden jeg ikke kan huske at denne tilstanden plaget meg i de ca. 13,7 milliardene årene som gikk fra tidenes morgen og frem til jeg ble et selvbevisst menneske, så ser jeg i grunnen det hele som ganske uproblematisk. Jeg håper virkelig ikke at det finnes en evigvarende eksistens etter dette. Da tror jeg rett og slett at jeg hadde kjedet vettet av meg. Evig liv høres i grunnen mer ut som en forbannelse enn en belønning, og det slår meg at mennesker som håper og tror på dette egentlig ikke har tenkt særlig godt over hva uendeligheten faktisk innebærer.

Et liv etter døden forutsetter forøvrig at det er en del av personligheten vår som kan eksistere utenfor kroppen - altså det noen kaller en sjel. Hva er egentlig definisjonen på en sjel? Hvor finnes den? Når og hvordan blir den til? Kan den veies og måles? Kan denne sjelen og "jeg-et" egentlig fungere når hjernen er død og uten aktivitet?

Slik jeg ser det, så er personen Lommerusk uløselig knyttet til Lommerusks hjerne. Lommerusks hjerne er videre uløselig knyttet til Lommerusks kropp. Når kroppen min slutter å fungere, så vil med andre ord bryteren rett og slett slås av og det eneste som lever videre er minnet om meg hos de menneskene som var glad i meg, samt alt det andre jeg tilførte omgivelsene mine og etterlot for fremtiden. Det er i grunnen en god tanke (selv om jeg ikke får anledning til å kjenne på den når jeg er borte), og jeg personlig vil faktisk ikke ha det på noen som helst annen måte heller.

Åp21, 4-5

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.»

5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

Når sorg, skrik og smerte er borte er jo det evige liv ganske greit, det er jo det som tærer på dette livet her på jorden.

Jeg tenker på livet med Gud som det virkelige liv. Her på jorden uten Gud ser ut som en stor ødeleggelse jeg ikke vil leve evig i, og så ung som jeg er, og med alle krisene i verden som nå finnes så vil jeg nesten ikke leve til jeg blir gammel av dage, så får heller gleden i Herren være min styrke. Kunnskap om verden er deppressivt for meg, så jeg tar heller til med kunnskap om Gud, og det nærmeste jeg finner av Gud i sannhet og kraft er Gud i Jesus. Yeshua Hanazaret Vemelek Hayehudim, YHVH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde hat litt peiling så hadde du vist at sjelen ikke er tilkoblet hjernen. Og at sjelen kan leve uten om hjernen.

Ja, det burde han ha visst, at noen kan være så kunnskapsløs av og til :kjefte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åp21, 4-5

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.»

5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

Når sorg, skrik og smerte er borte er jo det evige liv ganske greit, det er jo det som tærer på dette livet her på jorden.

Jeg tenker på livet med Gud som det virkelige liv. Her på jorden uten Gud ser ut som en stor ødeleggelse jeg ikke vil leve evig i, og så ung som jeg er, og med alle krisene i verden som nå finnes så vil jeg nesten ikke leve til jeg blir gammel av dage, så får heller gleden i Herren være min styrke. Kunnskap om verden er deppressivt for meg, så jeg tar heller til med kunnskap om Gud, og det nærmeste jeg finner av Gud i sannhet og kraft er Gud i Jesus. Yeshua Hanazaret Vemelek Hayehudim, YHVH.

WTF???

Dette er jo bare svada. Vennligst forklar hva du selv mener, med dine egne ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Leser litt her om å reddes fra fortapelse, endetid, bla bla.

Et spørsmål til alle som skriver her: Hender det at du tenker på det å dø, og samtidig blir bekymret av det? Er denne eventuelle bekymringen rettet mot noe spesielt?

Jeg kan nok være redd for å falle ned fra store høyder, men har aldri tenkt på døden som noe negativt det er grunn til å være redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for døden nettopp som en ikke-eksistens. Jeg er redd for å ikke leve. Jeg vil leve :( Evig om så måtte være. Hadde jeg bare hatt de rette folkene rundt meg.

Hva er de rette folkene for deg, og hva kan de gjøre for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for å dø på den måten at jeg vil oppleve masse, være med de jeg er glad i og få min egen familie. Men jeg er ikke redd for evig pinsel i helvete osv. Det tror jeg ikke noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SjangleÅsnøvle

Mye tull folk skriver. Det skjer ikke noe etter døden. Du går inn i samme fase som de 4 milliarder årene før du ble født, altså uten bevisthet. Det var helt mørkt før du ble født, til tross for at mye på planeten har skjedd, og det samme skjer etter døden. Helt mørkt for deg, men folk av skapninger vil leve videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...