Gå til innhold

Overaskelse nr 2


Arlea

Anbefalte innlegg

For 11 år siden fikk jeg meg en overaskelse. Jeg skal kanskje ikke gå i detaljer, men en klassetur på 9. trinn + to forelska 14-åringer som ikke helt visste hva som var opp og ned på en kondom resulterte i at jeg en dag måtte fortelle mamman min at jeg trodde at jeg var gravid, for jeg hadde ikke hatt mensen på mange måneder.

Det var ganske sjokkerende for meg å realisere, og siden gikk det sjokk i sjokk: mamma i sjokk, pappa i sjokk, bestemor, søsken og en hel "svigerfamilie" i sjokk. Men vi fikk det da til å funke på et eller annet vis.

Det funket å fortsette på ungdomsskolen med undervisning 2 dager i uka, det funka å sjonglere VGS, barnehage og russetid og det funka til og med 6 år på universitetet og profesjonsutdanning og leilighet i boks, puh. Jeg skal ikke påstå at alt har gått perfekt eller anbefale dette videre, men på et eller annet vis så har vi klart oss. Jenta mi og jeg.

For noen uker siden fikk jeg jaggu enda en overaskelse. Denne gangen i kombinasjonen nytt forhold og en spiral som tydeligvis ikke har gjort jobben sin. Helt siden fødsel nr. 1 har jeg drømt om den dagen jeg endelig skulle bære på nr 2. Men jaggu føler jeg meg både forvirret og litt nervøs.

Siden jeg først sitter her og ikke får sove på grunn av halsbrann og en grusomt irriterende prikking i kroppen, så tenkte jeg at jeg like gjerne kan starte en dagbok her - så får jeg luftet ut litt tanker og grublinger.

Og grublinger er det nok av. Selv om jeg ikke en gang har sagt noe til venner og familie ennå, så sitter jeg og tenker på de merkeligste ting her i natten. Lurer på hvor mye det vil koste å sette opp en ny vegg i stua og lage et ekstra soverom og hvem av oldemødrene som skal strikke hentesett (begge er ihuga strikkere). Lurer også litt på navn og navnefest - haha. Her skal tydeligvis alt tenkes på med en gang. :fnise:

Ellers kan jeg jo presentere karakterene i denne boka:

- Jeg er 24 år (snaaaart 25), nyutdannet og har akkurat startet å jobbe innenfor psykisk helse.

- Mr. Darcy er 26 og jobber med noe jeg ikke forstår meg på (programmerer datachips som brukes i smartphones, tror jeg?), vi har kjent hverandre i fire år, men det er først nå nylig at forholdet vårt har tatt en romantisk vending. Deilig, fint og litt skummelt på en og samme gang.

- Store Egg er 10 og verdensmester i å være stor i kjeften på en veldig sjarmerende måte. Stikk i strid med mammaen sin, som var tomboy i sine yngre dager, så er hun en ekte ballerina som av en eller annen grunn synes det er helt greit å torturere tærne sine med tåspisssko 4 ganger i uken. :fnise: Mamma har ikke noe hun skulle ha sagt, så egenrådigheten er det ingenting å si på.

- Lille Egg vet vi ikke så mye om, annet enn at han/hun er rundt 4-8 millimeter og i følge far skal bli Liverpool-fan.

Velkommen. :blomst:

Endret av Arlea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Puh, helgen har gått fort og jeg har nok en gang glidd inne i det som dessverre har blitt rutinen i det siste, nemlig omtrent 0 søvn.

Jeg vet ikke om det er på grunn av at det er så lyst ute eller om det er selve graviditeten, men uansett så passerer ofte klokka både 02 og 03 før jeg sovner. De siste dagene har vært litt hektiske: Mr. Darcy er i prosessen med å flytte inn i leiligheten min, samtidig som han måtte reise på jobbtur til Texas og blir borte noen uker Jeg og Store-Egg flyttet inn i april, men fortsatt har vi ikke kommet oss helt på plass her selv heller. Så nå driver jeg og pakker ut for alle tre egentlig.

På lørdag fulgte jeg Store-Egg til gardermoen for å møte faren hennes. De skal på en to-ukers sydentur + en uke hos besteforeldrene hennes sammen. Vanligvis bruker vi faktisk å dra alle tre, men på grunn av flytting og ny jobb så lot det seg nok ikke gjøre i år. Jeg skal innrømme at det frister bittelitt å stikke på en liiten kjærlighetstur med Mr. Darcy - for han kommer hjem litt før Store-Egg, og etter mine beregninger så rekker vi omtrent en langweekend, men samtidig er jeg litt redd for å reise gravid. Har få symptomer hittil, men hadde ekstrem svangerskapskvalme da jeg gikk med Store-Egg med en del innleggelser og styr, så den skrekken sitter fortsatt i. Dessuten er jeg sikker på at jeg den siste uka kommer til å savne Store-Egg såppas mye at jeg ikke vil være i humør til å reise. :grine:

Jeg må innrømme at jeg nok er litt hønemor (+ graviditetshormoner i tillegg noe som aldri hjelper i slike saker). Ikke på den helt overbeskyttende måten hvor man aldri lar ungen gjøre noe som helst, men mer på den at vi er så vant til å være oss to. Jeg har jo bodd i årevis nå uten en annen voksenperson i huset, så Store-Egg har vært samtalepartner og venninne såvel som datter. Så klart er det farlig å blande på rollene bestevenninne/mor, og jeg har prøvd å være veldig tydelig i sistnevnte, men samtidig så har det (bank i bordet!) sjeldent vært noen særlige situasjoner hvor førstnevnte og sistnevnte rolle har vært i opposisjon. Men uansett så tror jeg at jenta har godt av noen uker uten mammaen sin - og det samme har nok a mor også.

Ellers var jeg på første "fest" etter at jeg ble gravid på lørdag. Til tross for at alkoholen rant fritt, så var det ingen som la merke til at jeg ikke drakk. Det hjalp kanskje litt at jeg drakk brus fra glass, noe som kanskje fikk de fleste til å tro at jeg hadde blandet meg en drink? Og at jeg først ankom etter at alle hadde fått skyldt i seg 2-3 alkoholenheter. Nå er det ikke sånn kjempekrise for min del om noen gjetter at jeg er gravid - be my guest lizm, jeg vet at jeg har lagt på meg litt. :fnise: Men jeg orker ikke å bli spurt rett ut om det - jeg har jo ikke fortalt det til Store-Frø ennå, og det ville tatt seg dårlig ut om hun fikk høre det av at noen glemmer seg og snakker om det med henne til stede.

Nå er det riktinok en venninne som vet det, da hun gjettet det før meg (hun ble gravid på spiral i fjor - si meg er gravid på spiral en greie?? Må spørre legen om det neste gang jeg er innom...). Og for å være ærllig så synes jeg det er litt slitsomt at hun vet det. Hun mener det bare godt, men hun bombaderer meg med alle slags mulige tips om fødsel og barneutstyr, og jeg er ikke helt... der ennå. Jeg prøver fortsatt å fordøye tanken på at vi skal bli en familie på fire og at det ligger et Lille-Frø i magen. Det er en fantastisk tanke, men litt overvelvende, så jeg har liksom ikke lyst til å la meg stresse av at hun sitter og jabber opp og ned om hvordan hennes fødsel var, hvilket sykehus som var bra å føde på for henne, hva slags babyutstyr som de liker også videre. Hun mener jo bare godt stakkars, men jeg tror snart at jeg må komme med en påminnelse om at jeg tross alt er veldig flink til å lese, sjekke ut, spørre om ting selv, og ikke minst husker jeg litt fra forrige svangerskap og babytid.

Akkurat nå så sitter jeg på jobb og er svært fornøyd med at omtrent samtlige pasienter har tatt ut perm slik at jeg kan sitte og drikke kaffe og doodle en liste over ting vi må gjøre i leiligheten før Lille-Frø kommer. Vanligvis hater jeg døtid på jobb, men har følt meg en del latere enn vanlig de siste ukene, så da var plutselig doodling istedet for jobbing helt greit. :fnise: Heldigvis har jeg en del avspasering fremover så da kan jeg sitte hjemme og vare lat istedet. :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Her må jeg slenge meg på! Og det til tross for at du nesten skremte vannet av meg allerede i første avsnitt (*lettere skjelven mamma til tenåringer*)! :hoho:

Jeg trodde det var ganske sjelden å bli gravid på spiral, men det skjer jo. Er det ikke 98-99% sikkerhet eller noe slikt? Da dukker det opp ett og annet Lille-Egg dann og vann. Og det høres jo ikke ut som det er helt krise, egentlig, bare litt... uventet?

Lykke til med utpakking og størstebarnet som skal på tur. Skjønner inderlig godt de blandede følelsene det fører med seg. Men som du sier, kanskje det er lurt med en god og lang tur nå, før de store endringene setter inn? Det blir jo litt av en overgang for henne- først en mann i huset, og så en lillebrøster også. Men- unger er tilpasningsdyktige, og det blir nok en flott, liten familie når Lille-Egg melder sin ankomst (men altså, Liverpool?? Sikker på det? :ler: ).

Og med sånne ting på tapetet er det kanskje greit med noen rolige dager på jobb?

Tror nok det er mange som surfer unomalt mye for tiden. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, med jobbing i juli :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er tøff! ;) Gratulerer med en til baby i magen! :blomst:

Takk! Det blir utrolig spennende. En dame på jobb hadde med seg sin baby på jobb i går og hun var så liten. Jeg har helt glemt hvor små de nyfødte er. Tenk at det er 10 år siden sist jeg hadde en nyfødt!

:vinke:

Her må jeg slenge meg på! Og det til tross for at du nesten skremte vannet av meg allerede i første avsnitt (*lettere skjelven mamma til tenåringer*)! :hoho:

Jeg trodde det var ganske sjelden å bli gravid på spiral, men det skjer jo. Er det ikke 98-99% sikkerhet eller noe slikt? Da dukker det opp ett og annet Lille-Egg dann og vann. Og det høres jo ikke ut som det er helt krise, egentlig, bare litt... uventet?

Lykke til med utpakking og størstebarnet som skal på tur. Skjønner inderlig godt de blandede følelsene det fører med seg. Men som du sier, kanskje det er lurt med en god og lang tur nå, før de store endringene setter inn? Det blir jo litt av en overgang for henne- først en mann i huset, og så en lillebrøster også. Men- unger er tilpasningsdyktige, og det blir nok en flott, liten familie når Lille-Egg melder sin ankomst (men altså, Liverpool?? Sikker på det? :ler: ).

Og med sånne ting på tapetet er det kanskje greit med noen rolige dager på jobb?

Tror nok det er mange som surfer unomalt mye for tiden. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, med jobbing i juli :ler:

Velkommen! :)

(og nei jeg er IKKE enig i Liverpool, men hvis han får velge laget så kan jeg velge partiet, er det ikke sånn? Jeg skal i alle fall la han tro at han kan velge. Jeg prøvde med Store-Frø, men hun finnes dessverre ikke fotballinteressert)

Ja det er litt fælt når de drar, men så er det så hyggelig når man får oppdateringer om at alt er bra og at hun koser seg så mye at hun knapt savner mammaen sin. Også er det litt greit å slippe å ha dårlig samvittighet fordi jeg er i dårlig form for tiden og ikke orker stort.

Hahaha ja du kan jo tenke deg ansiktet på min egen mor når hun fikk nyheten, haha. Det var først i fjor at Store-Frø begynte å resonnere seg frem til hvor ung jeg faktisk var da jeg fikk henne. Hun har jo så klart visst det lengre, men det var først da vi var i konfirmasjon at hun skjønte hvor ungt det faktisk er å være konfirmant. Før så var jo 15 kjeeempevoksent i hennes verden, mens nå er det han litt umodne broren min som spilte dataspill mens kaken ble servert og protesterte heftig på foreldrenes forsøk på å holde en tale under selskapet.

Men har man kjekke ungdommer og kommuniserer godt med de om sex, forhold og de konsekvensene som kan følge så tror jeg at man fint skal klare å unngå tenåringsgraviditet. Selvfølgelig kan jo uhell skje med selv de mest ansvarlige tenåringene, men så lenge man signaliserer at man er åpen for kommunikasjon om temaet så tror jeg at det i mange tilfeller er helt mulig å unngå det også. :)

Selv blir jeg jo hele tiden advart av eldre mødre i familien eller i jobbsituasjoner "bare vent til Store-Frø blir tenåring du". Men selv må jeg innrømme at jeg gleder meg litt. Det skal bli så spennende å se hva slags interesser hun får, hva slags meninger hun etterhvert vil gjøre seg opp rundt framtiden og samfunnet rundt seg. Jeg forstår jo at det lett kan bli litt utagering også, men jeg klarer ikke å se så svart på det.

Det siste året har jeg lagt merke til at hun har fått en del pre-teen fakter. Litt mer bevisst på hva slags klær hun bruker (for å være ærlig så er det en liten lettelse, for tidligere har hun kun interessert seg for ballett-utstyr og knapt giddet å være med på butikken for å prøve ting når hun trenger det) og det her også vært litt tisking om gutter blant venninnene. For noen år siden så fantes det knapt en jente som var mindre guttegal enn Store-Frø, mens nå har hun til og med innrømt ovenfor meg at Stian i A-klassen er litt søt.

______________________________

Ellers er det ikke stort å rapportere fra denne kanten. Jeg hadde egentlig sett for meg at denne dagboken kunne blitt fylt med selvskryt over hvor effektiv jeg har vært med organisering av leiligheten i Store-Frøs fravær, men den gang ei. I stedet har jeg vært helt kaputt i sofaen: svangerskapskvalmen har inntatt heimen.

Jeg har jo knapt merket at jeg er gravid (bortsett fra at kroppen har blit uflatterende skvulpete midt i tropevarmen mens alle andre i Oslo tusler rundt lettkledd) men for noen dager siden våknet jeg opp og var... dårlig. Har følt meg litt svakt uvel tidligere også, men har prøvd å slå tanken fra meg.

Jeg var veldig dårlig i forrige svangerskap, og har vært mer redd for kvalmen enn for fødselen, tenåringsalderen eller noe annet i forbindelse med Lille-Frø. Jeg husker så utrolig godt hvordan 15-årige Arlea prøvde å både skjule og fortrenge graviditeten samtidig som hun svimte rundt. Husker veldig godt frustrasjonen da jeg endelig fortalte det for så å oppleve at helsepersonell var ekstremt i tvil på at jeg virkelig var så kvalm som jeg sa at jeg var (for eh ja, tenåringer som gråter på legekontoret lyver hele tiden - særlig om hvorvidt de klarer å få i seg væske eller ikke) så det endte opp med at jeg ble ganske dehydrert før mamma tvang meg på legevakta rett og slett fordi jeg nesten trodde mer på gynekologen enn min egen kropp.

Men i morgen skal jeg på første kontroll hos legen og forhåpentligvis få snakket litt om det. Pr. NÅ så klarer jeg å få i meg vann og litt mat så lenge jeg spiser og drikker saaakte. Men merker at jeg er veldig redd for å bli så svak at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Jeg vet jo ikke hva "normal" svangerskapskvalme er, så for alt jeg vet så kan det jo godt hende at dette går kjempefint, men jeg har nok litt angst akkurat her, og jeg tror nok at jeg bør sykemeldes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 4 uker senere...

Dette er første graviditetsdagboken jeg har lest! Gratulerer med nummer to på vei :) Har selv ei datter på ni år, så det vil bli stort mellomrom her også om det blir flere. Kanskje derfor jeg synes det er fascinerende å lese om deg :) Lykke til videre!

Og du, nyt sofalivet med god samvittighet, rot og pappesker drar ikke sin vei fordi du venter litt ;) Kvalme er ikke til å kimse av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...