Gå til innhold

Ingen aprilspøk!


Flying

Anbefalte innlegg

Så herlig å lese om, kjenner det rasler en smule i eggstokkene faktisk :grine2:

Altså: da mener jeg ikke at du bekymrer deg da selvfølgelig :troest:

Endret av Drua
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I løpet av våren har det også dukket opp en annen ting. Jeg får muligheten til å bygge opp ett helt nytt firma. Vi er fortsatt i forhandlinger med en investor og alt ligger i planleggingsfasen. Vi holder på å utarbeide en foretningsplan og strategidokumenter. Ideen er at det er jeg som på papiret skal stå som eier og gründer. Dette kommer til å koste mye! Både fokus, kompetanseheving, energi og interesse. Det er meget spennende og litt av en mulighet for meg privat. Men det er ett stort MEN.. Jeg liker å gi alt. Jeg er perfeksjonist og er ikke fornøyd før jeg har nådd de målene jeg har satt for meg selv eller firmaet. Slik har det alltid vært og det vil være naivt av meg å tro at dette vil forandre seg nå. Jeg gjør dette i regi av der jeg jobber nå. Jeg får derfor permisjon fra stillingen jeg har i dag, til å gjennomføre dette.. Men hva gjør jeg nå.. Jeg skal ta avgjørelsen rett over påske. Så snart investoren sier GO, så begynner ballen å rulle. Intensjonen er å være operativ i den nye stillingen i juni.. Men hva må ofres for at jeg skal kunne klare dette? Er jeg villig til det? Dette er en once in a lifetime mulighet. Jeg må ta ett valg.

Jeg tenker:

- Jeg må tenke framover. Selv om jeg er gravid nå, så fortsetter livet etterpå.

- Tør jeg ta sjansen på å slite meg ut for å oppnå dette?

- Er det kynisk og egoistisk å gjennomføre planen?

- Hva med investorene som stoler på at jeg skal gjøre dette? Jeg blir jo ute i permisjon en god stund..

- Når skal/burde jeg informere sjefen..

MYE MYE MER!...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig å lese om, kjenner det rasler en smule i eggstokkene faktisk  :grine2:

Altså: da mener jeg ikke at du bekymrer deg da selvfølgelig :troest:

Hehe.. Når jeg leser dette, så tror jeg nesten ikke at det gjelder meg!.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I morgen skal jeg ringe legen. Føles litt merkelig å bestille time uten å være syk...Hehe.. Jeg er litt usikker på hvor mye det haster å få time.. Jeg vet at legen min har lang venteliste. Men hvis jeg sier at det haster, så kan jeg sikkert presse meg inn litt før. Men er det noen vits?.. Det gjør jo ikke noe fra eller til om jeg kommer dit nå eller om to uker?.. Hmm..*tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest KATTAstrofe

Heisann!

Jeg har termin i november ja, rundt den 14. jeg også :)

Jeg ringte til legen når jeg var like langt på vei som du er nå, og fikk time i uke 10. Det blir altså nå denne uka, jeg er 9 uker idag, og begynner på min 10. Det er greit å bestille i god tid da det fort fylles opp. Da kan en også tenke over hva man vil spørre om.

Jeg var også i kjempeform i begynnelsen, men det snudde fra den ene dagen til den andre. Har vært kjempekvalm, og det lammet meg helt en periode.

Husk bare å begynne å ta folat så fort som mulig, dersom du ikke har begynt, og ta gjerne omega3-tilskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du er noen uker framfor meg. Da kan jeg bare følge med deg, så vet jeg hva jeg skal gjøre;) Folat har jeg tatt ett helt år. Just in case. Omega3, visste jeg ikke. Kjøper i morgen. Så jeg trenger ikke stresse med å få time hos legen nei. Da kan jeg sikkert bare si hva det gjelder når jeg ringer i morgen, så ser jeg hva de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På en måte så føles det nesten som om vi er inne i ett vakuum. Vi er super glade, men tør ikke være alt for glade. Vi har lyst til å fortelle det til mange, men kan ikke si noe. Vi har lyst til å planlegge, men må avvente. Rart altså. Er redde for at dette faktisk ikke går bra, men kan jo ikke gå rundt å være engstelige. Rett og slett super spesielt. Har lyst til å spole fram 8 uker jeg nå!

Endret av Isdronningen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten for godt til å være sant dette! Egentlig helt utrolig. Jeg og min kjære har vært sammen i 13 år, samboere i 11. Vi har prioritert studier og jobb. . Vi har nytt den tiden vi har hatt sammen. Selv om vi har vært sammen fra jeg var 18 år, har vi vært flinke til å gjøre "våre" ting. Jeg har studert/jobbet og bodd i Oslo i mange år, mens kjæresten var ett annet sted. Vi hadde i mange år bare helgene sammen. Vi har vært mye ute å reist. Vi har rett og slett hatt det veldig bra sammen! For tre år siden bestemte vi oss for å etablere oss. Vi startet prosessen med husbygging. Vi tegnet, planla og koste oss. For ett år siden flyttet vi inn i drømmehuset. "Alle" har ventet på at vi skulle få barn. Alt ligger til rette for det. Jeg har hatt en vondt følelse av at ettersom alt har gått "vår vei" i alle år, som kom vi til å slite nå.. At vi på en måte skulle få igjen for at vi har vært egoistiske og prioritert som vi har gjort. Det at det skulle gå så fort er derfor en mektig følelse. Jeg tør nesten ikke kjenne på følelsen. Er så redd for å bli såret og skuffet.. Tenker litt at hvis det ikke går bra, så "dummer jeg meg ut" ettersom jeg tillot meg selv å tro at dette skulle bli bra.. Vanskelig å forklare. Men jeg tror faktisk at mange på min alder tenker dette.. Men jeg skal ikke la den følelsen få overtaket! Jeg er ikke naiv og tror at alt skal være perfekt, men jeg har uansett bestemt meg for å nyte denne følelsen. Jeg skal rett og slett tillate meg å være stolt, glad og spent!

Som sambo sier: Vi tar en dag om gangen.

:hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skrevet så mye om meg selv, at jeg står i fare for å bli i gjenkjent her! Jeg som opprettet en undercover bruker, bare for å få holde dette til meg selv en stund.. -Er så dårlig på slike ting altså.. :ler:

Jaja.. Men til dere snupper som måtte kjenne meg her inne, så ikke si noe til noen enda da.. ;) Trenger bare noen uker til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at jeg skal ha en baby med kjæresten min! Jeg er verdens heldigste jeg! Han er den beste over de beste. Er så glad i han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, må si at jeg er veldig umotivert for jobb i morgen. Starter med ett møte allerede i morgen tidlig. Så går det slag-i-slag hele uka. Ikke bare denne uken forresten. Går i ett til ut mai. Får holde ut i to måneder, så roer det seg i allefall mot sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må vel regne med å legge på meg om en liten stund.. For å følge med litt så er jeg i dag 1.74 og 56 kg. Blir spennende å se hvor vekten stopper... Blir vel kanskje ikke så mye høyere i løpet av denne perioden her.. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke sagt noe til noen enda jeg.. Det er liksom en god følelse og vite noe som ingen andre vet.. Dessuten så kjenner jeg absolutt ingen ting. -og det bekymrer meg litt. Ikke har jeg ømme pupper, ikke tisser jeg ofte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gratulerer!!

Jeg er glad på dine vegner. Jeg blir så glad når jeg hører at noen har blitt gravid. Jeg kan godt forstå den spenningen du opplever nå og forventingen og alle tankene i hodet ditt.

Det går fint å kombinere graviditet/baby og jobb. Det handler bare om prioriteringer og om at ikke alt nødvendigvis må skje på samme tid. Gi deg selv tid og respekter dine egne grenser. Så går det sikkert helt fint.

Har du tenkt hvordan du vil fortelle det til familien? Skal du bare si det eller gjør du noe mer ut av det? Når tenkte du å fortelle til familien og venner og kollegaer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk May Helen! Veldig hyggelig av deg!

Jeg skal love deg at tanken og følelsen er enorm! Selv om det fortsatt er veldig fjernt.. Jeg "glemmer" det hele tiden og plutselig så strømmer det igjennom meg..

Jeg er overbevist om at jeg skal kombinere jobb og barn. Det er bare noen valg som må gjøres og jeg må nok prioritere litt annereldes enn det jeg så langt har gjort. -Men det er bare positivt. :)

Jeg har ikke bestemt meg hvordan jeg skal fortelle familien det. Jeg vet bare at jeg gleder meg! I dag klarte jeg ikke å holde meg. Måtte fortelle det til en venninne. Men jeg satt på jobb, så jeg chattet bare på henne på msn.. :ler:

Jeg har forresten bestilt time hos lege i dag. Skal dit 7.mai:)

Håper det slår til for dere snart også May Helen!! Jeg krysser fingrene. Lykke til! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Lurer sånn på hvem du er -har en liten mistanke... ;) Men jeg kan godt være fullstendig på villspor, det har skjedd før :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...