Er det MIN skyld at jeg er singel og barnløs?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva ... jeg har alltid vært singel og det har aldri vært noen gutt/mann som har vist interesse for meg hele mitt liv.

Jeg har gått singel gjennom hele 20-årene og da jeg passerte 30 var jeg fortsatt like singel.

Nå er jeg snart 34 og jeg er like singel som jeg alltid har vært.

Jeg begynner å tro at det er noe galt med meg ... jeg tenker det må være utseendet, personligheten, væremåten min, hele utstrålingen min, HELE MEG!

Jeg har alltid opplevd at menn aldri har likt meg, og de virker irritert og sure i mitt nærvær. Jeg får aldri noen kontakt ... mine venninner, som jeg var mye med på vgs og i begynnelsen av 20-årene, har alltid fått oppmerksomhet fra menn.

Jeg ønsker meg en kjæreste, og jeg kunne kanskje tenke meg et barn, men jeg føler tiden går helt ifra meg nå ... bursdag 1.mai og ...

Hva er galt med meg? Er alt min skyld?

Jeg er litt sjenert/beskjeden og har nok vært innesluttet, men det er mange som får seg kjæreste for det om. Ellers er jeg rolig, snill, fornuftig, morsom ...

Har fått vite at jeg må bli mer bestemt, og at det er lett å være slem mot meg.

Jeg vet ikke hvordan jeg er utseendemessig, men har ekstremt dårlig selvtillit der.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[Summers]

I samme båt sjæl.

[AnonymBruker]

Prøver du aktivt, eller sitter du og venter?

Anonymous poster hash: 034f5...090

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke deg, men det kan jo som du selv er inne på hende du "utstråler" noe som gjør at du ikke virker interessert? Det er absolutt ikke din skyld, du kan ikke noe for at du er sjenert og usikker i forhold til utseendet ditt. Kanskje du skulle forsøke å jobbe med selvfølelsen din? Selvhjelpsbøker feks.?

Anonymous poster hash: 68170...4b4

[AnonymBruker]

I samme båt sjæl.

Har du bursdag 1.mai og?

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye med hva man utstråler. Er du glad, fornøyd med livet og deg selv? Er åpen for bekjentskap med menn? Hvis ikke, ser dessverre menn (og andre mennekser, forsåvidt) det og innretter seg dermed. Bevisst eller ubevisst.

Anonymous poster hash: 709f3...2c4

[AnonymBruker]

Prøver du aktivt, eller sitter du og venter?

Anonymous poster hash: 034f5...090

Jeg er sånn midt på treet. Jeg er ikke aktiv og desperat, men jeg sitter ikke inne og venter heller. Jeg er mer i naturlige omgivelser. Er på jobb hver dag, fri i helger, er med på det sosiale når jeg føler for det, men sliter litt sosialt så ikke alltid jeg klarer å være med.

Ellers gjør jeg som jeg vil i hverdagen min og gjør mine interesser og hobbier.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Jeg er sånn midt på treet. Jeg er ikke aktiv og desperat, men jeg sitter ikke inne og venter heller. Jeg er mer i naturlige omgivelser. Er på jobb hver dag, fri i helger, er med på det sosiale når jeg føler for det, men sliter litt sosialt så ikke alltid jeg klarer å være med.

Ellers gjør jeg som jeg vil i hverdagen min og gjør mine interesser og hobbier.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

Tenker mer sånn: Tar du konkret initiativ? Snakker du med menn, og viser interesser utover å hinte?

Anonymous poster hash: 034f5...090

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke deg, men det kan jo som du selv er inne på hende du "utstråler" noe som gjør at du ikke virker interessert? Det er absolutt ikke din skyld, du kan ikke noe for at du er sjenert og usikker i forhold til utseendet ditt. Kanskje du skulle forsøke å jobbe med selvfølelsen din? Selvhjelpsbøker feks.?

Anonymous poster hash: 68170...4b4

Jeg utstråler kanskje "ikke se på meg, la meg være i fred". Jeg sliter litt sosialt, og har litt problem med å slippe andre inn på meg.

Men samtidig ønsker jeg å komme i kontakt med andre ... vanskelig.

Jeg føler ofte jeg ser så stygg ut at jeg syns synd på andre som må se meg, sitte ved siden av meg, ha noe med meg å gjøre ...

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon ts. Blir 34 jeg og,ingen menn vil ha meg. Og jeg er til og med utadvendt og tar initiativ, men blir bare avvist Har masse venner og er med på mye men mannfolk hater meg.

Anonymous poster hash: cbb8c...068

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye med hva man utstråler. Er du glad, fornøyd med livet og deg selv? Er åpen for bekjentskap med menn? Hvis ikke, ser dessverre menn (og andre mennekser, forsåvidt) det og innretter seg dermed. Bevisst eller ubevisst.

Anonymous poster hash: 709f3...2c4

Det syns jeg er rart ... mange av mine venninner fikk seg kjæreste mellom 18-25 år, og noen av de var litt sjenerte også. De hadde også dårlig selvtillit i forhold til utseendet og usikker på seg selv, men likevel fant menn de attraktive.

Så det kan ikke bare være det.

Jeg er jo mye mer selvsikker siden jeg snart er 34. Man forandrer seg jo mye fra man er 18 til man er 34.

Men samtidig har jeg jo en knekk i selvtilliten i forhold til menn ... følte det ikke sånn da jeg var 18-23.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Tenker mer sånn: Tar du konkret initiativ? Snakker du med menn, og viser interesser utover å hinte?

Anonymous poster hash: 034f5...090

Nei, jeg oppsøker ikke menn. De gangene jeg har gjort det, har jeg blitt avvist ... Så har venninnene mine sagt (da dette skjedde for mange år siden) at jeg måtte la menn komme til meg.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon ts. Blir 34 jeg og,ingen menn vil ha meg. Og jeg er til og med utadvendt og tar initiativ, men blir bare avvist Har masse venner og er med på mye men mannfolk hater meg.

Anonymous poster hash: cbb8c...068

Jeg tror de ikke kan hate deg når de ikke kjenner deg, men kanskje det er noe ved deg som de ikke liker? Er du altfor utadvendt og masete og en energistjeler?

Venninne mine sa at jeg måtte la mannfolka jakte på meg, at det var de som måtte komme til meg, men man må jo være litt imøtekommende også.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Jeg tror de ikke kan hate deg når de ikke kjenner deg, men kanskje det er noe ved deg som de ikke liker? Er du altfor utadvendt og masete og en energistjeler?

Venninne mine sa at jeg måtte la mannfolka jakte på meg, at det var de som måtte komme til meg, men man må jo være litt imøtekommende også.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

Ikke HATER meg sånn sett, men jeg merker de ser på meg med forakt. Menn har alltid vært slemme mot meg siden jeg var lite barn, så det har alltid vært sånn. Jeg kan kanskje være litt for bubbly og snakke for mye ja.. så da burde jeg ikke ta initiativ i det hele tatt da?

Anonymous poster hash: cbb8c...068

[AnonymBruker]

Ikke HATER meg sånn sett, men jeg merker de ser på meg med forakt. Menn har alltid vært slemme mot meg siden jeg var lite barn, så det har alltid vært sånn. Jeg kan kanskje være litt for bubbly og snakke for mye ja.. så da burde jeg ikke ta initiativ i det hele tatt da?

Anonymous poster hash: cbb8c...068

Jeg føler mye av det samme som deg, at menn ser på meg med forakt. De har også vært slemme mot meg som barn. Virker ikke som om noen liker meg.

Jeg har alltid vært stille og rolig og sjenert som barn, i tenårene også, og i voksen alder.

Jeg tenker at du skal være deg selv, men kanskje du ikke gir mennene en sjanse til å jakte på deg? Menn liker jo ofte å ha litt kontroll der. Om de blir helt overkjørt av en dame, så mister de kanskje lett interessen siden det er mye spenning i den perioden når man flørter og ser på hverandre og jakter på hverandre.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

[AnonymBruker]

Nei, jeg oppsøker ikke menn. De gangene jeg har gjort det, har jeg blitt avvist ... Så har venninnene mine sagt (da dette skjedde for mange år siden) at jeg måtte la menn komme til meg.

Anonymous poster hash: 24f29...e71

Venninne dine tar feil. Det har kanskje fungert for dem, men hvis du har oppnådd å bli 34 uten at det har fungert å bare vente, så er det ikke spesielt sannsynlig at det vil skje i fremtiden heller. Den beste måten å komme videre på her er bare å kvinne seg opp og tåle noen avvisninger før du får napp.

Anonymous poster hash: 034f5...090

[AnonymBruker]

Venninne dine tar feil. Det har kanskje fungert for dem, men hvis du har oppnådd å bli 34 uten at det har fungert å bare vente, så er det ikke spesielt sannsynlig at det vil skje i fremtiden heller. Den beste måten å komme videre på her er bare å kvinne seg opp og tåle noen avvisninger før du får napp.

Anonymous poster hash: 034f5...090

Men hvis man blir avvist hver eneste gang, hva gjør man da? Jeg føler meg som Norges mest avviste kvinne. Tror jeg hadde hatt mer hell om jeg skifta kjønn og kalte meg Geir.. siden homofile digger meg

Anonymous poster hash: cbb8c...068

[AnonymBruker]

Prøv nettdating. Det har vært løsningen for mange!

Anonymous poster hash: dfa63...109

[AnonymBruker]

Men hvis man blir avvist hver eneste gang, hva gjør man da? Jeg føler meg som Norges mest avviste kvinne. Tror jeg hadde hatt mer hell om jeg skifta kjønn og kalte meg Geir.. siden homofile digger meg

Anonymous poster hash: cbb8c...068

Nesten alle menn blir avvist hver eneste gang. De holder ut på et vis.

Men hvis du kan finne ut hvorfor du blir avvist, kan du kanskje endre på noe?

Anonymous poster hash: 034f5...090

[AnonymBruker]

Nesten alle menn blir avvist hver eneste gang. De holder ut på et vis.

Men hvis du kan finne ut hvorfor du blir avvist, kan du kanskje endre på noe?

Anonymous poster hash: 034f5...090

Tviler på at det finnes menn som blir avvist enn meg. Bortsett fra han jeg jobber med som er 50 år og jomfru da (!). Jeg vet jo ikke hvorfor jeg blir avvist, kan jo ikke spør folk om det. Virker jo helt teit.

Anonymous poster hash: cbb8c...068