Aspergers

[AnonymBruker]

Jeg husker hun sa at hvis det var noe hun virkelig var god på, så var det å gruble og analysere. Kanskje de "hvite løgnene" kom av at hun var redd for å si eller gjøre noe galt, men det var slitsomt å oppdage at hun noen ganger sa en ting, men gjorde det stikk motsatte.

Hun er en topp jente, men utrolig vinglete. Hun klarer ikke å finne ut hva hun egentlig vil. Og for en som greier seg tilsynelatende så godt alene, er kanskje valget enkelt hvis en strever litt i et forhold.

Anonymous poster hash: 082f2...d14

[Haru]

Jeg merker Aspergersen min mest når jeg innser hvor mange timer jeg har brukt på å være alene istedet for med selskap av andre medmennesker hahahaha. Og så merker jeg det når jeg designer spill,

for det er det eneste jeg gjør bra og jeg mener absolutt at videospill-design er det jeg var født for å utføre her. Tror ikke jeg vil tillate meg selv å gjøre på noe annet, og der er en typisk ting med Aspergere:
få snevre interesser.

Noen sier at metaforer er vanskelig å forstå om man har Aspergers, men jeg elsker metaforer.

Og jeg forstår de fleste som jeg kommer over.

[AnonymBruker]

Jeg har sterke følelser for mannen min. Det er det viktigste for meg i et forhold. Jeg har aldri vært kjæresten med noen jeg ikke har vært forelsket i. Dette varierer sikkert fra person til person. Men jeg har fått "klager" på at jeg ikke er glad i dem, og da har problemet rett og slett vært en misforståelse, pga at jeg ikke klarer å vise det på en måte de er vandt til. Jeg viser det mer i handling - f.eks. småting for å gjøre hverdagen deres bedre, massasje, kyss, osv. Men det blir ofte oversett/glemt om jeg har "glemt" å si "jeg elsker deg" på tre dager. Noe som jeg synes blir litt "slitsomt" og jeg blir oppgitt. Er ikke handling viktigere enn ord? Har jeg gjort noe som tyder på at jeg ikke elsker dem lengre, annet enn å ikke si det hele tiden? Så jeg prøver å si det oftere Fordi jeg vet at de føler seg tryggere og mer elsket av meg da. Og jeg VET jo at de ikke vet at jeg elsker dem, selv om jeg vet det.

Løgner? Jeg lyger generelt svært lite. Det må være hvite løgner for å ikke såre noen ("joda, den kjolen kledde du godt") eller løgner for å skjule at jeg er Asperger. Om jeg f.eks. ikke kjenner igjen en person jeg BURDE kjenne igjen om jeg hadde vært "normal", så drar jeg gjerne en hvit løgn som f.eks. at jeg var i mine egne tanker, og dermed ikke så henne. Eller noe lignende. Men ikke noe større løgner, og ihvertfall ikke av egoistiske grunner (med unntak av å skjule diagnosen).

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[Gjest pluviophile]

Jeg føler egentlig ikke jeg har noe å tilføre tråden, siden flere andre stort sett har beskrevet utfordringene man har.

Jeg fikk diagnosen som voksen, men har alltid vært en "loner". Det har tatt meg lang tid å lære inn de forskjellige sosiale kodene, noe som gjør meg til en kameleon ute i samfunnet. Jeg har også omsider lært meg at det kan være lurt å ikke være meg selv hele tiden - helst bare i enerom.

[Haru]

Jeg har også omsider lært meg at det kan være lurt å ikke være meg selv hele tiden - helst bare i enerom.

er ikke det slitsomt? jeg tror ikke det er bra for noen

[Gjest pluviophile]

er ikke det slitsomt? jeg tror ikke det er bra for noen

Det er til tider veldig slitsomt. Derfor bruker jeg så mye tid som mulig alene, ettersom jeg må lade opp uten en masse stimuli.

Ideelt sett er jeg i feil type yrke, som krever en profesjonell fasade, gode kommunikasjonsevner og mye kontakt med forskjellige mennesker. Jeg burde sikkert heller jobbet med hendene. Jobbet mye alene tidligere, i en mye mer krevende jobb, men med mindre kundekontakt. Da hadde jeg flere "pusterom" i løpet av dagen.

[AnonymBruker]

Både Asberger og ADHD og liknende diagnoser er jeg skeptisk til. Det er så mye snakk om disse diagnosene for tiden, og føler at dette har blitt "motediagnoser". Mange mennesker vil nok kjenne seg mer eller mindre igjen i disse diagnosene. Meg selv inkludert. Men hvorfor skal alle mulige variasjoner hos mennesker diagnostiseres?

Vi har blitt så opptatt av å henge alle mulige særtrekk og plager på en diagnose-knagg, at snart halve befolkningen blir ansett som syke eller unormale. Jeg tror ikke dette er noen heldig utvikling. Det skaper et samfunn fullt av mennesker som får merkelapper trædd ned over seg, og som i sin tur fører til at mange av disse "blir" diagnosen sin, og ikke det individet man er på godt og vondt, med sine svake og sterke sider. Hva gjør dette med folk i det lange løp?

Jeg merker en tendens til at folk med disse motediagnosene, elsker å få oppmerksomhet rundt sine diagnoser. De elsker å bli sett på som spesielle og unike, og synes ofte at samfunnet skal ta spesielle hensyn til dem osv. De elsker å prate om diagnosen sin og hva den gjør med dem. " Jeg har den diagnosen, så det er derfor jeg gjør som jeg gjør bla bla".

Sosial klossethet, sjenanse, spesiell oppførsel m.m., har alltid eksistert. Vi må godta at vi alle er forskjellige, uten at alt skal sykeliggjøres hele tiden.

Anonymous poster hash: 900e2...d48

[Gjest]

Det hørtes dramatisk ut

Både ADHD og asperger/ autisme har nevrologisk rot

http://en.wikipedia.org/wiki/Asperger_syndrome_and_neuroscience#Neuroanatomical

http://en.wikipedia.org/wiki/Attention_deficit_hyperactivity_disorder#Pathophysiology

[AnonymBruker]

Både Asberger og ADHD og liknende diagnoser er jeg skeptisk til. Det er så mye snakk om disse diagnosene for tiden, og føler at dette har blitt "motediagnoser". Mange mennesker vil nok kjenne seg mer eller mindre igjen i disse diagnosene.

Anonymous poster hash: 900e2...d48

De aller fleste av disse diagnosene kan påvises fysisk. Testing av verdier av signalstoffer i hjernen, for eksempel. Derfor vet man at det er forskjell på vanlige variasjoner og det som ligger utenfor disse naturlige svingningene i en befolkning. Det er ikke slik at man prater to minutter med noen som mener det er et problem at de ikke klarer å lese pensum åtte timer i strekk og deretter konkluderer med at vedkommende har ADHD (eller ADD). Det som er mest på moten er nettopp det å hevde at dette er motediagnoser, det du sier hører jeg vesentlig oftere enn "skryt" av at man har div. diagnoser.

I USA, for eksempel, har det nok vært en viss overdiagnostisering av ADHD. Aspergers er jeg usikker på om er overdiagnostisert, i den grad den diagnosen engang finnes lenger. Her til lands er det neppe tilfelle med noen av disse tilstandene, siden bare noen promille har diagnoser i autismespekteret (herunder både Asperger og "vanlig" autisme) og snaut et par prosent har ADHD/ADD. En del sier nok at de "har ADHD" uten å ha fått diagnosen, slik folk sier de "er deppa" uten å ha noen klinisk depresjon, og det påvirker sikkert inntrykket.

Jeg vil anbefale deg å faktisk lese deg opp på hvordan man faktisk diagnostiseres. Det du sier er veldig klassiske, men totalt ubegrunnede, innvendinger. Det er ikke vondt ment, men det er ikke akkurat noe nytt du kommer med, og det at du "føler" det er motediagnoser er jo tross alt ikke i seg selv noe argument. At forekomsten har skutt i været de siste tiårene skyldes jo at det faktisk diagnostiseres. Det finnes som kjent ikke homofile i Iran heller.

Anonymous poster hash: 674a6...12a

[Haru]

jeg merker stor forskjell på en med as P ergers og adhd, det kan jeg banne på.

og ja, aspergers skrives med P ikke en dum B

motediagnoser? jeg vil nå tro at en hvilken som helst mental diagnose vil bli sett ned på

[AnonymBruker]

Motediagnose, ja. Huff. Og alle de som er "lamme" da. Kan de ikke bare kaste rullestolen lizm? Alle ser jo at de har bein.

Motediagnose, altså? Godt vi får slike nyttige fakta fra slike dyktige eksperter som deg. Jeg føler meg kurert allerede.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Hva jobber dere med Asperger som?

Anonymous poster hash: b8678...149

[AnonymBruker]

Motediagnose, ja. Huff. Og alle de som er "lamme" da. Kan de ikke bare kaste rullestolen lizm? Alle ser jo at de har bein.

Motediagnose, altså? Godt vi får slike nyttige fakta fra slike dyktige eksperter som deg. Jeg føler meg kurert allerede.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

Traff jeg spikeren på hodet, kanskje? Det hånlige svaret kan tyde på det. Veldig typisk reaksjon hos folk som blir fornærmet. Det er vel litt vondt at ikke alle ukritisk godtar at dere er så syke som dere ønsker å være.

Jeg har ikke påstått at jeg har kommet med nyttige fakta, basert på et faglig grunnlag. Jeg kommer bare med et personlig skråblikk på en tendens jeg ser, og ingenting annet. Det går an å være kritisk til alle diagnosene i dag, uten å være utdannet psykiater. Men det har du visst ikke fått ikke med deg...

Hva har sammenlikningen din med lamme mennesker med dette å gjøre? Alle vet jo at lamme ikke kan gå selv om de har bein. Mener du å si at du er lam i hodet, og ikke kan bruke det? Eller? Synes det var et merkelig eksempel du kom med der.

Anonymous poster hash: 900e2...d48

[AnonymBruker]

Traff jeg spikeren på hodet, kanskje? Det hånlige svaret kan tyde på det. Veldig typisk reaksjon hos folk som blir fornærmet. Det er vel litt vondt at ikke alle ukritisk godtar at dere er så syke som dere ønsker å være. Jeg har ikke påstått at jeg har kommet med nyttige fakta, basert på et faglig grunnlag. Jeg kommer bare med et personlig skråblikk på en tendens jeg ser, og ingenting annet. Det går an å være kritisk til alle diagnosene i dag, uten å være utdannet psykiater. Men det har du visst ikke fått ikke med deg...Hva har sammenlikningen din med lamme mennesker med dette å gjøre? Alle vet jo at lamme ikke kan gå selv om de har bein. Mener du å si at du er lam i hodet, og ikke kan bruke det? Eller? Synes det var et merkelig eksempel du kom med der. Anonymous poster hash: 900e2...d48

Asperbers er da ikke en sykdom, heller en tilstand. Jeg har ikke autisme selv, men er pårørende til en med høytfungerende autisme og jeg er ikke i tvil om at det er reelt. Jeg tror ikke du har noe du baserer argumentene dine på, virker mer som noe du bare "føler" som nevnt tidligere, og det holder ikke. Les deg heller litt opp på emnet .

Anonymous poster hash: 5c536...a70

[AnonymBruker]

Traff jeg spikeren på hodet, kanskje? Det hånlige svaret kan tyde på det. Veldig typisk reaksjon hos folk som blir fornærmet. Det er vel litt vondt at ikke alle ukritisk godtar at dere er så syke som dere ønsker å være.

Jeg har ikke påstått at jeg har kommet med nyttige fakta, basert på et faglig grunnlag. Jeg kommer bare med et personlig skråblikk på en tendens jeg ser, og ingenting annet. Det går an å være kritisk til alle diagnosene i dag, uten å være utdannet psykiater. Men det har du visst ikke fått ikke med deg...

Hva har sammenlikningen din med lamme mennesker med dette å gjøre? Alle vet jo at lamme ikke kan gå selv om de har bein. Mener du å si at du er lam i hodet, og ikke kan bruke det? Eller? Synes det var et merkelig eksempel du kom med der.

Anonymous poster hash: 900e2...d48

Nei, jeg følte meg ikke truffet. Jeg er sikker på min diagnose, og tviler ikke på den bare fordi en jente har noen meninger om noe hun hverken klarer å stave eller beskrive hva er.

Nei, Aspergere er ikke syke (med mindre de er forkjølet eller lignende, som hvem som helst andre). Ja, der er ulemper med å ha Asperger, men jeg har aldri opplevd at noen flyr rundt og skryter av det, og ser på det som trendy å ha Asperger. De fleste holder det for seg selv, fordi mange ikke vet hva det er, men likevel har sterke meninger om det (hvorfor aner jeg ikke), og dermed forhåndsdømmer vedkommende. Tror at vedkommende er mindre begavet, eller er følelsesløs, f.eks. Ei venninne jeg fortalte det til "nektet". "Du er jo ikke sånn!", "hvordan da?" Og så viste det seg at hun ikke hadde peiling på hva det var. Hun så for seg en særing med fett hår og uten venner. Ikke en blid jente med humor som lett kunne være midtpunktet på fest og som kunne lese andres følelser, og bry seg om andre. Og sminke seg tålelig bra 💅

Jeg blir likevel provosert av at folk som er utenforstående, skal drive å synse om noe de ikke har peiling på.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Og hvordan vet du at lamme ikke kan gå?

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[Yme]

Jeg skjønner ikke hvordan han tok spørsmålet mitt og derfor ga ikke svaret han ga meg mening i det heletatt heller.

Nå er jeg faktisk veldig nysgjerrig på hvordan han tok det.

Du spurte hvor åpen han var, og han svarte at han ikke utleverte seg til fremmede, så svaret hans blir da at han ikke er så åpen at han forteller private ting til mennesker han ikke kjenner.

[Haru]

Du spurte hvor åpen han var, og han svarte at han ikke utleverte seg til fremmede, så svaret hans blir da at han ikke er så åpen at han forteller private ting til mennesker han ikke kjenner.

riktig! det ville vært selvdestruktivt å dele høyst intim og sårbar info til fremmede vet du

[Yme]

Traff jeg spikeren på hodet, kanskje? Det hånlige svaret kan tyde på det. Veldig typisk reaksjon hos folk som blir fornærmet. Det er vel litt vondt at ikke alle ukritisk godtar at dere er så syke som dere ønsker å være.

Jeg har ikke påstått at jeg har kommet med nyttige fakta, basert på et faglig grunnlag. Jeg kommer bare med et personlig skråblikk på en tendens jeg ser, og ingenting annet. Det går an å være kritisk til alle diagnosene i dag, uten å være utdannet psykiater. Men det har du visst ikke fått ikke med deg...

Hva har sammenlikningen din med lamme mennesker med dette å gjøre? Alle vet jo at lamme ikke kan gå selv om de har bein. Mener du å si at du er lam i hodet, og ikke kan bruke det? Eller? Synes det var et merkelig eksempel du kom med der.

Anonymous poster hash: 900e2...d48

Man kan være kritisk til hva man vil, men samtidig er man jo ganske tett i skallen om man tror man veit bedre enn mennesker som spesialiserer seg på dette, og som har diverse grader innenfor de relevante fagene.

"Hei! Jeg kan ingen ting om dette, men det han eksperten der driver med, er nok feil"

[AnonymBruker]

Man kan være kritisk til hva man vil, men samtidig er man jo ganske tett i skallen om man tror man veit bedre enn mennesker som spesialiserer seg på dette, og som har diverse grader innenfor de relevante fagene.

"Hei! Jeg kan ingen ting om dette, men det han eksperten der driver med, er nok feil"

Siden du mener det kun er spesialister som kan mene noe om dette emnet, så er det kanskje flere i denne tråden som burde avstå fra å uttale seg også? Eller er dere utdannet psykologer alle sammen?

Og hva vet du om hva jeg sitter inne med av kunnskap om dette? Jeg har lest en god del om Asberger, og utfra det jeg har lest, så ser jeg at mange av symptomene like godt kunne ha vært innenfor det normale. Det kommer litt an på hva man legger i det. Mennesker er forskjellige, og skal være forskjellige. Men vi skal altså sykeliggjøres over en lav sko...

Ser at enkelte her har litt tungt for å få med seg at det er diagnosejaget jeg tar et oppgjør med, behovet for å sykeliggjøres, og hva det gjør med folk.Men her VIL man misforstå, tydeligvis. Og så må man altså være ekspert for å mene noe.

Javel. Jeg tolker reaksjonene som et tegn på at terskelen er meget lav med tanke på å tåle andre vinklinger på ting enn deres egen.

Anonymous poster hash: 900e2...d48