Student til høsten! Student vs. videregående

[AnonymBruker]

Heisann!

Nå har det seg slik at jeg begynner å studere til høsten. Jeg har allerede fått tak i bolig og venter bare på at innflytningsdatoen skal komme.

Men jeg lurer litt på hvordan studentlivet er i forhold til videregående. Så lurer jeg litt på hvordan fadderuka går for seg.

Skal gå i Kristiansand, så hvis noen andre går der(eller andre steder), del gjerne deres erfaringer med meg

Anonymous poster hash: ebe3b...82e

[KaDust]

Jeg hatet VGS, men jeg elsker å studere. Akkurat hvordan studiet ditt er, kan jeg ikke svare på da. Fadderuka vet jeg heller ikke så mye om, siden jeg kun deltok på det obligatoriske.

[AnonymBruker]

Jeg skal også begynne å studere på UIA til høsten. Lurer på det samme

Anonymous poster hash: 89ad5...007

[AnonymBruker]

Har dere fått svar allerede?:S

Anonymous poster hash: b4cba...12b

[strawberry]

Jeg likte ikke vgs, alt for mye pålagt oppmøte og dårlig undervisning. Som student kan man selv velge i større grad om man synes forelesningen er verdifull eller om man heller vil lese selv. Det spørs litt hva du skal studere også da

Fadderuken var en uke med mange arrangementer, mye av det var alkoholpreget, men det var enkelte som var med på festene men som drakk brus f.eks, man må jo ikke drikke hver dag.

[Kjempeliten]

Nå gikk jeg på høgskole med ganske mye klasseromsundervisning, så den delen var ganske lik vgs. Men bortsett fra det var forskjellen at man går på forelesninger (litt "kjipere" enn klasseromsundervisning syns jeg), og at man må lese mer på egenhånd. Man har fks forelesning til kl 12 noen dager, og fri noen ganger i uka. Men det betyr ikke at man har FRI. Man skal bruke tida på å lese og jobbe med skolearbeid. Så det største ansvaret ligger på en selv.

På vgs lagde lærer timeplan og rutiner for elevene, når man studerer må man som oftest lage disse timeplanene og rutinene selv. "Lekser" må man lage til seg selv utenom de obligatoriske innleveringene. Jeg har lært at det er veldig greit å gi seg selv lekser hvert fall:)

Fadderuken er veldig morsom. Anbefales å bli med på alt.

Jeg har ikke gått i Kristiansand da, så jeg vet ikke hvordan det er der. Men kjenner noen som har gått der og det virker veldig bra!

[globalagogo]

Du må ha litt mer selvdisiplin, men du har mer frihet også:-)

[Gjest Linaria]

Hatet vgs, elsker å studere
Jeg var ganske gammel da jeg fullførte vgs (22), og ble lei av alt det obligatoriske og oppfølgingen og bekymringene om man var borte en dag. Du har mer ansvar for deg selv på universitetet. Det er ditt ansvar å jobbe slik at du greier eksamen. I tillegg føler jeg at det meste vi gjør har en viss mening. På vgs var det alt for mye filmtitting og tull som jeg følte jeg ikke lærte noe av, men likevel var det obligatorisk. Likte det aboslutt ikke.

[AnonymBruker]

Jeg studerer ved et universitet, og kan si litt om hvordan jeg opplever forskjellene

Noen av de største forskjellene fra videregående til universitet er at pensum blir på engelsk, at du må ta ansvar for egen læring, og at karakterene du får avgjøres i en enkelt eksamen. Man må være i stand til å lære seg 1000 sider til eksamen, og ikke 50 sider i en bok til en prøve. Et vanlig semester har man ca. 3000 sider som skal kunnes til sammen. Det høres mye ut, men går greit så lenge man jobber jevnt. Hvis man er mer praktisk anlagt er det som regel bedre å velge høyskole enn universitet, rett og slett fordi det er tungt å lese 6-8 timer om dagen hvis man ikke trives med det

Man merker at studentmassen er flinkere enn på videregående. I de store byene må man ha rundt 5 i snitt for å komme inn på de fleste studier, og gjennomsnittskarakteren er som regel C på eksamener. Mange må derfor ta til takke med lavere karakterer enn de er vant med fra tidligere. På masternivå sier mange at det er enda vanskeligere å få gode karakterer.

Fordelen er at man studerer det man vil. Mange finner seg mer til rette på universitetet enn det de gjorde på videregående. Det er ikke noe særlig sosialt press, man er den man er.

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

[AnonymBruker]

Noen av de største forskjellene fra videregående til universitet er at pensum blir på engelsk, at du må ta ansvar for egen læring, og at karakterene du får avgjøres i en enkelt eksamen.

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

Bare raskt: Snakker du om et konkret studium nå, f.eks. ditt eget? De fleste universitetsstudier i Norge foregår i all hovedsak på norsk. Mange har et engelskfag her og der, men for de fleste universitetsstudenter er både forelesninger og pensum på norsk. Det spørs selvsagt hva man skal studere, men.

Ellers forsåvidt enig i det du sier, selv om antall sider jo kan variere fra under tusen til det mangedobbelte fra studium til studium. Jeg foretrekker universitetetsstudiene mine over VGS, det er en ganske annen setting som passer meg bedre.

Anonymous poster hash: 58951...646

[AnonymBruker]

Bare raskt: Snakker du om et konkret studium nå, f.eks. ditt eget? De fleste universitetsstudier i Norge foregår i all hovedsak på norsk. Mange har et engelskfag her og der, men for de fleste universitetsstudenter er både forelesninger og pensum på norsk. Det spørs selvsagt hva man skal studere, men.

Ellers forsåvidt enig i det du sier, selv om antall sider jo kan variere fra under tusen til det mangedobbelte fra studium til studium. Jeg foretrekker universitetetsstudiene mine over VGS, det er en ganske annen setting som passer meg bedre.

Anonymous poster hash: 58951...646

Ja, jeg snakket om mitt eget studium, der mesteparten av bøker og forskningsartikler er på engelsk. Det gjelder også en del forelesninger. Vet at dette gjelder veldig mange studieretninger, men kanskje færre enn jeg trodde

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

[AnonymBruker]

Ja, jeg snakket om mitt eget studium, der mesteparten av bøker og forskningsartikler er på engelsk. Det gjelder også en del forelesninger. Vet at dette gjelder veldig mange studieretninger, men kanskje færre enn jeg trodde

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

Skjønner. Skulle bare avklare det, så ikke TS tror at hun er nødt til å bare lese engelsk herfra og ut. Jeg går et integrert masterstudium og har under et semester på engelsk i løpet av fem år. Det spørs på studiet, i hvert fall - men du har helt rett i at det er en god del studier med mye engelsk

Anonymous poster hash: 58951...646

[AnonymBruker]

Det er da vel mer vanlig med pensumbøker på engelsk enn på norsk?!

I løpet av mitt femårige masterstudium har jeg ikke hatt en eneste norskspråklig bok, og de aller fleste andre emnene jeg har sett på (enkeltemner jeg har vurdert å ta) har engelske/amerikanske bøker som pensum. Her snakker jeg altså om ulike universitetsfag. Forelesningene har stort sett gått på norsk/skandinavisk, samt noen på engelsk.

Anonymous poster hash: e1f1a...b5c

[AnonymBruker]

Det er da vel mer vanlig med pensumbøker på engelsk enn på norsk?!

I løpet av mitt femårige masterstudium har jeg ikke hatt en eneste norskspråklig bok, og de aller fleste andre emnene jeg har sett på (enkeltemner jeg har vurdert å ta) har engelske/amerikanske bøker som pensum. Her snakker jeg altså om ulike universitetsfag. Forelesningene har stort sett gått på norsk/skandinavisk, samt noen på engelsk.

Anonymous poster hash: e1f1a...b5c

Varierer vel fra studium til studium. Jeg er jusstudent, og vårt studium er naturlig nok mer knyttet til norske forhold enn de fleste andre, men jeg har tatt enkeltemner på andre fakulteter. Stort sett norsk der også. Poenget var først og fremst at det ikke er noen automatikk i at pensum er på engelsk.

Jeg ser i en artikkel fra Språkrådet at det står skrevet følgende:

"Ser man på gjennomsnittsfordelingen av språket i pensumlitteraturen, er et viktig funn at norsk fremdeles opprettholder sin posisjon som hovedspråk i første studieår: 74 prosent av pensumlitteraturen er norskspråklig, og de resterende 26 prosentene er engelskspråklig". Tipper norskspråklige bøker er noe overrepresentert på høyskoler, og dette er det første året (kan godt bli mindre utover i studiet, særlig i masterutdannelser), men det er da ikke akkurat sjeldent med norske bøker

Anonymous poster hash: 58951...646

[AnonymBruker]

Varierer vel fra studium til studium. Jeg er jusstudent, og vårt studium er naturlig nok mer knyttet til norske forhold enn de fleste andre, men jeg har tatt enkeltemner på andre fakulteter. Stort sett norsk der også. Poenget var først og fremst at det ikke er noen automatikk i at pensum er på engelsk.

Jeg ser i en artikkel fra Språkrådet at det står skrevet følgende:

"Ser man på gjennomsnittsfordelingen av språket i pensumlitteraturen, er et viktig funn at norsk fremdeles opprettholder sin posisjon som hovedspråk i første studieår: 74 prosent av pensumlitteraturen er norskspråklig, og de resterende 26 prosentene er engelskspråklig". Tipper norskspråklige bøker er noe overrepresentert på høyskoler, og dette er det første året (kan godt bli mindre utover i studiet, særlig i masterutdannelser), men det er da ikke akkurat sjeldent med norske bøker

Anonymous poster hash: 58951...646

Greit å påpeke at det er forskjell på studier Samtidig må man huske at studier som jus er med på å trekke opp snittet når det gjelder andelen norsk litteratur. Andre studier kompenserer for dette snittet, og på noen studier er så godt som alt av pensum på engelsk. I studien lenket til nedenfor er norskandelen hos førsteårsstudenter nede på omtrent 30% på fysikk og informatikk på universitetsnivå. Det vil si at om lag 70% av litteraturen er på engelsk. Når man tar exphil og exfac med i beregningen, som har norske bøker, kan man regne med at 100% av den relevante førsteårslitteraturen er på engelsk.

http://www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2011-9.pdf

Det blir vel kanskje litt mer riktig å si at det er store forskjeller mellom studiene

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

[AnonymBruker]

Greit å påpeke at det er forskjell på studier Samtidig må man huske at studier som jus er med på å trekke opp snittet når det gjelder andelen norsk litteratur. Andre studier kompenserer for dette snittet, og på noen studier er så godt som alt av pensum på engelsk. I studien lenket til nedenfor er norskandelen hos førsteårsstudenter nede på omtrent 30% på fysikk og informatikk på universitetsnivå. Det vil si at om lag 70% av litteraturen er på engelsk. Når man tar exphil og exfac med i beregningen, som har norske bøker, kan man regne med at 100% av den relevante førsteårslitteraturen er på engelsk.

http://www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2011-9.pdf

Det blir vel kanskje litt mer riktig å si at det er store forskjeller mellom studiene

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

Lenken fungerte ikke, men man finner rapporten på første treff om man googler "prosentandel engelsk pensum universitet".

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

[AnonymBruker]

Det blir vel kanskje litt mer riktig å si at det er store forskjeller mellom studiene

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

Definitivt. Som sagt, helt greit å si at det er mye engelsk, for det er det, jeg bare vil at TS skal være klar over at det ikke er noen automatikk i at pensum er på engelsk. Det avhenger helt av hva hun skal studere, som du sier

Anonymous poster hash: 58951...646

[AnonymBruker]

Definitivt. Som sagt, helt greit å si at det er mye engelsk, for det er det, jeg bare vil at TS skal være klar over at det ikke er noen automatikk i at pensum er på engelsk. Det avhenger helt av hva hun skal studere, som du sier

Anonymous poster hash: 58951...646

Nei, men fra innlegget ditt kunne det se ut til at andelen norsk pensum er høyere enn hva realiteten tilsier. Derfor denne utbroderingen

Jeg er jusstudent, og vårt studium er naturlig nok mer knyttet til norske forhold enn de fleste andre, men jeg har tatt enkeltemner på andre fakulteter. Stort sett norsk der også.

Anonymous poster hash: a23d5...5aa

[AnonymBruker]

Jeg trivdes tidvis helt OK på videregående. Slet med å komme meg opp hver morgen på skolen, fordi jeg er et forferdelig B-menneske og motivasjonen var ikke alltid på topp. Dårlige lærere, mye kaos og ubehageligheter, etc. gjorde rett og slett at senga ofte føltes som et bedre valg enn skolen. Men jobba beintøft for å få gode karakterer likevel, og gikk ut av videregående med et høyt snitt.

Nå studerer jeg jus. Når jeg ser tilbake på videregående og hvordan det var, kontra hvordan hverdagen min i dag er, er det ganske store forskjeller. Nå står jeg opp til forelesninger de dagene det er, de andre dagene sover jeg litt lenger og drar på universitet senere, evt. leser hjemme. Leser MYE mer enn hva jeg gjorde på videregående. På videregående hadde man lærere som gjorde mye av jobben ved å peke ut de relevante sidene, gi lekser og høre lekser, samt. gi prøver og tvinge til muntlige presentasjoner og gruppesamarbeid. Nå er vi stort sett overlatt til oss selv, med unntak av seminarer og forelesninger man kan velge å møte opp på. Det er likevel helt fint sånn - man kan jo styre dagene sine selv, og velge i hvilket tempo man ønsker å jobbe. Men det krever selvfølgelig en stor andel selvdisiplin, samt. evnen til å gi seg selv oppgaver, osv.

Når det gjelder selve nivået på det man skal gjøre, syns jeg at universitetsnivå er vesentlig høyere og at det dermed krever mye mer av en student enn av en elev på videregående. Det er mye trynefaktor på vgs, tror jeg. På universitet har man begrensa muligheter til å vise hva man kan. Og da må man bruke disse få mulighetene på en god, oversiktlig og bra måte. Man skal kunne mye, og mye skal læres på et semester. Men igjen; det er jo ikke poengløst. Man skal tross alt arbeide med dette i fremtiden, og da gjelder det å ha god oversikt for å bli god innenfor sitt felt.

Anonymous poster hash: 23ee0...ea0

[Gjest Linaria]

Jeg studerer nordisk og har noen nordiskfag på engelsk. Det er litt rart Det meste går på norsk her da.