Til deg som delte fellespermisjon med pappaen...

[AnonymBruker]

Jeg skal dele må av fellespermisjonen med pappaen, mange kommenterer at jeg skal ha så lite perm...morsomt.

Det jeg tenker og lurer på er uansett:

Kommer jeg til å angre?

Blir det slitsomt å gå tilbake til jobb så fort? Babyen vil være 6-7 måneder og jeg har ikke et fleksibelt kontoryrke, men heller ikke en typisk 8-16 jobb med innsjekk og utsjekk.

Klarer jeg å la pappaen ha den hele kontrollen hjemme og slappe av med det? Både med tanke på barn og husarbeid.

Og sist men ikke minst, kommer mammahjertet til å angre?

Anonymous poster hash: d33c7...446

[AnonymBruker]

Jeg skal dele må av fellespermisjonen med pappaen, mange kommenterer at jeg skal ha så lite perm...morsomt.

Det jeg tenker og lurer på er uansett:

Kommer jeg til å angre?

Blir det slitsomt å gå tilbake til jobb så fort? Babyen vil være 6-7 måneder og jeg har ikke et fleksibelt kontoryrke, men heller ikke en typisk 8-16 jobb med innsjekk og utsjekk.

Klarer jeg å la pappaen ha den hele kontrollen hjemme og slappe av med det? Både med tanke på barn og husarbeid.

Og sist men ikke minst, kommer mammahjertet til å angre?

Anonymous poster hash: d33c7...446

Vi delte slik at begge var like mye hjemme. Mannen min ble overrasket da jeg foreslo det, for han kjenner ikke andre som har gjort det sånn. For meg er det en selvfølge at barnet fortjener å ha to trygge omsorgspersoner og jeg unner barn like mye pappatid som mammatid.

Mitt mammahjerte bruste av stolthet når jeg så hvordan min kjære i løpet av de første dagene vokste inn i en tryggere papparolle. Han valgte påkledning (uten kommentarer fra meg), han matet, han kommuniserte annerledes enn meg. De gikk turer til steder jeg ikke pleide å gå, men også i åpen barnehage hvor jeg hadde gått med Mini og permisjon.

Det båndet de fikk mellom 6 mnd og ett år er supersterkt. Men det kanskje viktigste: Far i huset ble bevisst på kjøp og valg av barneklær, lesestunder, bygge telt av sengetøy og stoler på stuen og generelt være tett på og fullstendig tilstede for både barn og meg.

Jeg velger likt igjen om jeg skulle bli gravid på ny, uten å nøle.

Ps: jeg ammet også fortsatt da far overtok permisjon, og melkeproduksjon gikk ikke ned selv om jeg begynte i jobb. Det er et rart argument for meg ift at mor skal ta hele perioden.

Anonymous poster hash: a6c45...f4b

[TrickyCicci]

Vi delte også, men på en litt anenn måte, vi jobbet 50% og hadde 50% hver. Så mulig det ikke blir helt det samme, men for oss var det i alle fall veldig positivt, og vi hadde et fint år alle 3. Det ble like naturlig for vesla at far matet som mor osv. Hvis det skulle bli flere barn gjør vi det samme igjen.

[AnonymBruker]

Vi delte også 50/50. Kjempe flott for oss og ville valgt akkurat det samme igjen.

Deler argumentasjonen som har kommet tidligere her, og det er spesielt flott å se hvordan far er like mye inne i rutiner, utstyr osv som meg.

Anonymous poster hash: 7454d...b5e

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe igjen da nr 1 var 13 mnd, da nr 2 var 8 mnd og da nr 3 var 5 mnd. Pleier å spøre med at dersom jeg skulle fått en til ville jeg vært tilbake til jobb en time etter fødselen.

Jeg har ikke angret en dag på at far tok så mye av permisjonen. Han gikk i tillegg i redusert stilling frem til nr 3 begynte på skolen, slik at han var hjemme med barna en dag i uken.
Dette har fungert veldig bra for oss og jeg kan ikke si at noen av de tre har hverken bedre eller dårligere forhold til noen av oss.
Mannen har minst like stor kontroll på mat, påkledning og alle andre ting som det liksom er mor som skal vite alt om.

Jeg ammet forøvrig begge de to siste til de var nesten året, så permisjonen var ingen forutsetning for å fortsette med ammingen. Der er bare snakk om planlegging.

Anonymous poster hash: 468ed...2ff

[AnonymBruker]

Her var far hjemme i en stor del av permisjonen, og hadde datteren vår hjemme til hun var to, han tok ubetalt perm fra jobb. Sikkert tilfeldig men, her har barnet blitt ekstremt mammadalt, hun er nå 3 år. Får omtrent ikke lov til å gå på do uten hyling og hun lar ofte frustrasjonen gå utover pappaen.. :/

Anonymous poster hash: 70c55...af4

[AnonymBruker]

For meg var det en selvfølge at vi skulle ha 50/50. Jeg hadde blitt rablende gal av å gå hjemme i et helt år. Var ille nok med et halvt...

Likestilling er også veldig viktig for meg. Det skal være like naturlig for mannen å ta seg av unger, hus og heim som meg. Jeg ser litt for mye at fedre som ikke har vært hjemme med ungene ser på ting som "mor sin jobb", og "hjelper til" og "sitter barnevakt" for egne barn... Nei, ellers takk...

Anonymous poster hash: 7d770...600

[AnonymBruker]

Vi delte slik at begge var like mye hjemme. Mannen min ble overrasket da jeg foreslo det, for han kjenner ikke andre som har gjort det sånn. For meg er det en selvfølge at barnet fortjener å ha to trygge omsorgspersoner og jeg unner barn like mye pappatid som mammatid.

Mitt mammahjerte bruste av stolthet når jeg så hvordan min kjære i løpet av de første dagene vokste inn i en tryggere papparolle. Han valgte påkledning (uten kommentarer fra meg), han matet, han kommuniserte annerledes enn meg. De gikk turer til steder jeg ikke pleide å gå, men også i åpen barnehage hvor jeg hadde gått med Mini og permisjon.

Det båndet de fikk mellom 6 mnd og ett år er supersterkt. Men det kanskje viktigste: Far i huset ble bevisst på kjøp og valg av barneklær, lesestunder, bygge telt av sengetøy og stoler på stuen og generelt være tett på og fullstendig tilstede for både barn og meg.

Jeg velger likt igjen om jeg skulle bli gravid på ny, uten å nøle.

Ps: jeg ammet også fortsatt da far overtok permisjon, og melkeproduksjon gikk ikke ned selv om jeg begynte i jobb. Det er et rart argument for meg ift at mor skal ta hele perioden.

Anonymous poster hash: a6c45...f4b

Veldig veldig enig i denne!! Klart jeg gjerne kunne tenke meg å kose enda mer hjemme med småen, men pappaen hadde også lyst på noe av felleskvota, og da kunne/ville jeg ikke nekte. I mitt med miljø er det slettes ikke uvanlig med fedre som vil ha mer enn sin kvote, og i barselgruppa var det vel faktisk fire (av 8) familier hvor fedrene hadde fått av felleskvota. For meg var det også problemfritt å opprettholde melkeproduksjonen, men det skal sies at jeg har fleksibel jobb og mulighet for ammefri. Pappaen har blitt en fullstendig kapabel forelder innen det som nevnes over her. Jeg trenger ikke gi noe som helst av instrukser når han skal "passe". Pappaperm er supre saker.

Anonymous poster hash: c03fb...a1a

[Amens]

Vår datter kom i April i fjor og jeg begynte på jobb 50% i November. I Desember var jeg tilbake for fullt og pappen tok over 100%. Foreløpig angre jeg ikke ett sekund. Pappaen har full kontroll hjemme. Ikke alltid så mye husarbeid som blir gjort, det gjør han som regel i helgene også tar jeg med meg jenta ut til familien min.

Han synes det er slitsomt, men han synes og det er veldig givende. Jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass og reaksjonene fra mine mannlige kolleger er at de synes det er kjempe flott at min mann får gå hjemme så lenge. De har også tatt ut sine perioder og koste seg masse og føler de kjenner sine barn mye bedre.

Kan til slutt nevne at hun fremdeles får pupp;) Og er blid og glad^_^ Og jeg ser for meg at de to vil få ett mye bedre forhold også i fremtiden.

[AnonymBruker]

Med førstemann var jeg hjemme i 10 mnd og faren tok kun pappaperm. Det ble et veldig skjevt forhold hvor jeg ble stående med alt av ansvar for barnet 24/7 og jeg var helt utslitt (hadde en baby som sov lite og skrek mye, og som brukte meg som smokk i 6 mnd fordi hun nektet å ta smokk). Ble mye krangling fordi mannen min ikke skjønte hvor tøft jeg hadde det, det var luksusliv å endelig få lov til å komme tilbake i jobb, bruke hjernen og ikke minst å få sove 8 timer i strekk om nettene! Endelig skjønte far hvor mye jobb det faktisk var med en krevende baby og tok sin del av alt fra våkenetter til sykedager.

Med nr 2 var jeg tilbake i jobb etter 5 1/2 mnd og pappaen var deretter hjemme i 9 mnd. Det var en langt bedre løsning da han er en langt mer rolig og tålmodig sjel enn meg Vi ble langt mer likeverdige og far så sin del av ansvaret og vi har sluppet helt unna favorisering av foreldre da barna er så vante med oss begge

Anonymous poster hash: 55953...9dc