Angrer på valg av fadder

[AnonymBruker]

Nå skal barnet mitt snart døpes og jeg angrer på at jeg spurte en venninne om å være fadder.

Før jeg ble gravid var vi mye sammen og det samme i starten av graviditeten. Temaet fadder kom opp når jeg var ca 15 uker på vei og jeg følte det naturlig å spørre henne. Hun takket selvfølgelig ja.

Siden dette har jeg knapt sett henne, hun har alltid andre ting å gjøre og har ei heller spurt noe om dåpen. Blir det feil av meg å ikke ta henne som fadder når jeg allerede spurte henne om det for over et år siden?

Samboer mener at vi ikke skal ha henne, men jeg får så dårlig samvittighet? Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 6e95e...843

[Gjest Vevila]

Hadde valgt noen andre uten dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Hadde valgt noen andre uten dårlig samvittighet.

Ts her.

Hva skal jeg si til venninnen min slik at jeg ikke sårer henne? Eller skal jeg ikke si noe i det hele tatt? Synes dette er kjempe vanskelig!!:-(

Anonymous poster hash: 6e95e...843

[Millimani]

Bare spør henne om hun fremdeles ønsker å være fadder. Du kan vel ikke få annet enn ja eller nei.. Selv om dere ikke har så mye kontakt, så er dere vel fortsatt venner?

Begge søstrene mine hadde faddere som bodde i helt andre byer enn oss, og fadder til den ene av søstrene mine så vi nesten aldri. Men kontakten gikk via brev og pakker, hun "deltok" alltid på sitt vis ved å gi gaver til jul og bursdag.

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan droppe henne med god samvittighet, vis hun ikke viser interesse verken rundt barnet eller deg.

Vis du ikke ber henne til barnedåpen, ville jeg heller ikke sagt noe om at du har ombestemt deg. Om hun spør om dåpen, eller om hun skal være fadder, så ville jeg sagt på en fin måte at du har valgt den og den fordi... altså gitt en grunn på hvorfor dere har valgt de fadderene dere har.

Anonymous poster hash: e855f...882

[minister-mio]

Har hun vært sammen med ungen din?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit å velge en annen person som fadder, men jeg synes du skal fortelle venninnen din det. Ikke lat som om du aldri har spurt henne.

Anonymous poster hash: ec085...327

[AnonymBruker]

Har hun vært sammen med ungen din?

Hun har møtt barnet en gang. Vi bor i samme by og jeg prøver stadig å avtale noe med henne, men det dukker alltid noe opp. I går fikk jeg nok, da skulle hun komme på middag og et glass vin hos meg. Fem minutter før avtalt tid ringer hun for å si st hun ble litt forsinket. Ok tenkte jeg og timene gikk. Hørte aldri noe mer, før jeg ser på nettet i dag at hun var ute på byen.

Jeg ser hvor dette vil gå i framtiden og tror noen andre er bedre "egnet" som fadder. Ikke hørt noe fra henne i dag heller.

Anonymous poster hash: 6e95e...843

[AnonymBruker]

Nå skal barnet mitt snart døpes og jeg angrer på at jeg spurte en venninne om å være fadder.

Før jeg ble gravid var vi mye sammen og det samme i starten av graviditeten. Temaet fadder kom opp når jeg var ca 15 uker på vei og jeg følte det naturlig å spørre henne. Hun takket selvfølgelig ja.

Siden dette har jeg knapt sett henne, hun har alltid andre ting å gjøre og har ei heller spurt noe om dåpen. Blir det feil av meg å ikke ta henne som fadder når jeg allerede spurte henne om det for over et år siden?

Samboer mener at vi ikke skal ha henne, men jeg får så dårlig samvittighet? Hva tenker dere?Anonymous poster hash: 6e95e...843

Er vennskapet deres avhengig av at din venninne har mye tid til deg?

Altså: du er på full vei inn i småbarnsperioden. En fase der mine venninner forsvinner i månedsvis (av og til år) inn i sin egen boble av rutine og trette kvelder og utmattelse. Når de kommer ut igjen er vi like mye venner som på vei inn. Hvorfor? Fordi før eller siden er det jeg som trenger det pusterommet. Og vi er venner i kraft at at vi liker hverandre, ikke fordi vi sees ofte.

At venninnen din akkurat nå er opptatt og kanskje tenker at du og mannen må få bli kjent med barnet litt i fred virker i overkant. Folk spør heller ikke om dåp. De spør om barnets helse og om det går bra. For henne å spørre om en dåp du ikke siden graviditeten har nevnt føles kanskje feil? For kanskje har du ombestemt deg? Og hva skjer da når venninnen spør om dåp..?

Anonymous poster hash: d09ee...d3a

[AnonymBruker]

Er vennskapet deres avhengig av at din venninne har mye tid til deg?

Altså: du er på full vei inn i småbarnsperioden. En fase der mine venninner forsvinner i månedsvis (av og til år) inn i sin egen boble av rutine og trette kvelder og utmattelse. Når de kommer ut igjen er vi like mye venner som på vei inn. Hvorfor? Fordi før eller siden er det jeg som trenger det pusterommet. Og vi er venner i kraft at at vi liker hverandre, ikke fordi vi sees ofte.

At venninnen din akkurat nå er opptatt og kanskje tenker at du og mannen må få bli kjent med barnet litt i fred virker i overkant. Folk spør heller ikke om dåp. De spør om barnets helse og om det går bra. For henne å spørre om en dåp du ikke siden graviditeten har nevnt føles kanskje feil? For kanskje har du ombestemt deg? Og hva skjer da når venninnen spør om dåp..?

Anonymous poster hash: d09ee...d3a

Har du lest at TS knapt har sett henne siden uke 15? Hun har da ikke trengt å "bli kjent med barnet" mens det ligger i magen..

Anonymous poster hash: 74570...e6d

[AnonymBruker]

Var det ikke nylig en tråd her der en som var blitt spurt om å være fadder ikke ble bedt i dåpen? Det var skikkelig dårlig gjort, og det synes jeg det er av deg også hvis du bare velger en annen, og ikke inviterer henne. Hvis hun ikke skal være fadder får du si det til henne.

Anonymous poster hash: 1f3d8...71f

[Gjest]

Det er jo en veldig enkel sak, egentlig.

Du skal selvsagt velge faddere sammen med din samboer, slik at dere får faddere som begge liker.

Og om han ikke ønsker henne, så finner dere noen andre.

Du kan selvsagt sende henne en melding der du sier: "Heisan! Da jeg var gravid i uke 15 spurte jeg deg om å bli fadder, og du sa ja. Imidlertid, så var det utrolig korttenkt av meg. Fadder velges selvsagt i samråd med barnets far! Og siden ting er som det er nå, så blir det til at vi ønsker XX og YY som faddere til barnet. Jeg beklager at det ble sånn. Hilsen TS"

Selvsagt en sjanse for at hun blir sur. Men her har man også hintet til at deler av grunnen er at ting "er som de er" nå, dvs du ser henne omtrent ikke.

Hva med å velge nære slektninger som faddere? Hvis familien er normalt oppegående er det mye tryggere enn venner.

[Jade]

Du kan jo ha flere faddere. Hør om grunnen til at du ser henne så skjelden. Snakk om det. Skvær opp, eller innse at dere har utviklet dere i forskjellige retninger. Men gjør det før du bestemmer deg angående faddere.

[AnonymBruker]

Siden dette har jeg knapt sett henne, hun har alltid andre ting å gjøre og har ei heller spurt noe om dåpen. Blir det feil av meg å ikke ta henne som fadder når jeg allerede spurte henne om det for over et år siden?

Samboer mener at vi ikke skal ha henne, men jeg får så dårlig samvittighet? Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 6e95e...843

Ja, jeg syns det blir feil å ikke ha henne som fadder når du alt har spurt og hun har sagt ja. Du kan jo velge noen andre i tillegg.

Anonymous poster hash: 58e5a...c34

[AnonymBruker]

hvis de har avtalt at venninna skal komme på besøk og ringer fem minutter før tida og sier hun er forsinket, for så å ikke møte opp i det hele tatt og heller legge ut festbilder på facebook.... ja da hadde hun ikke stått så veldig høyt i kurs hos meg iallefall. Hvis dere ikke har mer kontakt enn det du sier så kan hun ikke regne med at hun fortsatt skal stille som fadder.

Anonymous poster hash: a2976...a5f

[Gjest O.G.]

Ts her.

Hva skal jeg si til venninnen min slik at jeg ikke sårer henne? Eller skal jeg ikke si noe i det hele tatt? Synes dette er kjempe vanskelig!!:-(

Anonymous poster hash: 6e95e...843

Hun har sikkert glemt det.

[AnonymBruker]

da mine barn ble døpt så skulle det vere minimom fire faddere helst seks, velg faddere utifra tanken om hvem du ønsker skal ta over ansvaret for barnet om noe skulle skje med dere foreldrene som gjør at dere ikke kan ha ansvaret selv, for fra gammelt av så var det det ansvaret en fadder tok på seg, men med at du velger ut faddere ed den tanken i hodet så velger du de rette fadderene

Anonymous poster hash: da058...d1c

[AnonymBruker]

da mine barn ble døpt så skulle det vere minimom fire faddere helst seks, velg faddere utifra tanken om hvem du ønsker skal ta over ansvaret for barnet om noe skulle skje med dere foreldrene som gjør at dere ikke kan ha ansvaret selv, for fra gammelt av så var det det ansvaret en fadder tok på seg, men med at du velger ut faddere ed den tanken i hodet så velger du de rette fadderene

Anonymous poster hash: da058...d1c

• Fadderens oppgave

  En fadder påtar seg en ansvarsfull oppgave. Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”. Kirken.no

Hvor mange som velger fadder ut fra disse kriteriene er vel ikke så mange... Eller setter seg inn i hva dåp i det hele tatt innebærer.

Anonymous poster hash: 8c86b...e1d

[AnonymBruker]

Er jo ikke sikkert hun er så gira på bønn og kristen oppdragelse, men sa ja for å gjøre deg glad.

Anonymous poster hash: 78ecb...713

[Lucid]

Er jo ikke sikkert hun er så gira på bønn og kristen oppdragelse, men sa ja for å gjøre deg glad.

Anonymous poster hash: 78ecb...713

Er ikke så mange i dag som følger sånne strenge retningslinjer, så i dag er faddere mer symbolsk vil jeg påstå. Venninna sa sikkert ja uten å tenke over hva det egentlig går ut på. Hvis hun er ung ser hun sikkert for seg at det bare er å møte opp i kirka, stå ved siden av presten og så ferdig. Og at det ikke er mer enn det, så hun har ikke lagt mer tanke i det.

Synes forsåvidt det med at hu droppa deg til fordel for en kveld på byen uten å sifra, og at hun løy om det, var jævlig dårlig gjort, uavhengig av unge og dåp.. Det er bare råttent gjort uansett. Spesielt siden hun ikke en gang har tatt kontakt i dag..

Ville ha tatt en prat med henne - gitt at du faktisk får tak i henne da. Og høre hva hun egentlig tenker om hele greia, og så kan du jo si det rett ut at du føler at hun ikke er interessert i å være fadder og at du vurderer å velge noen andre fordi du sitter med følelsen av at hun ikke ønsker å være en del av det annet enn som "vanlig" gjest.. Og hvis hun spør hvorfor du sier det så kan du jo si som du sa i denne tråden, at du ikke har sett henne siden uke 15, og at hun løy til deg om å komme på besøk, etc..