Mannen min forstår ikke hva det innebærer å ha baby.

[Hypnotica]

.

Endret 4. januar 2016 av Hypnotica

[tingeling]

Jeg hadde en slik baby ( men ikke en slik mann). En ting jeg var helt avhengig av var en liten tur ut alene hver dag. Foreslår at når mannen kommer hjem etter jobb så gir du babyen til ham og går ut og spiser middag alene. Med en god venninne eller en god bok. Deretter fortsetter du å ta turer ut hver dag, slik at far og barn får minst en time sammen uten deg hver dag.

Dessuten støtter jeg alle her som sier at dere bør til rådgivning snarest. Det kan hende at han faktisk ikke skjønner at han er like mye forelder som det du er.

[AnonymBruker]

Når du går hjemme og har fri nettopp for å ta vare på barnet er det vel en selvfølge at det er du som hovedsakelig skal ta deg av barnet...

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

[AnonymBruker]

Når du går hjemme og har fri nettopp for å ta vare på barnet er det vel en selvfølge at det er du som hovedsakelig skal ta deg av barnet...

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

De timene som far er på jobb, så har jo da hun, moren barnet hele tiden - altså hun tar i hovedsak seg av barnet. Men man skal da kunne forvente at far bidrar når han er hjemme! For det å ta vare på en baby er faktisk et krevende arbeid, det er slitsomt selv om det er koselig. Dessuten så er det jo ikke bare arbeidsfordelingen med tanke på babyen det dreier seg om, det dreier seg også om at babyen skal knytte bånd til sin far, og at de lærer hverandre å kjenne...

Anonymous poster hash: 2656c...4f7

[AnonymBruker]

De timene som far er på jobb, så har jo da hun, moren barnet hele tiden - altså hun tar i hovedsak seg av barnet. Men man skal da kunne forvente at far bidrar når han er hjemme! For det å ta vare på en baby er faktisk et krevende arbeid, det er slitsomt selv om det er koselig. Dessuten så er det jo ikke bare arbeidsfordelingen med tanke på babyen det dreier seg om, det dreier seg også om at babyen skal knytte bånd til sin far, og at de lærer hverandre å kjenne...

Anonymous poster hash: 2656c...4f7

Det første året er lite å lære å kjenne likevel, litt samvær i løpet av dagen er nok. Og dere kvinner som tror at "jeg passer jo ungen de 8 timene faren er på jobb, så det er jo det samme som å være på jobb" tar skammelig feil. heller 16timer med ungen enn 8 timer på jobb. Dersom det er så krise å ta seg av jobben du har (ta vare på barnet, du har tross alt fri nettop for den grunnen) så begynn å jobbe da, og la mannen få fri fra jobben, så kan du komme hjem og lage mat, rydde, vaske og være med ungen etterpå.....

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

[AnonymBruker]

Tror du må ta en ordentlig samtale med ham. Ikke start med å være sint, bare si at du trenger å prate og sett dere ned og snakk ordentlig sammen. Forklar hva du føler og at du ikke klarer å gjøre alt alene, og at du er redd for at han ikke vil få noe godt forhold til datteren sin.

Reagerer litt på at du sier han skriker til henne når hun gråter.. det er jo IKKE greit! Det ville gjort meg litt bekymret for å dra fra ham alene med henne, og sånn skal det jo virkelig ikke være :/ Du burde kunne dra ut en times tid eller en kveld uten å være bekymret for at han ikke skal kunne ta like godt vare på barnet deres som du kan.

Anonymous poster hash: 21693...063

[AnonymBruker]

Ikke greit, men hvordan skal han selv forstå? Det er vanskelig. Spør om han synes det er riktig hvordan han er? Hadde han satt pris på hvis det var motsatt? Hva sier han da?

Men, jeg tror nok kanskje jenta di sliter med noe som bør sjekkes ut?

Er en grunn til det når de sover så lite, og er så urolige.

Allergier eller refluks?

Anonymous poster hash: 1f48c...153

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å fortelle han at jeg var sliten av å være med barnet hele tiden. Spurt om litt tid enten til å sove eller å gå ut en tur. Spurt om det er ok for han at du sover lenge et par dager i påsken, og spurt om han kan stå opp med barnet da.

Det er viktig å snakke sammen på en god måte. Forklare problemet. Prøve å forstå hverandres behov. Bli enige om realistiske løsninger.

Anonymous poster hash: 1994c...1a7

[AnonymBruker]

Det første året er lite å lære å kjenne likevel, litt samvær i løpet av dagen er nok. Og dere kvinner som tror at "jeg passer jo ungen de 8 timene faren er på jobb, så det er jo det samme som å være på jobb" tar skammelig feil. heller 16timer med ungen enn 8 timer på jobb. Dersom det er så krise å ta seg av jobben du har (ta vare på barnet, du har tross alt fri nettop for den grunnen) så begynn å jobbe da, og la mannen få fri fra jobben, så kan du komme hjem og lage mat, rydde, vaske og være med ungen etterpå.....

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

TS beskriver en unge som sov man to timer i strekk og 7 t i døgnet i månedsvis. Frarøvelse av søvn brukes faktisk som torturmetode. Jeg hadde en lignende baby og gikk rett i kjelleren med depresjon etter seks måneder, ble sykemeldt og far måtte overta. Når jeg begynte å jobbe igjen så var det himmelsk deilig! 8 t på jobb uten en sutrete skriker som isolerte meg i huset. Masse voksenkontakt og faglige samtaler. Deilig og ensom biltur til og fra jobb og av og til kom jeg til og med hjem til ferdig middag Og å kunne sove 8 timer uforstyrret hver natt, det var fantastisk Trenger kanskje ikke å si at neste permisjonstid delte vi i to.

Anonymous poster hash: aaf40...b5d

[AnonymBruker]

Det første året er lite å lære å kjenne likevel, litt samvær i løpet av dagen er nok. Og dere kvinner som tror at "jeg passer jo ungen de 8 timene faren er på jobb, så det er jo det samme som å være på jobb" tar skammelig feil. heller 16timer med ungen enn 8 timer på jobb. Dersom det er så krise å ta seg av jobben du har (ta vare på barnet, du har tross alt fri nettop for den grunnen) så begynn å jobbe da, og la mannen få fri fra jobben, så kan du komme hjem og lage mat, rydde, vaske og være med ungen etterpå.....

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

TS beskriver en unge som sov man to timer i strekk og 7 t i døgnet i månedsvis. Frarøvelse av søvn brukes faktisk som torturmetode. Jeg hadde en lignende baby og gikk rett i kjelleren med depresjon etter seks måneder, ble sykemeldt og far måtte overta. Når jeg begynte å jobbe igjen så var det himmelsk deilig! 8 t på jobb uten en sutrete skriker som isolerte meg i huset. Masse voksenkontakt og faglige samtaler. Deilig og ensom biltur til og fra jobb og av og til kom jeg til og med hjem til ferdig middag Og å kunne sove 8 timer uforstyrret hver natt, det var fantastisk Trenger kanskje ikke å si at neste permisjonstid delte vi i to.

Anonymous poster hash: aaf40...b5d

[AnonymBruker]

Det første året er lite å lære å kjenne likevel, litt samvær i løpet av dagen er nok. Og dere kvinner som tror at "jeg passer jo ungen de 8 timene faren er på jobb, så det er jo det samme som å være på jobb" tar skammelig feil. heller 16timer med ungen enn 8 timer på jobb. Dersom det er så krise å ta seg av jobben du har (ta vare på barnet, du har tross alt fri nettop for den grunnen) så begynn å jobbe da, og la mannen få fri fra jobben, så kan du komme hjem og lage mat, rydde, vaske og være med ungen etterpå.....

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

Har du fått med deg at fedre også har permisjon?

Jeg begynte å jobbe etter 7 måneder, og da var far hjemme. Vi delte på alt hjemme selvsagt, både mens jeg og han var i permisjon - og i tiden etter begges permisjon er over.

Dette handler ikke kun om oppvask, men om lyst til å bli kjent med egen barn. Oppføre seg som en voksen, med respekt for sin partner - og kjærlighet for barnet sitt.

Hvilke mennesker legger sitt eget barn fra seg og "jeg skal bare" når de har vært borte fra barnet hele dagen?

Faren her savnet oss begge, og ville ha meldinger og bilder om hva vi gjorde - og jeg ville det samme når jeg jobbet og han var hjemme.

Når en kommer hjem er det ingenting en vil mer enn å være med familien sin, selv om egentid selvsagt er deilig det også.

Anonymous poster hash: 9853f...1fd

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å fortelle han at jeg var sliten av å være med barnet hele tiden. Spurt om litt tid enten til å sove eller å gå ut en tur. Spurt om det er ok for han at du sover lenge et par dager i påsken, og spurt om han kan stå opp med barnet da.

Det er viktig å snakke sammen på en god måte. Forklare problemet. Prøve å forstå hverandres behov. Bli enige om realistiske løsninger.

Anonymous poster hash: 1994c...1a7

I dette tilfellet TS beskriver hadde jeg ikke tenkt at det var en god løsning.

Hun beskriver en nokså alvorlig situasjon - far er jo fullstendig fraværende og viser null respekt ovenfor sin egen partner.

Anonymous poster hash: 9853f...1fd

[Gjest O.G.]

Men dere som har slike "håpløse" menn, har da vel visst av den her siden av dem før barna kom?

[AnonymBruker]

Kanskje det faktisk kom som et sjokk på TS også, hvor mye jobb det er med en baby.

For antagelig har ikke mannen forandret seg så mye siden barnet ble født....

Man er rimelig naiv hvis man tror at partneren automatisk forandrer seg fordi det kommer en baby i hus.

Anonymous poster hash: 3bbb7...df0

[Gjest Trollkarlen]

Har jeg urealistiske forventninger til hva mannen min bør bidra med? Hvordan kan jeg eventuelt få han til å gjøre mer? Jeg har prøvd å forklare ham hvordan jeg har det, men det virker ikke som om han forstår hvor mye jobb det kreves å ta seg av den lille skatten vår...

Anonymous poster hash: 862a1...7c2

Du har ikke urealistiske forventninger og jeg synes det er litt merkelig hvordan du sier at han ikke forstår. Han forstår veldig godt skal jeg si deg. Problemet er at han driter i det. Så nå har du virkelig hatt gleden av å oppdage en ny side ved denne mannen.

[Havbris]

Du har muligens oppdaget en ny side ved mannen din og kanskje begge er litt fremmed for å se hverandre i en ny rolle?. Og kanskje oppdaget du også at dere ikke hadde snakket nok om hva det innebærer å få barn. Kanskje var dere mer opptatt av romantikken rundt det å få et barn?

Endret 28. mars 2015 av Havbris

[AnonymBruker]

Som jeg skrev i innlegg #14 så har jeg snakket med ham om dette mange ganger, og jeg føler at jeg må spørre og mase for at han skal gjøre noe som helst. Det synes jeg er trist, og ofte opplever jeg at han stønner og klager hvis jeg for eksempel ber ham om å gi ham mat.

Jeg har sagt flere ganger at jeg synes det er utrolig tøft å ha det sånn som vi har det. For tre uker siden hadde jeg en skikkelig utblåsning, i forbindelse med at vi skulle ha familiebesøk. Jeg vasket hele huset, handlet inn og lagde mat til alle, samt tok meg av en meget grinete baby som sliter med tenner, mens hans bidrag var å sette på kaffetrakteren

Da sa jeg at jeg ikke kunne ha det sånn som vi har det nå, og at hvis det skal fortsette slik så kan vi ikke være en familie. Han virket overrasket og sa at han skulle skjerpe seg, men ingenting har skjedd.

Anonymous poster hash: 862a1...7c2

Velkommen i klubben. Jeg er så lei og har gått ned 5 kg på 1 mnd. Føler meg som alenemor :/

Anonymous poster hash: b0a1f...182

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk dere barn når han ikke er interessert i barnet? Jeg ser ikke helt logikken, annet enn at du ønsket deg barn og dere fikk barn?

Ut over det så vil jeg også si kommunikasjon. Hvis det ikke fungerer så bestill en spa/massasje på et par timer og gi beskjed til pappaen at du er borte i 2-3 timer. Fortell han hvor maten er og kjør og kos deg!

Du setter mobilen på lydløs også selvsagt.

Anonymous poster hash: 23f2b...45b

[AnonymBruker]

Når du går hjemme og har fri nettopp for å ta vare på barnet er det vel en selvfølge at det er du som hovedsakelig skal ta deg av barnet...

Anonymous poster hash: 2b2f3...610

Merkelig.. Hører aldri sånn da det gjelder en pappaperm.

Anonymous poster hash: 62e2c...18e

[AnonymBruker]

Dere snakket aldri om arbeidsfordeling og hvor krevende en baby potensielt kan være før dere bestemte dere for å få barn, eller?

Til dere som oppfordrer TS til å la mannen være alene med barnet noen timer så hun kommer seg ut/han får øvd: hadde denne mannen vært min, så hadde jeg faktisk ikke turt å la ham være alene med babyen! Hun sier at han blir irritert, og kan prestere å rope til babyen når hun gråter...!!! Jeg hadde blitt nervøs av å tenke på hva han kunne gjøre om hun gråt mye og lenge, mens han var alene med henne...

Anonymous poster hash: bfa90...f7b