Gå til innhold

23 prosent av bv barn oppfyller kriterier for asperger syndrom


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn jeg mistenker har Aspergers, han husker alt! Han bare fotograferer det han leser. Jeg fikk vondt i hodet og måtte stoppe ham da han ramsa opp 30-40 desimaler i pi... :biggrin: Mannen jobber i barnevernet og det jeg har skjønt på ham er at en ADHD diagnose er for foreldrene, for at de skal kunne si at mitt barn har en diagnose og er ikke uoppdragent.Og jeg tenker at det må være grusomt for slitne foreldre å få den beskjeden. Anonymous poster hash: 05178...f81

For noe tull. Adhd-diagnosen, og andre diagnoser er for å hjelpe barnet. Diagnosen åpner dørene for at familien kan få hjelpetiltak, og for forståelse for hvordan barnet har det slik at man kan hjelpe barnet med å få det bedre ved å tilrettelegge osv.

Anonymous poster hash: e66ff...f04

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke barnevernspedagoger eller ansatte i barnevernet som stiller diagnoser.

Det er det psokologer, psykologspesialister og leger som gjør.

Det er som regel lettere for barnet selv eller barnets foreldre å leve med en ADHD-diagnose, enn hva det det er å leve med en tilknytningsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse eller en annen form for psykisk lidelse.

Det som kan være medfødt kan være enklere å "leve med" enn det som kan være en konsekvens av mangelfull omsorg.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Den siste der synes jeg er ganske ille, var tilslutt overbevist om at alt var min feil, men tenkte over omsorgsituasjonen-og jeg var tilstede, støttende og stimulerende hele tiden.

Så det du skriver er dirkete slemt, ingen som kan bestemme hvilket barn de får, og når de er her med sine nevrologiske lyter er det mange av oss som elsker de for det;)

Anonymous poster hash: ed6ba...dec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste der synes jeg er ganske ille, var tilslutt overbevist om at alt var min feil, men tenkte over omsorgsituasjonen-og jeg var tilstede, støttende og stimulerende hele tiden.

Så det du skriver er dirkete slemt, ingen som kan bestemme hvilket barn de får, og når de er her med sine nevrologiske lyter er det mange av oss som elsker de for det;)

Anonymous poster hash: ed6ba...dec

Du må gjerne synes at det er slemt å si, men det blir ikke mindre sant av den grunn.

Barn med autismespekterforstyrrelse og barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har mange felles kjennetegn.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjerne synes at det er slemt å si, men det blir ikke mindre sant av den grunn.

Barn med autismespekterforstyrrelse og barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har mange felles kjennetegn.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Hva er problemet ditt?

Autisme har ingenting med tilknytningsforstyrrelser og gjøre, jeg gjentar: autisme skyldes GENETISK lyte ikke evneveike foreldre.

Vi lever i 2015-bli mer opplyst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet ditt?

Autisme har ingenting med tilknytningsforstyrrelser og gjøre, jeg gjentar: autisme skyldes GENETISK lyte ikke evneveike foreldre.

Vi lever i 2015-bli mer opplyst.

... og det står det også i linken til gjest. Lol. Jeg skjønner virkelig ikke hva gjest vil fram til her.

Anonymous poster hash: 11823...e7e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har AS. Mine foreldre ble anbefalt å sette meg på medisiner, men mine foreldre ønsket ikke det.

Mamma har vørt utrolig flink når det kommer til å forstå meg og diagnosen min. Hun har lyttet, sagt hun forstår og snakket nye med meg om det. Hun har hjulpet meg veldig!

Nå er heg voksen og har min egen familie. Jeg er velfungerende sosialt og er i 100% jobb. Jeg merker svært lite til diagnosen min og det kan jeg takke min mor for. det var nok et sant helvette for henne når det holdt på som verst, men hun sto i det. Folk jeg møter får sjokk når jeg forteller om diagnosen min. Ingen kunne forestille seg at jeg har det. Men da jeg var yngre taklet jeg ikke forandringer, jeg fantes ikke sosial, og jeg måtte ha forutsigbarhet i alt som skjedde.

Anonymous poster hash: 7d449...a2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har AS. Mine foreldre ble anbefalt å sette meg på medisiner, men mine foreldre ønsket ikke det.

Mamma har vørt utrolig flink når det kommer til å forstå meg og diagnosen min. Hun har lyttet, sagt hun forstår og snakket nye med meg om det. Hun har hjulpet meg veldig!

Nå er heg voksen og har min egen familie. Jeg er velfungerende sosialt og er i 100% jobb. Jeg merker svært lite til diagnosen min og det kan jeg takke min mor for. det var nok et sant helvette for henne når det holdt på som verst, men hun sto i det. Folk jeg møter får sjokk når jeg forteller om diagnosen min. Ingen kunne forestille seg at jeg har det. Men da jeg var yngre taklet jeg ikke forandringer, jeg fantes ikke sosial, og jeg måtte ha forutsigbarhet i alt som skjedde.

Anonymous poster hash: 7d449...a2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet ditt?

Autisme har ingenting med tilknytningsforstyrrelser og gjøre, jeg gjentar: autisme skyldes GENETISK lyte ikke evneveike foreldre.

Vi lever i 2015-bli mer opplyst.

Du må skille på " felles kjennetegn " og " det samme som "
Tilknytningsforstyrrelser har en del likhetstrekk med autisme, asberger og ADHD.
Foreldre til barn med f.eks RAD vil ofte "kjempe i mot systemet" da de mener at barnet har ADHD.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må skille på " felles kjennetegn " og " det samme som "
Tilknytningsforstyrrelser har en del likhetstrekk med autisme, asberger og ADHD.
Foreldre til barn med f.eks RAD vil ofte "kjempe i mot systemet" da de mener at barnet har ADHD.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Notert, skal ikke være lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tHei, jeg har en sønn med ADD (ADHD uten hyperaktivitet) men han skal også utredes for Asperger.

Det har vært tøffe år. Læreren var den som først tenkte på Asperger etter to år. Vi ble enige i at vi trengte hjelp siden han hadde voldsomme sinneutbrudd på skolen. Det tok 1 år før utredning startet, for først måtte vi foreldre granskes. Så to år med utredning. Så vente på medisinering. Så en lang innkjøringsfase med bytte av medisiner på grunn av bieffekter.

Det har alt vært verd det når han som ikke kunne svare på mer enn tre spørsmål på de Nasjonale prøvene fordi han mistet konsentrasjonen, er nå blant de tre beste i klassen i engelsk, norsk og matematikk. Ikke så merkelig at han ble fortvilet når han hadde et ordforråd som en fjerdeklassing når han begynte på skolen og ikke klarte å vise frem hva han kunne på grunn av konsentrasjonsvansker. I tillegg syntes de andre barna han vær sær fordi han kunne så mye om enkelte emner. Slike diagnoser bringer gjerne med seg en del vansker i sosialt samspill. Han var ikke som de andre i interesser og språk.

Vi har spurt om kursing og støttekontakt.Til sammenligning har fosterforeldre vi ble kjent med gjennom ADHD Norge fått støttekontakt, avlastningshjem i helgene og foreldreveiledningskurs, men vi som bare er biologiske foreldre har ikke fått noe. Nå venter vi på svar om vi får PMTO kurs (Parent Management Training Oregon). Andre gang vi ber om det. Før har vi bedt om "De Urolige Årene" kurs, men nå faller han mellom to stoler... for gammel til å passe inn i program for barn, for ung for å passe inn i ungdomskategorien. Vi blir nødt til å samarbeide med BFT som har mistenkeliggjort oss og motarbeidet oss på alle mulige måter, for de tildeler støtteordninger. Det kommer en tid da barna blir store nok til at vi ikke trenger frykte barnevernet... da kan vi stå fram.

Til tider har Barnevernet kjørt oss ned i knestående, men vi har heldigvis klart å slåss tilbake. Barnevernslederen her i byen jeg bor, uttalte på et møte at det er for mange barn som får diagnoser, for da ble det vanskeligere å ta omsorgen fra foreldrene. For mange barnevernspedagoger mener alle "bokstavsykdommer" er oppdiktet og at alt skyldes tilknytningsforstyrrelser. http://www.adhdnorge.no/novus/upload/file/barnevern%20%20når%20kommunen%20svikter%20(2).pdf

Noen barn har vansker med sosial kontakt. Kanskje responderer de ikke slik som andre, eller viser redusert engasjement og gjensidighet. Noen har problemer med å sette seg inn i andres situasjon, og sliter med å danne vennskap med jevnaldrende. Denne oppgaven vil vise at dette er trekk som er typiske for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF), men også for barn med tilknytningsforstyrrelse. Tilknytningsforstyrrelse kommer som følge av omsorgssvikt, mens autisme er en medfødt utviklingsforstyrrelse som følge av en underliggende nevrobiologisk dysfunksjon (Stokke, 2011). Likhetene i atferd, til tross for meget ulike årsaksforklaringer, kan skape utfordringer for tjenesteapparatet. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40577/Raaum-Christensen---Master.pdf?sequence=1

Hadde det ikke vært for støtten vi har fått fra andre etater.... Jeg blir helt matt når jeg ser hvordan enkelte helt ukritisk foreslår å involvere barnevernet uansett hva sakene gjelder. Barnevernet framstiller seg i et rosenrødt skjær, mens barnevernsbarn blir ofte flyttet fra institusjon til fosterforeldre, så blir det for vanskelig for fosterforeldrene og de må på institusjon igjen. Det er en skrikende mangel på psykologisk hjelp i Norge, og de foreldre som selv søker hjelp blir like gjerne mistenkeliggjort. http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=85343

Hei!

jeg går akkurat igjennom det samme som deg, sønnen min på 4 år har dei typiske tegna på adhd og atferdsproblem? (Litt usikker på den siste) ste moren min jobber med barn som har adhd i ung aldre og hun har hjulpet meg mye med sønnen min.jeg har masa på barnehagen i over 1 år om å få søkt han inn på ppt og endeli fått time nå! Vi har småbarns teamet i barnehagen som skal veilede dei ansatte og oss som foreldre men!! Oppi alt dette så har bv vært på oss siden gutten var 1 år og lager styr av alt. Dei klarer ikke å finne noenngrunn som tilsir at omsorgen ikke er god nok men pga av at jeg tidligere har vært bv barn så memer bv at vi ikke er bra foreldre, og ja jeg vet ikke hvor mange hjemmebesøk eller kontor samtaler vi har hatt med dem og jeg er så lei og utmatta av alt. Jeg må stå på pinne for bv hele tiden ( vist jeg feks kan komme forsent til en time eller noe så lager bv styr) MEN bv kan fint droppe å gi beskjed om at dei ikke kommer på hjembesøk slik som avtaler er slik at vi må vente hele dagen på dem. og til dere alle som skriver at bv er der for å hjelpe og send en bekymringsmelding ved minste tvil og alt dette fjase, en ting skal dere vite er at mange som jobber i bv hjelper svært lite, lager bare styr ut av små ting og ja masse som ikke er bra. Når jeg ble flytta på instutisjon så ble jeg seksuelt misbrukt av en ansatt, vi ble utsatt for mye tvang og makt som ikke var nødvendig til tider. Jeg har blitt sendt opp på et fjell for å bo der i 3 uker på skjerming i telt, jeg har ikke fått lov til å ha kontakt med famillien min,jeg har hatt en vond barndom under bv og jeg unner ingen en slik oppvekst som jeg har hatt. Få helder hjelp av famillier eller venner<3

Anonymous poster hash: 86b0d...bd8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

jeg går akkurat igjennom det samme som deg, sønnen min på 4 år har dei typiske tegna på adhd og atferdsproblem? (Litt usikker på den siste) ste moren min jobber med barn som har adhd i ung aldre og hun har hjulpet meg mye med sønnen min.jeg har masa på barnehagen i over 1 år om å få søkt han inn på ppt og endeli fått time nå! Vi har småbarns teamet i barnehagen som skal veilede dei ansatte og oss som foreldre men!! Oppi alt dette så har bv vært på oss siden gutten var 1 år og lager styr av alt. Dei klarer ikke å finne noenngrunn som tilsir at omsorgen ikke er god nok men pga av at jeg tidligere har vært bv barn så memer bv at vi ikke er bra foreldre, og ja jeg vet ikke hvor mange hjemmebesøk eller kontor samtaler vi har hatt med dem og jeg er så lei og utmatta av alt. Jeg må stå på pinne for bv hele tiden ( vist jeg feks kan komme forsent til en time eller noe så lager bv styr) MEN bv kan fint droppe å gi beskjed om at dei ikke kommer på hjembesøk slik som avtaler er slik at vi må vente hele dagen på dem. og til dere alle som skriver at bv er der for å hjelpe og send en bekymringsmelding ved minste tvil og alt dette fjase, en ting skal dere vite er at mange som jobber i bv hjelper svært lite, lager bare styr ut av små ting og ja masse som ikke er bra. Når jeg ble flytta på instutisjon så ble jeg seksuelt misbrukt av en ansatt, vi ble utsatt for mye tvang og makt som ikke var nødvendig til tider. Jeg har blitt sendt opp på et fjell for å bo der i 3 uker på skjerming i telt, jeg har ikke fått lov til å ha kontakt med famillien min,jeg har hatt en vond barndom under bv og jeg unner ingen en slik oppvekst som jeg har hatt. Få helder hjelp av famillier eller venner<3

Anonymous poster hash: 86b0d...bd8

Slike ting som dette bekymrer meg veldig

Anonymous poster hash: ed6ba...dec

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg har ikke tid til å svare så ofte som jeg ønsker. Jeg jobber fulltid og samtidig ønsker jeg å svare så utfyllende som mulig.

Det bekymrer meg at vi som foreldre har bedt om kurs, avlastning og veiledning fra starten... og vi har fått så lite.

Vi åpnet oss og fortalte hva vi syntes var vanskelig, dette for at BV skulle kunne gi oss adekvat støtte. Vi hadde en naiv tillit til at BV var til for oss, for foreldre som samarbeidet og var motiverte for å ta imot hjelp. I steden ble det skrevet i rapportene som om dette var forhold BV hadde avdekket, som om vi ikke hadde fortalt det selv. For utslitte og deprimerte foreldre trenges avlastning, ikke hjemmebesøk på en time imellom som bare pålegger oss mer stress. Før utredningen for ADHD var ferdig, ble det konkludert med at foreldrene ikke kunne nyttegjøre seg mer hjelp. Vi har ikke uttalerett på om vi er fornøyd med hjelpen, om vi føler det hjalp eller om det var det vi hadde bedt om.

Samtidig ønsker BV å få fullmakt til å tvinge foreldre til å ta imot støtte. Hva er logikken? De som ber om hjelp får ikke... de som ikke ønsker skal tvinges? http://www.bufetat.no/nyheter/Horingsuttalelse-om-a-palegge-hjelpetiltak-etter-barnevernloven/

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rundt 12.000 barn som har et plasseringsvedtak. Ca 7 av 10 av disse bor i fosterhjem, noe som tilsvarer under ca 1% av alle barn under myndighetsalder.Andre bor i barnevernsinstitusjoner eller i behandlingsinstitusjoner. Så noe samfunnsproblem er det ikke. Når barn og ungdom plasseres i institusjon, skyldes det som regel mangel på et riktig fosterhjem, at barnet har for omfattende utfordringer ( rus, psykiatri, kriminalitet, osv. ) til å kunne bo i et fosterhjem, eller at barnet trenger en omfattende behandling og oppfølging. Når det kommer frem at 3 av 4 barn og ungdommer i barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser, så burde ikke det være noen særlig overraskelse. Ettersom at de er på institusjon fordi barnevernet ikke har klart å finne et fosterhjem som er godt nok rustet til å ta de i mot. Atferdsvansker er et veldig vidt begrep

  • Det kan være jenta på 5 år som ikke får til samspill med de andre barna, som klyper, biter, spytter og slår andre barn i barnehagen
  • Det kan handle om barnet på 9 år som er urolig i timen fordi han kjeder seg og er understimulert
  • Det kan handle om jenta på 11 år som selger oralsex til eldre menn i bytte mot Mc Donalds mat og sigaretter
  • Det kan handle om gutten på 14 år som banker moren sin til blods, stjeler biler og som går til fysisk angrep på saksbehandleren sin i barnevernet
  • Det kan være jenta på 16 år som har droppet ut av skolen, som sloss med andre jenter, som ruser seg og som prøver å ha sex med alle mannlige ansatte i institusjonen, med fosterfar, fosterbror, stefar/kjærester til biologisk mor og som kan lyve om vold, voldtekt og seksuelle overgrep
Når man diskuterer barnevernet i Norge så virker det nesten som at folk tror at barna er helt upåvirket av sin egen fortid. Som om de alle er sunne, friske, har det bra og fungerer godt, helt til det store stygge barnevernet kommer og tar de. Anonymous poster hash: 9710d...19e

Er det ikke sånn det alltid er da? Gutter kommer til barneverneet fordi de er lovbrytere, mens jenter kommer til barnevernet fordi de er lettsindige og har sex med mange.

Til og med mennesker involvert i barnevernet er enig i at slik skal det være. Sånn må vi definere problemet.

Likestilling er og forblir en illusjon, det har jeg bestandig sagt, og det kommer det alltid til å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

jeg går akkurat igjennom det samme som deg, sønnen min på 4 år har dei typiske tegna på adhd og atferdsproblem? (Litt usikker på den siste) ste moren min jobber med barn som har adhd i ung aldre og hun har hjulpet meg mye med sønnen min.jeg har masa på barnehagen i over 1 år om å få søkt han inn på ppt og endeli fått time nå! Vi har småbarns teamet i barnehagen som skal veilede dei ansatte og oss som foreldre men!! Oppi alt dette så har bv vært på oss siden gutten var 1 år og lager styr av alt. Dei klarer ikke å finne noenngrunn som tilsir at omsorgen ikke er god nok men pga av at jeg tidligere har vært bv barn så memer bv at vi ikke er bra foreldre, og ja jeg vet ikke hvor mange hjemmebesøk eller kontor samtaler vi har hatt med dem og jeg er så lei og utmatta av alt. Jeg må stå på pinne for bv hele tiden ( vist jeg feks kan komme forsent til en time eller noe så lager bv styr) MEN bv kan fint droppe å gi beskjed om at dei ikke kommer på hjembesøk slik som avtaler er slik at vi må vente hele dagen på dem. og til dere alle som skriver at bv er der for å hjelpe og send en bekymringsmelding ved minste tvil og alt dette fjase, en ting skal dere vite er at mange som jobber i bv hjelper svært lite, lager bare styr ut av små ting og ja masse som ikke er bra. Når jeg ble flytta på instutisjon så ble jeg seksuelt misbrukt av en ansatt, vi ble utsatt for mye tvang og makt som ikke var nødvendig til tider. Jeg har blitt sendt opp på et fjell for å bo der i 3 uker på skjerming i telt, jeg har ikke fått lov til å ha kontakt med famillien min,jeg har hatt en vond barndom under bv og jeg unner ingen en slik oppvekst som jeg har hatt. Få helder hjelp av famillier eller venner<3

Anonymous poster hash: 86b0d...bd8

Det jeg har understreket er også selvopplevd. I løpet av 3 år mistet vi 1- ett møte. Når BUP kalte inn til møter, så fikk ikke BV med seg dette i 3 møter på rad i løpet av en høst. Likevel fikk vi høre så mye om dette møtet vi rotet med. Det er umenneskelige krav til perfeksjon. Jeg har vært åpen om min vanskelige oppvekst. Jeg har blitt utsatt for vold, mobbing og rusmisbruk. Jeg har vært så klar på at barna mine skal få det bedre enn meg. Derfor ville jeg be om hjelp tidlig.

Barnevernets nestor Kari Killen, har skrevet i håndbøkene BV bruker:

Viktige parametre i foreldrenes bakgrunn anses blant annet å være egen kontakt med barnevernet og hvilken form for omsorgssvikt foreldrene selv har vært utsatt for. Killén konkluderer med at “det er sannsynlig at foreldrenes forhold i oppveksten er den mest vesentlige faktor for utvikling av foreldreevne. Grundig undersøkelse av de forhold som har preget foreldrenes oppvekst synes derfor å være viktig. Jo færre belastningsfaktorer jo bedre synes foreldrefunksjonene å være. Jo flere belastningsfaktorer jo dårligere foreldrefunksjoner”.

Konklusjonen forklarer hvorfor foreldre med egen barnevernsbakgrunn og foreldre som selv har vært utsatt for overgrep i barndommen, er spesielt utsatt for å bli fratatt barna sine. http://www.barnasrett.no/handbok.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen forklarer hvorfor foreldre med egen barnevernsbakgrunn og foreldre som selv har vært utsatt for overgrep i barndommen, er spesielt utsatt for å bli fratatt barna sine. http://www.barnasrett.no/handbok.htm

Du misforstår.

Foreldre som selv har vært innunder barnevernets omsorg, som selv mister omsorgen for egne barn, gjør ikke dette først og fremst fordi de har "vært i barnevernet selv".

Men all form for forskning, uansett tema, viser at det er en klar sammenheng i mellom oppvekstmiljø og senere voksenliv. Alle norske og internasjonale kvantitative og kvalitative langtidsstudier tyder på at omsorgssvikt, som absolutt alt annet, går i arv.

Barn som blir lest for gjør det bedre på skolen.

Medisinstudenter har ofte foreldre som er leger.

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt har ofte foreldre som selv har blitt utsatt for omsorgssvikt.

Barn av rusmisbrukere har høyere risiko for utvikling av psykiske helseproblemer.

Kvinner med psykiske lidelser har høyere risiko for å bli misbrukt av kjæreste eller ektemann, og de har oftere selv vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep da de vokste opp.

Noe av problemet med diskusjonene rundt barnevernet, er at den ofte er mer følelsesmessig basert enn faktabasert og er som regel svært ensidig vinklet. Mange av de som er medlem av grupper som "kjemper mot barnevernet" får det til tider til å virke som at de har mistet omsorgen for barna sine "bare fordi" at de selv har vært barnevernsbarn, eller fordi de bruker comfort sensitive og ikke comfort fresh, eller fordi de skriver med venstrehånd i steden for høyre.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du misforstår.

Foreldre som selv har vært innunder barnevernets omsorg, som selv mister omsorgen for egne barn, gjør ikke dette først og fremst fordi de har "vært i barnevernet selv".

Men all form for forskning, uansett tema, viser at det er en klar sammenheng i mellom oppvekstmiljø og senere voksenliv. Alle norske og internasjonale kvantitative og kvalitative langtidsstudier tyder på at omsorgssvikt, som absolutt alt annet, går i arv.

Barn som blir lest for gjør det bedre på skolen.

Medisinstudenter har ofte foreldre som er leger.

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt har ofte foreldre som selv har blitt utsatt for omsorgssvikt.

Barn av rusmisbrukere har høyere risiko for utvikling av psykiske helseproblemer.

Kvinner med psykiske lidelser har høyere risiko for å bli misbrukt av kjæreste eller ektemann, og de har oftere selv vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep da de vokste opp.

Noe av problemet med diskusjonene rundt barnevernet, er at den ofte er mer følelsesmessig basert enn faktabasert og er som regel svært ensidig vinklet. Mange av de som er medlem av grupper som "kjemper mot barnevernet" får det til tider til å virke som at de har mistet omsorgen for barna sine "bare fordi" at de selv har vært barnevernsbarn, eller fordi de bruker comfort sensitive og ikke comfort fresh, eller fordi de skriver med venstrehånd i steden for høyre.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Du misforstår selv.

det er mange som har opplevd at bv lyver og ikke skriver ting som er sant i papirer( det er ikke bare enkelt personer som kan dokumentere dette) advokater og opplever ofte dette med bv at ting ikke blir skrevet rett. en skal ikke alltid slenge med at det er alltid noe mer som kan ligge bak eller foreldra skjuler noe mer enn det osv. Selfølgelig finst det folk som ikke er gode foreldre men at det er lett for dei å legge alt på bv og ikke inse selv at problemet ligger hos dem. Men en kan ikke ta alle under samme. Og dette med at en tidligere har vært under bv blir brukt imot en så sykt mye, det er greit at om en har opplevd mye omsorgssvikt selv men så lenge en får hjelp til å bearbeide barndommen sin så skal ikke dette vær et problem når "barnevernsbarna" blir vokse, men noe som faktisk blir! Og det er ikke rett, alle skal få starte med blanke ark når dei blir voksne. Og den viktigaste tingen er at bv må rydde oppi alt dritten som barna må gå igjennom på instutisjonene/fosterhjemmene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du misforstår.

Foreldre som selv har vært innunder barnevernets omsorg, som selv mister omsorgen for egne barn, gjør ikke dette først og fremst fordi de har "vært i barnevernet selv".

Men all form for forskning, uansett tema, viser at det er en klar sammenheng i mellom oppvekstmiljø og senere voksenliv. Alle norske og internasjonale kvantitative og kvalitative langtidsstudier tyder på at omsorgssvikt, som absolutt alt annet, går i arv.

Barn som blir lest for gjør det bedre på skolen.

Medisinstudenter har ofte foreldre som er leger.

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt har ofte foreldre som selv har blitt utsatt for omsorgssvikt.

Barn av rusmisbrukere har høyere risiko for utvikling av psykiske helseproblemer.

Kvinner med psykiske lidelser har høyere risiko for å bli misbrukt av kjæreste eller ektemann, og de har oftere selv vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep da de vokste opp.

Noe av problemet med diskusjonene rundt barnevernet, er at den ofte er mer følelsesmessig basert enn faktabasert og er som regel svært ensidig vinklet. Mange av de som er medlem av grupper som "kjemper mot barnevernet" får det til tider til å virke som at de har mistet omsorgen for barna sine "bare fordi" at de selv har vært barnevernsbarn, eller fordi de bruker comfort sensitive og ikke comfort fresh, eller fordi de skriver med venstrehånd i steden for høyre.

Anonymous poster hash: 9710d...19e

Jeg regner med at du er klar over at mange som er under bv opplever omsorgssvikt? bv er ikke så rene selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

For noe tull. Adhd-diagnosen, og andre diagnoser er for å hjelpe barnet. Diagnosen åpner dørene for at familien kan få hjelpetiltak, og for forståelse for hvordan barnet har det slik at man kan hjelpe barnet med å få det bedre ved å tilrettelegge osv.

Anonymous poster hash: e66ff...f04

 

 

Barnevernet kunne helt fint ha hjulpet en familie uten å stille en diagnose på barnet. Snart blir det å være barn en egen diagnose i psykriatrien og, tenker jeg...

Anonymous poster hash: a2f5a...bc0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernet kunne helt fint ha hjulpet en familie uten å stille en diagnose på barnet. Snart blir det å være barn en egen diagnose i psykriatrien og, tenker jeg...

Anonymous poster hash: a2f5a...bc0

Hadde bare bv klart å forholde seg til de så.. har jo sett sakspapirer selv der bv skriver ned diagnoser på foreldrer eller barn😲

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noe tull. Adhd-diagnosen, og andre diagnoser er for å hjelpe barnet. Diagnosen åpner dørene for at familien kan få hjelpetiltak, og for forståelse for hvordan barnet har det slik at man kan hjelpe barnet med å få det bedre ved å tilrettelegge osv.

Anonymous poster hash: e66ff...f04

 

Og her ligger mye av problemet, ungene MÅ ha en diagnose for at pengepungen skal kunne åpnes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...