Starte på nytt, eller gjøre det beste ut av utdannelsen/jobben?:/

[AnonymBruker]

Jeg er i beg av 30-årene, etablert med mann og barn, skal straks til med å kjøpe hus. Er utdannet sykepleier, og jobber foreløpig deltid, mest pga at barnet ikke har barnehageplass ennå, men også fordi jeg ikke takler turnus så bra og ikke kan se for meg å noensinne klare 100% i dette yrket.

Jeg bryr meg masse om pasientene og menneskene jeg møter i jobben, og får alltid god kontakt og tillit, men jeg misliker jobben jeg må gjøre for dem. Synes det er vanskelig å bli klok på hva jeg bør gjøre, da jeg føler alle mener at jeg med mitt empatiske og omsorgsfulle vesen burde holde meg i dette yrket. Selv har jeg aller mest lyst til å omskolere meg helt til en 8-16 jobb, hvor jeg kan sitte og fordype meg i temaer som interesserer meg (juss/samfunnsfag/økonomi), og hvor jeg gjerne bistår andre på en annen måte, men at det ikke nødvendigvis er hovedfokus. Men får så dårlig samvittighet når jeg tenker dette, siden jeg vet hvor mange sykepleiere som trengs i helsevesenet og at folk setter pris på meg der. Likevel går jeg rundt på jobb og ønsker meg vekk, hver dag..

Økonomisk sett så har vi mulighet til at jeg kan omskolere meg, med litt planlegging. Mannen vet at jeg har disse tankene og vil at jeg skal gjøre noe jeg trives med, da han ser at dette sliter på meg. Men føler likevel at jeg skuffer han om jeg setter i gang hele denne prosessen, i stedet for å "brette armene opp" og gjøre det beste ut av jobben jeg har.

Det skal sies at jeg har hatt flere ulike sykepleie-jobber, men at jeg aldri helt klarer å slå meg til ro eller se for meg en fremtid der. Blir trist og litt desperat av å tenke på at min karriere stopper der..

Føler at jeg må ta tak i dette nå, før det blir for "seint" og ting baller på seg. Enten bare innfinne meg med situasjonen, eller ta steget.

Er det noen der ute med gode råd, kanskje noen har opplevd det samme som meg?

Dette ble et langt hjertesukk, men setter stor pris på om noen tar seg tid til å lese det:)

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Jeg tar meg tid til å lese det

Hvor lenge har du vært utdannet sykepleier og hvilke steder har du jobbet?

Jeg er selv utdannet sykepleier (ble utdannet i år), og helt fra jeg begynte på studiet, skjønte jeg at det ikke helt var noe for meg..

Det første jeg vil si deg er at du ikke skal ha dårlig samvittighet i hvert fall. Hvis du vil gjøre noe annet,- om det så skulle være å sitte i kassen på Kiwi, så gjør du det om det er det du vil trives best med!

Hva med sykepleieyrket er det du ikke liker?

Har du tenkt på videreutdanning? Man kan faktisk få seg 8-16 jobb som sykepleier også. Dog lettere med videreutdanning.

Anonymous poster hash: f75b5...113

[AnonymBruker]

Takk for det:)

Det er ganske mye jeg misliker; ansvaret, medisinene, alt man fysisk skal gjøre- prosedyrer, stell osv. Travelheten og ikke minst ufriheten i det å jobbe turnus. Jeg har ikke noe i mot å snakke med pasientene og være der for dem som et medmenneske.

Alt dette har jeg kjent på siden jeg var student, men tenkte det ville bli bedre, noe det aldri blir. Det eneste jeg kunne finne på å videreutdanne meg innen er psykiatri, men så er det jo ikke helt det jeg ser for meg å jobbe med resten av livet. Jobber i psykiatrien nå forresten. Og det er ikke nok at det bare er en kontorjobb, jeg må også være nok interessert i det faglig.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å tenke på noe annet ja. Ikke noe i veien for å skifte jobbtype etterhvert og kan forstå at turnus kan bli slitsomt over tid med familie, så jeg ville nok gjort det dersom dere har økonomisk mulighet.

Men ikke anta at en 8-16 jobb bare er det...Finnes mange tøffe jobber som i praksis er langt mer jobb enn 8-16. Jeg har på papiret en slik jobb selv, men i realiteten er det _minst_ ti timer hver dag, og veldig ofte 12 timers dager. Jeg har heller ingen turnus, slik at jeg i prinsippet må jobbe "turnus" som varer 12-15 timer 7 dager i uka _hver_ _eneste_ _dag_ i tøffe perioder. Ingen backup eller avtaker å lene meg tilbake på og blir det fravær av en eller annen grunn må jeg ta det igjen. Og slik er det faktisk mange som jobber i økonomiske/juridiske/tekniske yrker med "8-16" jobb i dag.

Anonymous poster hash: d9a83...21a

[AnonymBruker]

Ja jeg har tenkt på det, at mange slike jobber krever mye mer enn det som står på papiret. Min mann har en slik type økonomisk jobb som krever MYE overtidsarbeid. Men jeg ser likevel fordelen med det, nemlig at man kan ha fleksi-tid, hjemmekontor og at man faktisk får betalt for det ekstra arbeidet, el får ta det som avspasering. Det skal man jo i teorien gjøre som sykepleier og, men avspaseringen blir ofte ikke noe av og på flere plasser jeg har jobbet så har man ikke fått "lov" til å jobbe overtid pga avd ikke har økonomi til å lønne det. Så det har blitt endel gratis overtid for min del da man rett og slett må det noen ganger for pasientenes del. Det er helt sikkert slik mange andre arbeidsplasser og, jeg er ikke naiv i forhold til det. Men summa summarum så tror jeg det vil bli mer tilfredsstillende for meg med en slik type jobb hvor jeg kan fordype meg faglig, enn sykepleierjobb, likevel.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Jeg tar meg tid til å lese det

Hvor lenge har du vært utdannet sykepleier og hvilke steder har du jobbet?

Jeg er selv utdannet sykepleier (ble utdannet i år), og helt fra jeg begynte på studiet, skjønte jeg at det ikke helt var noe for meg..

Det første jeg vil si deg er at du ikke skal ha dårlig samvittighet i hvert fall. Hvis du vil gjøre noe annet,- om det så skulle være å sitte i kassen på Kiwi, så gjør du det om det er det du vil trives best med!

Hva med sykepleieyrket er det du ikke liker?

Har du tenkt på videreutdanning? Man kan faktisk få seg 8-16 jobb som sykepleier også. Dog lettere med videreutdanning.

Anonymous poster hash: f75b5...113

Hva er det du misliker med yrket forresten?

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Ja jeg har tenkt på det, at mange slike jobber krever mye mer enn det som står på papiret. Min mann har en slik type økonomisk jobb som krever MYE overtidsarbeid. Men jeg ser likevel fordelen med det, nemlig at man kan ha fleksi-tid, hjemmekontor og at man faktisk får betalt for det ekstra arbeidet, el får ta det som avspasering. Det skal man jo i teorien gjøre som sykepleier og, men avspaseringen blir ofte ikke noe av og på flere plasser jeg har jobbet så har man ikke fått "lov" til å jobbe overtid pga avd ikke har økonomi til å lønne det. Så det har blitt endel gratis overtid for min del da man rett og slett må det noen ganger for pasientenes del. Det er helt sikkert slik mange andre arbeidsplasser og, jeg er ikke naiv i forhold til det. Men summa summarum så tror jeg det vil bli mer tilfredsstillende for meg med en slik type jobb hvor jeg kan fordype meg faglig, enn sykepleierjobb, likevel.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

Joda, ser den. Men slike forhold er det dessverre i 8-16 jobber også. Jeg har ekstremt mye fleksitid til gode. Man får det ikke utbetalt samtidig som det er nesten umulig å få tatt ut fridager. Det passer aldri, for det er alltid noe som haster.

Selv i feriene er jeg tilgjengelig på mail hver eneste dag. Så man jobber i praksis 365 dager i året i mange kontorjobber. Slik er 8-16 arbeidslivet blitt i dette drittlandet.

Anonymous poster hash: d9a83...21a

[AnonymBruker]

Joda, ser den. Men slike forhold er det dessverre i 8-16 jobber også. Jeg har ekstremt mye fleksitid til gode. Man får det ikke utbetalt samtidig som det er nesten umulig å få tatt ut fridager. Det passer aldri, for det er alltid noe som haster.

Selv i feriene er jeg tilgjengelig på mail hver eneste dag. Så man jobber i praksis 365 dager i året i mange kontorjobber. Slik er 8-16 arbeidslivet blitt i dette drittlandet.

Anonymous poster hash: d9a83...21a

Du har nok rett i det; i Norge har det blitt slik at nesten alt dreier seg om jobb og man skal være tilgjengelig og ofre fritiden for den! Men desto viktigere å gjøre noe man passer til og trives med, ikke minst en arbeidssituasjon man kan leve med på sikt.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Jeg vet om ei som er utdannet sykepleier, men nå jobber som konsulent på kontor, hvor hun også reiser litt rundt og undersøker behovene til en pasientgruppe. Tror ikke hun har noen ekstra utdanning.

De kan også trenge sykepleiere i forsikringsselskap. Så det er ikke sikkert du trenger tilleggsutdanning.

Anonymous poster hash: 070d0...e2d

[xeno]

Jeg har lest litt det du skrev!!!!!!!!!!

Siden du er 30 år gammel har mann og barn. Dere ønsker snart å kjøpe dere hus men er du klar over at man er ansvarlig å betale gjeld? Siden dere er to stk som betaler utgifter og vil det være enkelt for han å betale alt + siden du har barn og det koster litt ekstra?

Hvorfor ikke sette deg med mannen og prøve bare snakke sammen og ordne opp i det. Prøv å fortelle til mannen din hva som er disse problemene du ikke liker og kanskje det løser seg.

Å omskolere deg tar herregud tid da hvis jeg ikke tar feil ??? Disse årene du har brukt til å gå på skolen og da må du igjen bruke denne tiden til å omskolere deg. Vet hvordan du har det og følelsene.

:)

[hopsydaisy]

Min mor angrer den dag i dag på at hun aldri utdannet seg til skredder istedenfor vernepleier, som hun har jobbet som siden 60-70tallet. Hun pensjonerer seg om ett års tid.. Det er bedre å gjøre noe med det nå, enn å angre for resten av livet for noe du ikke gjorde. Det er mitt tips Lykke til!

[AnonymBruker]

Hva om du får jobbet litt mer administrativt? Vet om både sykepleiere og vernepleiere som jobber med å fatte tvangsvedtak og denslags. Vet ikke helt hvordan de peiler seg inn på den typen stillinger da men.

Anonymous poster hash: 74f61...26c

[AnonymBruker]

Min mor angrer den dag i dag på at hun aldri utdannet seg til skredder istedenfor vernepleier, som hun har jobbet som siden 60-70tallet. Hun pensjonerer seg om ett års tid.. Det er bedre å gjøre noe med det nå, enn å angre for resten av livet for noe du ikke gjorde. Det er mitt tips Lykke til!

Det er det jeg tenker også, tror jeg vil ende opp med å angre dersom jeg ikke prøver i det minste..

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Hva om du får jobbet litt mer administrativt? Vet om både sykepleiere og vernepleiere som jobber med å fatte tvangsvedtak og denslags. Vet ikke helt hvordan de peiler seg inn på den typen stillinger da men.

Anonymous poster hash: 74f61...26c

Det er klart at dersom sjansen hadde dukket opp, så ville jeg vurdert det. Men som jeg tidligere skrev så er det viktig for meg å jobbe med noe som jeg er faglig interessert i, det er ikke tilstrekkelig å bare få kunne jobbe mer administrativt.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Hva med å ta pedagogikk?

Så kan du undervise i helsefag på vgs.

Fagorientert , familievennlig,

Kan tas på deltid også.

Anonymous poster hash: e5fdb...e72

[Neutral90]

Slenger ut noen ideer hvor du kan bruke utdannelsen din, vet ikke om du har tenkt på de?

HMS

Bedrifthelsetjeneste

Helsesøster?

[AnonymBruker]

Hva med å ta pedagogikk?

Så kan du undervise i helsefag på vgs.

Fagorientert , familievennlig,

Kan tas på deltid også.

Anonymous poster hash: e5fdb...e72

Jeg har tenkt på det, men får inntrykk av at det er mange om beinet når det gjelder undervisningstillinger. Og vet ikke om jeg bryr meg nok om faget til å skulle undervise i det. Har aldri hatt spesielt lyst til å undervise, og det å skulle gå gjennom praksisen på ppu er ganske avskrekkende..

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[AnonymBruker]

Slenger ut noen ideer hvor du kan bruke utdannelsen din, vet ikke om du har tenkt på de?

HMS

Bedrifthelsetjeneste

Helsesøster?

Har tenkt på de ja.

Tror det er VELDIG vanskelig å få jobb innen HMS og som bedriftssykepleier. Det er ofte jobber som mange vil ha, og da bør man kunne vise til lang erfaring og et engasjement innen faget, som jeg ikke har. Føler meg heller ikke bekvem med å være en slags "helsespesialist" på arbeidsplassen, det er jo det jeg ikke vil jobbe så mye med..

Helsesøster: det er utrolig vanskelig å få jobb, og jeg hadde ikke kommet inn på den videreutdannelsen om jeg hadde villet en gang. Dessverre har jeg to elendige karakterer som trekker snittet ned. De skyldes ikke vanskelighetsgrad, men mangel på interesse og entusiasme første studieår. Vet jeg burde tatt hatten min og gått allerede da, men det gjorde jeg altså ikke.

Jeg har nok tenkt på de fleste muligheter selv, alt fra videreutdannelser til en jobb innen forsikring. Jeg vet at sykepleiere kan brukes til mye. Problemet er at man er fortsatt en sykepleier, selv om man får litt andre oppgaver. For å si et eksempel, så tror jeg at jeg ville blitt misunnet på de andre i bedriften som arbeidet med mer interessante arbeidsoppgaver, hvis jeg ble ansatt der som bedriftssykepleier.

Anonymous poster hash: 2c047...46d

[Nancy Drew]

Jeg har startet på nytt med en utdannelse nr. to etter å ha fått barn. Det er tidvis svært hardt fordi dagene naturligvis er fulle av mye annet enn å skulle ta vare på seg selv og fordypning i studier, samtidig har jeg aldri angret. Heller ha det hektisk noen få år nå enn å angre resten av livet. Jeg er straks ved veis ende i omskoleringen min, og det har absolutt vært rett valg for meg. Har du økonomien til det er det bare å hoppe i det, om det er det hodet og hjertet forteller deg.

[AnonymBruker]

Jeg har startet på nytt med en utdannelse nr. to etter å ha fått barn. Det er tidvis svært hardt fordi dagene naturligvis er fulle av mye annet enn å skulle ta vare på seg selv og fordypning i studier, samtidig har jeg aldri angret. Heller ha det hektisk noen få år nå enn å angre resten av livet. Jeg er straks ved veis ende i omskoleringen min, og det har absolutt vært rett valg for meg. Har du økonomien til det er det bare å hoppe i det, om det er det hodet og hjertet forteller deg.

Så godt å lese:)

Kan jeg spørre hva du omskolerer deg fra og til? Jobber du noe utenom?

Anonymous poster hash: 2c047...46d