Gå til innhold

Å forlate sitt eget barn, for en ny mann


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en venninne som gikk fra faren til barnet sitt, til fordel for en annen mann. De ble enige om 50/50 fordeling, har bodd i samme nabolag og det har fungert bra frem til nå!

Min venninne ønsker å flytte sammen med denne nye kjæresten, og ønsker samtidig å flytte til et nytt sted som ligger ca 30 min unna, med bil. Hun vil fortsette med 50/50 fordeling, men det går ikke bf med på (selvfølgelig) det er jo vanskelig å få til i praksis og i hvertfall ikke det beste for barnet som snart er fem år. Min venninne mente at bf bare kunne slippe han av og hente han i bhg på vei til og fra jobb, men det gikk han ikke med på.

Da sier hun det at hun skal uansett flytte, og at det beste for barnet hadde vært å se foreldrene sine like mye. Men går det ikke så går det ikke. Hun tar så lett på det, og skjønner ikke det at han kommer til å savne mamma'n sin noe enormt, mens hun flyr rundt med ny type og "lever livet"

Hun sier også at hun kommer til å dra å besøke han ofte, men det er jo ikke i nærheten av samme som å ha daglig omsorg for barnet sitt.

Jeg har prøvd å snakke med henne, for å få henne til å endre mening og håpet at hun skulle innse at sønnen burde være det viktigste i livet hennes og at han alltid må komme først. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan gjøre dette mot sitt eget barn. Jeg har vært så sint på henne, men nå er jeg mest lei meg og trist av å tenke på hvordan sønnen hennes kommer til å få det med å kun se mamma anhver helg.

Jeg hadde også håpet at hun skulle ombestemme seg etter det hadde gått noen uker, men det har hun ikke gjort. Det verste er at hun nesten ikke bryr seg heller, det er ille når jeg tar mer på vei for dette enn hun gjør selv.. Hun skjønner ikke at det hun gjør er riv ruskende galt! For det er vell det? Er vell ikke jeg som overdriver noe veldig? Dette kan ikke være normalt for en mor å gjøre!

Hva kan jeg si eller gjøre for at hun skal ta til fornuft og prioritere sønnen sin først?

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan ikke si noenting, tror jeg. Hun har bestemt seg og hun kommer ikke til å snu uansett hva du sier.

Jeg syns det er dårlig gjort overfor sønnen.

Når det er sagt så er dette sånn som fedre gjør "hele tiden"... det er ikke like mye ramaskrik da. Da er det liksom "vanlig".



Anonymous poster hash: a2c10...398
  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at 30min unna hverandre er så mye at 50/50 blir umulig, så synes bf er vanskelig, og venninnen din har nok ikke tenkt langt nok.



Anonymous poster hash: ff882...5cc
  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel de færreste foreldre som ønsker å redusere kontakten med barnet sitt fordi de heller vil flytte til sin nye kjæreste. Så nei, spesielt normalt vil jeg ikke påstå at det er. Men det finnes dessverre variasjon blant foreldre også.. Noen foreldre har kanskje ikke samme evne til tilknytning med sine egne barn og klarer ikke ta innover seg hva det vil si å velge barnet sitt bort.

Det er synd at venninnen din velger som hun gjør, men samtidig tenker jeg at det kanskje er for det beste at hun flytter og lar far få den daglige omsorgen? Jeg mener, hvis en mor tar lett på en slik avgjørelse, og setter kjæresten sin før barnet sitt, så er hun kanskje ikke en ideell mor å vokse opp med heller. Da er det nok bedre for barnet å tilbringe det meste av hverdagen hos en hengiven og dedikert pappa (såfremt pappaen i dette tilfellet er av den sorten, så klart).



Anonymous poster hash: 23b1a...f52
  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom mor ikke ønsker å være så mye tilstede og ikke evner å prioritere barnet så vil det beste for barnet være å bo fast hos far. Det blir en overgang for barnet, på lik linje med de barna som bor fast hos mor og ser far mindre, men i det lange løp er det langt bedre for barnet å bo fast hos far enn å oppleve igjen og igjen at mor prioriterer noe annet først.

30min. er et godt stykke for et barn. Ikke bare skal barnet bytte familie og hus, men også nabolag, nærmiljø, venner, kompiser i gata hver 14.dag. Forstår godt at far ikke ønsker dette for sønnen sin.

Mor får ta sine valg og så får far ta sine valg. Godt at en av dem velger godt på vegne av barnet.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er veldig synd for barnet at hun tar så lett på dette, men på ett vis er det kanskje også like greit. Da slipper barnet å måtte tilbringe halvparten av hverdagen med en forelder som måtte overtales av en venninne til å "gå med på" fortsatt foreldreansvar. Det beste hadde selvsagt vært to kjærlige foreldre som begge ønsket å se mest mulig til sønnen, men det er tydeligvis ikke et alternativ her. Da er det mulig 100 % med en kjærlig far er bedre enn alternativet.



Anonymous poster hash: 836d9...fe1
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det hadde vel vært greit om det var far som flyttet 30 min unna med ny dame? Det er på ingen måte gitt at mor er beste omsorgsperson. Hvis mor tar så lett på det syns jeg det er bedre at faren, som faktisk er opptatt av stabilitet for barnet, får den meste omsorgen. Nå vet jo ikke jeg alle detaljer, men det er det jeg mener ut i fra det du skrev.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Margit Spat

Er det en halvtime vi snakker om? Utfra måten du uttrykker deg på trodde jeg først det var 30 MIL, ikke 30 MIN!

30 min er ikke uoverkommelig for en femåring. Det finnes barn som bare er et år eldre, og som har lenger pendling med buss hver veg til og fra skolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en halvtime vi snakker om? Utfra måten du uttrykker deg på trodde jeg først det var 30 MIL, ikke 30 MIN!

30 min er ikke uoverkommelig for en femåring. Det finnes barn som bare er et år eldre, og som har lenger pendling med buss hver veg til og fra skolen...

Det er ikke avstanden som er poenget her, men at hun velger bort sin egen sønn når hun og faren ikke blir enige om bosituasjonen.

Jeg syntes uansett at om 50/50 fordeling skal være fordelaktig for barnet så bør mor og far bo nærme hverandre sånn at barnet er i samme miljø og har samme venner begge steder.. Men nå spiller det ingen rolle hva jeg syntes om akkurat det!

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som gikk fra faren til barnet sitt, til fordel for en annen mann. De ble enige om 50/50 fordeling, har bodd i samme nabolag og det har fungert bra frem til nå!

Min venninne ønsker å flytte sammen med denne nye kjæresten, og ønsker samtidig å flytte til et nytt sted som ligger ca 30 min unna, med bil. Hun vil fortsette med 50/50 fordeling, men det går ikke bf med på (selvfølgelig) det er jo vanskelig å få til i praksis og i hvertfall ikke det beste for barnet som snart er fem år. Min venninne mente at bf bare kunne slippe han av og hente han i bhg på vei til og fra jobb, men det gikk han ikke med på.

Da sier hun det at hun skal uansett flytte, og at det beste for barnet hadde vært å se foreldrene sine like mye. Men går det ikke så går det ikke. Hun tar så lett på det, og skjønner ikke det at han kommer til å savne mamma'n sin noe enormt, mens hun flyr rundt med ny type og "lever livet"

Hun sier også at hun kommer til å dra å besøke han ofte, men det er jo ikke i nærheten av samme som å ha daglig omsorg for barnet sitt.

Jeg har prøvd å snakke med henne, for å få henne til å endre mening og håpet at hun skulle innse at sønnen burde være det viktigste i livet hennes og at han alltid må komme først. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan gjøre dette mot sitt eget barn. Jeg har vært så sint på henne, men nå er jeg mest lei meg og trist av å tenke på hvordan sønnen hennes kommer til å få det med å kun se mamma anhver helg.

Jeg hadde også håpet at hun skulle ombestemme seg etter det hadde gått noen uker, men det har hun ikke gjort. Det verste er at hun nesten ikke bryr seg heller, det er ille når jeg tar mer på vei for dette enn hun gjør selv.. Hun skjønner ikke at det hun gjør er riv ruskende galt! For det er vell det? Er vell ikke jeg som overdriver noe veldig? Dette kan ikke være normalt for en mor å gjøre!

Hva kan jeg si eller gjøre for at hun skal ta til fornuft og prioritere sønnen sin først?

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

Ingenting.

Du skal passe dine egne saker og ikke blande deg opp i andres privatliv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke si noenting, tror jeg. Hun har bestemt seg og hun kommer ikke til å snu uansett hva du sier.

Jeg syns det er dårlig gjort overfor sønnen.

Når det er sagt så er dette sånn som fedre gjør "hele tiden"... det er ikke like mye ramaskrik da. Da er det liksom "vanlig".

Anonymous poster hash: a2c10...398

Du har nok rett i det, dessverre..

Jeg har også tenkt på hvordan det hadde vært om det hadde vært omvendt og det var far som ville flytte. Det er mer "akseptabelt" men burde egentlig ikke være det!

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel de færreste foreldre som ønsker å redusere kontakten med barnet sitt fordi de heller vil flytte til sin nye kjæreste. Så nei, spesielt normalt vil jeg ikke påstå at det er. Men det finnes dessverre variasjon blant foreldre også.. Noen foreldre har kanskje ikke samme evne til tilknytning med sine egne barn og klarer ikke ta innover seg hva det vil si å velge barnet sitt bort.

Det er synd at venninnen din velger som hun gjør, men samtidig tenker jeg at det kanskje er for det beste at hun flytter og lar far få den daglige omsorgen? Jeg mener, hvis en mor tar lett på en slik avgjørelse, og setter kjæresten sin før barnet sitt, så er hun kanskje ikke en ideell mor å vokse opp med heller. Da er det nok bedre for barnet å tilbringe det meste av hverdagen hos en hengiven og dedikert pappa (såfremt pappaen i dette tilfellet er av den sorten, så klart).

Anonymous poster hash: 23b1a...f52

Du har helt rett i alt du sier :) og såvidt jeg vet så er pappa'n kjempe flink!

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Typisk for sånne damer å lage nye barn de bare kommer til å flykte ifra når forelskelsen har lagt seg igjen og hun atter igjen finner en ny. Forstyrret person som forlater sine barn på den måten.

Anonymous poster hash: 911e9...9e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt så er dette sånn som fedre gjør "hele tiden"... det er ikke like mye ramaskrik da. Da er det liksom "vanlig".

Anonymous poster hash: a2c10...398

Tenkte akkurat det samme!

Anonymous poster hash: 164de...16b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Du har nok rett i det, dessverre..

Jeg har også tenkt på hvordan det hadde vært om det hadde vært omvendt og det var far som ville flytte. Det er mer "akseptabelt" men burde egentlig ikke være det!

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

Nå blir det antageligvis 'løsnet skudd etter meg', men det får heller våge seg.

Pkt. 1 er at dette jo ikke er en sak hvor det er din stemme som skal høres. Blir du spurt av din venninne, eller ønsker hun å diskutere med deg, så kan er det en sak, men du har altså ikke stemmerett her.

Pkt. 2 er det faktum at mange menn (absolutt ikke alle, men en er for mye) kun 'blir tildelt' annenhver helg og en ettermiddag i uken av sin ex.

- selv om de ønsker mer så blir det med de få dagene...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det hadde vel vært greit om det var far som flyttet 30 min unna med ny dame? Det er på ingen måte gitt at mor er beste omsorgsperson. Hvis mor tar så lett på det syns jeg det er bedre at faren, som faktisk er opptatt av stabilitet for barnet, får den meste omsorgen. Nå vet jo ikke jeg alle detaljer, men det er det jeg mener ut i fra det du skrev.

Jeg hadde nok ikke reagert like sterkt på det om det var faren som tok denne avgjørelsen nei.. Det henger nok litt igjen at det ikke er så veldig mange år siden det var vanlig at mor hadde full omsorg mens far var "helgepappa"

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme!

Anonymous poster hash: 164de...16b

Far er far, men ingen er som mor.

Anonymous poster hash: 911e9...9e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting.

Du skal passe dine egne saker og ikke blande deg opp i andres privatliv.

Nei Gud forby at man bryr seg..

Anonymous poster hash: 9a886...2e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far er far, men ingen er som mor.

Anonymous poster hash: 911e9...9e8

Mamma er best, ingen protest?

Anonymous poster hash: 164de...16b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...