Søsken

[AnonymBruker]

Jeg er yngst i min familie. Dvs. jeg har en eldre søster (ingen av oss har familie/barn).

Slikt blir jo en naturlig del av oppveksten - med både de positive og negative tingene det medfører.

Noe som irriterer meg litt i voksen alder (er i tyveårene) er at de virker som det henger veldig ved min storesøster at hun er "storesøster". Til tross for at vi begge er voksne, og at hun faktisk har tatt en del uansvarlige valg selv, synes hun veldig ofte at hun kan fortelle meg hva jeg skal gjøre og hvilke valg jeg skal ta. Hun har ofte en formening og begynner ofte setninger med "jeg synes at du skal..".

Jeg trår ekstremt varsomt med hva jeg forteller henne da hun takler kritikk eller motstand ekstremt dårlig og det blir umiddelbart dårlig stemning. Den eneste måten jeg kommer med råd på er å stille retoriske spm. og "lede" henne til svaret selv eller hinte forsiktig frempå med at "kanskje det er verdt å tenke over.." osv.

Føler andre her at de har "beholdt" posisjonen i søskenflokken i voksen alder? Og i så fall hvor lenge - hele livet? Er det noen yngre søsken som føler de må aktivt hevde seg for å komme ut av denne posisjonen?

Anonymous poster hash: d8003...40d

[AnonymBruker]

Det er sånn det er, aksepter at du er yngst!

Anonymous poster hash: e4018...7a8

[Libertas]

Kjenner til problemet. Uansett hva jeg sier, så har det ingenting å si. Alltid fått til svar "Hva vet vel du? Du er yngst!" Så kommer et eldre søsken og sier akkurat det samme ved en senere anledning, og da er det "wow, det hadde jeg ikke tenkt på!"

Slik er det med alt, så jeg har sluttet å bry meg om ting de sier og mener, det er vist bare slik det er. Jeg gidder ikke involvere meg i noen dype samtaler, da blir det bare dårlig stemning når det viser seg at jeg har rett.

Ikke tror de at jeg klarer noe heller, og hver gang jeg snakker om en drøm jeg har får jeg til svar "Det tror jeg hadde passet bra til *eldste søster*"

Mamma har heldigvis begynt å høre mer på hva jeg sier, men pappa og søsknene mine gir seg katta.

[AnonymBruker]

Det er sånn det er, aksepter at du er yngst!

Anonymous poster hash: e4018...7a8

Jeg har ingen problemer med å akseptere min alder eller det faktum at jeg kom til verden etter henne. Men de fleste endrer seg siden tenårene, uansett posisjon i familien og jeg synes det virker noe ekstremt at det overhodet ikke er tilfelle for henne.

Anonymous poster hash: d8003...40d

[Nordvesta]

Jeg har en yngre bror og jeg føler at "storesøster-rollen" har utspilt sin rolle. Vi er venner og likeverdige. Vi er søsken og tar vare på hverandre,men jeg er ikke hans mor