Trass - føler meg mislykket som mor

[AnonymBruker]

Er det noen som har voksne barn her som kan si litt om når dere følte det var vanskeligst å være foreldre?

Jeg har ei jente på 3.5 år som jeg syns har blitt utrolig krevende den siste tiden. Jeg satt å så i fotoalbum en dag og tok meg i å lengte tilbake til den gang hun bare sov i armene mine.

Før alt det negative så må jeg få si at hun er en empatisk, høflig, omsorgsfull og gøyal jente. Men hun har også sine vanskelige sider også, som alle andre.

Den siste tiden så må jeg gi beskjeder utallige ganger før det går inn hos henne. Ber jeg henne rydde så kan hun finne på å si "jeg gidder ikke mer av dette tullet" og tramper vekk. Da reagerer jeg med å si at barnetv ikke blir skrudd på før det er rydda og jeg må mase om det før det skjer (jeg hjelper selvsagt til, men jeg tar ikke alt alene)

Hun somler og bruker enorm lang tid på å få på seg klær. Jeg forsøker å oppmuntre henne til å bruke litt mindre tid på det. Noen ganger ved kveldsstellet truer jeg med at om hun bruker lang tid så blir det ikke eventyr. I barnehagen har det skjedd et par ganger at hun ikke har rukket å spise kake fordi hun har somlet med lunsjen.

Når hun er ferdig på do og sier hun må vaske fingrene går hun nesten hver gang til døra og spør hvorfor hun må vaske seg. Jeg forklarer at etter dobesøk må alltid vaske oss for å bli rene. De fleste ganger vasker hun seg mens hun uffer og akker seg, noen ganger blir det vasking med tvang.

Hun vil til tider bli bært på armen. Noen ganger sier jeg ja, andre nei. Når jeg sier nei så hender det hun blir sint og hyler "jeg vil bli bært". Jeg sier da at noen ganger sier jeg ja og noen ganger nei og denne gangen sa jeg nei. Da går jeg litt unna og hun kommer omsider etter. Da hun kommer sier hun ofte at hun er lei seg fordi jeg ikke bærte henne.

Hun maser om ting på butikken. Jeg forsøker å si til henne hva vi skal ha og ikke, men mas blir det likevel. Da truer jeg med at vi legger tilbake alt og drar hjem uten noen ting. Det har jeg gjennomført en gang så den trusselen virker.

Middagen fredag og lørdag spiser vi i stua foran tv'n. Det har både mannen og jeg gjort og syns det er koselig. Da søndagen da kommer så blir det skikkelig protester noen ganger fordi vi skal spise på kjøkkenet. Forsøker bare å si at sånn blir det bare og overse protester.

Hun er dårlig på å spise middag. Jeg forsøker hver dag å si at hun ikke trenger å si æsj til maten. Vi krever kun at hun smaker på all maten (ikke hvis vi vet hun ikke liker det, da må hun ikke smake) det er en kamp å få henne til å smake.

Når vi har besøk av andre barn så blir hun ofte gira opp og hører enda dårligere og kan svare frekt. Da tar jeg henne til side og snakker om folkeskikk.

Et konkret eksempel på ting som plutselig skjer er at vi var hos mine foreldre og hun fikk beskjed om å lukke en dør etter hun hadde henta noe på rommet. Dette ville hun ikke så da bærte jeg henne til døra og sto der til hun lukket den. Noen ganger blir jeg helt tatt på senga på ting hun protesterer på.

Jeg forsøker å holde meg rolig, men jeg er da vanskelig for det hele tiden. Jeg er tross alt menneske. Noen ganger blir det trusler som "hvis ... så...", noen ganger blir det bestikkelser, noen ganger blir ddet belønning og noen ganger blir det utbrudd fra min side med mye "kjeft". Det sistnevnte har jo ingen som helt effekt.

Jeg syns det er fryktelig tungt å hele tiden har det sånn. Jeg føler jeg ofte gjør ting riktig, men det er slitsomt med all den testingen.

Jeg forsøker å velge mine kamper, men jeg syns det blir vanskelig når jeg hele tiden blir tatt på senga med nye ting. Og jeg føler at frekke svar og det at hun ikke hører på beskjeder må tas tak i.

Jeg har lest at trassen aldri blir ferdig, men bare endrer seg og tanken på det gjør meg motløs

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[Gjest Mythic]

Hun er 3,5 år og i helt normal utvikling. Trassen blir selvfølgelig ferdig, det går i perioder, etter som barnets selvstendighetstrening også går i perioder. Hvorfor føler du deg mislykket som mor, som har et barn som følger helt normal utvikling?

Ja, det er slitsomt mens det står på, men er man konsekvent, tydelig og kjærlig i veiledning av barnet sitt, så kommer man styrket ut av det.

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 4,5 som fortsatt kan finne på å trasse for de utroligste ting. Det har vært dager hvor jeg faktisk har brutt sammen i gråt fordi jeg er helt utslitt! Har dessverre ingen konkrete tips å komme med... Synes du virker å ha kontroll, selv om du kanskje ikke føler det slik selv :-) Det eneste som hjelper er å være konsekvent og ikke gi etter, og selvfølgelig velge sine kamper. Det er ikke alle kamper som er verdt å ta har jeg funnet ut...

Vi lever heldigvis på de gode øyeblikkene vi får innimellom ;-)

Anonymous poster hash: 61c42...ae9

[AnonymBruker]

Hun er 3,5 år og i helt normal utvikling. Trassen blir selvfølgelig ferdig, det går i perioder, etter som barnets selvstendighetstrening også går i perioder. Hvorfor føler du deg mislykket som mor, som har et barn som følger helt normal utvikling?

Ja, det er slitsomt mens det står på, men er man konsekvent, tydelig og kjærlig i veiledning av barnet sitt, så kommer man styrket ut av det.

Føler meg kanskje mislykket fordi jeg må gjenta og gjenta og gjenta. Føler jeg er konsekvent, men hun tester til stadighet så da tenker jeg kanskje ikke jeg er konsekvent nok?

Et annet eksempel på ting jeg blir noe irritert over er at hun har spist ei brødskive, ber om en til og rører den ikke. Usikker på hvordan jeg skal gripe det ann. Har hittil krevd at deler av den må spises når hun faktisk aktivt selv går inn for å spørre om mer mat uten å spise.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 4,5 som fortsatt kan finne på å trasse for de utroligste ting. Det har vært dager hvor jeg faktisk har brutt sammen i gråt fordi jeg er helt utslitt! Har dessverre ingen konkrete tips å komme med... Synes du virker å ha kontroll, selv om du kanskje ikke føler det slik selv :-) Det eneste som hjelper er å være konsekvent og ikke gi etter, og selvfølgelig velge sine kamper. Det er ikke alle kamper som er verdt å ta har jeg funnet ut...

Vi lever heldigvis på de gode øyeblikkene vi får innimellom ;-)

Anonymous poster hash: 61c42...ae9

Haha, nei føler nok ikke kontrollen er der hele tiden nei. Spesielt på dager hvor alt mulig testes. Jeg også har nesten vært på gråten, og segnet om på sofaen. Heldigvis er hun en engel å få i seng!

Vil du komme med noen tips eventuelt fortelle om hva du droppet å kjempe? Prøver å begrense mine kamper. Hun får blant annet selv velge mellom to sett klær, om hun vil gre håret før eller etter frokost, to ytterjakker hun kan velge mellom osv, slike småting. Men hun får ikke bestemme om ytterjakka skal på eller ikke, om votter skal på eller ikke når vi skal leke i snøen, når det er leggetid osv.

Jeg forsøker å la henne velge de tingene som kan velges av en treåring. Men føler likevel det blir (altfor) mange kamper.

Får forresten høre fra andre at hun oppfører seg fint i barnehagen, bursdager og hos familiene våre.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 5. Har holdt på med dette i 2,5 år, og er utslitt. Mister til tider besinnelsen, og har fått meg til å si de utroligste ting til henne. Fæl følelse, for jeg ønsker virkelig å vise tålmodighet med henne. Er jo utslitt, for hun driver med nattevåk også, og hyler og kauker til hun får ligge ved siden av meg i senga. Pappa er ikke god nok, selv om han egentlig er en kjempegod pappa. Så på dagtid er jeg trøtt og har kort lunte. Vanskelig å være god mamma i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: 6245a...084

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 5. Har holdt på med dette i 2,5 år, og er utslitt. Mister til tider besinnelsen, og har fått meg til å si de utroligste ting til henne. Fæl følelse, for jeg ønsker virkelig å vise tålmodighet med henne. Er jo utslitt, for hun driver med nattevåk også, og hyler og kauker til hun får ligge ved siden av meg i senga. Pappa er ikke god nok, selv om han egentlig er en kjempegod pappa. Så på dagtid er jeg trøtt og har kort lunte. Vanskelig å være god mamma i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: 6245a...084

Hvorfor ikke ta henne over til dere når dere legger dere? Det gjør vi.

Ellers håper jeg da egentlig inderlig at ting er bedre om 2.5 år... :/

Hva gjør jenta di da du blir sint? Min begynner å gråte og det vrenger seg i meg når jeg ser det. Hvordan kan jeg gjøre det mot henne tenker jeg da..

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[Gjest Vevila]

Min er to og har vært slik i nesten et år allerede, så jeg ser fram til en laaaang periode med trass.

For meg hjelper det å tenke at det ikke har noe med meg å gjøre, og at trassen vil komme uavhengig av hvordan jeg håndterer dem. Det er jo en helt naturlig utvikling, og det er jo flott at de utvikler selvstendighet og egenrådighet. Skjønner dog godt at du blir sliten, og at noen dager føles helt uoverkommelige. Noen dager føles det nesten som om hele dagen går i "nei" og hyling og grining. Du er absolutt ikke misslykket som mor, du virker som om du håndterer trassen på en helt flott måte! Så trøster vi oss med at det går over -til slutt.

[AnonymBruker]

Min er to og har vært slik i nesten et år allerede, så jeg ser fram til en laaaang periode med trass.

For meg hjelper det å tenke at det ikke har noe med meg å gjøre, og at trassen vil komme uavhengig av hvordan jeg håndterer dem. Det er jo en helt naturlig utvikling, og det er jo flott at de utvikler selvstendighet og egenrådighet. Skjønner dog godt at du blir sliten, og at noen dager føles helt uoverkommelige. Noen dager føles det nesten som om hele dagen går i "nei" og hyling og grining. Du er absolutt ikke misslykket som mor, du virker som om du håndterer trassen på en helt flott måte! Så trøster vi oss med at det går over -til slutt.

Håper du har rett - at der går over til slutt.

Nå sitter jeg å gråter her. Dagen har vært en eneste lang trass og utprøving. Skjønner ikke at det er mulig å teste ut så vanvittig. Selvsagt har hun gjort fine ting også, og jeg har gitt henne ros for det, men i dag har det meste blitt negativt.

Etter kveldsmaten så ba jeg henne ta glasset så skulle jeg ta tallerken inn på kjøkkenet. Hun begynte å løpe rundt i stede for å høre. Til slutt kom hun likevel å bar det inn.

Vel inne på badet og det var tid for do-tur så løp hun også der frem og tilbake og sang og gaulet.. Begeret mitt rant over og jeg hevet stemmen ganske betydelig og lurte på om hun syns det var gøy å få meg irritert for i dag har du ikke gjort annet sa jeg. Videre sa jeg at hun ikke hadde gjort noe når jeg ga beskjed om ting og at jeg måtte si det uttalelige ganger. Til slutt sa jeg at dersom hun ikke hørte på meg NÅ så kom det ikke til å bli noe eventyr ved sengekanten. Da hørte hun. Hun sa hun var lei seg for at hun ikke hadde hørt på meg og vi ga hverandre en klem. Jeg er ikke stolt over reaksjonen, men jeg hadde virkelig fått nok i dag... Nå har jeg vært inne å gitt henne flere koser etter hun sovnet.. Hun er jo bare seg selv og sånn hun skal være, og det er jo ikke hennes jobb å ikke gjøre meg irritert... Ny mulighet for meg å gjøre det i morra.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 4,5 som fortsatt kan finne på å trasse for de utroligste ting. Det har vært dager hvor jeg faktisk har brutt sammen i gråt fordi jeg er helt utslitt! Har dessverre ingen konkrete tips å komme med... Synes du virker å ha kontroll, selv om du kanskje ikke føler det slik selv :-) Det eneste som hjelper er å være konsekvent og ikke gi etter, og selvfølgelig velge sine kamper. Det er ikke alle kamper som er verdt å ta har jeg funnet ut...

Vi lever heldigvis på de gode øyeblikkene vi får innimellom ;-)

Anonymous poster hash: 61c42...ae9

Et konkret eksempel på ting som plutselig skjer er at vi var hos mine foreldre og hun fikk beskjed om å lukke en dør etter hun hadde henta noe på rommet. Dette ville hun ikke så da bærte jeg henne til døra og sto der til hun lukket den. Noen ganger blir jeg helt tatt på senga på ting hun protesterer på.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

Jeg siterer meg selv her også. Jeg har ligget og grublet litt i natt... Det jeg skriver om konkret eksempel, den døra som skulle lukkes. Kanskje det er en kamp jeg bare burde latt ligge? Ikke mast om det, men heller bare lukket igjen den døra selv? Jeg tenker at var det nødvendig av meg å lage dårlig stemning pga den?

Jeg har også tenkt mer på det at jeg føler meg mislykket. Jeg føler til tider, når testingen og prøvingen er på det verste at jeg ikke har styring og kontroll. Jeg liker å ha kontroll, og når hun ikke hører på beskjeder nå, så tenker jeg hvordan blir det når hun blir større? Jeg forsøker alltid å gi forklaringer på ting, men jeg tror jeg er litt dårlig til å gi forklaringen som hun forstår. Hun er jo enda lita, og det er mange ord som ikke er så lette å forstå.

Kan jeg få spørre om et konkret tips? Hva gjør dere hvis barna somler på badet på morgenen eller kvelden? Hva gjør dere for at det ikke skal somle så mye?

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg forstår at denne perioden er vanskelig og utmattende. Det er mye grensetesting og den såkalte "trassen" er en viktig del av utviklingen til å bli et selvstendig menneske. Barnet gjør ofte slike ting for å finne ut hvor grensene går og for å utfordre sin egen selvstendighet. Det høres ut som det meste er negativt hele tiden, og tro meg jeg forstår godt at det er vanskelig å vinkle dette til noe positiv, men hvis det blir for mye negativt for barnet føler det at det blir kjefting uansett hva som skjer. Prøv å være i forkant med ting, forbered nye ting ved å si at nå skal vi ta kveldsstellet, og hvis du klarer å gjøre det fort så rekker vi TO eventyr idag!

Gi også barnet små oppgaver det kan klare, feks i butikken kan hun prøve å finne melk. Eller dekke på bordet. Også kan du jo ved middagen si at du tipper hun klarer å dekke av bordet også. Da vinkler man det litt mer positivt enn å bare kreve. Barn trenger oppmuntring og mestringsfølelse.

Nå er jeg både pedagog og mor, det er vel mest pedagogen som skriver nå for jeg vet at man ikke alltid klarer å være pedagogisk. Men jeg tenker at det er viktigat man kan prprøve å sette seg inn i hvordan det er for barnet og vinkle det om litt

Og helt sant, ikke alle kamper trenger man å ta

Anonymous poster hash: f519d...99b

[AnonymBruker]

Jeg forstår at denne perioden er vanskelig og utmattende. Det er mye grensetesting og den såkalte "trassen" er en viktig del av utviklingen til å bli et selvstendig menneske. Barnet gjør ofte slike ting for å finne ut hvor grensene går og for å utfordre sin egen selvstendighet. Det høres ut som det meste er negativt hele tiden, og tro meg jeg forstår godt at det er vanskelig å vinkle dette til noe positiv, men hvis det blir for mye negativt for barnet føler det at det blir kjefting uansett hva som skjer. Prøv å være i forkant med ting, forbered nye ting ved å si at nå skal vi ta kveldsstellet, og hvis du klarer å gjøre det fort så rekker vi TO eventyr idag!

Gi også barnet små oppgaver det kan klare, feks i butikken kan hun prøve å finne melk. Eller dekke på bordet. Også kan du jo ved middagen si at du tipper hun klarer å dekke av bordet også. Da vinkler man det litt mer positivt enn å bare kreve. Barn trenger oppmuntring og mestringsfølelse.

Nå er jeg både pedagog og mor, det er vel mest pedagogen som skriver nå for jeg vet at man ikke alltid klarer å være pedagogisk. Men jeg tenker at det er viktigat man kan prprøve å sette seg inn i hvordan det er for barnet og vinkle det om litt

Og helt sant, ikke alle kamper trenger man å ta

Anonymous poster hash: f519d...99b

Tusen takk for tips! Jeg også er redd det blir for mye negativt for henne og dermed at det blir mer negativt.

Det med å lese to eventyr hvis hun er rask skal jeg jammen prøve! Bedre det enn å true med null eventyr. Takk!

Du som er pedagog, kan jeg få spørre hva du tenker om belønning? Jeg har vurdert et skjema som heter stjernedryss fra sjarmtrollparty hvor man får gul stjerne for utmerket oppførsel, grønn for ok og rød for ikke så bra. Jeg tenker at målet er å få gul stjerne og det i seg selv er belønningen. Ikke noen materielle belønninger i tillegg. Men at gul stjerne pluss ros er belønning nok. Tenkte i så fall bare et par oppgaver som det fokuseres på. Når de to er i boks så tar vi en pause for så å prøve to nye oppgaver.

Men jeg er usikker siden så mange er negative til belønning og mener at normalt friske barn ikke skal behøve å få belønning for å rydde etter seg og f.eks høre på beskjeder. Og at det er en viss fare for at de krever belønning for alt. Kanskje du kunne sagt noe om hva du mener om det?

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg er i hovedsak imot belønningssystemer fordi barna trenger å lære å gjøre ting av en indre motivasjon som er der naturlig og ikke av ytre belønninger. Du kan lese mer om hva jeg mener og pedagogikken rundt dette i linken jeg legger ved. Der står det endel om dette, det er ikke min blogg men det står mye bra der etter min mening.

Anonymous poster hash: f519d...99b

[AnonymBruker]

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/442-belonninger-har-bivirkninger

her er linken

Anonymous poster hash: f519d...99b

[79kreps]

Dette høres ut som en helt normal 3,5 åring.

Jeg er ingen ekspert, men har erfaring ut i fra mine barn og kan kun snakke ut i fra det.

Det høres ut som du gjør mye riktig, men også som at du bruker trusler litt for mye for å få henne til å høre på deg. Det ville jeg unngått mest mulig.

Gi beskjed før dere går på butikken om at det ikke skal kjøpes noe annet enn det som står på handlelisten, så kan du ta en gang innimellom når å si før dere går inn at i dag kan hun få en bolle, ett blad eller noe annet hun blir glad for. Blir hun hysterisk, så la henne bli det, men ikke gi etter.

Rydding av rom kan være en kamp uten like, men prøv å strukturer det litt. Forklar henne en og en ting. Få henne til å begynne med at alle dukker og dukke klær skal i "kasse A". Når det er gjort så skryter du masse, og kan så forklare at alle klosser skal i "kasse B". På den måten får de til å rydde selv, tross for at rommet kanskje ser bombet ut.

At alt er æsj er ekstremt utrivelig å høre på, og kommer vel snart der bæsj og den slags er kjempe morro å si. Her i hus kaller vi det for "do snakk". De kan si æsj, bæsj og den slags så mye de ønsker, men de får gjøre det på do. Veldig effektivt, og går raskt over.

Veldig viktig å ikke gi etter for hysteriske anfall, grining osv, men samtidig er det like viktig å ikke overkjøre barnet på alle avgjørelser. Om hun har den rosa eller grønne genseren er ubetydelig, samme hvilken matboks, drikkeflaske osv. La barnet få føle at hun kan bestemme litt selv også og ikke bare bli fortalt hvordan alt skal være.

La barnet ta del i ting dere gjør, og gi mye skryt. Barn blir ekstremt stolte av å få skryt, og det er veldig effektivt. Det kan være alle mulige ting de kan hjelpe til med, alt fra handle, dekke på bordet, rydde av bordet, tørke støv med egen klut, ja egentlig alt du gjør selv vil de vel ta del av.

Dette med belønning, stjerner for ditt og datt ville jeg holdt meg unna. Dette må være som siste løsning dersom ikke noe annet fungerer, men ikke noe jeg ville innført under trassalder som er en naturlig del av oppveksten til barn.

Ting er vanskelig, men perioden dere er inni nå går over. Når hun kommer i tenårene så vil du savne den tiden hun var trass som 3,5 åring :D

[79kreps]

Forresten. At barn somler er helt naturlig. De kan ta seg all verdens tid i sin egen lille (store) verden, der alt fra tannpuss til å gå på do kan være ett eventyr om de er i riktig humør.

Vi sier alltid i fra 10 minutter før det er stelletid slik at barnet får innstilt seg og gjort seg ferdig med det en holder på med. Sier gjerne da at om en er flink kle seg, stelle seg osv så kan vi synge en sang i tillegg til eventyr.

Er det om morgenen og en har veldig dårlig tid så nevner jeg gjerne at om vi er rask så ser vi kanskje naboens hund/ på veien, og da pleier det gå radig unna, for det er jo kjempe kjekt å få sett hunden/katten. Det er uansett alltids en katt eller hund vi møter på vår vei, så det er veldig effektivt.

Ser du har fått veldig gode tips her alt i fra andre, så ble litt repeterende ser jeg nå.

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en helt normal 3,5 åring.

Jeg er ingen ekspert, men har erfaring ut i fra mine barn og kan kun snakke ut i fra det.

Det høres ut som du gjør mye riktig, men også som at du bruker trusler litt for mye for å få henne til å høre på deg. Det ville jeg unngått mest mulig.

Gi beskjed før dere går på butikken om at det ikke skal kjøpes noe annet enn det som står på handlelisten, så kan du ta en gang innimellom når å si før dere går inn at i dag kan hun få en bolle, ett blad eller noe annet hun blir glad for. Blir hun hysterisk, så la henne bli det, men ikke gi etter.

Rydding av rom kan være en kamp uten like, men prøv å strukturer det litt. Forklar henne en og en ting. Få henne til å begynne med at alle dukker og dukke klær skal i "kasse A". Når det er gjort så skryter du masse, og kan så forklare at alle klosser skal i "kasse B". På den måten får de til å rydde selv, tross for at rommet kanskje ser bombet ut.

At alt er æsj er ekstremt utrivelig å høre på, og kommer vel snart der bæsj og den slags er kjempe morro å si. Her i hus kaller vi det for "do snakk". De kan si æsj, bæsj og den slags så mye de ønsker, men de får gjøre det på do. Veldig effektivt, og går raskt over.

Veldig viktig å ikke gi etter for hysteriske anfall, grining osv, men samtidig er det like viktig å ikke overkjøre barnet på alle avgjørelser. Om hun har den rosa eller grønne genseren er ubetydelig, samme hvilken matboks, drikkeflaske osv. La barnet få føle at hun kan bestemme litt selv også og ikke bare bli fortalt hvordan alt skal være.

La barnet ta del i ting dere gjør, og gi mye skryt. Barn blir ekstremt stolte av å få skryt, og det er veldig effektivt. Det kan være alle mulige ting de kan hjelpe til med, alt fra handle, dekke på bordet, rydde av bordet, tørke støv med egen klut, ja egentlig alt du gjør selv vil de vel ta del av.

Dette med belønning, stjerner for ditt og datt ville jeg holdt meg unna. Dette må være som siste løsning dersom ikke noe annet fungerer, men ikke noe jeg ville innført under trassalder som er en naturlig del av oppveksten til barn.

Ting er vanskelig, men perioden dere er inni nå går over. Når hun kommer i tenårene så vil du savne den tiden hun var trass som 3,5 åring :D

Jeg er selv redd for at jeg driver for mye med trusler. Det er litt derfor jeg har tenkt belønning i stede, men forstår at heller ikke det er ideelt.

Takk for tips om butikken, ryddingen og æsj praten. Har du noen gode tips dersom hun ikke vil kle på seg? Som er bedre enn det jeg allerede gjør?

Jeg lar henne få velge der det er mulig. Klær får hun velge innenfor rimelighetens grense (klær etter vær), hun får bestemme om hun vil ta medisin før eller etter frokost, hun får velge hvilke tannkrem hun vil bruke ved tannpuss (hun ville ha både rosa og blå tannkremtube og jeg gadd ikke lage noen kamp ut av det), hun får velge om hun vil ordne håret før eller etter frokost, om hun vil bade eller dusje osv osv.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Jeg er selv redd for at jeg driver for mye med trusler. Det er litt derfor jeg har tenkt belønning i stede, men forstår at heller ikke det er ideelt.

Takk for tips om butikken, ryddingen og æsj praten. Har du noen gode tips dersom hun ikke vil kle på seg? Som er bedre enn det jeg allerede gjør?

Jeg lar henne få velge der det er mulig. Klær får hun velge innenfor rimelighetens grense (klær etter vær), hun får bestemme om hun vil ta medisin før eller etter frokost, hun får velge hvilke tannkrem hun vil bruke ved tannpuss (hun ville ha både rosa og blå tannkremtube og jeg gadd ikke lage noen kamp ut av det), hun får velge om hun vil ordne håret før eller etter frokost, om hun vil bade eller dusje osv osv.

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

Altså, hun får ikke velge OM hun skal bli ren, men om hun vil bade eller dusje for å bli ren

Anonymous poster hash: 9dfaa...b8b

[AnonymBruker]

Min 4,5 åring er helt lik. Krangler på nøyaktig de samme tingene som din

Anonymous poster hash: aeceb...3ad

[AnonymBruker]

Det som fungerer for meg, er å være hakket mer konsekvent enn det høres ut som du er. Grensesetting virker, jeg får mer ro og overskudd, og vi har det mer gøy sammen. Som du sier; når hun forstår at du faktisk mener det når du sier at det ikke blir handling om hun ikke slutter å mase om ting på butikken, lar hun det faktisk være. Her i gården er det altså det å 'la vær å ta kamper' som får ting til å gå åt skogen. Det er slitsomt å innføre der og da, men heller nå enn når minsten er i tenårene..

Når det er sagt, synes jeg du legger mye press på deg selv også. Veldig selvkritsik innstilling, gjør jo at man blir helt utmattet. Ingen er 'perfekte'. Senk skuldrene litt. Det er som det er.

Klem.

Anonymous poster hash: aefbd...c7d