Thorbjørn tok oppgjør med travle besteforeldre: – Jeg ble så sint, sier moren om kronikken

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/2015/02/28/underholdning/familie/barn/foreldre/6624578

Så hva synes dere om dette ?

Anonymous poster hash: 38ec5...b84

[Gjest O.G.]

http://www.tv2.no/2015/02/28/underholdning/familie/barn/foreldre/6624578

Så hva synes dere om dette ?

Anonymous poster hash: 38ec5...b84

Hjelpes, Thorbjørn er seriøst kravstor.

[AnonymBruker]

Jeg synes han har mange gode poeng.

Anonymous poster hash: 0a9b1...bc4

[AnonymBruker]

Må si jeg stiller meg på bestemorens side i dette tilfellet. Jeg har tre barn i alderen under 10 år, men det kunne aldri falle meg inn å forvente at mine foreldre skal stille opp som barnevakt.
Det er kjempefint om de vil ha ungene på besøk, men det er ikke noe jeg tar for gitt.

Anonymous poster hash: f7995...a77

[minister-mio]

Man kan ikke forvente at besteforeldre skal stille seg til fri disposisjon som barnevakt når det måtte passe.

[MissPierce]

http://www.tv2.no/2015/02/28/underholdning/familie/barn/foreldre/6624578 Så hva synes dere om dette ? Anonymous poster hash: 38ec5...b84

Med tanke på den fantastiske kontakten jeg hadde med min mommo♡♡♡ Så synes jeg det er synd at mange barn ikke får oppleve det samme. For det er noe helt eget med besteforeldre.

Farmor og farfar fikk jeg ikke oppleve, da de døde før jeg ble født. Å morfar døde før jeg ble 2år, så husker jeg ikke noe særlig.

Det å få vokse opp med min mommo har vært fantastisk, og jeg vet at vist jeg får barn. Så vil min mamma være den samme fantastiske mommo for mine barn ♡♡

Jeg hadde ikke blitt skuffet på mine egen vegne, men for barna mine.

[AnonymBruker]

Må si jeg stiller meg på bestemorens side i dette tilfellet. Jeg har tre barn i alderen under 10 år, men det kunne aldri falle meg inn å forvente at mine foreldre skal stille opp som barnevakt.

Det er kjempefint om de vil ha ungene på besøk, men det er ikke noe jeg tar for gitt.

Anonymous poster hash: f7995...a77

Enig i akkurat det, men dette temaet han tar opp dreier seg vel egentlig om to saker. Den ene er hvilke forventninger man kan ha til sine egne foreldre i forhold til å ha kontakt med egne barn (altså deres barnebarn) og den andre saken dreier seg om hvilke levestandard besteforeldregenerasjonen har i dag.

For å ta det første så syntes ikke jeg heller at man kan forvente at egne foreldre skal stille opp som barnevakt når/hvis man får egne barn. Å få barn er et personlig valg og man kan ikke forvente at verden skal rotere rundt en selv og sin egen kjernefamilie. Det er selvsagt veldig positivt om de selv ønsker det og jeg tror de fleste som har blitt bestemor eller bestefar ønsker å tilbringe en del tid med sine barnebarn. Poenget er at man ikke kan forvente det, ei heller at de stiller opp i tide og utide. De har selvfølgelig sitt eget liv og skal selvsagt få nyte alderdommen uten at de alltid er nødt til å stresse med å være barnevakt eller være nødt til å gjøre foreldreparet andre tjenester. Å diktere sine egne foreldres kalendere ved å spille på samvittigheten deres ved å skyve barna foran seg er på ingen måte akseptabelt.

Den andre saken handler mer om hva slags materialistisk standard besteforeldregenerasjonen har nå sammenlignet med hva deres egne foreldre og besteforeldre hadde for det er liten tvil om at dagens besteforeldregenerasjon nyter svært godt av innsatsen sine egne foreldre (og besteforeldre) la ned. På mange måter har de nytt godt av forhold som hverken tidligere eller senere generasjoner får nyte godt av, som f. eks. en oljealder på topp, relativt liten internasjonal konkurranse (og derfor noe mildere vilkår i arbeidslivet samt at det var langt lettere å gjøre karriere med lite utdannelse), en lavere andel innvandring og ikke minst en god pensjonsordning. Jeg syntes ikke det er helt feil å si at denne generasjonen på flere vis trekker stigen opp etter seg og han har et poeng der han påpeker at det er generasjonene som kommer etter som må betale. Det er stadig færre i arbeid som må betale for bla. de økende pensjonsutgiftene samtidig som at arbeidslivet også blir tøffere og tøffere på grunn av internasjonal konkurranse og innvandring. I sum er arbeidslivet mer brutalt nå enn det har vært på lenge og denne utviklingen kan vi dessverre forvente videre. Som om ikke det er nok er det også sterkere press på å legge den "norske" arbeidslivsmodellen død. Det blir færre faste ansatte, mer midlertidig innleie og generelt færre rettigheter som ansatt og mindre reguleringer av arbeidsliv vs. fritid. Mange jeg kjenner i min bransje jobber mer eller mindre døgnet rundt 7 dager i uka for å tilfredsstille arbeidsgivers krav og få det til å gå rundt og jeg tipper det bare blir mer av det. Fremtidens liv vil for de fleste handle om jobb, jobb, jobb og atter jobb.

Anonymous poster hash: 9be78...e75

[Gjest O.G.]

Jeg synes han har mange gode poeng.

Anonymous poster hash: 0a9b1...bc4

Han glemmer beleilig at mora hans har 6 unger og er ferdig med å passe småunger.

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/2015/02/28/underholdning/familie/barn/foreldre/6624578

Så hva synes dere om dette ?

Anonymous poster hash: 38ec5...b84

Mamma er av dessert-generasjonen og mamma og hennes søsken måtte selv ta ansvar for sine barn, fordi besteforeldrene hadde mer enn nok med seg selv.

Mamma fortalte meg at det skjedde kanskje 1 gang i året at de passet barnebarna sine, eller var vi på besøk alle sammen med foreldre.

Vi barna til min mamma har fått mye mer hjelp av mamma enn mamma fikk av sin egen mor.

Og søskene til mamma sier også at barna idag får mye mer hjelp av foreldrene enn de fikk på 60-70-80 og 90-tallet.

Syns Thorbjørn tar litt feil ..

Anonymous poster hash: 1bf5e...74c

[AnonymBruker]

Her var det motsatt. Vi måtte gi beskjed om at svigermor måtte gå på fester/selskap, for vi spurte i god tid dersom vi hadde behov for barnevakt. Barna er sammen med besteforeldre en dag i uken, og går innom dersom de er i nærheten. I dag har jeg og minsten kjørt svigermor til frisøren.

Anonymous poster hash: e74bc...4e9

[AnonymBruker]

Med tanke på den fantastiske kontakten jeg hadde med min mommo♡♡♡ Så synes jeg det er synd at mange barn ikke får oppleve det samme. For det er noe helt eget med besteforeldre.

Farmor og farfar fikk jeg ikke oppleve, da de døde før jeg ble født. Å morfar døde før jeg ble 2år, så husker jeg ikke noe særlig.

Det å få vokse opp med min mommo har vært fantastisk, og jeg vet at vist jeg får barn. Så vil min mamma være den samme fantastiske mommo for mine barn ♡♡

Jeg hadde ikke blitt skuffet på mine egen vegne, men for barna mine.

Var du enebarn? Da hadde kanskje mommo tid til deg?

Min bestemor hadde 13 barnebarn, og favoriserte to av de... Besteforeldrene på farssiden døde før jeg ble født.

Jeg har aldri hatt besteforeldre føler jeg, og savner det egentlig ikke fordi jeg har hatt så dårlig erfaring med det selv.

Anonymous poster hash: 1bf5e...74c

[AnonymBruker]

Med tanke på den fantastiske kontakten jeg hadde med min mommo♡♡♡ Så synes jeg det er synd at mange barn ikke får oppleve det samme. For det er noe helt eget med besteforeldre.

Farmor og farfar fikk jeg ikke oppleve, da de døde før jeg ble født. Å morfar døde før jeg ble 2år, så husker jeg ikke noe særlig.

Det å få vokse opp med min mommo har vært fantastisk, og jeg vet at vist jeg får barn. Så vil min mamma være den samme fantastiske mommo for mine barn ♡♡

Jeg hadde ikke blitt skuffet på mine egen vegne, men for barna mine.

Det er ikke gitt at besteforeldre er gode rollemodeller eller at de kommer overens personlighetsmessig med barnebarna. Jeg ble tatt med til mine besteforeldre siden jeg var ung, men da de er dogmatisk religiøse utviklet jeg aldri noe god kontakt med dem og det kan gå år mellom hver gang jeg ser dem. Og det er like greit, jeg hadde ikke fått noe ut av det forholdet.

Dersom besteforeldrene heller ikke er så interessert i å utvikle god kontakt med barnebarna, så er der heller ikke noe grunnlag å ta av. Det hjelper det lite at samfunnet rundt dem presser dem til samvær når de helst vil gjære egne ting.

Anonymous poster hash: 2e253...5d5

[AnonymBruker]

Jeg kan se begge sider. Jeg skjønner at man vil gjøre som man vil etter at man er pensjonert.

Men bare for å ta fra den andre siden:

Mormoren min er av den typen som har levd i sus og dus, drar til syden 5-6 ganger i året osv. Jeg har møtt henne et par ganger i året,og hun hadde aldri tid til meg når jeg var liten.

Nå begynner hun å bli dårlig og gammel, og nå vil hun gjerne ha besøk hele tiden.Og hjelp til forskjellige ting.

Hun har en kjæreste som fortsatt er frisk og rask, men han bruker i motsetning til henne masse tid på barn og barnebarn, og har derfor ikke tid til å være tilstede og hjelpe hele tiden. Hun bruker forøvrig mer tid på hans barnebarn enn på oss.

Men nå ringer hun og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer på besøk,fordi jeg ikke kjører henne frem og tilbake til ærender osv.

For meg føles det veldig rart. Jeg kjenner jo ikke dama, har ikke noe forhold til henne, og nå forventer hun plutselig at jeg skal stille opp fordi jeg er barnebarn. Hun maser selvfølgelig mer på mamma, men hun har MS og klarer bare å hjelpe til innimellom.

Det jeg mener er at når de er så fraværende, så skjønner jeg ikke at de kan kreve noe tilbake når de blir gamle. Jeg stiller opp når jeg kan, og regner med at de fleste med samvittighet velger å hjelpe foreldre og besteforeldre allikevel, men uansett..

Anonymous poster hash: a8251...914

[AnonymBruker]

Jeg kan se begge sider. Jeg skjønner at man vil gjøre som man vil etter at man er pensjonert.

Men bare for å ta fra den andre siden:

Mormoren min er av den typen som har levd i sus og dus, drar til syden 5-6 ganger i året osv. Jeg har møtt henne et par ganger i året,og hun hadde aldri tid til meg når jeg var liten.

Nå begynner hun å bli dårlig og gammel, og nå vil hun gjerne ha besøk hele tiden.Og hjelp til forskjellige ting.

Hun har en kjæreste som fortsatt er frisk og rask, men han bruker i motsetning til henne masse tid på barn og barnebarn, og har derfor ikke tid til å være tilstede og hjelpe hele tiden. Hun bruker forøvrig mer tid på hans barnebarn enn på oss.

Men nå ringer hun og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer på besøk,fordi jeg ikke kjører henne frem og tilbake til ærender osv.

For meg føles det veldig rart. Jeg kjenner jo ikke dama, har ikke noe forhold til henne, og nå forventer hun plutselig at jeg skal stille opp fordi jeg er barnebarn. Hun maser selvfølgelig mer på mamma, men hun har MS og klarer bare å hjelpe til innimellom.

Det jeg mener er at når de er så fraværende, så skjønner jeg ikke at de kan kreve noe tilbake når de blir gamle. Jeg stiller opp når jeg kan, og regner med at de fleste med samvittighet velger å hjelpe foreldre og besteforeldre allikevel, men uansett..

Anonymous poster hash: a8251...914

Jeg skjønner deg godt ... men kanskje du skal skvære opp med mormoren din? Det er aldri for sent å få et godt forhold. Kanskje hun ikke innså dette før nå, og nå angrer hun kanskje.

Men det er viktig at du sier det du føler så hun skjønne hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 1bf5e...74c

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at besteforeldre er gode rollemodeller eller at de kommer overens personlighetsmessig med barnebarna. Jeg ble tatt med til mine besteforeldre siden jeg var ung, men da de er dogmatisk religiøse utviklet jeg aldri noe god kontakt med dem og det kan gå år mellom hver gang jeg ser dem. Og det er like greit, jeg hadde ikke fått noe ut av det forholdet.

Dersom besteforeldrene heller ikke er så interessert i å utvikle god kontakt med barnebarna, så er der heller ikke noe grunnlag å ta av. Det hjelper det lite at samfunnet rundt dem presser dem til samvær når de helst vil gjære egne ting.

Anonymous poster hash: 2e253...5d5

Jeg kjenner noen som har en morfar som misbrukte barnebarnet sitt, så der mistet jo barnebarnet kontakten med morfar og mormor for godt.

Farfar og farmor døde da barnet var lite.

Så det er ikke gitt at alle kan ha en godt kontakt med sine besteforeldre.

Anonymous poster hash: 1bf5e...74c

[MissPierce]

Var du enebarn? Da hadde kanskje mommo tid til deg? Min bestemor hadde 13 barnebarn, og favoriserte to av de... Besteforeldrene på farssiden døde før jeg ble født.Jeg har aldri hatt besteforeldre føler jeg, og savner det egentlig ikke fordi jeg har hatt så dårlig erfaring med det selv. Anonymous poster hash: 1bf5e...74c

Enebarn nei. Vi er 11barnebarn. Nå i alderen 19år til 32år.

Når vi var små var vi ofte hos mommo hele gjengen. Som oftest da med foreldre, men også noen ganger uten.

Mommo var utdannet barnepleier og jobbet på barnehjem, og hadde alltid fosterbarn boende hos seg til barne hjemmet ble lagt ned. Så hun elsket at det var barn rundt seg.

Hun ringte som regel å spurte om vi ikke ville komme på besøk snart igjen, for det var jo så lenge siden sist.

Å da hadde det gått 14dager

Alle barnebarna har ikke vært like mye hos mommo i oppveksten som meg, men det var fordi de hadde besteforeldre på andre siden. Så de var jo der også.

Søsteren min, jeg, to av fetterene mine og ene kusinen min var der mest. Vi ville heller til mommo, enn på andre ferier.

Jeg vet at jeg har vært veldig heldig med min mommo. Å at hun var noe helt for seg selv, og at alle dessverre ikke er like heldige.

Det er ikke gitt at besteforeldre er gode rollemodeller eller at de kommer overens personlighetsmessig med barnebarna. Jeg ble tatt med til mine besteforeldre siden jeg var ung, men da de er dogmatisk religiøse utviklet jeg aldri noe god kontakt med dem og det kan gå år mellom hver gang jeg ser dem. Og det er like greit, jeg hadde ikke fått noe ut av det forholdet. Dersom besteforeldrene heller ikke er så interessert i å utvikle god kontakt med barnebarna, så er der heller ikke noe grunnlag å ta av. Det hjelper det lite at samfunnet rundt dem presser dem til samvær når de helst vil gjære egne ting. Anonymous poster hash: 2e253...5d5

Det er det dessverre

Jeg skulle ønske alle var så heldige som meg der ♡

Endret 28. februar 2015 av MissPierce

[AnonymBruker]

Men man må vel ikke sitte barnevakt for å få et godt forhold til barnebarna sine? Man kan gjøre ting sammen, tre generasjoner. Hvis man klager på mangel på barnevakt, virker det mer som man ønsker avlastning selv, og det er ikke noe man nødvendigvis kan forvente å få hver gang man ønsker det.

Anonymous poster hash: a8c1a...a7d

[Gjest O.G.]

Men man må vel ikke sitte barnevakt for å få et godt forhold til barnebarna sine? Man kan gjøre ting sammen, tre generasjoner. Hvis man klager på mangel på barnevakt, virker det mer som man ønsker avlastning selv, og det er ikke noe man nødvendigvis kan forvente å få hver gang man ønsker det.

Anonymous poster hash: a8c1a...a7d

Ja, virket økonomisk motivert.

[AnonymBruker]

Det han fyren sa på intervjuet hos God Morgen Norge var jo at han IKKE var ute etter barnevakt, noe det virker som at mange fokuserer på her. Han ville ikke at hans barn skulle gå glipp av det gode "storfamilie" miljøet han hadde når han vokste opp.

Han sier han reagerte på at besteforeldrene til barna hans ikke hadde mer enn en time å ofre for barnebarnets bursdag, fordi de skulle i operaen! Dette skjønner jeg veldig godt, og jeg kan helt åpent si både til mine foreldre og til svigerforeldrene mine at jeg forventer at de er det for barna våre i viktige situasjoner og at jeg vil at mine barn skal ha et godt forhold til dem.

Det er synd at alle drar fram ordet "barnevakt", og ser på det som noe negativt at han ønsker at barna hans skal kunne være med besteforeldrene sine.

Anonymous poster hash: 0c4fe...eac

[AnonymBruker]

Jeg forventer ingenting, men jeg synes det er utrolig trasig at datteren min aldri vil oppleve det jeg hadde med mine besteforeldre: nærhet, samhold, turer sammen, overnatting og kos.

Jeg ønsker at mine foreldre ønsker å tilbringe tid sammen med sitt eneste barnebarn og ja, jeg er lei meg for at de ikke ønsker det.

Anonymous poster hash: b255d...158