Gå til innhold

Hva er galt med belønningssystem?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ser det er veldig delte meninger om bruk av belønningssystem. Og jeg lurer på hvorfor det skal være så galt å bruke det? Jeg ser noen argumenterer for at det gjør at barnet ikke gjør de enkelte tingene fordi de vil, men fordi at de vet det kommer belønning. Noen mener også at det gir barna lav selvfølelse fordi det gir signaler om at vi ikke tror de får til ting. Andre igjen mener det er positivt å bruke, og at det er viktig å skille på bestikkelse og belønning. På et nettsted leste jeg faktisk en artikkel hvor artikkelforfatteren mente belønning ikke skal brukes ved lekser og det å f.eks rydde leker, men det var greit å bruke det f.eks for å lære å henge opp klærne sine.

Kritikerne mener at belønning vil gjøre slik at barna alltid krever en belønning for å gjøre ting. Men innerst inne, er det ikke slik at vi alle syns belønning er stas? Og vi voksne får også stadig belønning! I jobbsammenheng så er den naturlige belønningen, lønnen. I tillegg er det mange steder det er en bonusordning som går ut på at gjør du sånn eller slik, eller får til sånn eller slik så får du bonus, altså belønning. Folk som slutter å røyke setter seg ofte delmål og gir seg selv belønningen underveis, samt en stor belønning når hovedmålet er nådd. Det samme gjelder de som legger om kostholdet, de gir ofte seg selv små belønninger underveis og en stor belønning til slutt.

Vi gjør vel alle strengt tatt for belønning og/eller anerkjennelse. Om du f.eks baker en kake å overrasker noen med den kaken, så håper du på positivt respons som en belønning. Dersom den du overrasker blir glad og setter pris på det så er sjansen stor for at du gjør det igjen fordi du likte reaksjonen. Om vedkommende derimot ble sur og tverr så er sjansen liten for at du gjør det igjen.

Jeg har selv brukt belønningssystem med min datter, og det med hell. Vi har kun fokusert på en og en ting. Første gang vi tok det i bruk var i forbindelse med start på medisiner. Hun ville slett ikke ta medisinene, men hun måtte jo. Istedenfor å gjennomføre med tvang så inngikk vi en avtale på at hun skulle få et klistremerke etter at medisinen var tatt. Det fungerte fint. Etter en tid var det blitt en vane og vi behøvde ikke lenger å gi klistremerker. Dette er to år siden og medisinen tas fortsatt den dag i dag uten problemer. I tillegg til klistremerker så fikk hun selvsagt tonnevis med ros. Det neste vi foretok oss var å få henne til å slutte å si æsj til middagsmat. Hun sa æsj til alt. I stede for å sende henne vekk fra bordet fordi at slike ting ikke er greit å si, så fikk hun klistremerke de gangene hun ikke så æsj. Dette gikk seg også til og etterhvert var det ikke behov for klistremerker. Også her ble det roset mye, og blir fortsatt roset mye for. Den samme erfaringen har vi gjort ved påkledning av klær. Hun ga opp før hun i det hele tatt hadde begynt. Til og begynne med så fikk hun klistremerke kun for å faktisk forsøke å kle på seg, etterhvert fikk hun det for at hun fikk det til uten et raserianfall ut av en annen verden. Til slutt var dette også blitt en vane og klistremerkene ble borte som belønning, men hun har da ikke sluttet å kle på seg likevel ;)

Foran hver runde, og i runden så har vi pratet om viktigheten av å lære dette, sammen med belønning og ros. For vår del har det bare vært positiv.

Anonymous poster hash: c1f38...82d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes det kommer an på hva slags adferd man belønner.

Jeg ville ikke belønnet barna for å gjøre ting det er opplagt de skal klare, men har brukt det som incentiv når de har strevd med noe ekstra.

Og så bør man selvsagt ikke sette seg i den situasjonen at man må belønne veldig ofte heller. Når barnet må ha godteri for å kle på seg ved henting i barnehagen har det gått langt over streken, for eksempel.

Her har vi hatt belønning ved et par anledninger. Den ene var da Eldstemann vegret seg for å gå på do i barnehagen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi du kan ikke måle hva barna mener, føler eller presterer. Og hvorfor skal de voksne sette målestokken liksom?

Barn er bare seg selv tvers gjennom hele tiden, med gråt, sinneutbrudd, reaksjoner og alt det følger med.

Da blir det feil å belønne det vi anser som riktig og bra oppførsel og reaksjoner, og gjerne goder/klistremerker osv ved at se gjør noe "feil". Hva da feil? Skriker? Slår hånden hardt i sofaen? Ikke spiser opp maten?

Det utrolige er at man kommer seg gjennom småbarnsperioden uten noe sånt system i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 398ed...9a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønningssystem handler om å fremme motivasjon. Motivasjon kan deles inn i indre og ytre motivasjon, indre motivasjon kan være barnet som vil lære å gå, selv om det faller og slår seg mange ganger fortsetter det til det klarer det.

Ytre motivasjon kan være barnet som får et klistremerke når det har ryddet rommet sitt, altså gjort noe som det egentlig ikke har noen indre motivasjon for å gjøre, men på grunn av den ytre motivasjonen vil det gjøre det allikevel.

Etterhvert vil den ytre motivasjonen gå over til en indre motivasjon, vi gjør ting helt uten belønning. Jeg fikk belønning da jeg var lita for å rydde rommet mitt, etterhvert begynte jeg å gjøre det på eget initiativ. Jeg hadde også litt vannskrekk, og veldig lite lyst til å dra på svømming. Foreldrene mine sa at om jeg klarte å svømme over den korte sida på bassenget, skulle jeg få noe jeg ønsket meg, det ga meg motivasjon til å øve. Det ble mange timer i bassenget, og mye av vannskrekken forsvant siden jeg var så mye i vannet. Hadde ikke jeg hatt noe som motiverte meg, ville jeg nok ikke drevet så mye med noe jeg ikke likte. Etterhvert mislikte jeg det mindre og mindre, og nå kan jeg være i basseng (nesten) uten å være redd.

Det kommer veldig an på hva man belønner og med hva, som nevnt over her med godteri og påkledning, da har man misforstått. Men å gi barn en ytre motivasjon kan være veldig effektivt. Etterhvert vil behovet for belønningen dabbe av, jeg kjenner ingen voksne som får klistremerke for å gå på do :P

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis barna diner er for eksempel autister syns jeg du kan kjøre på.

Anonymous poster hash: 11dfb...dfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med svarene du har fått. Det er stor forskjell på hva som er greit å belønne. Enkelte foreldre bommer totalt og får barn som krever gotteri eller penger for å pusse tenna, kle på seg, rydde egne ting osv. Ei klassevenninne av vesla fikk penger for å gjøre lekser. Det resulterte i at lekser ble forbundet med noe negativt som hun måtte ha belønning for å gjøre. Derfor er det veldig viktig å være bevisst på hva man belønner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det kommer an på hva slags adferd man belønner.

Jeg ville ikke belønnet barna for å gjøre ting det er opplagt de skal klare, men har brukt det som incentiv når de har strevd med noe ekstra.

Og så bør man selvsagt ikke sette seg i den situasjonen at man må belønne veldig ofte heller. Når barnet må ha godteri for å kle på seg ved henting i barnehagen har det gått langt over streken, for eksempel.

Her har vi hatt belønning ved et par anledninger. Den ene var da Eldstemann vegret seg for å gå på do i barnehagen.

Det er da vel ingen som gir godteri for at barna kler på seg? Jeg håper for all del ikke at du inntrykk over at jeg gjør det ut fra startinnlegget?

Anonymous poster hash: c1f38...82d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi du kan ikke måle hva barna mener, føler eller presterer. Og hvorfor skal de voksne sette målestokken liksom?

Barn er bare seg selv tvers gjennom hele tiden, med gråt, sinneutbrudd, reaksjoner og alt det følger med.

Da blir det feil å belønne det vi anser som riktig og bra oppførsel og reaksjoner, og gjerne goder/klistremerker osv ved at se gjør noe "feil". Hva da feil? Skriker? Slår hånden hardt i sofaen? Ikke spiser opp maten?

Det utrolige er at man kommer seg gjennom småbarnsperioden uten noe sånt system i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 398ed...9a6

Hvorfor de voksne setter målestokk? Fordi det er de voksne som bestemmer! I vårt tilfelle så gjorde sinneutbruddet ved påkledning til at det å få på seg klær ble enda vanskeligere. Når vi fikk roet henne og minnet henne på belønningen så ble hun roligere og det å få på seg klærne ble enklere. Når klærne kom på ble hun veldig stolt!

Anonymous poster hash: c1f38...82d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønningssystem handler om å fremme motivasjon. Motivasjon kan deles inn i indre og ytre motivasjon, indre motivasjon kan være barnet som vil lære å gå, selv om det faller og slår seg mange ganger fortsetter det til det klarer det.

Ytre motivasjon kan være barnet som får et klistremerke når det har ryddet rommet sitt, altså gjort noe som det egentlig ikke har noen indre motivasjon for å gjøre, men på grunn av den ytre motivasjonen vil det gjøre det allikevel.

Etterhvert vil den ytre motivasjonen gå over til en indre motivasjon, vi gjør ting helt uten belønning. Jeg fikk belønning da jeg var lita for å rydde rommet mitt, etterhvert begynte jeg å gjøre det på eget initiativ. Jeg hadde også litt vannskrekk, og veldig lite lyst til å dra på svømming. Foreldrene mine sa at om jeg klarte å svømme over den korte sida på bassenget, skulle jeg få noe jeg ønsket meg, det ga meg motivasjon til å øve. Det ble mange timer i bassenget, og mye av vannskrekken forsvant siden jeg var så mye i vannet. Hadde ikke jeg hatt noe som motiverte meg, ville jeg nok ikke drevet så mye med noe jeg ikke likte. Etterhvert mislikte jeg det mindre og mindre, og nå kan jeg være i basseng (nesten) uten å være redd.

Det kommer veldig an på hva man belønner og med hva, som nevnt over her med godteri og påkledning, da har man misforstått. Men å gi barn en ytre motivasjon kan være veldig effektivt. Etterhvert vil behovet for belønningen dabbe av, jeg kjenner ingen voksne som får klistremerke for å gå på do :P

Det er sånn effekt belønning gir i mine øyne :) Jeg regner heller ikke med at du trenger belønning for å rydde huset ditt i dag? ;)

Anonymous poster hash: c1f38...82d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønning får hun, men i form av mestring og økt selvfølelse. Jeg vil lære datteren min at følelsen av mestring og det å få til noe er god nok drivkraft til å ville, kunne, gjøre og ønske. Samfunnet er ikke slik at man får ting og tang for hver minste ting man gjør. Jeg vil heller ikke at hun skal leve i den tro at samfunnet er slik.

Klart at det vanker en premie nå og da, som feks. et blad etter tannlegetimen eller en is fordi hun var flink i en begravelse, men det er engangspremiering.

Et smil, en klem, gode ord, stolthet, mestring og en glad unge når hun får ting til og oppfører seg som forventet er mer verd enn klistremerker og såpebobler, i det lange løp. Tror jeg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis barna diner er for eksempel autister syns jeg du kan kjøre på.

Anonymous poster hash: 11dfb...dfa

Hun er ikke autist.

Anonymous poster hash: c1f38...82d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med svarene du har fått. Det er stor forskjell på hva som er greit å belønne. Enkelte foreldre bommer totalt og får barn som krever gotteri eller penger for å pusse tenna, kle på seg, rydde egne ting osv. Ei klassevenninne av vesla fikk penger for å gjøre lekser. Det resulterte i at lekser ble forbundet med noe negativt som hun måtte ha belønning for å gjøre. Derfor er det veldig viktig å være bevisst på hva man belønner.

I det tilfelle med din datters venninne så er det vel ikke helt hva man belønner som er problemet, men hva man belønner MED! I vårt tilfelle har hun fått klistremerker som hun klistrer inn i en bok. En helt annen ting enn å bruke penger eller godteri som belønning.

Dersom min datter kommer til å slite med å gjøre lekser så tenker jeg at en fin belønning kan være å få en stjerne når leksene er gjort. Etter x antall stjerner så kan hun få velge hva vi skal ha til middag på en helt vanlig ukedag f.eks.

Anonymous poster hash: c1f38...82d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønning får hun, men i form av mestring og økt selvfølelse. Jeg vil lære datteren min at følelsen av mestring og det å få til noe er god nok drivkraft til å ville, kunne, gjøre og ønske. Samfunnet er ikke slik at man får ting og tang for hver minste ting man gjør. Jeg vil heller ikke at hun skal leve i den tro at samfunnet er slik.

Klart at det vanker en premie nå og da, som feks. et blad etter tannlegetimen eller en is fordi hun var flink i en begravelse, men det er engangspremiering.

Et smil, en klem, gode ord, stolthet, mestring og en glad unge når hun får ting til og oppfører seg som forventet er mer verd enn klistremerker og såpebobler, i det lange løp. Tror jeg.

Det ene utelukker vel ikke det andre? Selv om vi har brukt klistremerker som belønning så får hun massevis av smil, klemmer og gode ord også.

Anonymous poster hash: c1f38...82d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er sånn effekt belønning gir i mine øyne :) Jeg regner heller ikke med at du trenger belønning for å rydde huset ditt i dag? ;)Anonymous poster hash: c1f38...82d

Jo, jeg kan fint belønne meg etter å ha ryddet huset ved å for eks. se en god film. Barna får for eks. spille på iPad/data etter de har ryddet.

Anonymous poster hash: dbf50...5c4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn effekt belønning gir i mine øyne :) Jeg regner heller ikke med at du trenger belønning for å rydde huset ditt i dag? ;)

Anonymous poster hash: c1f38...82d

Hehe, nei, det er dårlig med klistremerker her når jeg har ryddet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksempel på hvor belønningssystem med klistremerker fungerer er feks 10 dager på penicillin for et vegrende barn.

Å rydde etter seg handler om ren oppdragelse og god adferd..

Anonymous poster hash: d7582...4ad

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Et godt eksempel på hvor belønningssystem med klistremerker fungerer er feks 10 dager på penicillin for et vegrende barn.

Å rydde etter seg handler om ren oppdragelse og god adferd..

Anonymous poster hash: d7582...4ad

Ja, og god atferd kan belønnes!

Anonymous poster hash: c1f38...82d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange glemmer at alt vi voksne gjør er også for å få "belønning". Vi jobber alltid mot et mål og alle disse målene er en slags belønning for det vi har gjort.

Vi jobber for å tjene penger, det er den store belønningen etter hver mnd. Underveis motiveres vi av små belønninger som positive tilbakemeldinger, annerkjennelse, at jobben er meningsfylt osv. Uten dette hadde vi ikke holdt ut i jobben.

Kunne gitt mange mange eksempler, men det har jeg ikke tid til nå. "Belønning" gir motivasjon og driver oss. Vi gidder ikke jobbe uten at det gir oss noe personlig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel ingen som gir godteri for at barna kler på seg? Jeg håper for all del ikke at du inntrykk over at jeg gjør det ut fra startinnlegget?

Anonymous poster hash: c1f38...82d

Hadde absolutt ikke inntrykk av at du gjør det :) Men jo, hører slike historier. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kommer an på hva slags adferd man belønner.

Jeg ville ikke belønnet barna for å gjøre ting det er opplagt de skal klare, men har brukt det som incentiv når de har strevd med noe ekstra.

Og så bør man selvsagt ikke sette seg i den situasjonen at man må belønne veldig ofte heller. Når barnet må ha godteri for å kle på seg ved henting i barnehagen har det gått langt over streken, for eksempel.

Her har vi hatt belønning ved et par anledninger. Den ene var da Eldstemann vegret seg for å gå på do i barnehagen.

Mitt barn kan få godteri for noe sånt, men det er fordi han har ASD og ikke selv lærer slike ferdigheter naturlig som andre barn. Men skal også sies at han ikke MÅ ha godteri for å f.eks kle på seg. Det er snakk om å forsterke positiv atferd, ikke å la barnet få overtaket.

Disse forsterkerne kan være alt mulig rart, så lenge det er noe barnet liker og blir motivert av. Mitt barn liker egentlig ikke godteri, men sjokolade er stas når det ikke er så ofte. Da er det snakk om 1/8 melkerullbit som forsterker hvis det brukes, ikke en hel plate med sjokolade. Min gutt responderer veldig godt på sosiale forsterkere som ros og lyder, så vi bruker det mest. Ellers bruker vi små lekebiler som han får rett etter utført oppgave og som vi tar vekk igjen etter kort tid for at vi skal jobbe videre (under trening). Han får ikke ny leke hver gang, vi har et utvalg av ting han liker godt som han ikke har fri tilgang på og da er de spennende i lang tid selvom han har sett de før.

Hvis barnet må ha "belønning" for å gjøre alt mulig rart så har man ikke gjort det riktig. Man skal også trappe ned på forsterkerne etterhvert slik at barnet ikke blir "avhengig" av å alltid få noe etter å ha utført en oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...