Barnefar har ikke lappen

[AnonymBruker]

Jeg er enig i deg at det er feil å "kreve" at noen skal ta lappen, men det er fullt lov for den som har lappen og si nei til kjøringa. Så får heller den uten lappen finne andre alternativer.Anonymous poster hash: 5cb49...8a4

Det jeg opplever fra flere ikke har lappen er at det er en selvfølge å bli kjørt hit og dit fordi jeg tilfeldigvis har både lappen og bil. Og da er det jo veldig kjekt når jeg er i byen å få gjort unna ting.

Anonymous poster hash: 5cb49...8a4

[Rotemor]

Kunne aldri finne på å "kreve" noe som helst av min livspartner. Og førerkort er ikke engang på lista over ting jeg synes er viktig i en partner. Hvor hjelpesløse er dere? Er dere sånne som ikke klarer å montere IKEA-møbler alene heller? Anonymous poster hash: 0b866...691

Å ikke kunne kjøre seg selv i butikken vil jeg si at er langt mer hjelpeløst!!

[Harlekin]

Dette handler jo ikke om én tur.

Dette handler om hverdagslivet.

TS er foreløpig dømt til å være den som handler mat, henter barn, kjører/ i bursdagsselskaper, treninger, lege, tannlege etc.

I tillegg til å sikkert kjøre mannen til hans ærend innimellom.

Det er en fordeling jeg selv har hatt og sterkt mislikt.

Hun er ikke dømt til noen ting. Er det ingen som bruker kollektivtrafikk, sykkel og beina lenger? Jeg er den som både leverer i barnehage og henter de dagene min mann ikke kan, leverer og henter i bursdag og og handler mat oftest. Alt det klarer jeg uten bil.

Ingen kjører meg til mine ærend, jeg ordner meg helt selv. Er dere blitt så hjelpeløse at dere ikke klarer dere uten bil?

Det er selvsagt vanskeligere å klare seg uten bil "på landet", men selv der synes jeg ikke det skal være påkrevd at begge har lappen. Så lenge det ikke blir en total skjevfordeling totalt i f0rholdet.

Endret 27. februar 2015 av Harlekin

[AnonymBruker]

Menn uten førerkort, big turndown.

Og menn med familie uten førerkort. At det overhodet er mulig? Hvor finner dere disse fjolsene?

Anonymous poster hash: 4c405...c81

[Gjest Optimo]

Dere som "krever" at partneren skal ta lappen, hva skal dere gjøre om hn ikke gjør det? Bryte forholdet? Da må dere jo likevel kjøre til alt overalt.

[Rotemor]

Hun er ikke dømt til noen ting. Er det ingen som bruker kollektivtrafikk, sykkel og beina lenger? Jeg er den som både leverer i barnehage og henter de dagene min mann ikke kan, leverer og henter i bursdag og og handler mat oftest. Alt det klarer jeg uten bil.

Ingen kjører meg til mine ærend, jeg ordner meg helt selv. Er dere blitt så hjelpeløse at dere ikke klarer dere uten bil?

Det er selvsagt vanskeligere å klare seg uten bil "på landet", men selv der synes jeg ikke det skal være påkrevd at begge har lappen. Så lenge det ikke blir en total skjevfordeling totalt i f0rholdet.

Jeg skjønner ikke hvirfor du gjentar at man er hjelpesløst når man ønsker at partner har lappen.

Vi bør vel være enige om at de som har lappen har større grad av selvstendighet enn andre der det gjelder...

Jeg kan da like gjerne hevde at folk som ikke har lappen er hjelpesløse ....Hva er poenget?

Man sier jo ikke "Nei" til å kjøre egen familie, men det vil absolutt være mange, mange situasjoner i livet der TS sin mann kunne bidratt på en bedre måte dersom han hadde hatt lappen.

Å ikke ha lappen reiser flere spørsmål enn lappen!!

Jeg synes man mangler en grunnleggende kompetanse!! Årsakene vil dog variere.

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer an på hvordan dere gjør ting i familien ellers, må du handle, følge barna på skole/aktiviteter og ordne alt mulig rart fordi du har bil så skjønner jeg godt at det er belastende.

Men hvis ikke må det da være opp til han selv om han vil ha lappen. Selv om han har sakt før at han vil ta den så er det jo lov å skifte mening.

Anonymous poster hash: afb4c...540

[Millimani]

Å ikke kunne kjøre seg selv i butikken vil jeg si at er langt mer hjelpeløst!!

Ta bussen. Å ikke ha lappen kan ikke synonymiseres med at personen er hjelpeløs. Mange voksne har ikke lappen, frivillig eller ufrivillig. det er ikke synd på noen av dem

[Rotemor]

Ta bussen. Å ikke ha lappen kan ikke synonymiseres med at personen er hjelpeløs. Mange voksne har ikke lappen, frivillig eller ufrivillig. det er ikke synd på noen av dem

Dette var et svar på at jeg ble beskyldt for å være hjelpesløs MED lappen uten ønske å være drosjesjåfør.Så du har misforstått.

Hjelpesløshet har da ingenting med det å gjøre.

[Harlekin]

Jeg skjønner ikke hvirfor du gjentar at man er hjelpesløst når man ønsker at partner har lappen.

Vi bør vel være enige om at de som har lappen har større grad av selvstendighet enn andre der det gjelder...

Jeg kan da like gjerne hevde at folk som ikke har lappen er hjelpesløse ....Hva er poenget?

Man sier jo ikke "Nei" til å kjøre egen familie, men det vil absolutt være mange, mange situasjoner i livet der TS sin mann kunne bidratt på en bedre måte dersom han hadde hatt lappen.

Å ikke ha lappen reiser flere spørsmål enn lappen!!

Jeg synes man mangler en grunnleggende kompetanse!! Årsakene vil dog variere.

Det synes ikke jeg. Folk som henger seg opp i det, mangler også en meget grunnleggende kompetanse.

Større grad av selvstendighet? På en måte kanskje, ettersom man har lettere for å forflytte seg selv. Men på den andre siden, er noen folk jeg kjenner som kjører bil, meget avhengige av bilen og synes det er helt grusomt å måtte kjøre kollektivt, eller, skrekk o gru, gå. Hvor selvstendig er egentlig det?

Jeg synes fortsatt dere som er helt sjokkerte over at folk ikke har lappen, virker hjelpeløse eller tafatte. Dere virker ikke å ha et åpent nok sinn til å forstå at mennesket fint kan klare seg uten den kunnskapen det er å kjøre bil. Jeg for min del spør lite andre om hjelp til kjøring, og hadde jeg ikke visst at det var ok for dem jeg spør, hadde jeg ringt etter taxi.

Det finnes en rekke andre måter man kan bidra på og hjelpe enn kun det å kjøre.

Endret 28. februar 2015 av Harlekin

[Rotemor]

Det synes ikke jeg. Folk som henger seg opp i det, mangler også en meget grunnleggende kompetanse.

Større grad av selvstendighet? På en måte kanskje, ettersom man har lettere for å forflytte seg selv. Men på den andre siden, er noen folk jeg kjenner som kjører bil, meget avhengige av bilen og synes det er helt grusomt å måtte kjøre kollektivt, eller, skrekk o gru, gå. Hvor selvstendig er egentlig det?

Jeg synes fortsatt dere som er helt sjokkerte over at folk ikke har lappen, virker hjelpeløse eller tafatte. Dere virker ikke å ha et åpent nok sinn til å forstå at mennesket fint kan klare seg uten den kunnskapen det er å kjøre bil. Jeg for min del spør lite andre om hjelp til kjøring, og hadde jeg ikke visst at det var ok for dem jeg spør, hadde jeg ringt etter taxi.

Det finnes en rekke andre måter man kan bidra på og hjelpe enn kun det å kjøre.

Du tillegger sannelig folk med sertifikat mange mangler!

Flere valg i livet er pr def mer selvstendiggjørende..

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det handler det mye om hvordan man bor og hva slags praktiske utfordringer man har i hverdagen. Her hvor jeg bor nå dels kunne jeg klart meg fint uten bil, har barnehage, skole, lege, apotek, butikk/kjøpesenter, treningssenter, skiløype ++ i gangavstand, og det er svært sjelden vi trenger å bruke bil. Vi kjører ikke hver dag (eller hver uke, nødvendigvis) og det er ikke noe problem. Men så ser jeg at bare et par kilometer unna hadde det vært "umulig", på den måten at man ville brukt alt for mye tid på å reise kollektivt hit og dit. Så man kunne jo sagt seg frivillig til å ta sin del av jobben, men i praksis ville alt falt på den som hadde lappen med mindre msn ville bruke to timer til og fra barnehagen hver dag.

Sånn sett forstår jeg veldig godt hvorfor folk har så totalt forskjellig syn på dette, ut i fra hvordan man har lagt opp hverdagen sin.

Anonymous poster hash: bddf8...2c9

[Harlekin]

Du tillegger sannelig folk med sertifikat mange mangler!

Flere valg i livet er pr def mer selvstendiggjørende..

Neida, jeg sa jo "noen". Snakker selvsagt ikke om alle.

[kaprifolen]

Her er det jeg som ikke fikk startet på lappen før barn nr2 var noen måneder gammel. Tro meg, det er slettes ingen selvfølge at den uten lappen synes det er en behagelig løsning! Frihetsfølelsen av å endelig ha sertifikat er fantastisk!!!!

Det sagt, vi er to foreldre, mannen visste at jeg ikke hadde lappen da vi ble sammen, og da vi fikk barn. Selvsagt forventer jeg at vi drar i selskaper osv selv om han må kjøre? Men jeg har også reist mye med barn(a) alene i permisjonene, da med hjelp av kollektivtransport og annen familie.

Gidder han ikke, eller er det tid og penger som hindrer han?

[AnonymBruker]

"Barnefar" har ikke lappen? Katastrofe? Ærlig talt. Man får da kjøpt glimrende barneseter man kan montere på tråsykkelen. Barnefar kan fint frakte barnet på sykkelen. Da forutsetter jeg at barnefar ikke er ufør og kan sykle.

Anonymous poster hash: bf2d4...d02

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for engasjementet. Fortsatt ikke noe førerkort i sikte Så da blir det slik at så lenge jeg er villig til å være sjåføren så kommer vi oss rundt. I sommer (som i fjor) er vi bedt til hans foreldres feriested 9 timer unna. Det blir ingen tur dit da jeg ikke gidder å kjøre hel eveien uten mulighet for avlastning med en ett-åring som er med.. 

Anonymous poster hash: d66f0...041

[AnonymBruker]

En ledig voksen i bilen er da avlastning i massevis? Ni timer alene med ettåring kunne jeg skjønt var vanskelig. Men vi er alle forskjellige, for all del. Så lenge dere er enige om at det er greit å droppe langturer er vel alt i orden

Anonymous poster hash: 0a9f7...2e2

[Rotemor]

 

Jeg og samboeren ble foreldre for 14 måneder siden, han har ikke lappen, men sa at han skulle ta den iløpet av barnets første leveår. Vi er begge godt voksne. Nå til helgen er det igjen duket for familietreff hos hans familie 2 1/2 time unna, og jeg må selvsagt være sjåfør. Kjenner at jeg er litt lei av å alltid være den som skal kjøre. Veldig behagelig og lettvint for han selvsagt. Jeg har vært mye sliten og syk etter fødsel og føler at det blir et ork å bruke energi på lange kjøreturer, blir helt tappet for krefter etterpå. Jeg har tankt tanken at jeg ikke skal si ja til disse familieselskapene hvis jeg ikke føler meg i form til disse lange bilturene, men føler da at jeg er litt slem?

 

Hva synes dere? Bør man "kreve" at den andre parten tar lappen når man har stiftet familie med små barn, og skal kjøre til hans familie utenbys etc..? 

Anonymous poster hash: d66f0...041

Anonymous poster hash: d66f0...041

 

Jeg ville lagt press på ham i situasjonen. For meg ville det vært uakseptabelt å basere et samliv på at jeg var familiens drosjesjåfør.

 

Folk mener jo sitt om dette, men jeg mener at det er et absolutt krav at voksne folk har sertifikat. Det er selvsagt unntak har, men i all hovedsak er det ingen grunner til ikke å ta det sertifikatet som åpner masse muligheter for fremtid. 

 

Argumentet med å ikke ha råd er umodent og patetisk. Er man voksen og frisk så har man råd. ( litt bastant, men jeg kjenner at jeg i all hovedsak står for det lell   )

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjokkert over svarene her. Det er en dealbreaker om man ikke har lappen? Virkelig? Jeg har lappen selv, og er glad i å kjøre bil, men har aldri tenkt at det er noe problem om mannen i mitt liv ikke har lappen. Skjønner at man kan bli lei av å være sjåfør til en hver tid, men at man skal få mindre følelser for den andre, eller enda verre, bryte et forhold over sertifikatet, er jo bare utrolig.

 

For min del tyder mangel på lappen på mangel på selvstendighet. Personer uten lappen blir nødvendigvis avhengig av andre (når det ikke går kollektivt, man skal frakte tunge ting, henting/levering i barnehage, familiebesøk og ferier). Det er en egenskap jeg setter veldig lavt, selvstendighet er viktig for meg. Å være avhengig av buss/tog, foreldre eller venner som kjører, taxi og planlegge med rutetider er skikkelig turn off. Jeg er selv veldig selvstendig, kunne aldri falt meg inn å be om hjelp til å hente en kommode feks. 

 

Kommer fra et sted med lite kollektiv-trafikk, har flyttet til et sted med bedre, men har dumpet to fyrer jeg likte etter første date fordi jeg fant ut at de ikke hadde lappen. Jeg ønsker ikke å ende opp som sjåfør for noen. Og hjelper ikke å si at de skal ta lappen, hva skjer hvis det utsettes hele tiden slik som i TS sitt tilfelle? 

Anonymous poster hash: 740d5...f73

[Rotemor]

 

For min del tyder mangel på lappen på mangel på selvstendighet. Personer uten lappen blir nødvendigvis avhengig av andre (når det ikke går kollektivt, man skal frakte tunge ting, henting/levering i barnehage, familiebesøk og ferier). Det er en egenskap jeg setter veldig lavt, selvstendighet er viktig for meg. Å være avhengig av buss/tog, foreldre eller venner som kjører, taxi og planlegge med rutetider er skikkelig turn off. Jeg er selv veldig selvstendig, kunne aldri falt meg inn å be om hjelp til å hente en kommode feks. 

 

Kommer fra et sted med lite kollektiv-trafikk, har flyttet til et sted med bedre, men har dumpet to fyrer jeg likte etter første date fordi jeg fant ut at de ikke hadde lappen. Jeg ønsker ikke å ende opp som sjåfør for noen. Og hjelper ikke å si at de skal ta lappen, hva skjer hvis det utsettes hele tiden slik som i TS sitt tilfelle? 

Anonymous poster hash: 740d5...f73

 

Enig. Godt presisert dette med selvstendighet. Jeg legger litt "ære" i å kunne klare meg selv. 

Jeg har venninner uten lappen, som virkelig hadde trengt det i hverdagen og som baserer seg på andre og det holder jeg imot dem