Mistanke om personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Hei.

 

For det første må jeg beklage om dette høres rart ut. For det andre, så er det ikke sånn at jeg VIL ha en personlighetsforstyrrelse, men det hadde vært greit å sette navn på det istedet for å bare kalle det "livet", og for å ha noe å jobbe mot. 

 

Jeg mistenker at jeg har ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er aldri noe som har blitt utredet, men jeg passer så og si alle symptomene bortsett fra at jeg ikke er sikker på om jeg dissosierer, rett og slett fordi jeg ikke vet hva det er (kan noen forklare det, hvis noen vet?). 

 

Spørsmålet mitt er om jeg kan gå til legen min og si "jeg tror jeg er borderline"? Jeg er kjemperedd for å ikke bli tatt seriøst eller å bli misforstått som at jeg bare vil ha oppmerksomhet, så det er derfor jeg ikke har gjort det før..

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Du går til legen, og sier at du vil ha henvisning til psykolog for utredning. Og så forteller du hvordan hverdagen din er, og at du kanskje mistenker en personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: a678b...756

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det? Vurderer du det kun ved å se på symptomer?

Anonymous poster hash: 096b1...8b5

[AnonymBruker]

Du har bedre sjanse for å bli tatt seriøst dersom du beskriver symptomer heller enn å si hva du tror du har, den diagnostiske prosessen innen psykiatri er gjerne bare å gå gjennom lister med symptomer og svare på om du har dem, men en del leger vil likevel reagere negativt på at du tror du vet hva du har.

Anonymous poster hash: e917a...e43

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det? Vurderer du det kun ved å se på symptomer?

Anonymous poster hash: 096b1...8b5

 

Vet ikke helt hva du mener, men jeg tror det fordi jeg har vært sånn lenge, og da jeg fant ut hva borderline var, innså jeg at så og si alt passer med hvordan jeg har det hver eneste dag..

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Hei! Kan du fortelle hvor gammel du er og hvordan du har det og hva slags problematikk du sliter med som får deg til å mistenke borderline? 

 

 

Anonymous poster hash: cb51f...365

[AnonymBruker]

Hei! Kan du fortelle hvor gammel du er og hvordan du har det og hva slags problematikk du sliter med som får deg til å mistenke borderline?

Anonymous poster hash: cb51f...365

Jeg er 22. Det jeg sliter med er at enhver minste lille ting noen sier til meg eller gjør, blir tusen ganger større i mitt hode, og blir veldig negativt (for eksempel sa legen min en gang at jeg bare hadde lett depresjon, og jeg tok det som "okei, jeg er ikke syk nok, jeg fortjener ikke hjelp, hun vil ikke ha noe med meg å gjøre, jeg er bortkastet tid"). Psykologen min var nødt til å droppe meg på grunn av noe som ikke en gang hadde noe med meg å gjøre, men i mitt hode er alt min feil, jeg er umulig, jeg kommer aldri til å få det bedre, (og igjen) jeg er ikke syk nok.

Jeg er til tider VELDIG selvdestruktiv (uten at jeg skal gå inn på detaljer), og det svinger veldig i humøret mitt og hvordan jeg ser på meg selv.

Krangler jeg med noen så klarer jeg ikke å holde tilbake og flere ting kommer ut samtidig, men så fort krangelen er over blir jeg livredd for å miste dem, så jeg skylder på meg selv, at alt er min feil, og jeg gjør nærmest alt for å få beholde folk.

Jeg blir ofte "besatt" av tanker og kan være nedfor av en liten ting i flere dager fordi jeg vrir og vender på det til det er mye verre enn det opprinnelig var, og alt er ALLTID min feil (jeg vet jo på gode dager at det ikke er det).

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Du går til legen, og så ber du om henvisning til avd for personlighetspsykiatri på Ullevål. Det er der de virkelig har kompetanse på personlighetsforstyrrelser. Kan ikke få anbefalt det nok. Fikk kjempegod hjelp der. Fastleger vet heller lite om personlighetsforstyrrelser, som oftest, men henviser nok gjerne videre.

Anonymous poster hash: 787bb...8de

[AnonymBruker]

Du går til legen, og så ber du om henvisning til avd for personlighetspsykiatri på Ullevål. Det er der de virkelig har kompetanse på personlighetsforstyrrelser. Kan ikke få anbefalt det nok. Fikk kjempegod hjelp der. Fastleger vet heller lite om personlighetsforstyrrelser, som oftest, men henviser nok gjerne videre.

Anonymous poster hash: 787bb...8de

Tror nok ikke legen orker å henvise meg til andre siden av landet.. Vet ikke om jeg kan be om det en gang. Takk for svar uansett!

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Jeg er 22. Det jeg sliter med er at enhver minste lille ting noen sier til meg eller gjør, blir tusen ganger større i mitt hode, og blir veldig negativt (for eksempel sa legen min en gang at jeg bare hadde lett depresjon, og jeg tok det som "okei, jeg er ikke syk nok, jeg fortjener ikke hjelp, hun vil ikke ha noe med meg å gjøre, jeg er bortkastet tid"). Psykologen min var nødt til å droppe meg på grunn av noe som ikke en gang hadde noe med meg å gjøre, men i mitt hode er alt min feil, jeg er umulig, jeg kommer aldri til å få det bedre, (og igjen) jeg er ikke syk nok.

Jeg er til tider VELDIG selvdestruktiv (uten at jeg skal gå inn på detaljer), og det svinger veldig i humøret mitt og hvordan jeg ser på meg selv.

Krangler jeg med noen så klarer jeg ikke å holde tilbake og flere ting kommer ut samtidig, men så fort krangelen er over blir jeg livredd for å miste dem, så jeg skylder på meg selv, at alt er min feil, og jeg gjør nærmest alt for å få beholde folk.

Jeg blir ofte "besatt" av tanker og kan være nedfor av en liten ting i flere dager fordi jeg vrir og vender på det til det er mye verre enn det opprinnelig var, og alt er ALLTID min feil (jeg vet jo på gode dager at det ikke er det).

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

Det høres helt vanlig ut i mine øyne! Leit at folk skal tro de er unormale bare fordi de føler mye og er ustabile og selvdestruktive. De fleste av oss er faktisk det, men vi skjuler det godt ilag med andre.

Anonymous poster hash: 6485c...1c6

[AnonymBruker]

Tror nok ikke legen orker å henvise meg til andre siden av landet.. Vet ikke om jeg kan be om det en gang. Takk for svar uansett!Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

Det kan hende rilbudet om mentaliseringsbasert behandling også finnes ved mindre sykehus. Eventuelt dialektisk atferdsterapi på ulike dps.

Anonymous poster hash: 787bb...8de

[AnonymBruker]

Borderline personlighetsforstyrrelse er en veldig alvorlig lidelse. Ved Borderline vet ofte ikke personen at den selv har det, eller de kan tro de selv er friske og at det er andre rundt som er problemet. Selvfølgelig, det finnes ulike grader og folk er forskjellige! Hadde nok villet tatt meg en tur til legen for skikkelig utredning uansett.

Anonymous poster hash: 7a716...926

[AnonymBruker]

Borderline personlighetsforstyrrelse er en veldig alvorlig lidelse. Ved Borderline vet ofte ikke personen at den selv har det, eller de kan tro de selv er friske og at det er andre rundt som er problemet. Selvfølgelig, det finnes ulike grader og folk er forskjellige! Hadde nok villet tatt meg en tur til legen for skikkelig utredning uansett. Anonymous poster hash: 7a716...926

En person med borderline vil ofte føle stor indre smerte og uro, han han eller hun vet nok ofte selv at noe er galt.

(Det er gjerne en med antisosial personlighetsforstyrrelse som vil skylde på alle andre, så fint om du ikke blander de to helt ulike personlighetsfortyrrelsene.)

Anonymous poster hash: 787bb...8de

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for alle svar Veldig delte meninger om hva det er eller ikke er eller hva jeg burde eller ikke gjøre, og det er vel kanskje bra. Men vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for alle svar Veldig delte meninger om hva det er eller ikke er eller hva jeg burde eller ikke gjøre, og det er vel kanskje bra. Men vet ikke hva jeg skal gjøre.Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

Da ville jeg bedt om en utredning hos en spesialist som kan noe om personlighetsforstyrrelser, for det er ikke alle som gjør det. Derfor jeg foreslå spedialiserte behandlingsopplegg. Men det finnes erfarne spesialister som kan utrede deg også. Man bruker et skjema som heter SCID-ll. Det finnes nok på nettet.

Anonymous poster hash: 787bb...8de

[AnonymBruker]

Da ville jeg bedt om en utredning hos en spesialist som kan noe om personlighetsforstyrrelser, for det er ikke alle som gjør det. Derfor jeg foreslå spedialiserte behandlingsopplegg. Men det finnes erfarne spesialister som kan utrede deg også. Man bruker et skjema som heter SCID-ll. Det finnes nok på nettet.

Anonymous poster hash: 787bb...8de

Tusen takk... Men (dette er et dumt spørsmål), hva sier jeg? Sier jeg bare "henvis meg til en spesialist"?

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

[AnonymBruker]

Tusen takk... Men (dette er et dumt spørsmål), hva sier jeg? Sier jeg bare "henvis meg til en spesialist"?

Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

 

Legen kommer til å spørre hvorfor slik at h*n kan vurdere om du trenger henvisning og hva som skal stå i den, så da forklarer du symptomene dine.

Anonymous poster hash: 9235a...500

[AnonymBruker]

Tusen takk... Men (dette er et dumt spørsmål), hva sier jeg? Sier jeg bare "henvis meg til en spesialist"?Anonymous poster hash: 9adbb...8fe

Jeg ville nok sagt det på en mer spørrende måte. At "jeg sliter med det og det (nevn elsempler) og lurer på om jeg kan ha en personlighetsforstyrrelse. (Vent på legens respons).... Er det mulig med en henvisning til en psykolog eller psykiater som kan utrede dette?"

Anonymous poster hash: 787bb...8de

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvor du får det fra at dissosiasjon er en del av kriteriene for emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er det ikke.

Å lese diagnostiske kriterier på egenhånd er ikke å anbefale, og for å kvalifisere til utredning på dps, må du ha ganske store vansker med daglig funksjon.

Scid 2 er et screeninginstrument, og ikke noe som i seg selv gir en diagnose. Heller en pekepinn på hvor man skal utrede videre.

Anonymous poster hash: f29a9...1a5

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvor du får det fra at dissosiasjon er en del av kriteriene for emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er det ikke.

Å lese diagnostiske kriterier på egenhånd er ikke å anbefale, og for å kvalifisere til utredning på dps, må du ha ganske store vansker med daglig funksjon.

Scid 2 er et screeninginstrument, og ikke noe som i seg selv gir en diagnose. Heller en pekepinn på hvor man skal utrede videre.Anonymous poster hash: f29a9...1a5

I DSM-IV er dissosiasjon et av kriteriene. Kriterie nr 9.

Scid 2 gir kanskje ikke diagnose, men det er et viktig hjelpemiddel i utredning.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonymous poster hash: 787bb...8de