Hunderase som passer for uerfarne hundefolk?

[Gjest Xavia]

Har alltid lurt litt på hva slags rase folk som ikke har hatt hund før, bør anskaffe seg.

Synes stadig jeg hører dette: "Nei, en slik rase bør du ikke anskaffe deg, om du ikke har erfaring med hund!"

Hva ligger til grunn for at en rase passer, og en annen ikke?

Og, hvilken rase kjøpte du deg første gang du kjøpte hund? Kjøpte du den rasen fordi den ble anbefalt i "førstegangstjeneste" , eller var det andre grunner som spilte inn?

[Gjest Anonymous]

En gang må være den første, og jeg synes kunnskap har like mye å si som erfaring. Selvfølgelig, du velger jo ikke en irsk ulvehund om du bor i en leilighet i 10ende etasje på 40 kvm, og ikke vet forskjellen på hva som er snute og hva som er hale.

Uansett rase, synes jeg man bør bli kjent med rasen gjennom feks en raseklubb/venner med samme rase ol. Man kommer til å trives 10 ganger mer med den valgte rase, enn en du velger fordi "alle andre har den", eller "alle andre sier den er en kjempefin familiehund".

[Gjest Xavia]

Selvfølgelig, du velger jo ikke en irsk ulvehund om du bor i en leilighet i 10ende etasje på 40 kvm, og ikke vet forskjellen på hva som er snute og hva som er hale.

Men det virker ikke som det er det det menes når det snakker om at den eller den rasen ikke passer som en førstegangshund.

Det virker mer som om det tenkes på hundens gemytt, mosjonsbehov...og jeg vet ikke hva, ikke hvor du bor.

I en annen link her var det snakk om Alaskan Malamut. Hun som ønsket denne rasen bodde glimrende til, nær skog og turterreng. Likevel er det en annen som ikke anbefaler denne type hund, dersom hun ikke har hatt hund før.

Hvorfor?

[Gjest Anonymous]

Hvis man ikke har noe erfaring med hund og (dermed) ikke noen ordentlig forståelse av hvordan man er som hundeeier - vel, da bør man kanskje ikke skaffe hund i det hele tatt. Men så er det vel både myter og fakta som sier at noen hunder er snille og greie og til lite sjenanse for andre selv om eieren er dum/kunnskapsløs. Mener å ha lest at de fleste hundebitt blir "utført" av golden retriever - selvsagt ikke fordi dette er en aggressiv rase, men fordi den er så vanlig og blir holdt av folk som knapt vet foran og bak på dyret; og som kanskje anskaffet seg hunden fordi den var "lett å holde".

Synes du stiller et godt spørsmål, Xavia. Hva hvis man av ulike grunner ikke har kunnet ha hund før, men er kjempeinteressert i feks jakt, agility, utstilling etc. Da bør man vel kunne skaffe seg en egnet hund, ikke en "lettvint" en..? Har dessuten sett mange patetisk overvektige, glefsende og gneldrende miniatyrhunder - de små skjødehundene kan ikke bare ligge stille og holdes som marsvin de heller. Hunder er generelt ikke lettvinte dyr å holde.

ETT argument for å ikke skaffe seg en hvilken som helst hund er jo at store hunder tross alt gjør større skade om du først mister kontrollen. Men dette har slett ikke bare med erfaring, men innstilling å gjøre - har selv en gammel tante som har hatt sikkert ti bikkjer - alle har vært/blitt usympatiske gneldrebikkjer som tisser inne...

[Englepus]

Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror at man stort sett kan velge den rasen man vil ha. Det viktigste man bør tenke på er vel hva man skal bruke hunden til, og hvor mye tid og plass man har.

Men det er kanskje ikke så smart å velge en rase som har veldig sterk vilje og er vanskelig å trene som sin første hund.

Selv har jeg en blandingshund.

[Gjest Anonymous]

vi valgte en Sort Elghund, siden sambo er jeger og skal trene hunden til jakt.

Jeg er vel egentlig ikke så interesert i jakthunder og slikt, heller en som kan være sammen meg meg, er snill med unger og samtidig kan fungere som vakthund.

Men han er en super hund da, den lille kosevoffen vår.

Men, hvis man ønsker seg f.eks en dobermann fordi man er interesert i rasen og leser mye om dem, samtidig som man er godt kjent med rasen, så tror jeg ikke det er rett og bli rådet til og starte med en Golden bare fordi de skal være så gode førstegangshunder..

Blir jo litt feil.

Selv har jeg liten erfaring med div raser, mest med shæfer.. Kunne godt tenke meg og ha en blandingshund med shæfer i, eller renraset.

Har en forkjærlighet for store hunder.

[Gjest Gjesta]

Hvis man ikke har noe erfaring med hund og (dermed) ikke noen ordentlig forståelse av hvordan man er som hundeeier - vel' date= da bør man kanskje ikke skaffe hund i det hele tatt.

Men samtidig, hvordan skal man da i det hele tatt få erfaring som hundeeiere? Selv om man ikke har hatt hund før (eller den rasen), er det jo masse man kan gjøre på forhånd før man velger valp "fordi de er så søte". Med sunn fornuft og skikkelig valpekurs kommer man vel langt, skulle jeg tro.

[Gjest miau]

Enig.

Man må jo skaffe seg informasjon om hunder, gjerne ta valpekurs osv. Man er ikke nødt til å ha erfaring om hvordan man må oppdra en hund for å skaffe seg en. Men man må ha interessen!!!!

Det blir sagt at labrador og golden retriver er greie å oppdra. Men man må uansett vente seg en stor jobb. Selv har jeg blandingshund.

[Gjest Gjesta]

Jeg SKAL ha hund så snart jeg har plass nok, men aldri i livet om jeg vil ha labrador e.l. Jeg vil ha en hund som er litt tøffere, og har vel egentlig bestemt meg.

En hund krever tid, arbeid og omtanke.

[Gjest Pepsan ik innloggad]

Det du måste ta hænsyn till ær væl først och fræmst hur mycket tid du har att avse. En liten hundvalp kan vara en fulltidssyssla....

Små hundar ær som oftast "lættare" mens stora hundar kræver mer nær det kommer till dressyr och disiplin. Hane eller hona?Hanar kan vara mer krævande, tuffare mens honor kan vara lite ræddare och førsiktiga. Detta ær sjælvklart generellt och det varierar från hund till hund.

Jag har haft hund næstan hela livet, sist collie och nu svart kungapudel.Både collien och pudeln ær (och var...)killar. Væældigt bestæmda sådana. Det har kræfts massor av tid och energi før att "tæmja" dem. Men..hundar med stark vilja och stort sjælvførtroende blir ofta vældigt fina och lungna nær dom blivit stora och man visat vem som bestemmer.

Jag har ofta tænkt att stor pudel ær inget før en førstahundsægare..Det pga pælsen..Nær de ær vuxna, ca 2 år och fått den riktiga pælsen så ær allt frid och frøjd, inget hår som lossnar alls, men føre det ær det som stålull med tyggis. Måste borstas næstan varje dag.

Sen måste man också tænka på att vissa hundar nøjer sig inte med att gå ut och kissa, men måste ha massa motion.

Går med min pudel ca 2tim per dag...

[Gjest Gjesta]

En gang for mange år siden skulle jeg ha hund. Kjøpte hundebok (er oppvokst med en slik hjemmesnekra puddel). Min samboer ville ha stor hund - men jeg ville i utgangspunket ha en liten som ikke krevde for mye. Vi falt for den nydelige rasen tervuren. Vi skulle ha tispe fordi de er ikke like strie. Reiste opp til oppdretter; fikk se en avrøytet tispe og en flott hannhund i full pels. Vi kjøpte hanhund!

Dette er akkurat alle de feilgruver du KAN gå i. Men for min del gikk det bra, MEN....... startet med valpekurs og ble bitt av basillen og kom inn i ett miljø som var kjempe fint. Av natur er jeg en veldig åpen og pågående person når jeg har noe på hjertet og derfor ble det til at vi ble en stor venneflokk som trente 4 - 5 dager i uken - vi tok instruktør utdannelse - vi drev med bruks og lydighet.......... men herregud som vi holdt på og all den tiden vi brukte. DERFOR gikk det bra.

Dette er ikke noe en greier å forutse på forhånd. Jeg hadde flaks som ble bitt av dette og satset og syntes dette var kjempe interessant og moro samt det gode miljøet vi greide å lage.

Jeg anbefaler ingen tervuren som førstegangshund eller noen som skal ha denne rasen som familiehund kun. En artig rase som er nydelig og se på - men de KREVER. De lærer raskt og det har en ulempe - de lærer uønsket adferd like raskt. Og da skal en ha greie på hund og vite hva en gjør før problemstillingene har vokst store. Slik er det med alle raser som lærer fort. Små hunder blir ikke like store problem som store hunder når det gjelder unoter.

Det er mange raser som ikke lærer så raskt som gjør at en hundeeier kan feile og prøve en del (uten kunskap) og allikevel lykkes veldig greit.

Når dere snakker om Malamut. Det er en stø rase (i den forstand at de kanskje ikke lærer så veldig raskt men er trauste). MEN det er et dyr som må bli brukt MYE (ikke bare gå tur) de er bygd for annet bruk og det skal en ha i hodet. Understimulerte hunder blir fort et problem samt at en hund på den størrelsen med problemer i hverdagen er ikke noe og ha - det er vil bare være en belastning.

En skal tenke på bruksområdet til rasen en kjøper. Ja, det ser flott ut på tv når en ser villmarkens sønner på ekspedisjoner på tv - men da ser dere også hunder som det er lagt utrolig mye jobb ned i av fagfolk. Min mening er at slike raser bør bare folk som har en livsstil tilpasset deres bruksområde ha. Nyt synes av dem og se og lær av hvordan de behandler dyret - men skal du ikke bruke hunden til dens bruksområder - avstå for egen del og kjøp det som du har store sjangser til å lykkes med. Vær realist!

[Gjest Xavia]

Små hundar ær som oftast "lættare" mens stora hundar kræver mer nær det kommer till dressyr och disiplin.

Det er jeg ikke enig i.

Små hunder trenger ofte like mye dressur som store raser, men eierne lar disse hundene ofte komme unna med alt mulig. ..."de er jo så små..."

Vel, i mine øyne skal ikke en liten rase få hoppe opp, tigge ved bordet eller få dra eieren i båndet...Bare for å nevne noe.

[Gjest Pepsan ik innloggad]

Hei Xavia!

Jag ær helt enig i det du sæger. Men..det jag menade var att det kan va svårare att hantera tex en stor hanhund som ær kjønsmogen ænn en liten! Har haft både stora och små hundar. Små kan va ettriga men dem ær det ju i prinsip bara att ta under armen. Nær det kommer till en stor hane, som kanske når upp till din midja, som gjør motstånd, så ær det mycket svårare og mer krævande att tackla. Många som blir rædda om hunden ær ordentligt sjælvsæker.

[Gjest Anonymous]

Men samtidig, hvordan skal man da i det hele tatt få erfaring som hundeeiere? Selv om man ikke har hatt hund før (eller den rasen), er det jo masse man kan gjøre på forhånd før man velger valp "fordi de er så søte". Med sunn fornuft og skikkelig valpekurs kommer man vel langt, skulle jeg tro.

Klart - men det skrev jeg jo senere i innlegget også, da... Ser at det første avsnittet kan misforstås, men alstå; jeg er enig med deg.

[LilleMy]

De (enkelte "vanskeligere" raser) lærer raskt og det har en ulempe - de lærer uønsket adferd like raskt. Og da skal en ha greie på hund og vite hva en gjør før problemstillingene har vokst store. Slik er det med alle raser som lærer fort. Små hunder blir ikke like store problem som store hunder når det gjelder unoter.

Det er mange raser som ikke lærer så raskt som gjør at en hundeeier kan feile og prøve en del (uten kunskap) og allikevel lykkes veldig greit.

Vær realist!

Her er ting jeg kunne sagt selv og synes er viktige å fremheve.... Selv var familiens (jeg var 12 år) første hund en søt, nydelig og aldeles uimotståelig rød eng. Cocker Spaniel. Hun var så nydelig at hun tok pusten fra de fleste - helt til hun ble 6 md. Da lå hun under sengen og flekket tenner for første gang - men langt fra siste gang. Hun ble mer og mer aggresiv og etterhvert helt umulig for en familie uten erfaring med problemhunder. Vi beholdt henne i to år, men det var ikke noe fint hundehold for verken hunden eller oss som familie.

Idag har jeg Schäfer nummer to, og eneste grunnen til at jeg kjente meg klar for en slik rase var min erfaring med ovennevnte Cocker samt ytterligere en av samme rase (mye snillere - men heller ikke slik de bør være).

Så mitt råd er å være grundig undersøkende i forholdt til valg av rase, samt realist....

[smidja]

Hmm, så ikke at det var en egen tråd for dette, men jeg forklarte iallefall hva jeg mente under tråden om Alaskan Malamute/Samojed.

[Gjest Anonymous]

Hei Xavia!

Jag ær helt enig i det du sæger. Men..det jag menade var att det kan va svårare att hantera tex en stor hanhund som ær kjønsmogen ænn en liten! Har haft både stora och små hundar. Små kan va ettriga men dem ær det ju i prinsip bara att ta under armen. Nær det kommer till en stor hane, som kanske når upp till din midja, som gjør motstånd, så ær det mycket svårare og mer krævande att tackla. Många som blir rædda om hunden ær ordentligt sjælvsæker.

Selvsagt - men dette er jo bare en side av saken. Klart at ens eget hundehold skal være under kontroll i den forstand at man ikke skremmer, plager eller utsetter andre for fare med hunden sin. Men for hundens del er det ikke noen god tilværelse å være dårlig oppdratt uansett; en nervøs eller aggressiv hund som ikke ser eieren som en konsekvent og trygg autoritet har det etter all sannsynlighet ikke bra.

[Gjest pepsan ik inloggad]

Ser ut som att vi kan fortsætta detta i all evighet..Tror inte att vi ær så oeniga som du ska ha det till, faktiskt inte oeniga alls!

Sjælvklart ska en liten hund få samma goda uppfostran och lika mycket tid som en stor. Det ær ju inte det jag menar ær skillnaden!!!!

Men..en stor måste man nog lægga ner mer tid på når det kommer till motion tex, då den kræver och behøver mer motion æn vad de flesta mindre hundar orkar iallafall.

Sen kan det va lættare om man har att gjøra med en tuff sjælvsæker hund som tæstar alla grænser till max, om man har en liten istællet før en stoor stark hund.

Puh...nu orkar jag inte førklara mig mer...var inte dærfør jag skrev ett innlægg hær..

Tror jag bara læmnar denna tråden jag

[Gjest Xavia]

Men..en stor måste man nog lægga ner mer tid på når det kommer till motion tex, då den kræver och behøver mer motion æn vad de flesta mindre hundar orkar iallafall.

Det er da flere mindre raser som behøver mye mosjon. Ta Jack Russel for eksempel...

[Gjest Pepsan ik innloggad]

Nejmen HEISAN!!

Jag skrev också æn dom flesta och inte alla...

Det var bara tips utifrån egna erfarenheter med både stora och små hundar. Har absolutt inget emot små hundar, om du tror det.