Du har blitt så tynn, greit å si?

[Gjest _LilleMy]

Absolutt ikke greit. Jeg har også vært syk og gått mye ned i vekt, og da er ikke det noe jeg har lyst til å høre. Jeg vet det jo selv, de trenger ikke å påpeke det. Om de er bekymret kan de fortelle det, men på en helt annen måte. Slike kommentarer er ikke noe gøy.

[Omega86]

Med mindre man vet at personen har vekt eller selvbilde issues så må vel kommentaren "så tynn du har blitt" være helt grei, mange vil kansje ta det som et kompliment også.

[AnonymBruker]

Synes det kun er greit å si det hvis man vet med sikkerhet at denne personen har jobbet hardt for å gå ned i vekt, da er det et kompliment.

Anonymous poster hash: e9fc8...776

[AnonymBruker]

Helt greit. Det kommer selvfølgelig litt an på hvem som sier det til hvem. Og selvfølgelig måten, jeg ville jo ikke sagt det spydig eller negativt. Det ville heller handlet om omtanke og kanskje bekymring.

På samme måte som jeg kan kommentere til en (relativt nær) venninne at hun har lagt på seg. Eller ser sliten ut.

Anonymous poster hash: 41095...aba

[AnonymBruker]

Fått høre i det siste at jeg har blitt så tynn. Ikke fordi jeg har slanket meg fra feit til smekker, men fordi jeg har gått fra tynn til spinkel(vært syk, men det kunne ikke de vite). Er det noen som liker å høre slike kommentarer?

For meg er det som å kommentere rynker, grått hår, slitent ansikt, osv.

Anonymous poster hash: 42cb6...b52

Selvsagt er det ingen som liker slike kommentarer. Men nå finnes det engang folk som enten er dumme nok eller sosialt dårlige nok til å si både det og ting som "jøsses, denne ferien har tatt på midjemålet!" elelr "denna hårklippen kledde du ikke" og det må man liksom bare ta med fatning.

Dersom du tror de sier det fordi de er dumme nok til å tro det er ok så bør du føle en viss medlidenhet med dem. Dumme mennesker har dårligere livskvalitet enn folk flest. De lever også kortere. Ikke kan de hjelpe for at de er godt under middels smarte heller, så en må gi dem litt albuerom.

Dersom de etter din vurdering er smarte nok til å vite bedre så er det helt ok å irettesette. Å si "ja, jeg har vært meget syk i ferien, men hadde jo nå håpet at jeg så bedre ut enn for en måned siden. Det var ikke noe godt å bli fortalt det motsatte fra deg." er helt ok. Om det er venner, familie eller nære kollegaer ville jeg rett og slett svart: "og hvorfor føler du for å kommentere min vekt negativt? Tror du det er trivelig for meg?" Dersom de prøver seg på noe svada om at de "er bekymret" (som om..) så svarer du bare tilbake at å kritisere deg og få deg til å føle deg dårlig var en meget underlig måte å vise dette på, og det vil du ha deg frabedt fremover.

Anonymous poster hash: 0f2b8...cb6

[AnonymBruker]

Helt greit. Det kommer selvfølgelig litt an på hvem som sier det til hvem. Og selvfølgelig måten, jeg ville jo ikke sagt det spydig eller negativt. Det ville heller handlet om omtanke og kanskje bekymring.

På samme måte som jeg kan kommentere til en (relativt nær) venninne at hun har lagt på seg. Eller ser sliten ut.

Anonymous poster hash: 41095...aba

Over et utmerket eksempel på en person med (meget) dårlig sosial kunnskap.

Om en venninne ser sliten ut så sier en selvsagt ikke det! En spør om det kanskje er travelt i livet hennes for tiden, og tilbyr seg å være der om hun eventuelt vil snakke om det.

Har hun tatt av så fisker en (om en altså er bekymret, ikke nysgjerrig) først etter om det er med vilje, og deretter om helsa er som den skal. Om hun har lagt på seg så kan en til nød dreie samtalen over på kosthold og trening, men det er aldri, selv med din næreste venn, ok å være spydig og frekk. Med din nærmeste venn skulle en jo heller være (mye) snillere enn en tilfeldig person en traff på gata. For din venninne har rett til å bli smellfeit uten at DU har rett til å mene noe som helst om det.

Anonymous poster hash: 0f2b8...cb6

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn så er det mye mer akseptabelt å si "Du er blitt så tynn!" enn "Du har lagt på deg du!"

Jeg har alltid vært tynn og har gått i store gensere for å skjule det mest mulig. Klarer heller ikke å gå i tskjorte blant folk, på grunn av armene mine. Jeg spiser normalt og egentlig i overkant mye, men jeg er tynn som ei flis uansett. Det verste folk kan gjøre er å påpeke det.

Anonymous poster hash: 729cd...346

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit å si nei. En venninne av meg har fått kommentarer på at hun har blitt tynnere i det siste. De folka ville aldri sagt til noen at de har blitt tykkere.... Jeg forstår ikke hvorfor de tror det er greit å kommentere utseendet i det heletatt.

Men hvis man går mye ned i vekt på kort tid, uten at man vet hvorfor. Kan det være alvorlige helsetilstander på gang, og da bør man være litt på vakt.

Kanskje noen tenker "Så tynn hun har blitt. Hvordan har hun fått det til? Hvorfor får ikke jeg det til. Har hun ikke prøvd å slanke seg engang..? og så strever jeg såå mye for å gå ned i vekt."

Mange ser på "tynnere" som et kompliment.

Anonymous poster hash: 4f38e...788

[Gjest Jon Are]

Det er nettopp det man blir.

Plutselig finner man ut at man står på en badevekt og sjekker for å finne ut om folk har rett.

Man begynner å stresse med å ikke se tynn og mager ut. Man titter seg i speilet i profil for å se om magen er for tynn.

Så stresser man i butikken: Hva skal man velge til mat for å ikke bli tynn? Hvordan skal man unngå å bli full av fett, i stedet for muskler. Hva skal man spise til middagen? Hvordan planlegge ukesmenyen for å ikke bli tynnere og ikke få fett i stedet for muskler. Man kan bli helt maktesløs.

Og man stresser på treningsstudioet: Hvordan bør man trene?

Man stresser når man går rundt i byen: Ser man sykelig ut?

Alle sånne ting driver folk å fyller hodet ditt med.(Iallefall mitt.)

Vet ikke hvordan det er med jenter/kvinner, men for min del blir det altså stress med å ikke se undervektig ut og tiltrekke meg oppmerksomhet.

Dessuten blir jeg usikker på min egen vurderingsevne. Jeg trodde alt var ok med helsen, så sier folk jeg "har blitt tynn/ser tynn ut/ikke hadde tatt skade av å legge på meg" og andre sånne ting.

For kvinner er det jo viktig å se attraktiv ut, så det er sikkert ting dere legger ekstra merke til, som folk syns er negativt på en veldig tynn kvinnekropp. "Har jeg fine nok former/ser jeg stygg ut?" osv...

Men jeg tenker alltid på om jeg har mistet masse muskler og om jeg ikke klarer å se det selv, at kroppen ikke er sunn og sterk nok. Jeg lurer på om jeg ser pinglete og syk ut. Om jeg bør trene hardere, løpe mindre, hva jeg må spise osv.

Det er veldig stressende.

Så er det den greia med hva andre ser at man spiser.

Overvektige tør feks ikke ta en sjokolade, eller spise en kakebit, en is eller sånt.

Jeg tør ikke drikke vann. Jeg føler folk tror "han der greier ikke å få i seg sportsdrikk og melk, en gang..."

Hvis jeg tar svart kaffe uten mat til, føler jeg folk tenker at "Se der. Lever av røyk og kaffe, ja. Tar ikke vare på seg selv..."

Det er ikke hyggelig, fordi folk stresser deg, uten at de en gang er en del av ditt liv...

Jeg elsker rå gulrot. Jeg liker å gnage på dem. Så kommenterer folk "Jaha, der er du med kaninfôret ditt, igjen." Så sier de høyt "Kan noen gi han der en burger, eller, før han knekker på midten?!"

Eller de sier sjokolade, brødskive, eller noe annet.

Jeg er veldig glad i knekkebrød. Men man kan jo ikke spise det, når folk ler av at man spiser "kaninfôr" uten at det blir kommentert. "Spiser du i det hele tatt noe sånt som Grandis, eller går det i müsli, bønnespirer og økologisk hipstermat? Her! Ta en kebab!" (... Jeg ville ikke spist en kebab uten at det var sultkatastrofe og ingenting annet tilgjengelig. Pga bakteriene i kjøttet.)

I forhold til kvinner så tenker kanskje jeg mer på hva jeg burde spise enn hvordan jeg ser ut, og stresser veldig med det.

Folk maser om at jeg "spiser som ei jente." Noen ganger dytter de mere mat på tallerkenen min og ler seg i mellom (Kompiser dette, da. Det er ikke vondt ment.) De tenker på det som en spøk. Men det sliter på meg.

De ville aldri gjort det med en fet kompis, tror jeg. Tatt maten AV tallerkenen.

Men når vi feks er på et burgersted, eller spiser biff med bernaise, så strør noen ekstra pommesfrites fra sin posjon over mine. "Her, spis litt du også!" Så ler folk....

Edit: Dette ble kanskje litt rotete. Men det er sånn det føles, da.For meg.

Det her problemet skjønner jeg bare ikke. Har også vært tynn, men ikke sånn som deg siden folk tar mat over på tallerkenen din. Da må du kanskje innse at du er for tynn . Mulig du ikke ser det selv . At det er enklere å gå ned i vekt for overvektige enn å gå opp i vekt for undervektige tror jeg ikke noe på. At noen har sånn superforbrenning er jo noe som vi vet nå ikke stemmer i de aller fleste tilfellene. De som sier de har kjempehøy forbrenning spiser mindre enn hva de tror(dette har jo vært oppe i media flere ganger) Med mindre du har høyt stoffskifte eller annen sykdom.

Det krever ikke så mye fantasi å få i seg nok kcal på en sunn måte.Det er bare å ta litt ekstra proteinpulver i yoghurten, spise nøtter , ta rikelig med oljedressing, mørk sjokolade og i de verste tilfellene , drikke en næringsdrikk. . Det er mye en kan gjøre, og vanskelig nekter jeg å tro det er. Tynne menn (kaffe og røyk typen med spinkle ben) tror jeg ikke de fleste damer synes er noe attraktivt. Ser sykelig ut og som en ikke tar vare på seg selv. Har selv vært en sånn type. Det var ikke pent, merker at mange flere damer snakker lengre og er hyggeligere til meg nå som jeg er mer kraftig og trener. Nå skal jeg ned 10 kg ca da, og da er jeg fornøyd. Hardt arbeid er det. Krever masse styrketrening og planlegging av måltidene. At det er like hard arbeid å gå opp i vekt tror jeg ikke faktisk i de aller fleste tilfellene.

Med hilsen fra:

Jon Are

Med hilsen fra:

Jon Are

[Tøytigern]

. Tynne menn (kaffe og røyk typen med spinkle ben) tror jeg ikke de fleste damer synes er noe attraktivt. Ser sykelig ut og som en ikke tar vare på seg selv. Har selv vært en sånn type. Det var ikke pent, merker at mange flere damer snakker lengre og er hyggeligere til meg nå som jeg er mer kraftig og trener.

Tusen takk. Det var jo hyggeligt sagt og ga meg super selvtillit. Not.

[Djungelvrål]

Det er IKKE greit! Man sier ikke "du har blitt så tjukk" til folk heller.

[Nanami]

Det her problemet skjønner jeg bare ikke. Har også vært tynn, men ikke sånn som deg siden folk tar mat over på tallerkenen din. Da må du kanskje innse at du er for tynn . Mulig du ikke ser det selv . At det er enklere å gå ned i vekt for overvektige enn å gå opp i vekt for undervektige tror jeg ikke noe på. At noen har sånn superforbrenning er jo noe som vi vet nå ikke stemmer i de aller fleste tilfellene. De som sier de har kjempehøy forbrenning spiser mindre enn hva de tror(dette har jo vært oppe i media flere ganger) Med mindre du har høyt stoffskifte eller annen sykdom.

Det krever ikke så mye fantasi å få i seg nok kcal på en sunn måte.Det er bare å ta litt ekstra proteinpulver i yoghurten, spise nøtter , ta rikelig med oljedressing, mørk sjokolade og i de verste tilfellene , drikke en næringsdrikk. . Det er mye en kan gjøre, og vanskelig nekter jeg å tro det er. Tynne menn (kaffe og røyk typen med spinkle ben) tror jeg ikke de fleste damer synes er noe attraktivt. Ser sykelig ut og som en ikke tar vare på seg selv. Har selv vært en sånn type. Det var ikke pent, merker at mange flere damer snakker lengre og er hyggeligere til meg nå som jeg er mer kraftig og trener. Nå skal jeg ned 10 kg ca da, og da er jeg fornøyd. Hardt arbeid er det. Krever masse styrketrening og planlegging av måltidene. At det er like hard arbeid å gå opp i vekt tror jeg ikke faktisk i de aller fleste tilfellene.

Med hilsen fra:

Jon Are

Med hilsen fra:

Jon Are

Herregud. Hva får deg til å spy ut så mye tull. Mange kvinner synes tynne menn er attraktivt. Jeg for eksempel vil mye heller være med en tynn mann, for det vitner om at vi har lik forbrenning og at han vil kanskje forstå hvordan det er å være tynn. Samboeren min er "kaffe og røyk"-tynn (selv om han ikke røyker eller drikker kaffe), og jeg synes han er utrolig sexy. Ingen av oss legger på oss lett, og ingen av oss er interessert i å putte masse pulver og dritt i maten vår for å legge på oss. Du sier først at kvinner liker deg bedre som kraftig, og så at du skal gå ned 10 kg. Hvorfor motsier du deg selv? Jeg synes du heller burde jobbe med ditt eget selvbilde enn å gi "velmenende" råd om andres utseende og vekt.

[Gjest Jon Are]

Herregud. Hva får deg til å spy ut så mye tull. Mange kvinner synes tynne menn er attraktivt. Jeg for eksempel vil mye heller være med en tynn mann, for det vitner om at vi har lik forbrenning og at han vil kanskje forstå hvordan det er å være tynn. Samboeren min er "kaffe og røyk"-tynn (selv om han ikke røyker eller drikker kaffe), og jeg synes han er utrolig sexy. Ingen av oss legger på oss lett, og ingen av oss er interessert i å putte masse pulver og dritt i maten vår for å legge på oss. Du sier først at kvinner liker deg bedre som kraftig, og så at du skal gå ned 10 kg. Hvorfor motsier du deg selv? Jeg synes du heller burde jobbe med ditt eget selvbilde enn å gi "velmenende" råd om andres utseende og vekt.

Her var det jo snakk om klaging for å ikke klare å gå opp i vekt. Å ikke ville er en ting, men da må man slutte å klage. Smaken er jo forskjellig, men jeg merker forskjell etter at jeg ble mer trent/mandig/sterk. Jeg tror ikke det er tilfeldig at kvinner er mer huggelige til meg nå.

Med hilsen fra:

Jon Are

[Gjest Jon Are]

Tusen takk. Det var jo hyggeligt sagt og ga meg super selvtillit. Not.

Det var ikke ment for å såre deg. Jeg tror alle kan få en kropp de er fornøyde med, men at det må hard arbeid til. Med mindre man er syk o.l.

Med hilsen fra:

Jon Are

[Tøytigern]

Her var det jo snakk om klaging for å ikke klare å gå opp i vekt. Å ikke ville er en ting, men da må man slutte å klage. Smaken er jo forskjellig, men jeg merker forskjell etter at jeg ble mer trent/mandig/sterk. Jeg tror ikke det er tilfeldig at kvinner er mer huggelige til meg nå.

Med hilsen fra:

Jon Are

Det var ikke ment for å såre deg. Jeg tror alle kan få en kropp de er fornøyde med, men at det må hard arbeid til. Med mindre man er syk o.l.

Med hilsen fra:

Jon Are

Jeg har ikke klagd.

Jeg ble veldig irritert på at du kunne skrive noe sånt som svar til en som syns det du hoverer med å være ekspert på er et problem.

Hvis du faktisk har gått fra undervektig til 10kg overvekt har du større vanskeligheter enn meg med å vite hva som er bra mat.

[AnonymBruker]

Nei det er ikke greit å si. Mange av disse damene som kommenter: "Guuud så tynn du er" har en slik bittersweet måte å si det på. De ville nok ønsket å vært tynne selv.

Anonymous poster hash: 62019...807

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit. Det blir jo egentlig det samme som å si "Så stor/tykk du har blitt!".

På jobben fikk jeg slengt "Så tynn du har blitt, er jo ikke halvparten av deg selv engang!" i trynet, og det var ikke en hyggelig tone personen sa det i. Det føltes nesten som om jeg burde fått dårlig samvittighet for å ha gått litt ned i vekt. Og så tynn hadde jeg heller ikke blitt.

Det går selvfølgelig an å få det fram på en annen måte. Spørre om alt står bra til, eller noe i den duren.

Anonymous poster hash: 93683...48c

[FruRaeder]

Nei, er kommentarer jeg har hørt ofte. Det er greit så lenge det ikke er i en veldig negativ tone, men det er så absolutt ikke greit at de drar opp spiseforstyrrelser, og mat i bildet.

[Gjest Blubberella]

Mulig jeg sporer litt av men det er en ting jeg lurer litt på; er menn mer rett på sak om kroppen til hverandre enn kvinner er? Jeg har en samboer som før (lenge før vi ble sammen) var syltynn fordi han var veldig aktiv og løp mye i fjellet og ikke var så opptatt av mat, men som etter lang tids sykdom har lagt på seg og fått en liten mage. Jeg legger merke til at både kompiser og andre voksne mannlige bekjente ofte kan si rett ut at "du sulter ikke akkurat, ser jeg" og le rått, eller antyde at han han nok har det veldig godt fordi han har lagt seg ut. Noen kan også finne på å kommentere magen hans ganske så rett ut. Generelt sett blir det ofte kommentert på en "kameratslig" måte at han har lagt på seg. Jeg hadde blitt kjempesåret dersom mine venner hadde kommet med sånne kommentarer til meg om min kropp men han ser ikke ut til å ta det like tungt. Ikke det, jeg tror nok ikke han synes det er direkte hyggelig eller greit men han reagerer mye mindre enn jeg ville ha gjort. Jeg får vondt av ham og synes sånne kommentarer er forferdelig utidig. Er det mer typisk menn å kommentere kroppen til hverandre den ene eller andre veien på en sånn kameratslig måte? Er det i såfall mer godtatt av menn å bli kommentert også eller smiler de, ler litt med og skjuler at de blir såret inni seg?

Jeg er selv i kategorien overvektig og har faktisk opplevd kommentarer om kroppen og vekta mi, så det er nok dessverre ikke bare tynne som blir kommentert. Jeg har blant annet en bestemor som er veldig opptatt av vekt og hun sørger for å holde meg oppdatert om jeg har blitt større eller mindre i omkrets. Som stor dame er man også utsatt for å få blikk mot magen og hint om graviditet, noe som kan være like sårende selv om den andre parten mener det aldri så lite slemt. I tillegg har jeg fått kommentert den bleke hudfargen min og den litt store nesen som har feil fasong. Alle kommentarer om utseende er sårende og jeg merker at selv som voksen med litt bedre selvtillit så svir sånne kommentarer. Det nytter heller ikke at folk ikke mener noe vondt med kommentarene. Har man komplekser eller såre punkter, så gjør det vondt uansett.

Som et lite apropos så hadde jeg en periode for noen år siden der jeg gikk ned i vekt uten å ha gjort noe for det. På ene siden føltes det bra fordi jeg ble litt slankere og følte klær satt bedre, men på den andre siden ble jeg mildt sagt drittlei av alle kommentarene. "Så tynn du har blitt" (ja faktisk, og jeg var bare i kategorien normalvektig), "Så heldig du er som har klart å gå ned" og "jeg tror nå du har tapt deg litt". For det første var det ingen som trodde på meg når jeg sa at jeg faktisk ikke hadde prøvd å gå ned i vekt, for selvfølgelig prøver alle tjukke hardt på å gå ned i vekt til en hver tid, og for det andre klarte jeg ikke la være å bli veldig obs på hva folk hadde tenkt om meg før siden de plutselig la så veldig godt merke til at jeg hadde gått litt ned. Man skulle tro man bare føler seg glad og smigret men nei, jeg likte overhodet ikke kommentarene og all oppmerksomheten. Det ble bare mer fokus på kroppen og vekta mi og når jeg da begynte å gå opp i vekt igjen etter et års tid, ble det slutt på både kommentarene og komplimentene. Det var veldig merkbart og sårende helt uten at noen sa et ord.

Kropp og vekt er et veldig sensitivt tema, så moralen er vel egentlig at man bør vokte seg vel for å kommentere andres kropp og utseende, selv om man mener det godt.

[Nanami]

Mulig jeg sporer litt av men det er en ting jeg lurer litt på; er menn mer rett på sak om kroppen til hverandre enn kvinner er?

Det er hvertfall inntrykket mitt. En kompis av samboer da for et par uker siden: "herregud så tynn du er, du må legge på deg mann, det ser jo ut som du kommer rett ut fra Auschwitz". Dette sa han foran masse mennesker. Samboeren min lo av det der og da. Men vi snakket om det senere for jeg merket han tydelig synes det var ubehagelig. Jenter er mer slu og spør på en "snill" måte, for å snakke om det bak ryggen til vedkommende senere. Det er hvertfall mitt inntrykk.