Abort er det eneste riktige for meg..

[AnonymBruker]

Mulig dere kjenner meg igjen fra noen av mine tidligere innlegg. Men nå har jeg altså bestemt meg: det blir abort.
Litt om meg: livet mitt består av 20 år. Jeg har fullført vgs og begynt å studere. Jeg bor fremdeles hjemme hos mor og far og det gjør eksen også tiltross for at han er 25.
Eksen og jeg har vært sammen i 3 måneder og for en måned siden ble jeg dumpet av han framfor en annen, og fant i går ut at jeg var gravid. Jeg har sagt det til han, og etter mye om og men mente han at valget var mitt og kun mitt. Han ville selvfølgelig være der for ungen sin uansett vist det ikke ble abort.

Dette er garantert det tøffeste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Hadde jeg beholdt hadde jeg jo aldri angret på valget, men det ville vært tøft ikke bare økonomisk. Tanken på å måtte forholde seg til eksen resten av livet er uutholdelig, han er en av de to drittsekkene jeg skulle ønske jeg aldri traff.
Når jeg nå har bestemt meg for abort så vet jeg jo ikke om jeg kommer til å angre eller ikke. Selvfølgelig er jeg klar over at det vil bli tungt psykisk, men kanskje vil jeg også føle en slags lettelse.

Jeg ser ikke for meg at jeg skal bli alene mor i en alder av 20 år uten utdanning og fast inntekt. Barnet skal tross alt ha et verdig liv og selv om det er mye støtte og få, vil det alltid være noe barnet mangler som for eksempel en far som støtter opp 100% og virkelig ønsker dette barnet.
Hadde jeg vært 25 år hadde saken stilt seg annerledes. Å når jeg er blir 25 år har jeg kanskje nettopp alle disse tingene som dette "embryoet" aldri vil få: fast jobb, hus, + en far som støtter opp 100%

Er det noen som mener jeg gjør det rette ved å ta abort?
Noen som har tatt abort å følt at det var det eneste riktige valget, og fikk barn igjen etterpå med en de virkelig ønsket å forholde seg til resten av livet?

Anonymous poster hash: 89232...472

[AnonymBruker]

Om du mener der er riktig for deg, så er det riktig. Velg for din egen del og på egne premisser uten å la deg påvirke av hva andre mener er rett og galt. Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for har også forståelse for det med eksen da.

Anonymous poster hash: 9087b...323

[AnonymBruker]

Jeg mener det er riktig å ta abort. Barn bør fødes til foreldre som er klare og som ønsker det.

Anonymous poster hash: eccdc...bf1

[Gjest Hummels]

Ja du gjør det riktige!

[cassio]

Jeg syns det høres ut som et godt valg. En abort er vanskelig å gjennomgå, men de vonde følelsene mildnes med tiden slik annen sorg gjør.

Det er ikke godt å måtte forholde seg til, og samarbeide med, en mann man ikke kan fordra.

[Britt Banditt]

[AnonymBruker]

Synes det virker som om du har tenkt nøye gjennom valget, og det er bra.

Jeg har tatt abort, og vet at det er et vanskelig valg - uansett. Jeg hadde riktignok kjæreste (som jeg da akkurat var blitt sammen med), og er sammen med han fremdeles, og jeg visste at jeg hadde støtte både fra han og familien min. Likevel kjente jeg på flere av de samme tingene som deg - i forhold til studier, bosituasjon, økonomi, og kanskje aller mest - mangelen på et ønske om barn.

Du har i tillegg en eks inne i bildet, som du helst ikke vil forholde deg til. Jeg skjønner veldig godt at du gjør som du gjør.

Når det er sagt - selve aborten er ikke "bare-bare". Jeg gråt mine tårer, jeg også - og tankene mine streifer noen ganger dette barnet som kunne kommet. Men i dag er jeg glad for at jeg valgte abort. Jeg var ikke klar for å få livet mitt snudd på hodet.

Det er DITT valg - husk det. Det er altfor mange barn på denne kloden allerede, og barn som settes til verden i dag tenker jeg at (som minimum) bør være sterkt ønsket.

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: c2687...1b9

[AnonymBruker]

Om du mener der er riktig for deg, så er det riktig. Velg for din egen del og på egne premisser uten å la deg påvirke av hva andre mener er rett og galt. Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for har også forståelse for det med eksen da.

Anonymous poster hash: 9087b...323

Ja jeg har funnet ut at dette var det riktige valget for meg. Jeg har hørt meg litt rundt og fått råd av de som står meg aller nærmest. Samtidig er det ingen som har kommet med utsagn om at JEG MÅ gjøre noe som helst, "tenk deg godt om" har jeg fått som råd. Selv min mor sa i går: "dette er overhode ikke det verste som kan skje. Vi er her uansett hva du velger" Ingenting annet en det, ingen anbefalinger om hva jeg burde gjøre, altså var valget 100% mitt.

Jeg trur ikke jeg på noen som helst måte har blitt påvirket til å ta det valget jeg har tatt, for jeg har fått både råd om å beholde og å ta abort.

-Ts

Anonymous poster hash: 89232...472

[AnonymBruker]

Synes det virker som om du har tenkt nøye gjennom valget, og det er bra.

Jeg har tatt abort, og vet at det er et vanskelig valg - uansett. Jeg hadde riktignok kjæreste (som jeg da akkurat var blitt sammen med), og er sammen med han fremdeles, og jeg visste at jeg hadde støtte både fra han og familien min. Likevel kjente jeg på flere av de samme tingene som deg - i forhold til studier, bosituasjon, økonomi, og kanskje aller mest - mangelen på et ønske om barn.

Du har i tillegg en eks inne i bildet, som du helst ikke vil forholde deg til. Jeg skjønner veldig godt at du gjør som du gjør.

Når det er sagt - selve aborten er ikke "bare-bare". Jeg gråt mine tårer, jeg også - og tankene mine streifer noen ganger dette barnet som kunne kommet. Men i dag er jeg glad for at jeg valgte abort. Jeg var ikke klar for å få livet mitt snudd på hodet.

Det er DITT valg - husk det. Det er altfor mange barn på denne kloden allerede, og barn som settes til verden i dag tenker jeg at (som minimum) bør være sterkt ønsket.

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: c2687...1b9

Det er godt å høre at jeg ikke er alene, og ikke er den eneste som har stått oppi en slik tung avgjørelse.

Det er slik på jorden ja at det finnes mange barn, og det er som du også sier at det bør være sterkt ønsket. Uansett for fælt det er å si det så kan jeg jo ikke si at dette barnet er ønsket.

Tiden vil lege alle sår, og denne avgjørelsen vil nok prege livet mitt i stor grad framover.

-Ts

Anonymous poster hash: 89232...472

[AnonymBruker]

Tusen takk for all god støtte, er evig takknemlig for det!
I dag skal jeg til legen, ikke min egen fastlege for hun er bortreist. Kjenner det kan bli tungt å snakke med en fremmed mann om situasjonen, meg jeg skal få det til på ett eller annet vis.

-Ts

Anonymous poster hash: 89232...472

[pinar]

Tråden er ryddet for avsporing.

pinar, mod.

[AnonymBruker]

Jeg tok abort for noen mnd siden, da var jeg 22. Jeg og kjæresten er i en veldig vanskelig situasjon, og jeg vet ikke om forholdet vil overleve. Hadde ting vært greit med oss, jobb ol så hadde jeg nok beholdt. Jeg orket ikke tanken på å få barn med en person, som jeg ikke er sikker på at jeg ville hatt et greit forhold til i etterkant.

Beslutningen var tung, men føltes samtidig som det eneste rette valget.

Etter aborten følte jeg først en stor lettelse- det var gjort, og ingen vei tilbake. Et par mnd seinere så har jeg hatt mine øyeblikk hvor jeg har tenkt "faen heller", men de går fort over. Jeg angrer ikke på mitt valg, og er veldig fornøyd med hvordan livet er nå, og at jeg fikk mulighet til å starte studiene.

Bare husk at det er ditt valg, og prøv så godt du kan å lytte til din egen magefølelse, og ikke la deg bli påvirket av folk rundt deg.

Stor klem.

Anonymous poster hash: 2f45c...094