Din SA historie

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne hørt litt om andres SA, da jeg nettopp har gått gjennom en.

Noen som har mista en tvilling?

Noen det har gått bra med?

Jeg har et lite håp.. Som jeg egentlig ikke burde da jeg blør som en foss og masse svarte klumper+ to digre klumper

Anonymous poster hash: daf61...10e

[AnonymBruker]

Kondolerer, TS!

Jeg mistet i begynnelsen av januar, da var jeg 7 uker på vei. Begynte med litt spotting etter samleie, dro til privat gynekolog dagen etter og fikk se et bankende hjerte på ultralyd, hadde også lukket livmorhals så slo meg til ro med det. Men blødningene bare fortsatte og de tiltok i styrke etter et par dager, da blodet fosset og klumpene begynte å komme sammen med fryktelige kramper mistet jeg alt håp.. Det var heller ikke vanskelig å se hva som var embryo og plommesekk og hva som var koagulert blod. Trist:-(

MEN, jeg ble gravid igjen bare et par uker etter SA'en, rakk ikke å få tilbake mensen engang. Og nå er alt bra, kommet halvveis i svangerskapet allerede:-D Så det er håp! Det går sikkert bra for dere neste gang. Lykke til:-)

Anonymous poster hash: d11fe...8f5

[AnonymBruker]

Kondolerer, TS!

Jeg mistet i begynnelsen av januar, da var jeg 7 uker på vei. Begynte med litt spotting etter samleie, dro til privat gynekolog dagen etter og fikk se et bankende hjerte på ultralyd, hadde også lukket livmorhals så slo meg til ro med det. Men blødningene bare fortsatte og de tiltok i styrke etter et par dager, da blodet fosset og klumpene begynte å komme sammen med fryktelige kramper mistet jeg alt håp.. Det var heller ikke vanskelig å se hva som var embryo og plommesekk og hva som var koagulert blod. Trist:-(

MEN, jeg ble gravid igjen bare et par uker etter SA'en, rakk ikke å få tilbake mensen engang. Og nå er alt bra, kommet halvveis i svangerskapet allerede:-D Så det er håp! Det går sikkert bra for dere neste gang. Lykke til:-)

Anonymous poster hash: d11fe...8f5

Kondolerer til deg! Ikke noe gøy med SA.. Men så heldig du er å venter en liten en som er levedyktig! Gratulerer så masse til deg! Og takk for din historie

Anonymous poster hash: daf61...10e

[blomst12]

Hadde sa første gang jeg var gravid. 7+2. Var ikke tvil om at set var det det var, men som deg har man jo alltid et håp. Fikk mensen akkurat 30 dager etterpå, og så satt spira. Resultatet er 11 mnd straks. Så den ganga gikk det bra. Der og da var det skikkelig dritt og jeg gråt masse, men tenker ikke særlig på det nå. Sikkert fordi jeg har ei frisk jente nå som jeg ikke hadde hatt hvis ikke. I tillegg var nok ikke fosteret levedyktig.

Klem til deg, og håper spiren sitter raskt igjen

[AnonymBruker]

Hadde sa første gang jeg var gravid. 7+2. Var ikke tvil om at set var det det var, men som deg har man jo alltid et håp. Fikk mensen akkurat 30 dager etterpå, og så satt spira. Resultatet er 11 mnd straks. Så den ganga gikk det bra. Der og da var det skikkelig dritt og jeg gråt masse, men tenker ikke særlig på det nå. Sikkert fordi jeg har ei frisk jente nå som jeg ikke hadde hatt hvis ikke. I tillegg var nok ikke fosteret levedyktig.

Klem til deg, og håper spiren sitter raskt igjen

SA er ikke noe gøy, men så koselig å høre at du har en flott jente nå!

Det er veldig trist og tungt da det skjer og etterpå, så får håpe det setter seg fort hos meg og blir denne gangen så jeg kan begynne å glede meg igjen! Savner det!

Anonymous poster hash: daf61...10e

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne hørt litt om andres SA, da jeg nettopp har gått gjennom en.

Noen som har mista en tvilling?

Noen det har gått bra med?

Jeg har et lite håp.. Som jeg egentlig ikke burde da jeg blør som en foss og masse svarte klumper+ to digre klumper

Anonymous poster hash: daf61...10e

Jeg mistet 5+0. Kjente hele veien at det var noe galt. Følte meg ikke gravid, var forresten nr 2. Hadde masse symptomer med en gang men etter forventet mens så begynte de å dabbe av. Testene var veldig svake men slo ut på CB digital 1-2 uker. Tenkte det bare var annerledes med nr to. For å gjøre det kort så mistet jeg i uke 5, og ble gravid igjen rett over to uker etter!

Anonymous poster hash: 22354...60f

[AnonymBruker]

Mista etter kun 2-3 uker. Var noe galt fra dag 1. Hadde vondt og følte ubehag. En morgen hadde jeg skikkelig vondt + blod. Kom etterhvert klumper, også noe grått som jeg ikke vet hva var.Var veldig vondt dagen alt skjedde. Men så gikk det sakte men sikkert tilbake til det normale. Ekkel opplevelse.

Anonymous poster hash: bbaac...abf

[AnonymBruker]

Har vert gravid to ganger, begge endte i SA og de var ganske forskjellig,. Første i uke syv, da fikk jeg kjempe vondt, kastet opp og blødde mye. Andre startet jeg å blø i uke seks, fikk tatt blodprøve som var grei, fortsatte å småblø, men håpte på det beste. UL i uke syv viste ikke noe liv og hcg i blodet hadde også sunket så mye at jeg rekner med at ULen var for å se om det var rester igjen.

Anonymous poster hash: e366d...b18

[AnonymBruker]

Gjennomgikk en MA i uke 8 rett over nyttår. Ingen blod, spydde som en gris, hadde voksesmerter i livmor - så det kom som lyn fra klår himmel da gyn kunne fortelle meg at det ikke var liv der i tidlig ul.

Jeg måtte få det ut med medisinsk abort, men da jeg etter to omganger enda hadde rester igjen ble jeg innlagt og fikk utskrapning - totalt 6!!! uker etter at jeg fikk vite at det ikke var liv i spira ble jeg endelig ferdig med marerittet. Fikk eggløsning 3 uker etter uskrapning, og er nå inne i PP3 - fortsatt ikke gravid dessverre

Har et barn fra før av, heldigvis.

Anonymous poster hash: 21a6e...661

[Askmeagain89]

Mistet en av to embryo i uke 8. Det andre embryoet er i dag en snart tre uker gammel nydelig liten jente

Det var fryktelig tungt å miste en etter så lang tid med prøving og prøverør, men jeg er utrolig glad for den nydelige lille jenta jeg har fått

[AnonymBruker]

Kondolerer til deg! Ikke noe gøy med SA.. Men så heldig du er å venter en liten en som er levedyktig! Gratulerer så masse til deg! Og takk for din historie

Anonymous poster hash: daf61...10e

Glemte å skrive at det var i mitt første svangerskap jeg mistet. Men det var vel sånn for deg også, TS?

Jeg tror det er enda lettere å bli motløs hvis man mister uten å ha barn fra før, fordi man da faktisk aldri kan vite om ens egen kropp vil være istand til å frembringe et levedyktig foster. Det er ikke unormalt å miste en eller flere ganger og for de aller fleste går det bra til slutt, men selvsagt tenker man negative tanker ved en SA/MA, tanker som "kommer jeg til å miste igjen og igjen?". Det rammer heldigvis de færreste.

Som legen sa til meg da jeg mistet: "Spontanabort er ganske vanlig. Du har klart å bli gravid på naturlig vis, uten store anstrengelser (altså uten å prøve lenge), det er DET som en den vanskeligste kneika å komme over for de fleste! Kan du bli gravid så er det overveiende høy sannsynlighet for at du også får oppleve vellykkede svangerskap som ender i barn."

Anonymous poster hash: d11fe...8f5

[pillemor95]

Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var 19 år. Jeg fikk SA i uke 14. Det begynte torsdagen med pittelitt rosa i trusa.. så kom det litt mer på fredagen.. Jeg gikk til legen og spurte hva jeg skulle gjøre, men de sa at de kunne ikke gjøre noe før jeg begynte å blø mer og itillegg hadde vondt i magen.. så seinere på fredagen fikk jeg litt sånn ubehagelig murring helt nederst i magen.. Så våknet jeg lørdagen da var smertene ennå større, og det ble værre og værre utover kvelden. og jeg blødde som en foss. Jeg trodde virkelig ikke det var mulig å blø så sinnsykt mye!! Jeg gikk med truse med det største bindet jeg kunne finne og blodet gikk gjennom alt og gjennom buksen og nedover beina mine!

Smertene ble værre og værre, og jeg lå i sengen og hylte og grein i smerte. Så utover kvelden kjørte min mor meg til legevakten der jeg ble tatt inn med en gang. De måtte ta en tisseprøve av meg, men jeg sa at det er ikke mulig for det kom kun blod ut.. Men alikevel fikk jeg en kopp og ble sendt på doen. da jeg satt meg på doen og tok koppen under kjente jeg noe som presset på og jeg hørte et lite plask og koppen ble tung.. Jeg turte ikke se oppi koppen med en gang.. Men etter jeg var ferdig på do så så jeg oppi koppen og der lå hele babyen i fosterstilling og "svømte" i blodet. Jeg kunne se alt helt tydelig, jeg kunne se at tær og fingrer var på vei til å utvikles.. den var ca like stor som håndflaten min.. Jeg så kun på den i noen sekunder før jeg begynte å hylgrine, og sykepleierene sto å hamret på døren og lurte på hva som foregikk.. Jeg så en siste gang oppi koppen og det så ut som hodet til babyen bevegde seg bakover, akkurat som den levde(noe den selvfølgelg ikke gjorde da).. så jeg slengte fra meg koppen i det jeg så det, og løp ut.. jeg ble med en gang hentet av sykebilen og ble kjørt med blålys inn til haukeland der de tok gynekologisk undersøkelse, og jeg besvimte opptil flere ganger og klarte såvidt å gå! Smertene var der forsatt, virket nesten som rier, de kom og gikk hele tiden, noen lengre enn andre osv... Jeg måtte sove på sykehuset den natten, og fikk morfin og masse smertestillende, men ingenting hjalp! Jeg lå våken nesten hele natten i smerter.. og måtte igjen inn til gynekologen for utskaping, uten narkose da. For det så ut som at kropppen min klarte å få alt ut, uten hjelp fra skikkelig utskraping. Så jeg gikk rundt med en stor bleie hele tiden.. Måtte ha hjelp hver gang jeg skulle ut av sengen, ellers besvimte jeg.. måtte ha pause for hvert skritt jeg tok for å ikke falle i bakken.. Så seint utpå søndagen fikk jeg endelig dra hjem etter masse masing fra meg haha.. Så sleit jeg veldig i ettertid med svimmelhet osv pga jeg mistet så mye blod.. så jeg har nå gått en stund på jerntabletter, og føler meg endelig bra igjen! Jeg blødde også i ca 1 uke etter dette sjedde også. Og fikk igjen vanlig mensen etter 2 mnd.. Dette var da i oktober/november 2014

[AnonymBruker]

Mistet en av to embryo i uke 8. Det andre embryoet er i dag en snart tre uker gammel nydelig liten jente

Det var fryktelig tungt å miste en etter så lang tid med prøving og prøverør, men jeg er utrolig glad for den nydelige lille jenta jeg har fått

Var det som en vanlig SA da eller? Så koselig at du fortsatt har en, helt garantert en fantastisk jente

Anonymous poster hash: daf61...10e

[Askmeagain89]

Var det som en vanlig SA da eller? Så koselig at du fortsatt har en, helt garantert en fantastisk jente

Anonymous poster hash: daf61...10e

Nå vet jeg ikke hva som betegner en vanlig SA, men jeg blødde masse og hadde mye smerter i flere uker.

Vi fikk aldri vite om embryoet blødde ut for det lå der flere ganger etter uke 8.

Takk Vi er veldig fornøyd med det lille nurket vårt

[Cookiemonster!]

Hei

Jeg hadde en SA i uke 6 for et par måneder siden.. Jeg hadde da begynt å kjenne kvalme og andre symptomer på graviditeten og var overlykkelig etter å ha ventet på at mannen skulle bli klar for å prøve i flere år..

SA'en begynte med rosa utflod om formiddagen en fredag som noen timer etter ble mer brunlig og til slutt rødlig. Jeg roet meg ned med at jeg ikke kjente noe smerter og at kvalme og murringer kjentes som vanlig. Utover kvelden samme dag begynte jeg å blø. Først kun litt blod på papiret, så store dråper med blod og slimete strenger av blod som jeg måtte tørke vekk (beklager detaljer).. Utover helgen utviklet det seg som en lett mens, men helt uten smerter. Mot slutten av helgen forsvant "gravidfølelsen" og jeg innså at SA'en var et faktum.

Jeg kontaktet lege mandag morgen og fikk komme inn for å måle HCG. Et par dager etter skulle jeg egentlig inn for ny blodprøve, men fikk da svar om at nivået var så lavt at det ikke var behov for ny blodprøve. Fortsatte å blø som en lett mens i 1-2 uker, spottet lenge etterpå. Tok en graviditetstest som var negativ når jeg sluttet å blø.

Ville ikke prøve på nytt igjen før jeg hadde fått tilbake mensen. Fikk den 35 dager etter påvist SA og har hatt en lang syklus etter dette. Det klaffet altså ikke for oss i første prøveperiode så jeg venter nå på EL i PP2 etter SA. Har tenkt mye på graviditeten, spesielt da en kollega og ei venninne har termin samtidig som jeg skulle hatt. "Heldigvis" mistet jeg tidlig uten behov for utskrapning e.l. Gleder meg og gruer meg til å bli gravid igjen.