Det er så mange som setter hunder foran mennesker

[AnonymBruker]

Eller, dyr generelt. Et eks: noen satt og så film i kinosalen, da en mann ble torturert og drept, lo masse folk. Da en hund i filmen døde, var det musestille.

Folk sier: "jeg hadde redda bikkja mi fremfor et fremmed barn", det vet jeg for det har folk sagt på kvinneguiden (om de bare tøffer seg, vel, det kan jo diskuteres). Det er ikke riktig å sette dyr foran mennesker. Selvsagt skal man behandle dyr med respekt, men et menneskebarn f.eks er mye mer verdt!

Og når man føler seg usikker på hva man mener om saken, eller føler at man setter dyr høyere enn mennesker, da er man ikke moralsk.

Anonymous poster hash: fa3cb...fe8

[Tabris]

Hvorvidt jeg hadde reddet et dyr foran et menneske kan jeg ikke si noe om. Det er lett å si bastant det ene eller det andre, men hva jeg faktisk hadde gjort om jeg var i en slik ekstrem situasjon kan jeg ikke uttale meg om nå, trygt fra sofaen.

Men det er ingen tvil om at jeg reagerer mye, mye mer på tortur og dødsfall av dyr i tv/media enn av mennesker. Jeg vet ikke hvorfor, det er jo ikke en styrt eller bevisst reaksjon. Det bare skjer.

På samme måte så føler jeg lite om jeg ser en baby. Ikke noe særlig morsinstinkt eller ønske om å holde, kose eller være nær babyen. Men ser jeg en kattunge eller en valp så slår jeg nesten krøll på meg selv av iver. Blir fylt av varme, glede og et ønske om å ta vare på den lille. Det er som om morsinstinktet mitt er feilkoblet og går mot dyrebabyer i stedet for menneskebabyer.

Igjen - det er ikke en bevisst avgjørelse. Det er følelser som enten kommer eller ikke kommer, ikke noe jeg styrer bevisst.

[AnonymBruker]

Og hvem er du til å bestemme hvem eller hva som høyest verdi?

Anonymous poster hash: 5d373...d4f

[Thalassos]

Og hvem er du til å bestemme hvem eller hva som høyest verdi?

Anonymous poster hash: 5d373...d4f

Skulle til å si det samme. Hvert enkelt menneske setter noe høyere enn annet, og det skal vi ikke dømme. Om noen velger å redde kaktusen sin før en valp er det mildt sagt spesielt, for da handler det ikke lenger om to liv. En valp og en baby derimot er to liv, med hjerter som slår.

Hvor ofte settes man i situasjonen hvor dette er relevant, egentlig? Hadde kjæresten min og bikkja havnet i vannet hadde jeg svømt til bikkja først, som nærmest ikke kan svømme. Hadde det vært et barn og en hund hadde jeg tatt med meg begge to.

Jeg setter generelt sett dyr over mennesker, men familien min setter jeg over alt. Allikevel tror jeg at jeg uten problemer kunne reddet "begge to" om det mot formodning skulle skje noe.

[melatonin]

På samme måte så føler jeg lite om jeg ser en baby. Ikke noe særlig morsinstinkt eller ønske om å holde, kose eller være nær babyen. Men ser jeg en kattunge eller en valp så slår jeg nesten krøll på meg selv av iver. Blir fylt av varme, glede og et ønske om å ta vare på den lille. Det er som om morsinstinktet mitt er feilkoblet og går mot dyrebabyer i stedet for menneskebabyer.

Igjen - det er ikke en bevisst avgjørelse. Det er følelser som enten kommer eller ikke kommer, ikke noe jeg styrer bevisst.

Veldig godt beskrevet, jeg føler det samme. Men det gjør oss ikke til umoralske mennesker for det.

[Tvist]

Kattene mine ser jeg på som en type barn. Jeg har tatt dem til meg og tar ansvar for dem, og de er avhengige av meg - de klarer seg ikke alene. Tror det er litt det som vakker morsinnstinktet i meg, at de trenger meg, samt at de viser sin kjærlighet til meg åpenlyst.

Jeg får heller ikke den samme følelsen for menneskebabyer, men selvsagt hadde jeg hjulpet et barn om det var helt alene. Men det er jo sjeldent.

Det er mange dyr som trenger hjelp, mens mennesker har jo stort sett det de trenger, i det minste et minimum.

[Ulveedderkopp]

Eller, dyr generelt. Et eks: noen satt og så film i kinosalen, da en mann ble torturert og drept, lo masse folk. Da en hund i filmen døde, var det musestille.

Folk sier: "jeg hadde redda bikkja mi fremfor et fremmed barn", det vet jeg for det har folk sagt på kvinneguiden (om de bare tøffer seg, vel, det kan jo diskuteres). Det er ikke riktig å sette dyr foran mennesker. Selvsagt skal man behandle dyr med respekt, men et menneskebarn f.eks er mye mer verdt!

Og når man føler seg usikker på hva man mener om saken, eller føler at man setter dyr høyere enn mennesker, da er man ikke moralsk.

Anonymous poster hash: fa3cb...fe8

Kanskje folk ikke stoler på at dyrevelferden i filmen ble opprettholdt, mens det er lettere å stole på at de ikke torturerer voksne mennesker og barn, uansett. Det er mange folk som ser på dyr som "bruk og kast". Det vet vi alle, så det er nok derfor folk reagerer.

[Gjest Horatio Hornblower]

Jeg reagerer mer på folk som behandler dyr som mennesker.

[Apefinger]

Vil da tro at den torturerings- og drapsscenen var humoristisk fremstilt. Har sett vilt mye kinofilm, og er forskjell på thriller/skrekk vs komedie av gitte sort. Dødsscenene til dyr kan også fremstilles forskjellig for å bringe frem ulike reaksjoner/komplementere en hendelse.

Men når det er sagt har jeg alltid hatt et dyrefokus. Var kjempekjipt å se alle hestene i Ringenes Herre bli trampet ihjel av de store elefantene(??) for eksempel, den gangen jeg så den første gang. Og dette til tross for at hver hest hadde en rytter. En jul i London i 12-års alderen så jeg ikke uteliggerne, jeg så bikkjene uten tak over hodet, skikkelig stell, veterinæroppfølging etc. Til tross for at de hadde en sulten eier ved siden av.

Det er jo vi mennesker som er på toppen av rangstigen, og som regel ansvarlige for diverse hendelser. Og det tar jeg selvkritikk for (sett at alle ble til én). Hadde alle dyr vært ville og umulig å temme, hadde saken kanskje vært litt annerledes. Men nå er det ikke sånn, og jeg har alltid hatt en eller annen form for dyr, noe som automatisk gjør dem til et familiemedlem. Så de blir satt like høyt som et menneske.

Og ang. uteliggere og dyr så ser jeg helt annet på saken nå som jeg er eldre; jeg smiler hver gang jeg ser en uteligger i selskap av en hund. Et dyr er den beste vennen og psykologen man kan ha. Det gir vedkommende en tilhørlighet og ikke minst en oppgave i hverdagen, og kjærligheten i det forholdet tror jeg er sterkere enn kanskje enkelte familier der bikkja blir kjøpt for å glede ungene - men som til slutt går lei av den, som ble stor og vanskelig å transportere, og til slutt blir bortplassert på et pensjonat. Så ja, dyr er absolutt like mye verdt som mennesker i mine øyne. Og i enkelte tilfeller mer.

[Gjest oleoh]

Jeg hadde lenge før reddet et menneske enn et dyr, uansett om det var katten min vs. et fremmed menneske. Det å mene at dyr er mer verdt enn en person er virkelig et godt tegn på vrangforestilninger.

[Tvist]

Jeg hadde lenge før reddet et menneske enn et dyr, uansett om det var katten min vs. et fremmed menneske. Det å mene at dyr er mer verdt enn en person er virkelig et godt tegn på vrangforestilninger.

Verdi er en subjektiv, individuell oppfattelse.

Alle har sin plass i økosystemet, hvor tror du mennesket hadde vært om det ikke hadde fantes bier?

[AnonymBruker]

Jeg hadde lenge før reddet et menneske enn et dyr, uansett om det var katten min vs. et fremmed menneske. Det å mene at dyr er mer verdt enn en person er virkelig et godt tegn på vrangforestilninger.

Jeg derimot hadde glatt valgt å redde katten min over ditt barn. Ikke fordi jeg mener den ene er mere verdt enn den andre, men av den enkle årsak at jeg bryr meg om katten min og ville blitt lei meg om hun døde. Ungen din derimot, not so much.

Anonymous poster hash: 8b1bc...d1a

[AnonymBruker]

Tror begge hadde endt opp med å drukne fordi jeg hadde stått på land og ikke kunnet bestemme meg for hvem jeg burde redde.

Anonymous poster hash: ab718...3e5

[Sylvari]

Eller, dyr generelt. Et eks: noen satt og så film i kinosalen, da en mann ble torturert og drept, lo masse folk. Da en hund i filmen døde, var det musestille.

Folk sier: "jeg hadde redda bikkja mi fremfor et fremmed barn", det vet jeg for det har folk sagt på kvinneguiden (om de bare tøffer seg, vel, det kan jo diskuteres). Det er ikke riktig å sette dyr foran mennesker. Selvsagt skal man behandle dyr med respekt, men et menneskebarn f.eks er mye mer verdt!

Og når man føler seg usikker på hva man mener om saken, eller føler at man setter dyr høyere enn mennesker, da er man ikke moralsk.

Anonymous poster hash: fa3cb...fe8

Mer verdt? For hvem?

Man snakker om enkeltindivider her. Det er mange som har dyr som sine eneste nærme. Da er det naturlig å knytte ett sterkere bånd til dyret enn til fremmede mennesker. Så om det skulle komme en krisesituasjon så er det nok ikke helt på vidda for den personen å velge dyret sitt over ett fremmed menneske. (Om du hinter til tråden om "hvem ville du reddet ?" tråden)

[Djungelvrål]

Jeg derimot hadde glatt valgt å redde katten min over ditt barn. Ikke fordi jeg mener den ene er mere verdt enn den andre, men av den enkle årsak at jeg bryr meg om katten min og ville blitt lei meg om hun døde. Ungen din derimot, not so much.

Anonymous poster hash: 8b1bc...d1a

Du må være en person med psykopatiske trekk.

[Fame]

Eller, dyr generelt. Et eks: noen satt og så film i kinosalen, da en mann ble torturert og drept, lo masse folk. Da en hund i filmen døde, var det musestille.

Folk sier: "jeg hadde redda bikkja mi fremfor et fremmed barn", det vet jeg for det har folk sagt på kvinneguiden (om de bare tøffer seg, vel, det kan jo diskuteres). Det er ikke riktig å sette dyr foran mennesker. Selvsagt skal man behandle dyr med respekt, men et menneskebarn f.eks er mye mer verdt!

Og når man føler seg usikker på hva man mener om saken, eller føler at man setter dyr høyere enn mennesker, da er man ikke moralsk.

Anonymous poster hash: fa3cb...fe8

Jeg er mer glad i mine dyr enn fremmede mennesker..

[mandel92]

Jeg er mye mer glad i katta mi enn fremmede mennesker.

Ts; har du dyr? Jeg skjønte ikke denne tankegangen før jeg fikk dyr selv, men etter å ha fått en katt så skjønner jeg hvor glad det er mulig å bli i dyr.

[AnonymBruker]

Vi redder de som står oss nærmest. Vår egen hund står oss nærmere enn et ukjent barn.

Dette har det blitt forsket på, og om jeg husker riktig så reddet man først familie og nær slekt. Deretter de som var av samme etniske bakgrunn som en selv (mener jeg å huske) og så andre. Det handler om nærhet til den som er i fare, og egen overlevelse naturligvis.

Men nå er dette litt på siden, da jeg ikke tror at det har blitt forsket på hvem man redder, sitt eget dyr eller en fremmed person.

For min egen del aner jeg ikke hva jeg ville ha gjort i en slik situasjon. Det er lett å si at man hadde gjort det og det, men det er noe helt annet å være i situasjonen.

Det er som med andre traumatiske opplevelser. Jeg var i en bilulykke, første person på stedet. Og jeg hadde sett for meg en slik situasjon mange ganger. Hva jeg skulle gjøre og rekkefølgen. Men når jeg havnet der ble det ikke helt som jeg hadde tenkt. Kroppen reagerer og hodet henger ikke alltid helt med.

Anonymous poster hash: bf3c4...001

[Gjest Evans]

Jeg hadde nok ikke reddet hunden min foran ett menneske, men slike alternativer blir alltid merkelige. Hvem hadde du reddet av ektefellen din, søstera di og et lite barn? Hvem skal få dø for at andre skal leve? Det er vanskelige, og litt håpløse, problemstillinger, og finnes det egentlig et endelig svar?

Når det er sagt kunne jeg gått svært langt for å redde hunden vår hvis han var i fare. Han betyr mye for meg, men er samtidig et levende individ som har livets rett.

Endret 20. februar 2015 av Evans

[Gjest Aella]

Folk har forskjellige verdier og holdninger. Bare fordi at de ikke tenker AKKURAT som deg, betyr ikke at de er umoralske. Så syns det blir feil av deg å være så bastant på hva som er feil å sette høyere og ikke.

Jeg hadde også reddet de som står meg nærmest, inkludert min elskede hund. Deretter de uskyldige (som oftest er dyr og små barn).

Endret 20. februar 2015 av Aella