Gå til innhold

Hvordan få nye venner?


Gjest Jente 26 år

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Sliter med det samme. Har et par venninder men føler ikke jeg kan stole 100% på noen av de. Den ene lover å komme og maser om besøk men det passer aldri. Den andre henger mye med venner som ikke jeg får innpass hos...vet ikke hva som er galt med meg men forsøker å finne ut av det i samtaler med en psykolog. Har forsøkt å melde meg inn i lag og foreninger men til ingen nytte. Det ene stedet er jeg yngst og på det andre stedet passer jeg bare ikke inn og merker at jeg blir målt og veid hele tiden. Håper du finner noen venner gjennom dette innlegget..var jo noen fra Bergen her så det går jo an å forsøke.

Jeg bor på sørlandet by the way ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest maria

Jeg er bare 18 år. Har bare kjæresten min igjen. For et år sidne hadde jeg kjempe masse venner men dro på skole i harstad i to uker før jeg dro hjem igjen.. å da hadde ingen noen interesse av å møte meg lenger.

Savner nå ganske mye det å ha en bestevenninne å finne på ting med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest stillness

Kjenner meg igjen i dette ja.Sliter med å få meg venner.Fint å vite at andre sliter med det samme :)

Har en jeg fortsatt har kontakt med fra ungdomsskolen,men vi treffest ikke så ofte egentlig.Jeg har flyttet endel rundt så har mistet litt kontakten.

Jeg har hatt endel ting å jobbe med,har sosial angst så det gjør det ikke noe lettere,men jeg er på 'bedringens' vei.

Er mye lettere å få seg kjæreste enn venner føler jeg,men savner ei god venninne.

Er 27 år forresten og bor på vestlandet.(helst ikke si hvor akkurat her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg har også sosial angst og faktisk ingen venner igjen. Hadde mange da jeg var yngre men de har forsvunnet etterhvert fordi jeg har hatt perioder jeg følte jeg måtte være helt alene og gjemme meg for omverdenen. Kan jo godt skjønne at andre går lei da.

Savner det å ha ei venninne å snakke med av og til selv om jeg har kjæreste som er veldig god og snilleste i verden.

Virker som det faktisk er endel jenter med sosial angst som har lite/ingen venner etter hva jeg har lest her og andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg kjenner meg også helt igjen i det mange skriver her. Klarer ikke komme i kontakt med andre og er litt sjenert kanskje. Det vil si at jeg har bare kjæresten..litt trist er det.

Jente 27, Nordland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest spire

er det noen som har fått gode venner fra dette forumet da?

hvordan har dere møttes? var det ekkelt og rart første gangen?

Er det slik at om den jenta dere møter er tynnere og "penere" enn dere så blir et vennskap uaktuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen av dere som faktisk har fått gode venner i "voksen" alder?

Vet jo at råd for å skaffe nye bekjentskaper er å være mer utadvendt. dra dit man gjerne treffer folk osv osv, kjent sak.. Høres jo fint ut i teorien, men ser for meg at når det kommer til stykket, så er man opptatt med seg og sitt egentlig. Altså at bekjentskapet bare kommer til et visst nivå. Noen av dere som har funnet gode venninne som har blitt værende?Nye bestevenninner liksom?

jeg har en venninne som jeg traff da jeg var 30, hun er vel min beste venninne nå.

Men så er hun jo fantasisk og da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er en 21 år gammel jente med som sliter veldig med det samme problemet.

Jeg utvikler sosial angst i tenårene og har siden da ikke hatt noen venner.

Jeg har hatt en super kjæreste i tre år, men nå er det slutt. Helt forferdelig.

folk skjønner ikke at jeg ikke har venner, for jeg er normalt pen og oppfører meg normalt, bare litt sjenert.

Jeg er veldig flink til å skjule det, for jeg skammer meg.

Men vondt å ikke ha noen å prate med. Skulle gjerne visst hvor og hvordan jeg kommer i kontakt med andre mennesker på min alder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jente på 20-21 år, Østlandet.

Sliter med det samme selv! Hadde utrolig mange venner på ungdomsskolen, mistet mye kontakt når vi begyne på forskjellige vgs'er. Fikk noen nye venner og beskjentskaper der, men etter at vgs var ferdig mistet vi kontakt. Og når jeg valgte å jobbe i stedet for videre utdanning, fikk jeg ikke nye venner. Nå har jeg kun kontakt med to tre venninner fra barneskolen, men ikke noe ordenltig. Føler ikke vi er helt like, ikke de samme interesser ol. Så nå sitter jeg her med kjæreste som studerer og bor to tre timer unna, og eneste jeg kan finne på noe med er søsteren min.

Ta gjerne kontakt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fra Ålesund og i samme båt som flere av dere:)

Finnes det treff-forumet på KG fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Den beste måten å skaffe seg nye venner på er å involvere seg i en slags form for felles aktivitet. Join noe idrett, dans, hobby, ett eller annet der folk samler seg å gjøre samme ting. Man får venner på skolen ved å gå i samme klasse som noen, hobbyer & aktiviteter osv...

En annen glimrende måte å bli venner med noen er på ferie. Snakk med folk som kommer fra Norge som du tar flyet med, snakk med dem på hotellet, på stranden, ved bassenget osv..

Å få seg venner på ferie er en av de beste måtene pga da er alle så glade og mer åpen for å snakke. I norge er folk vant til å holde kjeft og ikke snakke med andre mennesker de ikke kjenner. Folk som tar kontakt med folk de ikke kjenner blir sett på som rar og merkelig, det er dessverre kulturen blant nordmenn.

Drar du til New york eller hvilken som andre sted enn Norge så vil du se en helt anerledes kultur og holdning blant folk. De er mer åpen og snakkesalig, og er rett og slett hyggeligere mot folk de ikke kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Hei, jente på 20-21 år, Østlandet.

Sliter med det samme selv! Hadde utrolig mange venner på ungdomsskolen, mistet mye kontakt når vi begyne på forskjellige vgs'er. Fikk noen nye venner og beskjentskaper der, men etter at vgs var ferdig mistet vi kontakt. Og når jeg valgte å jobbe i stedet for videre utdanning, fikk jeg ikke nye venner. Nå har jeg kun kontakt med to tre venninner fra barneskolen, men ikke noe ordenltig. Føler ikke vi er helt like, ikke de samme interesser ol. Så nå sitter jeg her med kjæreste som studerer og bor to tre timer unna, og eneste jeg kan finne på noe med er søsteren min.

Ta gjerne kontakt:)

Hei! Har hatt det ganske likt som deg tror jeg! Bor også på Østlandet:)

Er 22 år, og har samboer, men et fåtall av venninner igjen her.. De fleste har flyttet vekk eller bare mistet helt kontakten med de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 1 måned senere...

Hei! Har hatt det ganske likt som deg tror jeg! Bor også på Østlandet:)

Er 22 år, og har samboer, men et fåtall av venninner igjen her.. De fleste har flyttet vekk eller bare mistet helt kontakten med de!

Samme her! Hvor på østlandet bor dere da? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er også en jente på 21 år som fortiden bor på østlandet, nærmere bestemt Oslo. Har fått en del venner gjennom studiene, men jeg føler liksom at alle kjenner så mange i byen og er så opptatte. Selv kjente jeg absolutt ingen da jeg flyttet til byen. Kunne gjerne tenkt meg å komme i kontakt med noen som er i samme situasjon. Jeg har samboer og hund. hvor på østlandet bor dere?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei, jeg er også en jente på 21 år som fortiden bor på østlandet, nærmere bestemt Oslo. Har fått en del venner gjennom studiene, men jeg føler liksom at alle kjenner så mange i byen og er så opptatte. Selv kjente jeg absolutt ingen da jeg flyttet til byen. Kunne gjerne tenkt meg å komme i kontakt med noen som er i samme situasjon. Jeg har samboer og hund. hvor på østlandet bor dere?? :)

Hei, jeg bor også i Oslo og kjenenr meg litt igjen i det her. Det er lett å møte nye folk på jobben eller noe, men når det gjelder å gjøre noe sammen med dem, så ser det litt anderledes ut. mange er ganske så opptatte, så avtaler de noe med deg, men så komemr de ikke, eller svarer ikke på sms. lurer alltid på hvorfor det er slik, for jeg er både hyggelig og gøy å ha å gjøre med ;-) men det er liksom aldri noen som ringer MEG og spør om vi skal noe... så med andre ord, så må jeg da mase på andre og prøve å henge med og det er jeg litt lei av faktisk... jeg må ikke løpe etter andre for å få dem til å like meg, det virker jo super desperat og jeg hadde følt meg uvel hvis jeg hadde gjort så ... som om jeg er uærlig mot meg selv liksom. eneste forskjell at jeg ikke har sambor, så da begerenser det seg virkelig hvem du tilbringer fritida med!

Jeg har også hund(er) da forresten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! Hvor på østlandet bor dere da? =)

Det lurer jeg også på?:)

Har noen gode venninner, men de bor en og to timer unne og så er de ofte opptatt med samboer, barn, dyr og sånt. Så får ikke været med de så ofte. Har ei god venninne her jeg bor. Er med hu en del, men hun har baby og samboer og da passer det ikke alltid.

Vil gjerne bli kjent med nye mennesker som kan bli med å gå litt turer, dra på cafè, kino.. Litt sånne venninne ting:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg får nye venner hele tiden jeg -men jeg er nok en av de som ikke har problemer med å ta noen sjanser. ;)

Har fått nye venner og bekjente bare av å tilfeldigvis komme i prat med noen på byen eller møte opp på en vennefest der jeg bare kjenner en eller to av de som er der, Jeg jobber litt frivillig, studerer og setter meg selv og mine interesser i fokus. Har egentlig aldri "jaktet" på venner -de har bare kommet naturlig og "plutselig" fordi jeg gjør akkurat det JEG liker, og da vil jo nødvendigvis folk som har de samme interessene være på samme sted til samme tid. Noen forblir bekjente, andre ender opp som gode venner -men det er jo da den sjansen man må være modig nok til å ta.

Tror hele poenget må være å tørre å ta kontakt -tørre å utveksle mobilnummer, faktisk lage avtaler om kaffe eller andre ting -og gjennomføre det! Det ser ut som om mange har en tendens til å sitte på gjerdet å vente, istedet for å selv ta fatt i saken! En her oppe nevner at hun ikke har fått venner selv om hun har begynt på ny høgskole, og "skylder på" at hun er annerledes enn de andre, men da tenker jeg -er det bedre å sitte hjemme og føle seg venneløs enn å bruke litt tid på folk du ikke er helt lik? Stikk ut å ha det gøy -selv om du tror du ikke kommer til å føle deg "hjemme" -kanskje du får en overraskelse? Jeg kan umulig sette mine venner og bekjente i en bås -men det som ofte skjer er at de man blir kjent med som er ulike en selv gjerne har en egen vennegjeng og andre kjente, og på den måten er det lettere å møte folk som faktisk kan bli gode bekjentskaper. Å bli med på ting for å møte venners venner er ingen dum ide -det er jo helst sånn man møter kjærester også, gjennom kjentfolk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...