Gå til innhold

Hvorfor er kristendommen så fælt plutselig?


Gjest gjest9

Anbefalte innlegg

Hei hei,

jeg skjønner ikke hvorfor kristendommen har blitt så upopulær de siste årene.

Er ikke hovedbudskapet i kristendommen egentlig veldig bra?

Jeg husker kristendomstimene på barneskolen med glede. Vi lærte om å være grei med hverandre, om å akseptere andre mennesker og om kjærlighet.

For er ikke egentlig Jesus sitt budskap rett og slett å være grei?

Han ville ikke kaste stein på Maria Magdalena, han ville ikke utstøtte de spedalske og han ville ikke forhåndsdømme tolleren. Er ikke det egentlig gode holdninger å ha?

Jeg sier JA til kristendomsundervisning i barneskolen, og håper at mine barn får høre de gøye historiene om tvillingene Lene og Lars også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ulike årsaker til at mange ikke liker kristendommen. Noen har dårlig erfaring med diverse frikirkelige menigheter, og det er lett å dra alle over en kam og si at "de kristne" er så eller slik.

Ellers er det et tegn i tiden at man tenker mer ateistisk eller agnostisk - vitenskapen og forbrukersamfunnet har overtatt fokuset som religionen hadde før. I tillegg liker mange å klippe og lime sammen sin egen tro, basert på en del kristenkulturell bagasje sammen med diverse nyreligiøse eller alternative livssyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei,

jeg skjønner ikke hvorfor kristendommen har blitt så upopulær de siste årene.

Er ikke hovedbudskapet i kristendommen egentlig veldig bra?

Jeg husker kristendomstimene på barneskolen med glede. Vi lærte om å være grei med hverandre, om å akseptere andre mennesker og om kjærlighet.

For er ikke egentlig Jesus sitt budskap rett og slett å være grei?

Han ville ikke kaste stein på Maria Magdalena, han ville ikke utstøtte de spedalske og han ville ikke forhåndsdømme tolleren. Er ikke det egentlig gode holdninger å ha?

Jeg sier JA til kristendomsundervisning i barneskolen, og håper at mine barn får høre de gøye historiene om tvillingene Lene og Lars også :)

Budskapet er bra, det er tilhengerne til Jesus som det er noe galt med. I alle fall mange. Men egentlig sliter bare kristendommen med det andre religioner sliter med; ekstremisme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke kristendommen spesielt, men religion generelt. Personlig synes jeg religion gjør mer skade enn nytte, og aller helst skulle jeg sett at mennesker hadde lagt fra seg denne heller primitive bagasjen for lenge siden.

Kristendommen har sikkert noen gode budskap, men den har også en god del dårlige. Noen eksempler er holdningene knyttet til kvinner og til homofili. Religiøse holdninger påvirker også politikk og samfunnsforhold på en svært negativ måte. Man kan jo nemlig begynne å lure på om kristendommen er et verdifullt bidrag til samfunnet når Paven og den katolske kirke resolutt bestemmer at kondombruk er synd. Samtidig dør det tusenvis av mennesker av AIDS i verden som følge av ubeskyttet sex. Spesielt gjelder dette Afrika der HIV-epidemien er i ferd med å komme ut av kontroll.

Trenger man egentlig religion? Mye av det gode buskapet i kristendommen er rimelig intuitivt, er det ikke? "Den gyldne regel" er jo for eksempel et moralsk prinsipp som Jesus knapt kan påta seg æren for å ha funnet opp. Den gyldne regel er etter min mening et svært intuitivt prinsipp som det sosiale mennesket bør etterleve om ikke av annet enn egen interesse; det er rett og slett en naturlig måte å oppføre seg i en gruppe der man er gjensidig avhengige av hverandre. Dette er altså en klok strategi for å sikre egen overlevelse - som utstøtt blir nemlig livet langt vanskeligere.

Sett fornuften fri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man diskuterer religion så kommer det ofte frem dette med det moralske verdisynet, den tradisjonelle religionsformen (paven, kirken osv) og hvordan vi burde ha forkastet dette primitive når vi nå har den vitenskapen å støtte oss på.

Da glemmer vi en ting - den religiøse og spirituelle opplevelsen og erfaring. Religiøs erkjennelse og åndelige opplevelser er et svært viktig element her, og enher som setter vitenskapen høyt burde ikke forkaste dette automatisk - det ville ingen vitenskapsmann ha gjort. ;)

Når det er sagt, så er det kun vår vestlige kultur som sier at vitenskapen er religionen overlegen. Det er ikke en objektiv, universell sannhet, men en kulturbetinget overbevisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Forsker/Phd.
Religiøs erkjennelse og åndelige opplevelser er et svært viktig element her, og enher som setter vitenskapen høyt burde ikke forkaste dette automatisk - det ville ingen vitenskapsmann ha gjort. ;)

Beklager, men det finnes ingen seriøse "vitenskapsmenn" som ikke automatisk forkaster religiøs erkjennelse og åndelige opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da glemmer vi en ting - den religiøse og spirituelle opplevelsen og erfaring. Religiøs erkjennelse og åndelige opplevelser er et svært viktig element her, og enher som setter vitenskapen høyt burde ikke forkaste dette automatisk - det ville ingen vitenskapsmann ha gjort. ;)

Hva i hellige spaghettimonstres navn mener du med det da, Tabris?

Ingenting i forbindelse med religiøs erkjennelse bør skje på grunnlag av "automatikk". Faktisk er det mindre "automatikk" i å avskrive religion for det sprøytet det er enn å la seg rive med i den massepsykosen du er født og sosialisert inn i.

Koblingen din mellom vitenskap og religion forstår jeg egentlig ikke. På vitenskapelig basis kan religion forkastes fordi den ikke opererer på samme nivå når det gjelder bevisføring, argumentasjon og konklusjon. Kanskje kan religion være gjenstand i forskningen, men da først og fremst som et sosialt fenomen og variabel.

Selv kan jeg få noe som ligner en religiøs opplevelse når jeg sitter ved vannkanten og ser sola gå ned bak horisonten. Forskjellen mellom meg og en frenetisk tungetaler er imidlertid at jeg har kuttet Gud, og alt som følger med av dogmer, ut av ligningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er et element med religion som ofte blir oversett i debatter, og det er de åndelige opplevelsene, erkjennelsene og erfaringene. Det er for mange en viktig del av det religiøse liv, i tillegg til moralregler og religiøs institusjon.

Og, som sagt, at vitenskapen er viktigere og bedre enn religion er kulturbasert, ikke en objektiv sannhet. Jeg synes det er viktig å være klar over at vi også er like påvirket av vår kultur som andre, og at vi ikke sitter på noen sannhet som er hevet over kulturelle påvirkninger.

Du kan ikke vite om religion er sprøyt eller ikke, dermed har du en rimelig uvitenskapelig holdning til det hele. Det kan du selvsagt ha, men da blir det litt snodig at du slår deg på brystet med vitenskapen når du bruker så sterke og foraktfulle ord om religion som vitenskapen aldri ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er et element med religion som ofte blir oversett i debatter, og det er de åndelige opplevelsene, erkjennelsene og erfaringene. Det er for mange en viktig del av det religiøse liv, i tillegg til moralregler og religiøs institusjon.

Og, som sagt, at vitenskapen er viktigere og bedre enn religion er kulturbasert, ikke en objektiv sannhet. Jeg synes det er viktig å være klar over at vi også er like påvirket av vår kultur som andre, og at vi ikke sitter på noen sannhet som er hevet over kulturelle påvirkninger.

Du kan ikke vite om religion er sprøyt eller ikke, dermed har du en rimelig uvitenskapelig holdning til det hele. Det kan du selvsagt ha, men da blir det litt snodig at du slår deg på brystet med vitenskapen når du bruker så sterke og foraktfulle ord om religion som vitenskapen aldri ville gjort.

Subjektive erfaringer med religion er sikkert vel og bra, men vitenskap er det ikke. Jeg er også lei av at man skal ha et så forbasket politisk korrekt forhold til religion at dette fenomenet fritas for all kritikk og debatt. Religion gjør noe med mennesker, og dette er ikke på langt nær udelt positivt.

Vitenskapen bryr seg faktisk ikke så veldig mye om religion. Det holdes utenfor, og således er det heller ikke nødvendig å ha noe forhold til det annet enn på et personlig plan. Mitt personlige forhold til religion bør tydelig fremgå av hva jeg tidligere har skrevet om saken. Dette er min rett. Det er også min rett i et demokratisk samfunn å si hva jeg vil om den - selv om jeg bruker "sterke og foraktfulle ord".

Mitt syn på religion kan i stor grad oppsummeres i denne animasjonen. Disse subjektive fordelene ved religion som du snakker om kan i så måte ikke på noen måte veie opp for bakdelene. Jeg synes i grunnen religion fortjener litt forakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt har du all rett til å mene hva du vil om religion. Jeg ville bare påpeke at det ikke er en universell sannhet i at vitenskapen er bedre/mer riktig enn religion, eller at våre meninger ikke er like mye kulturbetinget som alle andres meninger.

Religionsvitenskap bryr seg veldig mye med religion. Men da mer på et sosiologisk/psykologisk/antropologisk plan. Religionsvitenskapen har sagt at vi kan ikke på noen måte bekrefte eller avkrefte om en religion er sann eller, og man tar derfor ikke stilling til det. Det som derimot er målbart, vitenskapelig sett, er religionen i forhold til kultur, sosiologi osv. For ikke å snakk om ren religionshistorie.

Det forskjell på å være kritisk og å ta noe opp til debatt, og å være foraktfull. Igjen, du har all rett til å være som du ønskerl, men da kan debattene bli noe amputert. Jeg ønsker i hvertfall ikke å delta i en debatt omkring min personlige tro med noen som møter den med en slik holdning.

Jeg håper ikke du mener at hvis man er religiøs, eller åpen innstilt til religion og ønsker å debattere det på en ikke-foraktfull måte så er man politisk korrekt? Jeg trodde det begrepet var lagt død som debatteknikk nå.

Endret av Tabris
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på med litt andre ting akkurat nå, så jeg må korte av svarene mine mer enn jeg egentlig ønsker.

Selvsagt har du all rett til å mene hva du vil om religion. Jeg ville bare påpeke at det ikke er en universell sannhet i at vitenskapen er bedre/mer riktig enn religion, eller at våre meninger ikke er like mye kulturbetinget som alle andres meninger.

Jeg forstår ikke sammenstillingen din med bedre/riktig i forholdet mellom vitenskap og religion. Disse to opererer ikke engang i samme sfære.

Religionsvitenskap bryr seg veldig mye med religion. Men da mer på et sosiologisk/psykologisk/antropologisk plan. Religionsvitenskapen har sagt at vi kan ikke på noen måte bekrefte eller avkrefte om en religion er sann eller, og man tar derfor ikke stilling til det. Det som derimot er målbart, vitenskapelig sett, er religionen i forhold til kultur, sosiologi osv. For ikke å snakk om ren religionshistorie.

Dette har jeg allerede nevnt i et tidligere innlegg - altså religion som et sosialt fenomen og variabel. Selvsagt tar ikke religionsvitenskapen stilling til om religionen er riktig eller gal. Sosialantropologer tar ikke stilling til penisfutteraler på Papa Ny Guinea heller, men de studerer fenomenet i sosial kontekst.

Det er virkningene og måten metafysiske forestillinger virker inn på vårt daglige liv, inkludert krig og fred og sånn som jeg har et problem med. Religion er en konfliktlinje jeg mener vi fint kunne klart oss uten.

Det forskjell på å være kritisk og å ta noe opp til debatt, og å være foraktfull. Igjen, du har all rett til å være som du ønskerl, men da kan debattene bli noe amputert. Jeg ønsker i hvertfall ikke å delta i en debatt omkring min personlige tro med noen som møter den med en slik holdning.

Jeg møter stort sett mennesker med den respekt de gir meg. Jeg synes heller ikke at jeg er spesielt ufin i denne debatten. Jeg kan sikkert komme med ord og vendinger som kan virke støtende på enkelte, men tåler ikke religionen din denne behandlingen, så synes jeg heller ikke at religionen din er særlig mye å forsvare. Jeg skiller også alltid sak fra person, og jeg prøver også å underbygge argumentasjonen min med eksterne kilder om nødvendig. Jeg kunne sikkert komme med lange fornærmende og hatefulle tirader, men jeg synes faktisk at jeg gir de fleste andre her inne en grei og saklig behandling.

Når noen, på bakgrunn av religiøs overbevisning mener å ha den endelige og absolutte sannhet, så er dette imidlertid som å vifte med en rød klut. Nå spør du sikkert, i lys av din argumentasjon så langt, hva som gjør min sannhet sannere enn din. Vel, i motsetning til din overbevisning så er min ikke bygget på subjektive oppfatninger men fakta og kunnskap fra den virkelige verden. Observerbare, kontrollerbare og empiriske. Dette er med andre ord objektiv og allmenngyldig kunnskap som gjelder på tvers av hvilken religion du bekjenner deg til.

Jeg håper ikke du mener at hvis man er religiøs, eller åpen innstilt til religion og ønsker å debattere det på en ikke-foraktfull måte så er man politisk korrekt? Jeg trodde det begrepet var lagt død som debatteknikk nå.

Svært ofte er religion elefanten i hjørnet av rommet som ingen tør å nevne, ja. Jeg synes derfor at det kan være på tide å kalle en spade for en spade - dette er noe som folk har unngått i svært lang tid. Bare konseptet med at vi har en blasfemiparagraf sier noe om hvor fritatt religion har vært for ufordelaktig oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du kanskje har misforstått meg litt. Jeg er slett ikke negativ til vitenskap generelt, og jeg stiller meg skeptisk til f.eks en del av påstandene og virkemidlene innenfor alternativbevegelsen og lignende. Men jeg ønsker faktisk å kombinere religion og vitenskap, og ser ikke at disse nødvendigvis må være motsetninger.

Men jeg mener samtidig at gjensidig respekt og forståelse er grunnstenen for en konstruktiv debatt. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på oss to, men på vitenskapsmenn og religiøse deler generelt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere dette med objektiv sannhet på en forståelig måte hvis du ikke har forstått det til nå. Hvis du kjenner til Nietzche, så er det litt slik jeg tenker - det dreier seg om ulike perspektiv, ikke at noen sitter på en objektiv sannhet.

Endret av Tabris
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du kanskje har misforstått meg litt. Jeg er slett ikke negativ til vitenskap generelt, og jeg stiller meg skeptisk til f.eks en del av påstandene og virkemidlene innenfor alternativbevegelsen og lignende. Men jeg ønsker faktisk å kombinere religion og vitenskap, og ser ikke at disse nødvendigvis må være motsetninger.

Men jeg mener samtidig at gjensidig respekt og forståelse er grunnstenen for en konstruktiv debatt. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på oss to, men på vitenskapsmenn og religiøse deler generelt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere dette med objektiv sannhet på en forståelig måte hvis du ikke har forstått det til nå. Hvis du kjenner til Nietzche, så er det litt slik jeg tenker - det dreier seg om ulike perspektiv, ikke at noen sitter på en objektiv sannhet.

Nietzsche, ja. Det er lenge jeg har beveget meg inn i den eksistensielle filosofien, men jeg mener å huske at denne mannen også var opphavet til ordene "Gott ist tot" (Gud er død). Man kan finne mye interessant og spennende tankegods blant både antikkens og nyere tids filosofer, og det som er felles for dem alle er at de brukte det viktigste redskapet vi mennesker har.

Jeg lover å komme tilbake til denne debatten litt senere, men akkurat nå må jeg altså logge av for en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tabris: Jeg skal ikke blande meg i det pågående ordskiftet mellom deg og Javac, men jeg ble fristet til å si to ord om religion, vitenskap og sannhet.

Vitenskapsmenn påberoper seg prinispielt ikke å inneha den eneste objektive sannhet, tvert i mot, en hver som kjenner til vitenskaplig metode og tar den på alvor, VET at leting etter sannhet er et pågående prosjekt som i beste fall medfører at man i fremtiden kan tro på SANNERE ting enn før. Men all tilgjengelig erfaring tilsier at det alltid vil være rom for forbedring, nær sagt uansett disiplin.

Religiøse mennesker, derimot, mener seg å tilbe den eneste sanne gud, den eneste sanne profet, etc, etc. Det eneste unntaket jeg kan komme på, er buddhistene, som vektlegger personlig erkjennelse over dogmer. Alle andre forteller deg hvordan verden er, med henvisning til mosegrodde gamle skrifter, og avviser alle tilløp til spørsmålsstillling og kritikk av se sentrale dogmene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et veldig generaliserende syn på religiøse mennesker, Mann 42. Det finnes en del religiøse mennesker som er slik du beskriver, ja. På samme måte som det finnes mange mennesker som innehar omtrent samme holdning til vitenskap og samme bastante motstand mot religion og religiøse som det du sier de religiøse har mot alt annet enn det de anser som sant.

Når det er sagt, så er det mange religiøse mennesker som ikke er slik du beskriver. Veldig mange. (Hinduister er forsåvidt nesten mer åpne ovenfor andres tro enn buddhister). Skal vi ha en vettug dialog mellom religion og vitenskap, så nytter det ikke om man allerede på forhånd har bestemt seg for hvordan "alle religiøse" er og tenker. Eller alle vitenskapsmenn, for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ifølge min sannhet er ikke troen på Jesus fæl, men måten personer tolker Ordet på kan være fælt, ja grusomt. De kan si de tror på Jesus, men oppfører seg som de skriftlærde og fariseerne, men siden de ikke tror så vrir de på budskapet som egentlig er godt, full av nåde, og under nåde, er det ikke rom for synd.

Og så kaller folk det for religion, noe jeg ikke gjør, jeg påberoper det for å være troen på sannheten, men det må jeg få lov til, til det motsatte er bevist, litt vanskli, siden jeg synes det er godt for meg å tro på Gud. For eksempel kommer desse mosegrodde skriftene med merkfundige overaskelser som for eksempel hele King James bibelen inneholder 1188 kapittel, og i mellom salme 117 som er det korteste kapittelt og 119 som er det lengste, finner vi 118 som er det midterste kapittelet i hele bibelen, kapittel 594. Det kan bevises av meg, men det midterste må jeg bare tro det som har blitt meg fortalt at det midterste verset finner vi i samme kapittelet, vers 8, men den som går grundig i det blir det mellom 8 og 9, hvor det står.

Det er bedre å søke tilflukt hos Herren

enn å sette sin lit til mennesker.

9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren

enn å sette sin lit til stormenn.

Vel, my annet også, det viktigste budskapet er det gode, som er enkelt for mange som trenger budskapet er enkle, Jesus døde for deg. Dine synder har Han for evig tatt på seg, i dette skal du finne sannheten, den som leter han skal finne. Noe vitenskapen gjør så er det å komme med sannheter, men de forandrer sannheten til mer vitenskap de finner. Så vil vel vitenskapens sannhet renses ganske godt sikkert bra det, hva er jeg verdt for vitenskapen, ingenting,,,,,,,,,, men så mye er jeg verdt for Gud at Han sendte sin egen Sønn for å lide og dø for mine synder, Hans fullkomne plan etter syndefallet.

Og så må jeg spør, hvorfor kalles bibelen et eventyr og mosegrodd, når der står mye visdomsord og rundt Kristus tid finnes det mange filosofer hvis tekster dere leser som Sokrates og Nietche og dem, men er de mosegrodd, neida, de er ikke for gamle for 2007-2008.

Og ikke vet jeg om han som fant opp davidstjernen, at den består av seks syvtall, og når du multipliserer de, så finner du tallet 42, som er generasjonene fra Abrahams "promise" , til Kristus Jesus. Og ifølge bibelen så er seks, menneskets tall og syv er Guds tall. Ta mennesket ut av Jesus, og du finner Gud, eller motsatt.

Bibelen er et puslespill vitenskapen ikke kan bevise, men troen setter brikken på plass.

For eksempel, et svak teori da, men ta da de seks skapelsedagene og gang det med tusen fordi Gud sier en dag er som tusen år. Og ta de ca. sektusenårene etterpå ifølge jødisk tidsregning Det blir tovtusen år, i tolvtusenår ganges det med 365 dager, det blir cirka 4 400 000 dager, og gang de dagene med tusen år, hav får du, jo vitenskapens 4,5 milliarder år jordklode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg kan signere på det Mann 42 skriver, og jeg skal en smule motvillig innrømme at Tabris har et par poenger hun også.

Og RPM? Jeg tror nesten vi kan enes om at vi lever på to ulike planter - i overført betydning selvsagt ;)

Jeg tror faktisk at julestemningen har tatt meg, for den eggende lukten av gran og fenalår har ført til at stridsøksa står gjenglemt og godt plantet i huggestabben ute i vedboden. Kanskje er jeg litt lei av å gjenta meg selv til det kjedsommelige når det gjelder dette temaet også. Jeg er muligens også skyldig i å ha satt meg selv i bås som en sur, fientlig, gretten og militant gudshater, men i realiteten er jeg er jeg egentlig en ganske fredelig, grei, hyggelig og glad gudløs kjetter som elsker det livet jeg har her og nå. Akkurat som de fleste andre ateister med andre ord. Hva jeg skylder, ja det skylder jeg menneskene rundt meg og ikke en mystisk skikkelse jeg aldri har sett, hørt, smakt, følt eller luktet.

Med dette ønsker jeg derfor alle en riktig god jul - uansett hva hver enkelt legger i den av religiøs eller ikke-religiøs art. Her i huset er jula først og fremst en lysfest med rot i vår gamle hedenske tradisjon, og hvor vår spredte familie samles for masse mat, drikke og annet knask og kos. Alt dette til ære for at planeten vår omsider har begynt å bikke den riktige veien igjen ;)

God jul! Jeg trekker meg tilbake fra denne diskusjonen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et veldig generaliserende syn på religiøse mennesker, Mann 42. Det finnes en del religiøse mennesker som er slik du beskriver, ja. På samme måte som det finnes mange mennesker som innehar omtrent samme holdning til vitenskap og samme bastante motstand mot religion og religiøse som det du sier de religiøse har mot alt annet enn det de anser som sant.

Når det er sagt, så er det mange religiøse mennesker som ikke er slik du beskriver. Veldig mange. (Hinduister er forsåvidt nesten mer åpne ovenfor andres tro enn buddhister). Skal vi ha en vettug dialog mellom religion og vitenskap, så nytter det ikke om man allerede på forhånd har bestemt seg for hvordan "alle religiøse" er og tenker. Eller alle vitenskapsmenn, for den saks skyld.

Jeg vil påpeke at jeg modererte utsagnet med betingelsen "som har kjennskap til vitenskaplig metode og tar den på alvor". Det er mange som har vitenskapen som sin religion, også, og som har det samme dogmatiske forholdet til forskningsresultater som enkelte religiøse har til religiøse skrifter.

Jo, hinduer er sikkert veldig åpne, men så tilhører de også nærmest en panteistisk religion, og har en guddom for hvert aspekt av tilværelsen. Da er det vanskelig å være noe annet enn åpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...