Gå til innhold

Dating når man nærmer seg 40


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Årene går. Og jeg nærmer meg 40 år. Har vært heldig og fått 2 barn. Så det er jo egentlig ikke synd i meg. Men jeg tenker på å se meg etter en mann i livet mitt igjen. Føler meg litt gammel til dating. Noen andre som er på samme alder og er på let, og føler at det er vanskelig. Noen som synes jeg bør legge dating vekk pga alder? Jeg føler meg ikke så ung lenger men jeg er jo ikke så gammel heller. :)

Anonymous poster hash: d17b1...80a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er fortsatt ung :)

Du har jo ikke kommet helvveis i livet enda, statistisk sett. Så klart du skal date om du vil det :)



Anonymous poster hash: dcf35...cf3
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er fortsatt ung :) Du har jo ikke kommet helvveis i livet enda, statistisk sett. Så klart du skal date om du vil det :)Anonymous poster hash: dcf35...cf3

om ca to år er jeg 40. Føler meg for ung til å leve alene for resten av livet. Men er ingen krise. Jeg har barna mine. Men når jeg er alene så kjenner jeg et savn etter en mann innimellom.

Anonymous poster hash: d17b1...80a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om ca to år er jeg 40. Føler meg for ung til å leve alene for resten av livet. Men er ingen krise. Jeg har barna mine. Men når jeg er alene så kjenner jeg et savn etter en mann innimellom.

Anonymous poster hash: d17b1...80a

Jeg er 35 og ser jo den med at det kan være mer vanskelig å finne bra menn i vår alder da mange allerede er opptatt.

Men på den annen side er det jo mange forhold som også tar slutt når man er i 30- og 40-årene, så det er jo mulig å kanskje kapre en av dem? ;)

Ulikt deg er jeg barnløs, og kunne godt tenkt meg egne barn så jeg har jo et visst press på meg der...

Men skjer det ikke skal jeg klare meg fint uansett. En mann hadde uansett vært fint å ha, for å dele livet med.

Dette med at man er gammel bare man er bikket 30 er i stor grad medieskapt hysteri særlig rettet mot kvinner.Man er ikke helt ung lenger nei, men langt i fra gamle.

Anonymous poster hash: dcf35...cf3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 35 og ser jo den med at det kan være mer vanskelig å finne bra menn i vår alder da mange allerede er opptatt. Men på den annen side er det jo mange forhold som også tar slutt når man er i 30- og 40-årene, så det er jo mulig å kanskje kapre en av dem? ;) Ulikt deg er jeg barnløs, og kunne godt tenkt meg egne barn så jeg har jo et visst press på meg der...Men skjer det ikke skal jeg klare meg fint uansett. En mann hadde uansett vært fint å ha, for å dele livet med. Dette med at man er gammel bare man er bikket 30 er i stor grad medieskapt hysteri særlig rettet mot kvinner.Man er ikke helt ung lenger nei, men langt i fra gamle. Anonymous poster hash: dcf35...cf3

trådstarter: ja det viktigste er å ha roen i seg selv og tenke at man klarer seg uansett hva som skjer. Jeg har barn. Kunne fortsatt tenke meg ett barn til hvis jeg finner en mann. Jeg vil at du skal vite at det å få barn er fint men det er slik at man klarer ikke å sveve over det. Man vet at livet er skjørt og man vet aldri. Alltid redd for barna. Så den trøsten skal du tenke på. Nå er barna på ferie med faren og på en måte er det godt å få tid til å pleie seg selv litt. Og tenke fremover litt og. Og da kom tanken: savner jeg en mann i livet mitt? Også begynte jeg å tenke alder. Men folk finner hverandre i voksen alder og :)

Anonymous poster hash: d17b1...80a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største utfordringer for kvinner i 30-årene som dater er at det er veldig mange skadeskutte menn der ute. Dette er menn som kommer fra et langt forhold, har prøvd å holde ut for barna, inngått kompromisser og er i det store og hele lei av å forholde seg til damer og å bli stilt krav til. Når de så kommer ut av forholdet, har de gjerne mer penger enn sist de var på dateren, finere bil, de begynner å trene og føle seg flotte, resultatet er at de blir så gla i seg selv at det er ikke noe som er bra nok. Også er det denne angsten mange har for å velge feil dame, for det gjorde de jo sist. Den er jeg spesielt lei. De er livredde for å møte en dame de en dag finner en 'feil' ved, og denne gangen skal de gjøre alt sååå mye riktigere, mens selvinnsikten og realismen rundt hva som faktisk er oppnåelig for dem er heller laber. En skulle tro at menn rundt førti var voksne og bevisste rundt hva de vil, samt hadde baller til å ta beslutninger - men den gang ei. Virker som de heller vil date rundt, holde flest mulig damer på gress, mens de skal teste ut dama rundt neste sving. En god oppskrift på evig singelliv, spør du meg. Kanskje er du heldig og treffer en med bakkekontakt tidlig, men vær forberedt på mye luring på hva han vil etc.

Også er det noen av de som er livredde for å være uten dame, men disse finner seg ofte en ny før de avslutter det gamle. Eventuelt raser de inn i et nytt forhold uten egentlig å vite hva de driver med, og det er jo heller ikke spesielt lukrativt.



Anonymous poster hash: d5727...32c
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke noe problem å være 40 og "date". Akkurat dette med dating er litt uvandt fo rmeg. Men jeg er voksen og treffer gjerne menn jeg treffer litt mer naturlig, men fortsatt over nett. Rambler gjerne borti dem gjennom jobb og interesser. Så langt har det gått veldig fint.

Tror det er dumt å satse på å treffe den rette på første forsøk. Treff flere uten forpilktelser.



Anonymous poster hash: cb261...79a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største utfordringer for kvinner i 30-årene som dater er at det er veldig mange skadeskutte menn der ute. Dette er menn som kommer fra et langt forhold, har prøvd å holde ut for barna, inngått kompromisser og er i det store og hele lei av å forholde seg til damer og å bli stilt krav til. Når de så kommer ut av forholdet, har de gjerne mer penger enn sist de var på dateren, finere bil, de begynner å trene og føle seg flotte, resultatet er at de blir så gla i seg selv at det er ikke noe som er bra nok. Også er det denne angsten mange har for å velge feil dame, for det gjorde de jo sist. Den er jeg spesielt lei. De er livredde for å møte en dame de en dag finner en 'feil' ved, og denne gangen skal de gjøre alt sååå mye riktigere, mens selvinnsikten og realismen rundt hva som faktisk er oppnåelig for dem er heller laber. En skulle tro at menn rundt førti var voksne og bevisste rundt hva de vil, samt hadde baller til å ta beslutninger - men den gang ei. Virker som de heller vil date rundt, holde flest mulig damer på gress, mens de skal teste ut dama rundt neste sving. En god oppskrift på evig singelliv, spør du meg. Kanskje er du heldig og treffer en med bakkekontakt tidlig, men vær forberedt på mye luring på hva han vil etc.

Også er det noen av de som er livredde for å være uten dame, men disse finner seg ofte en ny før de avslutter det gamle. Eventuelt raser de inn i et nytt forhold uten egentlig å vite hva de driver med, og det er jo heller ikke spesielt lukrativt.

Anonymous poster hash: d5727...32c

Gjør oppmerksom på at det både finnes skadeskutte menn og kvinner der ute....

Anonymous poster hash: b4ff7...231

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største utfordringer for kvinner i 30-årene som dater er at det er veldig mange skadeskutte menn der ute. Dette er menn som kommer fra et langt forhold, har prøvd å holde ut for barna, inngått kompromisser og er i det store og hele lei av å forholde seg til damer og å bli stilt krav til. Når de så kommer ut av forholdet, har de gjerne mer penger enn sist de var på dateren, finere bil, de begynner å trene og føle seg flotte, resultatet er at de blir så gla i seg selv at det er ikke noe som er bra nok. Også er det denne angsten mange har for å velge feil dame, for det gjorde de jo sist. Den er jeg spesielt lei. De er livredde for å møte en dame de en dag finner en 'feil' ved, og denne gangen skal de gjøre alt sååå mye riktigere, mens selvinnsikten og realismen rundt hva som faktisk er oppnåelig for dem er heller laber. En skulle tro at menn rundt førti var voksne og bevisste rundt hva de vil, samt hadde baller til å ta beslutninger - men den gang ei. Virker som de heller vil date rundt, holde flest mulig damer på gress, mens de skal teste ut dama rundt neste sving. En god oppskrift på evig singelliv, spør du meg. Kanskje er du heldig og treffer en med bakkekontakt tidlig, men vær forberedt på mye luring på hva han vil etc.

Også er det noen av de som er livredde for å være uten dame, men disse finner seg ofte en ny før de avslutter det gamle. Eventuelt raser de inn i et nytt forhold uten egentlig å vite hva de driver med, og det er jo heller ikke spesielt lukrativt.

Anonymous poster hash: d5727...32c

Trådstarter: Det er det bildet jeg får også. At det er utrolig masse rart der ute i den alderen. Jeg tror at det har en sammenheng med alder, og at noe var problematisk siden et forhold røk. En kan treffe alt slags typer. Alt fra typer som virker voldelig ut, typer som kan virke ut til å være sløve i holdninger og tankegang, typer som er useriøse og helt urolig, alt mulig.... Jeg har møtt litt av noen mannfolk tidligere. Jeg reagerte ihvertfall på markedet. Men mulig jeg har bare vært uheldig.

Anonymous poster hash: d17b1...80a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største utfordringer for kvinner i 30-årene som dater er at det er veldig mange skadeskutte menn der ute. Dette er menn som kommer fra et langt forhold, har prøvd å holde ut for barna, inngått kompromisser og er i det store og hele lei av å forholde seg til damer og å bli stilt krav til. Når de så kommer ut av forholdet, har de gjerne mer penger enn sist de var på dateren, finere bil, de begynner å trene og føle seg flotte, resultatet er at de blir så gla i seg selv at det er ikke noe som er bra nok. Også er det denne angsten mange har for å velge feil dame, for det gjorde de jo sist. Den er jeg spesielt lei. De er livredde for å møte en dame de en dag finner en 'feil' ved, og denne gangen skal de gjøre alt sååå mye riktigere, mens selvinnsikten og realismen rundt hva som faktisk er oppnåelig for dem er heller laber. En skulle tro at menn rundt førti var voksne og bevisste rundt hva de vil, samt hadde baller til å ta beslutninger - men den gang ei. Virker som de heller vil date rundt, holde flest mulig damer på gress, mens de skal teste ut dama rundt neste sving. En god oppskrift på evig singelliv, spør du meg. Kanskje er du heldig og treffer en med bakkekontakt tidlig, men vær forberedt på mye luring på hva han vil etc.

Også er det noen av de som er livredde for å være uten dame, men disse finner seg ofte en ny før de avslutter det gamle. Eventuelt raser de inn i et nytt forhold uten egentlig å vite hva de driver med, og det er jo heller ikke spesielt lukrativt.

Anonymous poster hash: d5727...32c

Jeg kjenner meg godt igjen i dette,med noen av mennene jeg har møtt som er i 40-årene.

Har opplevd at noen menn jeg har datet aldri får bestemt seg om de vil ha et forhold eller ei. Noen ganger tar de selv initiativ og sier at ja nå vil de satse 100% på oss. Men så trekker de seg unna igjen, for så å dukke opp igjen senere som om ingenting har har skjedd. Jeg har vært usikker på hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner. Har prøvd å gi dem tid, ikke kreve noe særlig og ikke stille noe "ultimatum",selv etter flere år med dating og kontakt. Dette har bare vist seg å være bortkastet tid.

Det virker som endel menn hele tiden skal vente å se om noe "bedre" dukker opp bak neste sving,men de forblir single år etter år. Enkelte virker egentlig som de ikke vil ha noe forhold i det hele tatt, bare bruke nettdating for å få bekreftelse på at de fortsatt er attraktive og kan tiltrekke seg interesse fra damer.

Anonymous poster hash: dcf35...cf3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvilken linje man velger å ta når man er singel på den alderen.

Det hele starter ofte med hvorvidt man var den som gikk eller ble forlatt. Ikke fordi det definerer en, men fordi det har en viss effekt på ens selvtillit og oppfatning av muligheter på markedet. Dersom man ble forlatt tenkte jo eks-partneren at de kunne få noen bedre og det i seg selv setter egne muligheter i perspektiv.

Noen som bryter ut av et ekteskap/forhold opplever en slags "ny ungdom" slik som beskrevet over. Spesielt menn opplever at de har langt mer penger og mer stabilitet i livet, mer erfaringer og selvtillit. Håret er blitt tynnere og kroppen har forfalt, men de tar fatt og begynner å tilbringene helgene på treningssenter og melder seg opp til maraton. Så skal de "se hva som er der ute", og demotiverte kvinner som er rett ut av forhold og dragende på barn er da uaktuelle - de vil ikke ha det de nettopp forlot. Kanskje er ikke mulighetene like gode som de tror, men det hjelper likevel ikke kvinner - ingen vil vel jobbe konstant for å overbevise noen om at de er gode nok.

Den verste fella å falle i er nettopp å bli demotivert. Og tenke at man ikke kan se bedre ut, ikke kan utvikle seg eller forandre seg. Det er hardere kår der ute etter en viss alder, så hvis man lar kiloene sige på, tilbringer hver kveld foran tven og har en negativ holdning, så er man ute av gamet.

Det er "mye rart" der ute, men det er det for enhver alder. Da du var 25 ekskluderte du lettere de som var "freaks" og fokuserte på de attraktive, nå ser du litt mer på hver og en og vurderer dem og ser hvor mange demotiverte, skadeskutte og bitre menn som er der.

Men det finnes noen, bare utvid litt hva du ser etter og hvilke aldersgrupper du fokuserer på.



Anonymous poster hash: 98507...969
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, vi er like gamle vi :)

Jeg føler meg overhodet ikke for gammel for dating :) Syns fortsatt jeg er ung, snart 40 år er jo ikke gammelt i dag ;)

Foreløpig er jeg singel og trives med det. Har ingen hast med å gå inn i et forhold, føler jeg har god tid til å se meg litt om :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den største utfordringer for kvinner i 30-årene som dater er at det er veldig mange skadeskutte menn der ute. Dette er menn som kommer fra et langt forhold, har prøvd å holde ut for barna, inngått kompromisser og er i det store og hele lei av å forholde seg til damer og å bli stilt krav til. Når de så kommer ut av forholdet, har de gjerne mer penger enn sist de var på dateren, finere bil, de begynner å trene og føle seg flotte, resultatet er at de blir så gla i seg selv at det er ikke noe som er bra nok. Også er det denne angsten mange har for å velge feil dame, for det gjorde de jo sist. Den er jeg spesielt lei. De er livredde for å møte en dame de en dag finner en 'feil' ved, og denne gangen skal de gjøre alt sååå mye riktigere, mens selvinnsikten og realismen rundt hva som faktisk er oppnåelig for dem er heller laber. En skulle tro at menn rundt førti var voksne og bevisste rundt hva de vil, samt hadde baller til å ta beslutninger - men den gang ei. Virker som de heller vil date rundt, holde flest mulig damer på gress, mens de skal teste ut dama rundt neste sving. En god oppskrift på evig singelliv, spør du meg. Kanskje er du heldig og treffer en med bakkekontakt tidlig, men vær forberedt på mye luring på hva han vil etc.

Også er det noen av de som er livredde for å være uten dame, men disse finner seg ofte en ny før de avslutter det gamle. Eventuelt raser de inn i et nytt forhold uten egentlig å vite hva de driver med, og det er jo heller ikke spesielt lukrativt.

Anonymous poster hash: d5727...32c

Av den grunn, på begge kjønn - hadde jeg jo valgt noen som kommer fra et langvarig, men stort seg bra forhold som bare ikke kunne vare i lengden.

Er jo mange der ute som er slik også.

Anonymous poster hash: 07e39...01c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bikka 40 og føler meg langt i fra for gammel for å date. Men blir litt tilbakeholden fordi jeg er redd menn synes jeg er for gammel :P

I det siste har jeg datet yngre menn faktisk. De er ikke så skadeskutt som menn på min egen alder. Jeg er selv skadeskutt, men jeg vet også at dette ikke må hindre meg i min fremtid. Jeg må gi slipp og tørre å ta en sjangse. Menn er kanskje ikke like flinke til dette. De som er skadeskutte liker å pelle i såret i lang tid :P



Anonymous poster hash: 97617...e5b
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg godt igjen i dette,med noen av mennene jeg har møtt som er i 40-årene.

Har opplevd at noen menn jeg har datet aldri får bestemt seg om de vil ha et forhold eller ei. Noen ganger tar de selv initiativ og sier at ja nå vil de satse 100% på oss. Men så trekker de seg unna igjen, for så å dukke opp igjen senere som om ingenting har har skjedd. Jeg har vært usikker på hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner. Har prøvd å gi dem tid, ikke kreve noe særlig og ikke stille noe "ultimatum",selv etter flere år med dating og kontakt. Dette har bare vist seg å være bortkastet tid.

Det virker som endel menn hele tiden skal vente å se om noe "bedre" dukker opp bak neste sving,men de forblir single år etter år. Enkelte virker egentlig som de ikke vil ha noe forhold i det hele tatt, bare bruke nettdating for å få bekreftelse på at de fortsatt er attraktive og kan tiltrekke seg interesse fra damer.

Anonymous poster hash: dcf35...cf3

Jeg har opplevd det samme. Jeg har datet en del menn som dater meg litt, og så trekker de seg unna , for så å si at de ikke har hatt tid til å holde kontakten pga jobb eller andre unnskyldninger. Jeg har ikke klart unskyldningen deres, for jeg mener at hvis de var ordentlig interessert i noe så trekker man seg ikke unna slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har bikka 40 og føler meg langt i fra for gammel for å date. Men blir litt tilbakeholden fordi jeg er redd menn synes jeg er for gammel :P

I det siste har jeg datet yngre menn faktisk. De er ikke så skadeskutt som menn på min egen alder. Jeg er selv skadeskutt, men jeg vet også at dette ikke må hindre meg i min fremtid. Jeg må gi slipp og tørre å ta en sjangse. Menn er kanskje ikke like flinke til dette. De som er skadeskutte liker å pelle i såret i lang tid :P

Anonymous poster hash: 97617...e5b

Jeg føler meg også litt gammel hehe. Men det merkelige med denne alderen er at jeg tror jeg kan gå ned en del år også på alderen på menn. Før ville jeg at de skulle være eldre enn meg. Men nå føler jeg at jeg kan fint gå ned 4-6 år hehe. Men egentlig er det greit at de er rundt min egen alder. Alder er bare et tall og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg også litt gammel hehe. Men det merkelige med denne alderen er at jeg tror jeg kan gå ned en del år også på alderen på menn. Før ville jeg at de skulle være eldre enn meg. Men nå føler jeg at jeg kan fint gå ned 4-6 år hehe. Men egentlig er det greit at de er rundt min egen alder. Alder er bare et tall og.

Siste date var/er 12 år yngre enn meg. Han er ikke klar over hvor gammel jeg er bare at jeg har bikka 40 (er 46). Jeg går for å være ca 32-35 år. Føler jeg lurer de litt, men er så lei av å bli sjalta ut pga alder. Min alder står jo på Tinder og der får jeg ingen menn på min "mentale alder" for de tror jeg er en gammal høne :P

Anonymous poster hash: 97617...e5b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg også litt gammel hehe. Men det merkelige med denne alderen er at jeg tror jeg kan gå ned en del år også på alderen på menn.

Jeg har ofte lurt på hva dette kommer av.

Jeg ser veeldig mange kvinner som når en viss alder og begynner å fokusere på yngre menn. Når menn går etter yngre kvinner på den alderen blir de beskyldt for å ha en slags midtlivskrise, men det er liksom ikke "lov" å si det samme om kvinner.

De fleste jeg kjenner i tyveårene og rundt 30 dater menn eldre enn dem selv men så snart noen er rundt 40 mister de interessen for jevnaldrende og eldre menn. Og da snakker jeg ikke bare om menn som har forfalt, men selv attraktive menn i 40årene.

Det er en del på forumet her også som utvikler en viss forakt for godt voksne menn. De kommer med uttalelser om hvor ekkelt det er med yngre kvinner som dater "gamle griser" (plutselig en fellesbetegnelse for alle menn litt eldre enn dem selv). Alle godt voksne menn er plutselig ekle, med stor mage og lite hår.

Noen ganger forstår jeg det slik at det plager dem at voksne menn har bedre draget på yngre kvinner enn de selv har på yngre menn (de fleste menn er tross alt ikke på jakt etter en eldre kvinne for et forhold). Noen vil også "bevise" at de fortsatt er attraktive - det er jo kjent for de fleste unge menn at det er lett å sjarmere enn kvinner som snart er 40 ved å bruke ulike teknikker ("Hvaa? 40? Var sikker på at du var 32").

Så klart er ikke dette tilfelle for alle. Langt fra alle voksne kvinner er bitre eller usikre, og langt fra alle irriterer seg over menn på 40.

Men jeg ser dette såpass ofte at jeg stusser litt. Det skjer liksom et "skifte" der yngre menn - som tidligere alltid var umodne - plutselig blir aktuelle og det ultimate er å finne seg en yngre mann. Jeg ser t.o.m. voksne kvinner ikke bry seg med attraktive menn på deres egen alder, som faktisk er attraktive for yngre kvinner.

Anonymous poster hash: 98507...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man er barnløs og nærmer seg 40 så er man fortsatt ung. Har du derimot fått barn og nærmer deg den alderen så er du ikke videre ung. Ser at de som får barn eldes mye kjappere. Ser rett og slett eldre ut, og eldre i sinn.

Så ja ts...du begynner å bli litt gammel..



Anonymous poster hash: a7dac...cc2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...