Gi meg styrke..

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en helt nydelig mann. Han er heit!

Han virket tidlig interessert. Mens jeg også er interessert, men prøvde å ikke vise det så tydelig.. Bli kjent som venner først, ville jeg liksom.. Og så bare se hvordan ting utvikler seg.

Jeg vil fysisk forholde meg til han som hvilken som helst bekjent/venn akkurat nå. For vi kjenner ikke hverandre, bare er i ferd med å bli kjent. Han virker som en ordentlig fyr.. Men litt sunn skepsis/fornuft ønsker jeg allikevel å ha.

Mens han gir klemmer, stryker litt på meg, kysser på kinnet, vil holde hender "over bordet" hvis når vi er på kafè f.eks.. Så er jeg mer "kald".

Det er jo en tiltrekning der for begge, så hvordan skal jeg få til å ta ting rolig?

Jeg vil ikke engang kline nå.. Egentlig. Men sitter vi nært hverandre, så er det ikke lett å holde seg unna. Vi har kysset et par ganger, begge gangene på et tidspunkt hvor det var naturlig for meg å si "det begynner å bli sent, jeg må stikke.." eller "er du sulten? skal vi finne noe å spise?"

Føler meg som en prippen drittunge (jeg er 26 år) på en måte, på en annen måte så vil jeg at ting skal skje i riktig rekkefølge. Det er så tidlig at jeg vet jo ikke om det kan bli noe mellom oss. Vil ikke gjøre noe forhastet, som jeg senere vil angre på. Og blir vi nokså fysiske tidlig, så ødelegger nok det bli kjent-fasen litt.

Vet ikke helt hva jeg skal si til han, så han forstår. Og viktigst, min trang til å være nær han, forsvinner vel ikke om han begynner å ta mer fysisk avstand. Så hva sier jeg til meg selv, så jeg forstår hva som er smartest?

Anonymous poster hash: a663d...518

[Gjest extra]

Jeg har møtt en helt nydelig mann. Han er heit!

Han virket tidlig interessert. Mens jeg også er interessert, men prøvde å ikke vise det så tydelig.. Bli kjent som venner først, ville jeg liksom.. Og så bare se hvordan ting utvikler seg.

Jeg vil fysisk forholde meg til han som hvilken som helst bekjent/venn akkurat nå. For vi kjenner ikke hverandre, bare er i ferd med å bli kjent. Han virker som en ordentlig fyr.. Men litt sunn skepsis/fornuft ønsker jeg allikevel å ha.

Mens han gir klemmer, stryker litt på meg, kysser på kinnet, vil holde hender "over bordet" hvis når vi er på kafè f.eks.. Så er jeg mer "kald".

Det er jo en tiltrekning der for begge, så hvordan skal jeg få til å ta ting rolig?

Jeg vil ikke engang kline nå.. Egentlig. Men sitter vi nært hverandre, så er det ikke lett å holde seg unna. Vi har kysset et par ganger, begge gangene på et tidspunkt hvor det var naturlig for meg å si "det begynner å bli sent, jeg må stikke.." eller "er du sulten? skal vi finne noe å spise?"

Føler meg som en prippen drittunge (jeg er 26 år) på en måte, på en annen måte så vil jeg at ting skal skje i riktig rekkefølge. Det er så tidlig at jeg vet jo ikke om det kan bli noe mellom oss. Vil ikke gjøre noe forhastet, som jeg senere vil angre på. Og blir vi nokså fysiske tidlig, så ødelegger nok det bli kjent-fasen litt.

Vet ikke helt hva jeg skal si til han, så han forstår. Og viktigst, min trang til å være nær han, forsvinner vel ikke om han begynner å ta mer fysisk avstand. Så hva sier jeg til meg selv, så jeg forstår hva som er smartest?

Anonymous poster hash: a663d...518

Mind games og realiteten - ikke alltid en lett kombo

[AnonymBruker]

Hvordan interessert er han? I et forhold? Eller bare interessert og nysgjerrig på deg, ønske om å tilbringe mye tid?

Det er da vanlig å starte med litt kyssing osv. Det hører jo litt med om man er tiltrukket, kan ikke se hvorfor det kan ødelegge at man skal bli kjent.

Er du redd for at kyssing fort blir til noe mer?

Ute blant folk forstår jeg at du ikke vil være fysisk. Litt kjipt å stadig bli sett kyssende og tafsende med menn som viser seg å ikke være helt match allikevel. Men hjemme..?

Du må stå for det du sier til han. Hvis du sier at du ikke vil være fysisk, men så nærmest kler du av han med blikket, så vil han bli forvirret og går kanskje litt lei. Menn flest liker damer som sier ting som de er, og er konsekvente.

Anonymous poster hash: a9518...d24