Er det vanlig at foreldre aldri tar kontakt?

[AnonymBruker]

Hei alle!

Jeg har ligget syk hele uken og har derfor hatt masse tid til å tenke. Hvor normalt er det med foreldre som aldri tar kontakt? Jeg har et godt forhold til mine foreldre og vi ses i alle ferier. Allikevel kan det gå ukevis eller lengre mellom hver gang vi prates og da er det alltid jeg som ringer.

Er det vanlig at mann som mor ikke bryr seg om hvordan det går i det daglige hos sine barn? Nå er jeg i midten av 20 årene, men jeg merker jeg fortsatt blir litt trist at dette. Er jeg barnslig og sår?

Anonymous poster hash: 9a162...817

[Gjest Hummels]

Min mamma er helt motsatt, hun må nesten vite hvor jeg er hele tiden! Men hun var ikke sånn før, det skjedde etter jeg prøvde å ende livet mitt..

[AnonymBruker]

Dette tror jeg varierer veldig fra familie til familie. Jeg kan se for meg at foreldre vil gi sine voksne barn pusterom til tross for at de egentlig ønsker å ha tettere kontakt.

Anonymous poster hash: d3633...24b

[Tarjaruby]

Hei alle!

Jeg har ligget syk hele uken og har derfor hatt masse tid til å tenke. Hvor normalt er det med foreldre som aldri tar kontakt? Jeg har et godt forhold til mine foreldre og vi ses i alle ferier. Allikevel kan det gå ukevis eller lengre mellom hver gang vi prates og da er det alltid jeg som ringer.

Er det vanlig at mann som mor ikke bryr seg om hvordan det går i det daglige hos sine barn? Nå er jeg i midten av 20 årene, men jeg merker jeg fortsatt blir litt trist at dette. Er jeg barnslig og sår? Anonymous poster hash: 9a162...817

Syns jo en mor skal bry seg nok til å ta initiativet til å ringe for å høre hvordan det går med barnet sitt uansett alder. Har ikke noe å si hvor gammel man er,man blir jo berørt av hvordan foreldrene behandler en. Så synes ikke det er rart at du blir lei deg av dette. Synes du bare skal si det til moren din,det kan jo hende hun synes det er bra at du er såpass ærlig. Jeg sa en gang rett ut til moren min at jeg syntes hun aldrig kom på besøk til meg,å hun satte pris på at jeg sa det til henne så etter det har hun blitt flinkere å besøke meg

[AnonymBruker]

For mye tenking er ikke bra.

Anonymous poster hash: f1c55...c39

[AnonymBruker]

Syns jo en mor skal bry seg nok til å ta initiativet til å ringe for å høre hvordan det går med barnet sitt uansett alder. Har ikke noe å si hvor gammel man er,man blir jo berørt av hvordan foreldrene behandler en. Så synes ikke det er rart at du blir lei deg av dette. Synes du bare skal si det til moren din,det kan jo hende hun synes det er bra at du er såpass ærlig. Jeg sa en gang rett ut til moren min at jeg syntes hun aldrig kom på besøk til meg,å hun satte pris på at jeg sa det til henne så etter det har hun blitt flinkere å besøke meg

Takk for svar

Takk til dere andre også! Godt med litt andre meninger. Er vel bare litt ekstra følsom akkurat nå som jeg har vært så mye alene.

Jeg får vel ta det opp med henne

Anonymous poster hash: 9a162...817

[Gjest The damned]

Mine tar nesten aldri kontakt,men så har vi ikke et spesielt nært forhold. Det er noe jeg har savnet,men er ikke så mye å gjøre med. Det toget er gått for lenge siden.

[Vasa]

Her kan det gå måneder. jeg hører ikke fra papp før jeg ringer. Mamma er dessverre død. Hadde nok ikke gått lang tid om hu hadde levd. Svigermor ringer enten mannen eller meg 1 gang i uken ca

[Gjest Sitrondrops]

Er som regel mamma som ringer meg en gang i uka hvis jeg ikke har latt høre fra meg eller vært på besøk. Når jeg bodde i en annen by kunne det gjerne gå to-tre uker i slengen, da var det gjerne mamma som ringte meg.

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma på tlf hver eller annenhver dag, det varierer hvem som ringer hvem.

Sånn har det alltid vært siden jeg flytta hjemmefra, så det er normalt for oss.

Anonymous poster hash: 2bbbe...e05

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma på tlf hver eller annenhver dag, det varierer hvem som ringer hvem.

Sånn har det alltid vært siden jeg flytta hjemmefra, så det er normalt for oss.

Anonymous poster hash: 2bbbe...e05

PS: Det er 20 år siden. (Sånn apropos barnslig; dvs. det har ikke noe med saken å gjøre)

Anonymous poster hash: 2bbbe...e05

[Gjest tuppesjura]

Mamma ringer kun hvis noen er alvorlig syk eller død, ellers er det jeg som ringer. I perioder blir jeg så irritert på dette at jeg velger å ikke ringe bare for å de hvor lang tid det går før det merkes at jeg ikke tar kontakt. Det kan gå måneder!! Pappa ringer ALDRI!

Synes det er dårlig gjort at de bryr seg så lite om oss, men vi er vel ikke viktig nok...

[AnonymBruker]

Kanskje foreldrene dine venter på at DU skal ta kontakt med DEM? Jeg har en sønn på din alder, og han er omtrent umulig å få tak i på tlf. Han har det travelt med jobbing osv, så det forstår jeg. Men i perioder gir jeg litt opp å ringe, siden han omtrent aldri tar telefonen. Men vi "snakker" på Facebook, da

Anonymous poster hash: 3cdbe...06d

[lillsunshine]

Jeg har mest kontakt med mamma, men det kan plutselig gå noen uker siden sist vi har snakket. Hun kan ringe av og til, men mest for å spørre om praktiske ting angående ferier etc. Synest det er koslig når hun ringer. Jeg er veldig dårlig til å ta kontakt selv og det har hun fleipet litt med. Det har bare blitt sånn. At jeg skulle ta opp telefonen og ringe mamma bare for å snakke føles veldig unaturlig for meg. Vi har likevel et godt forhold og treffes i ferier. Ellers er hun på Facebook og jeg følger med på henne der og omvendt, selv om jeg ikke er så aktiv.

Pappa har jeg omtrent aldri kontakt med utenom feriene. Vi sees i feriene, men det er veldig sjeldent vi snakkes utenom det. Det føles veldig unaturlig å ta kontakt sånn. Det betyr ikke at vi ikke er så glad i hverandre.

Jeg vet likevel at noen har mye mer kontakt med foreldrene sine, så det varierer nok. Her har det bare blitt sånn etter at jeg flyttet, og jeg synest det er heilt greitt.

[Aule]

Det er litt morsomt hvor forskjellige folk er på dette området. Jeg prater med min nærmeste familie 1-2 ganger i året, mens en god kamerat jeg har kjent hele livet blir nedringt av far, mor og bror hver eneste dag hele uka. Min kamerat sin familie er som en fotball-klubb - de er der for hverandre hele tiden uansett om man vil eller ikke.

[AnonymBruker]

En gang annenhver måned eller så er vel greit. Hvor utrolig spennende liv lever dere som har noe nytt å fortelle annenhver dag?

Anonymous poster hash: 329ab...f86

[smilo]

Jeg sender på min sønn en melding innimellom når jeg synes det har gått lang tid. Ca hver 2. Eller 3.uke. Han tar sjelden kontakt andre veien.

[Plengionika]

Jeg og mamma snakker sammen på tlf hver dag ca. Så møtes vi sånn ca. annenhver uke, noen ganger oftere. Pappa ringer 1-2 ganger i uken også sees vi kanskje en gang i mnd.

[AnonymBruker]

Det varierer, men snakker vel med min mor noen ganger i uka. Faren min ringer litt sjeldenere. Jeg var forresten syk i forrige uke, og da kom faren min på besøk for å bistå ( han er pensjonist), da jeg har en hund som trenger å luftes. Moren min ringte hver dag for å høre hvordan det gikk, så de blir ekstra omsorgsfulle hvis jeg en sjelden gang er syk.

Anonymous poster hash: 20600...903

[Gjest Mythic]

Her er det jeg som er mor til voksne barn, og jeg snakker med min yngste hver dag, mens den eldste snakker/tekster/ser jeg omtrent en dag eller to i uka. Vi tar begge omtrent like mye kontakt. Jeg har et veldig nært forhold til mine barn, og hadde det til mine egne foreldre også, da de levde.

Skjønner godt at du synes det er sårt at det er sånn, TS. Har du snakket med foreldrene dine om det?