pornoavhengig samboer! !

[AnonymBruker]

! Jeg er enig i at porno ikke er noe ulovlig i forholdet, så lenge det ikke går ut over den ene eller den andre.

Om en mann som er avhengig av porno finner en dame som syns det er frastøtende - er det jo kanskje ett problem.

Her i huset har eg oppdaget helt andre store problem når det kommer til pornobruk.

Da jeg ble sammen med sambo oppdaget eg at han såg på pornofilm, det gjorde meg ingen ting. Vi hadde ett ok sexliv... heilt ti jeg ble gravid og magen begynte å vise når jeg var 4-5 måneder på vei, da begynte utstyret til samboeren min å leve sitt eget liv. Han sa til meg at det hadde kanskje med at han var sliten å gjør, at han var blitt hele 35 år gammel osv osv.tiden gikk og det samme skjedde gang på gang. Han begynte å skylde på at han hadde ikkje noke særlig sex lyst for tiden, og han var veldig fortvilet for dette og det var vanskelig for han å snakke om. Til slutt hadde vi ikke sex mer i svangerskapet. Jeg hadde jo selvfølgelig min klump i magen men prøvde å ikke tenke mer på det. Da jeg skulle låne pc en hans og oppdaget at han så porno så fort eg var ute av stua, når eg var i dusjen, når eg var på jobb, når eg lagde mat, og når eg hadde lagt meg. Do rullene sto alle plasser og ting begynt å falle på plass i hodet mitt. "Fyren er ikke ærlig mot meg!! " eg prøvde å være forståelsesfull å få han til å møte meg på halvveien da jeg begynte å snakke om at mange kunne bli sånn når dama var gravid osv. Men nei, det hadde ingenting med meg å gjør. Bare at han ikke tenkte på sex eller noe lenger. Jeg ga han altså en sjanse nr to til å fortelle meg sannheten, men den gang ei.

Graviditeten gikk sin gang sammen med pornoen han så i sjul.

Vi fikk vår lille, kom hjem og det første han sier er " når er du klar for litt action igjen da?" Jeg så på han med ett helt sjokkert uttrykk. Han innrømmet nettopp at problemet var graviditeten, men merket det ikke selv. Jeg hadde da gått gravid å visst at han løy for meg gjennom alle de mnd. Hvordan? Jeg har aldri løyet og føler ikke jeg fortjener d i heletatt.

Jeg sa ingenting da, men tankene svirrer og jeg klarte aldri tilgi han for å ikke Vær ærlig mot meg, men vi hadde fått en liten baby som gjorde dagene mine fantastiske.

Sexlivet vårt var til bake og jeg følte ting var bra igjen..

Jeg stakk en tur på butikken for å handle. Jeg foreslo å ta med meg småen, siden sambo hadde sin andre unge her den helgen, sammen med en lekekamerat. Vi hadde ikke noe lørdagskos til de små, så jeg stakk av gårde. Når jeg kommer hjem etter kort tid, (hadde glemt lommeboka i ammetåka)..sitter de to på 7 og 8 år å passer min nyfødte baby, mens pappa satt på do å ronka til porno.

Hvem syns dette er ansvarlig? Man har ansvar for tre unger, der k blant en nyfødt og tanken på porno detter inn.. jeg klarer ikke å forstå hvordan det går an? Jeg bor fortsatt sammen med barnefar men bare for barnets del. Jeg klarer ikke å tilgi han og heller kommer jeg aldri til å stole på han. Jeg så over loggen etter jeg fant ut dette, og ser at hver gang jeg har vært ute etter babyen ble født - har han sett porno.

Ene gangen skulle vår lille ha mat, jeg lagde klar flasken og ga den til faren, jeg var borte en halvtime. Når jeg kommer tilbake går han å mater småen. Jeg spør hvorfor han gir han mat igjen. Svaret var at han var sulten igjen.

Jeg la sammen to og to og så at d var bare en skitten flaske, dermed hadde han utsatt å gi vår lille baby mat - for å se porno. Jeg hater han for dette og klar ikke se for meg livet med han mer, heller ikke å la han være alene med barnet vårt, for jeg kan ikke stole på at han tar seg av han.

Hva gjør pornoen så viktig?

Er det jeg som er gal eller er det naturlig å reagere sånn?

Han som var så glad for å få familie med meg. Han sa til og med at om jeg noen gang vurderte abort så gjorde han det slutt, for å finne en dame han kunne ha en ordentlig familie med, ikke bare "lausunge" som var hans eget ord.

Mener dere han virker ansvarsfull og at jeg burde la han være alene med den lille? Jeg klarer ikke tanken... Kanskje dette ble rotete og galt å skrive her, men jeg er en fortvilet ung jente som trenger gode råd..

Anonymous poster hash: 6587b...973

[AnonymBruker]

Hvor mye sex har dere hatt når dere har hatt sex? Tar han initiativ?

Om han ikke tar seg av barna skikkelig er det en sak for seg - uavhengig av hva han foretar seg når han er uoppmerksom. Det får du prate med ham om.

At han ser porno dersom dere ikke har sex, er normalt. Noen kvinner ser ut til å tro at har han ikke sex med henne, går de begge uten noenting, men dersom det ikke er sex i forholdet og han ikke er utro, er det jo porno det går i. Det er sjelden noen overraskelse.

At sexlivet forsvinner er et problem både for forholdet og rett og slett fordi pornoen kan bli et varig svar. Derfor skulle dere snakket med en terapeut eller sexolog da det faktisk forekom, ikke bare ignorere det (hvilket også er å indirekte akseptere at porno er en grei erstatning).

35 er ingen alder, menn over 40 er kåte som bare det. Testosteronunderskudd har iblant noe å si, men her virker det som det er etablert at graviditeten var problemet. Han var interessert i sex igjen etter graviditeten var overstått og det er jo et godt tegn på at han tenner på deg og vil ha sex med deg (selv om du så dette som et angrep).

Jeg synes du skal fokusere på å samarbeide her og komme til roten, fremfor "han er en dritt". Du sier du synes porno er greit, men som for veldig mange virker det ikke som om det er helt sant. Når det kommer til stykket har du problemer med det. Du kan si at "problemet er bare at han skjuler det" eller "problemet er at han prioriterer det over viktigere ting", men det er jo ikke hele sannheten - du synes han er ekkel, grisen som sitter og forlyster seg.

For å svare på et av dine spm. - de fleste trenger egentid og porno er et hjelpemiddel for runkingen. Det behovet forsivnner ikke med baby i hus, så han tok i bruk den lille tiden alene han hadde.

Dette er ingen unnskyldning selvsagt, jeg bare forklarer det ettersom du "ikke forstår at det går an".

Snakk sammen og ta en time hos samlivsterapeut.

Anonymous poster hash: efdc5...866

[AnonymBruker]

Mister omtrent helt lysten på kjæreste når jeg leser alle disse innleggene om hvordan menn som oftest velger porno over damen sin. For en syk verden.

Anonymous poster hash: 59ae3...fce

[AnonymBruker]

Mister omtrent helt lysten på kjæreste når jeg leser alle disse innleggene om hvordan menn som oftest velger porno over damen sin. For en syk verden.

Anonymous poster hash: 59ae3...fce

Tro meg. Jeg hadde en kjæreste som valgte porno over meg. Sa ifra om hvor ekkelt jeg syns det var at pcen hans ble stappet full gang på gang med nedlastninger av bilder av nakne jenter, videoer av jenter som hadde filmet seg selv osv osv... Sa jeg ikke hadde noe imot porno, men at hans bruk var jo helt over grensen - og han koste seg jo ordentlig med å se på alle disse deilige jentene, som han også mente jeg ikke kunne strekke meg til å bli for han. Ja det er en syk verden, mannfolk som elsker porno mer enn kjæresten.

Anonymous poster hash: 639fb...dc8

[AnonymBruker]

Tro meg. Jeg hadde en kjæreste som valgte porno over meg. Sa ifra om hvor ekkelt jeg syns det var at pcen hans ble stappet full gang på gang med nedlastninger av bilder av nakne jenter, videoer av jenter som hadde filmet seg selv osv osv... Sa jeg ikke hadde noe imot porno, men at hans bruk var jo helt over grensen - og han koste seg jo ordentlig med å se på alle disse deilige jentene, som han også mente jeg ikke kunne strekke meg til å bli for han. Ja det er en syk verden, mannfolk som elsker porno mer enn kjæresten.

Anonymous poster hash: 639fb...dc8

Wow.. Og virker som at dette faktisk er utrolig vanlig. Forstår ikke helt hvordan porno kan bety så enormt mye, og at man gang på gang velger dette over kjæresten.

Anonymous poster hash: 59ae3...fce

[youngmam]

Hvor mye sex har dere hatt når dere har hatt sex? Tar han initiativ?

Om han ikke tar seg av barna skikkelig er det en sak for seg - uavhengig av hva han foretar seg når han er uoppmerksom. Det får du prate med ham om.

At han ser porno dersom dere ikke har sex, er normalt. Noen kvinner ser ut til å tro at har han ikke sex med henne, går de begge uten noenting, men dersom det ikke er sex i forholdet og han ikke er utro, er det jo porno det går i. Det er sjelden noen overraskelse.

At sexlivet forsvinner er et problem både for forholdet og rett og slett fordi pornoen kan bli et varig svar. Derfor skulle dere snakket med en terapeut eller sexolog da det faktisk forekom, ikke bare ignorere det (hvilket også er å indirekte akseptere at porno er en grei erstatning).

35 er ingen alder, menn over 40 er kåte som bare det. Testosteronunderskudd har iblant noe å si, men her virker det som det er etablert at graviditeten var problemet. Han var interessert i sex igjen etter graviditeten var overstått og det er jo et godt tegn på at han tenner på deg og vil ha sex med deg (selv om du så dette som et angrep).

Jeg synes du skal fokusere på å samarbeide her og komme til roten, fremfor "han er en dritt". Du sier du synes porno er greit, men som for veldig mange virker det ikke som om det er helt sant. Når det kommer til stykket har du problemer med det. Du kan si at "problemet er bare at han skjuler det" eller "problemet er at han prioriterer det over viktigere ting", men det er jo ikke hele sannheten - du synes han er ekkel, grisen som sitter og forlyster seg.

For å svare på et av dine spm. - de fleste trenger egentid og porno er et hjelpemiddel for runkingen. Det behovet forsivnner ikke med baby i hus, så han tok i bruk den lille tiden alene han hadde.

Dette er ingen unnskyldning selvsagt, jeg bare forklarer det ettersom du "ikke forstår at det går an".

Snakk sammen og ta en time hos samlivsterapeut.

Anonymous poster hash: efdc5...866

Pornoen ble ikke ett problem før han skjulte det. Helt sant. Men når mannen jeg trodde jeg kunne stole på, som er far til barnet mitt velger å svare nei når jeg sier jeg kan ta med den lille til butikken, velger å si nei - for så å etterlate han på sofaen mens han sjøl ser porno - det er ganske uakseptabelt for meg. Ser det litt som at sønnen vår ikke er første pri for han, noe han er for meg.

Du har en veldig fiendtlig tone her, noe jeg ikke skjønner hvorfor. Jeg reagerer på dette, om du syns det er normalt så får du værst god synes det - men jeg fikk ikke en unge til verden for å legge han bort for noe som helst! Han er det viktigste for meg. Sex har vi noen ganger i uken ca, og ja. Han tar intiativ. Spørsmålet mitt var mer at er ikke det pornoavhengighet når det går fremfor å gi sin nyfødte baby mat?!!

[youngmam]

Tro meg. Jeg hadde en kjæreste som valgte porno over meg. Sa ifra om hvor ekkelt jeg syns det var at pcen hans ble stappet full gang på gang med nedlastninger av bilder av nakne jenter, videoer av jenter som hadde filmet seg selv osv osv... Sa jeg ikke hadde noe imot porno, men at hans bruk var jo helt over grensen - og han koste seg jo ordentlig med å se på alle disse deilige jentene, som han også mente jeg ikke kunne strekke meg til å bli for han. Ja det er en syk verden, mannfolk som elsker porno mer enn kjæresten.

Anonymous poster hash: 639fb...dc8

Sier meg veldig enig med deg her! Syns det kommer over til å bli ekkelt.. porno kan jeg selv se, men ikke det første jeg tenker på når han går noen sted, eller noe jeg velger å gjør framfor å mate ungen min, for å si det sånn.

[youngmam]

Tro meg. Jeg hadde en kjæreste som valgte porno over meg. Sa ifra om hvor ekkelt jeg syns det var at pcen hans ble stappet full gang på gang med nedlastninger av bilder av nakne jenter, videoer av jenter som hadde filmet seg selv osv osv... Sa jeg ikke hadde noe imot porno, men at hans bruk var jo helt over grensen - og han koste seg jo ordentlig med å se på alle disse deilige jentene, som han også mente jeg ikke kunne strekke meg til å bli for han. Ja det er en syk verden, mannfolk som elsker porno mer enn kjæresten.

Anonymous poster hash: 639fb...dc8

Når han ser sjøl at det er ett problem syns jeg det er bedre, men når han klikker når jeg tar det opp så er det jo faktisk så gale at han selv ikke ser at han har ett problem.

Jeg har nok mine problemer også,.men jeg vil aldri velge porno framfor min egen unge, eller personen jeg elsker !

Mannfolk og damer ser jo porno, greit det. Men korfor ikkje være ærlig om det? Jeg ser ikke den. Si til meg at vi kan se det sammen, noe jeg foreslo for han - som han aldri gjør. Greit han vil ha tid og ting for seg selv, men eg e så drit skuffet fordi han tar på seg ansvar for tre unger alene, for så å la de passe minsten. Hadde jeg visst at han hadde ett sånt behov kunne jeg tatt med meg alle tre. Jeg har sagt han kan bare si ifra, men det er sikkert ikke enkelt.. jeg prøver hvertfall å møtes på midten, men han nekter å innse at det er et problem. Han nekter også å gå til terapeut osv. Jeg har ingen jeg vil snakke med om dette av venner og familie. Det spiser meg snart opp innvendig og jeg er konstant stresset og har det absolutt ikke bra lenger.

Jeg syns alt er en evig nedtur og er sint på han fordi han gjør sånn at eg velger å være bitter en god del tid der jeg heller kunne vært den glade jentene jeg var før graviditeten og løgnene begynte. Jeg har jo fått verdens skjønneste lille gull av han, men jeg klarer ikke la den tanken være den eneste og den som oftest dukker opp i hodet mitt. Hvordan kan jeg tillgi og glømme dette?

[youngmam]

Wow.. Og virker som at dette faktisk er utrolig vanlig. Forstår ikke helt hvordan porno kan bety så enormt mye, og at man gang på gang velger dette over kjæresten.

Anonymous poster hash: 59ae3...fce

Sukk.. noen som har tro på at det faktisk går an å løse dette problemet? Jeg blir jo litt gal av å aldri kunne gå på trening eller vite at jeg må ha barnet vårt til barnevakt viss jeg skal noe uten babyen.

[AnonymBruker]

Begynn i parterapi, og psykolog på egenhånd for han. Dette kan fikses opp i.

Anonymous poster hash: 48272...efa

[AnonymBruker]

Denne mannen er totalt uansvarlig. Du kan jo ikke stole på han med babyen deres engang. Jeg ser ikke noen løsning på dette problemet utover å faktisk bare flytte fra han, eller få han til å flytte ut. Han ser jo ikke noe galt i det han gjør, han skal bare ronke han, koste hva det koste vil og samme hvem det går utover.

Hadde vært noe annet hvis det var så at han ronket på kveldene når alle var i seng, eller i hvert fall når han ikke hadde ansvaret for barnet.

Han kan jo ikke drive på sånn. Ikke med barn og familie. Ikke i den utstrekning han gjør.

Anonymous poster hash: ef1f9...22f

[youngmam]

Denne mannen er totalt uansvarlig. Du kan jo ikke stole på han med babyen deres engang. Jeg ser ikke noen løsning på dette problemet utover å faktisk bare flytte fra han, eller få han til å flytte ut. Han ser jo ikke noe galt i det han gjør, han skal bare ronke han, koste hva det koste vil og samme hvem det går utover.

Hadde vært noe annet hvis det var så at han ronket på kveldene når alle var i seng, eller i hvert fall når han ikke hadde ansvaret for barnet.

Han kan jo ikke drive på sånn. Ikke med barn og familie. Ikke i den utstrekning han gjør.

Anonymous poster hash: ef1f9...22f

Dette er som å skrive gjennom mine øyner. Jeg også mener det kommer over til alvorlig avhengighet og uansvarlighet.

Kanskje du forstår hvorfor jeg er skuffet over at han faktisk ikke bryr seg mer om barnet vårt?! Og at han ikke synes det er uansvarlig.

[youngmam]

Begynn i parterapi, og psykolog på egenhånd for han. Dette kan fikses opp i.

Anonymous poster hash: 48272...efa

Hjelper det at jeg alene gjør det? Han mener jo at jeg er hysterisk over for ungen, og at det er jeg som har problem som ikke syns det er greit at han valgte å ronke istedenfor å gi barnet vårt mat...

Han blir sint og går når jeg foreslår noe som har m terapi å gjør

[AnonymBruker]

Jeg syns, dessverre, du burde gjøre det slutt. Han prioriterer ikke barna , og er pervers :-(

Anonymous poster hash: d2ba6...5fd

[youngmam]

Jeg syns, dessverre, du burde gjøre det slutt. Han prioriterer ikke barna , og er pervers :-(

Anonymous poster hash: d2ba6...5fd

Jeg får jo ingen hjelp omtrent når jeg er hjemme med barnet og han heller.. så ja, jeg ser ingen grunn lenger. Men, hvordan blir det da. Må jeg la ungen min være halvparten hos far som holder på sånn? Det vil jo være ett sant h.. for meg og ikke minst lille gull, som kanskje ikke får den omsorgen han trenger. i såfall! ! Jeg syns uansett han er alt for liten for å dele på, men jeg vil jo ikke ta fra barnet mitt pappaen sin heller selv om eg ser på han som en dårlig far. Endret 31. januar 2015 av youngmam

[Soulless]

Jeg har vært i forhold til en som ble pornoavhengig. Lang historie kort: Jeg fikk ingen sex, og ble mye kritisert for utseende som tydeligvis ikke kunne matche seg med hun som var hans favorittskuespiller. Jeg hadde det helt jævlig før han endelig ble med i terapi og kuttet ut porno. Dessverre hadde det gjort for mye skade, og jeg klarte verken å stole på ham eller gi slipp på alt det sinne som hadde bygget seg opp i meg.

Jeg har måtte bruke årene i ettertid på å bygge opp hele min seksualitet på nytt. Det høres kanskje overdramatisk ut, men det er det mest grusomme jeg har opplevd i mitt liv, og jeg kan ikke tro jeg var så blind. Jeg lot det ta alt av meg.

Med andre ord, hvis han ikke vil søke hjelp engang er det stor sjanse for at det bare blir verre. Få han til å forstå alvoret i det, og skaff dere hjelp før det blir for destruktivt, da er det fort at det ikke er noen vei tilbake. Pass på deg selv! Jeg trodde det å bli alenemor skulle være verdens undergang, men jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.

[youngmam]

Jeg har vært i forhold til en som ble pornoavhengig. Lang historie kort: Jeg fikk ingen sex, og ble mye kritisert for utseende som tydeligvis ikke kunne matche seg med hun som var hans favorittskuespiller. Jeg hadde det helt jævlig før han endelig ble med i terapi og kuttet ut porno. Dessverre hadde det gjort for mye skade, og jeg klarte verken å stole på ham eller gi slipp på alt det sinne som hadde bygget seg opp i meg.

Jeg har måtte bruke årene i ettertid på å bygge opp hele min seksualitet på nytt. Det høres kanskje overdramatisk ut, men det er det mest grusomme jeg har opplevd i mitt liv, og jeg kan ikke tro jeg var så blind. Jeg lot det ta alt av meg.

Med andre ord, hvis han ikke vil søke hjelp engang er det stor sjanse for at det bare blir verre. Få han til å forstå alvoret i det, og skaff dere hjelp før det blir for destruktivt, da er det fort at det ikke er noen vei tilbake. Pass på deg selv! Jeg trodde det å bli alenemor skulle være verdens undergang, men jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.

Ikke stygt ment men det er godt å høre at noen har det sånn - og at enden er god. Jeg vil kanskje innerst inne bare flytte, men det jeg er redd for er at jeg skal bli ensom, selv med lille gull. Han sier aldri stygge ting til meg og utseendet mitt. Ikke for å være sjøl go osv men jeg gikk opp 4 kg i svangerskapet og gikk ned 15 innen to uker. Så jeg har aldri hatt bedre kropp enn nå, og det viser han. Men tingen er at når han viser det og viser interesse så blir jeg nesten kvalm. Jeg syns han er ekkel og frastøtende på en måte. Men han er en kjempe snill fyr utenom. Og veldig pen... skulle tro jeg hadde flere personligheter, kanskje jeg har.. men da skylder jeg på han for det

[youngmam]

Ikke stygt ment men det er godt å høre at noen har det sånn - og at enden er god. Jeg vil kanskje innerst inne bare flytte, men det jeg er redd for er at jeg skal bli ensom, selv med lille gull. Han sier aldri stygge ting til meg og utseendet mitt. Ikke for å være sjøl go osv men jeg gikk opp 4 kg i svangerskapet og gikk ned 15 innen to uker. Så jeg har aldri hatt bedre kropp enn nå, og det viser han. Men tingen er at når han viser det og viser interesse så blir jeg nesten kvalm. Jeg syns han er ekkel og frastøtende på en måte. Men han er en kjempe snill fyr utenom. Og veldig pen... skulle tro jeg hadde flere personligheter, kanskje jeg har.. men da skylder jeg på han for det

Deler dere på barnet? Det er den delen jeg kvir meg til om vi flytter fra hverandre

[Soulless]

Ikke stygt ment men det er godt å høre at noen har det sånn - og at enden er god. Jeg vil kanskje innerst inne bare flytte, men det jeg er redd for er at jeg skal bli ensom, selv med lille gull. Han sier aldri stygge ting til meg og utseendet mitt. Ikke for å være sjøl go osv men jeg gikk opp 4 kg i svangerskapet og gikk ned 15 innen to uker. Så jeg har aldri hatt bedre kropp enn nå, og det viser han. Men tingen er at når han viser det og viser interesse så blir jeg nesten kvalm. Jeg syns han er ekkel og frastøtende på en måte. Men han er en kjempe snill fyr utenom. Og veldig pen... skulle tro jeg hadde flere personligheter, kanskje jeg har.. men da skylder jeg på han for det

Det tok sin tid før kritikken kom her i gården også. Det kan godt hende den aldri vil komme hos dere, og gjør den ikke det så er problemet mye lettere å leve med i ettertid. Skjønner godt du blir kvalm, det ble jeg også, selv om jeg hadde aldri så mye lyst på ham samtidig. Da ble jeg litt kvalm av meg selv også, oppå det hele.

Men slik jeg ser det så kunne mitt forhold "lett" blitt reddet av terapien hadde det ikke vært for alt han hadde kritisert meg for. Det satt så dypt inne og var ydmykende å vite at han antageligvis mente det selv om han stoppet å si det. Derfor tror jeg det er viktig å få hjelp før det kommer til det punktet. Nå er det "bare" en avhengighet som får praktiske konsekvenser i størst grad, og hvis han da får bukt med problemene sine kan det gå tilbake til normalt uten at alt for stor skade har skjedd. Men det er viktig at det skjer fort, for sånn som det er nå er han ikke skikket til å være far, og det er helt klart uakseptabelt.

[youngmam]

Det tok sin tid før kritikken kom her i gården også. Det kan godt hende den aldri vil komme hos dere, og gjør den ikke det så er problemet mye lettere å leve med i ettertid. Skjønner godt du blir kvalm, det ble jeg også, selv om jeg hadde aldri så mye lyst på ham samtidig. Da ble jeg litt kvalm av meg selv også, oppå det hele.

Men slik jeg ser det så kunne mitt forhold "lett" blitt reddet av terapien hadde det ikke vært for alt han hadde kritisert meg for. Det satt så dypt inne og var ydmykende å vite at han antageligvis mente det selv om han stoppet å si det. Derfor tror jeg det er viktig å få hjelp før det kommer til det punktet. Nå er det "bare" en avhengighet som får praktiske konsekvenser i størst grad, og hvis han da får bukt med problemene sine kan det gå tilbake til normalt uten at alt for stor skade har skjedd. Men det er viktig at det skjer fort, for sånn som det er nå er han ikke skikket til å være far, og det er helt klart uakseptabelt.

Tusen takk for svar!

Ja.. jeg håper ikke vi går så langt. Fokus skal jo være barnet, vi kan jo ikkje gå å krangle med h*n til stede.. I tillegg er det ikke bra for noen av oss.. jeg tenker å gi det til selv om jeg ikke helt har tålmodigheten på plass.. føler meg så hjelpeløs, for jeg vet han ikke vil være med i terapi.