Ender alltid opp som såra, aldri hatt dame(langt)

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en kar på 23 år som har vært singel hele livet. Det virker egentlig som ting aldri går helt min vei.. Etter at jeg ble 18 år har jeg følt noe for 3 jenter.

Hun første møtte jeg på en fest og det ble litt kyssing og utveksling av nummer. Vi fortsatte og treffes og vi hadde sex osv, men plutselig fikk hun en melding av en eks en dag og vips, hun var ikke klar for noe forhold og ignorerte meg blankt etterpå.

Jente nummer to møtte jeg gjennom en venninne, vi fant tonen kjapt og begynte å rote litt i et par dager. Desverre falt jeg ganske pladask for denne jenta og hun var relativt umoden, og etter noen dager så var hun interessert i noen andre. Hun ville beholde vennskapet og du som jeg var så godtok jeg dette. Ting utviklet seg senere til å bli et slags åpent forhold selv om vi offisielt var venner. Krangling, sjalusi osv var nesten dagligdags, men jeg hadde såpass følelser for denne jenta at jeg presset meg igjennom det. Nå i ettertid skjønner jeg jo at hun utnyttet meg og hun er på grensen til psykopat ifølge både meg og mange andre.

Den tredje jenta som skjedde nå nylig har jeg vært venn med i flere år. Hun gikk gjennom en litt vanskelig tid med brudd med kjæresten osv. Jeg blir jo da selvfølgelig trøstepersonen hennes. Vi bruker mye tid på hverandre og plutselig sitter vi i sofakroken og holder rundt hverandre. Det gikk aldri noe langt, men vi sov endel med hverandre og lå i skje og hadde endel kroppskontakt osv. Om hun trengte trøst eller var reelt interessert vet jeg ikke, men etter en stund ble jeg avvist da hun ikke var klar for noe nytt enda. Ting fortsatte som før i ettertid, men da hadde hun safet seg så jeg tenkte det var best å trekke seg unna.

Jeg har holdt på med flere jenter enn dette her, men disse 3 er de eneste jeg kunne blitt sammen med. Det virker som det er umulig for jenter å forelske seg i meg? Jeg er utadvendt og pratsom på et vennskapelig vis, og er en person jenter fort kan knytte seg litt til, men når det gjelder å ta initiativ til ting videre er jeg svært forsiktig og lar nesten alltid jenta ta styringa. Ihvertfall hvis jeg er usikker på hva jenta føler noe jeg stort sett er.

Altså jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt, greit jeg burde kanskje vært litt mer selvsikker osv men jeg føler egentlig at jeg utstråler ok selvtillit, men at jeg kanskje oppfører meg litt mer vennskapelig rundt jenter og kanskje sender litt miksere signaler.

Noen tips på hva jeg kan gjøre? Jeg fikk nylig smaken på forelskelse og har så lyst til å få ei jente og dele hverdagen med, ihvertfall oppleve det som en erfaring. Jeg dater ikke og treffer sjeldent nye jenter(bare gjennom felles venner) samtidig har jeg ganske høye krav til jenter både mtp utseende, kjemi og livssituasjon.

Jeg vet jo at jeg kunne fire litt på kravene, men det skal mye til for at jeg får følelser, og det å få seg dame for å få seg dame har aldri vært et tema for meg. Jeg føler jo at jeg har vært nære endel ganger så jeg går jo rundt å håper fortsatt, men det går jo ikke så bra når man er en feiging som meg...

Anonymous poster hash: 91ea1...342