Gå til innhold

Føler menn seg truet av intellektuelle kvinner?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Føler menn seg truet av kvinner som er intellektuelle, følger med på politikk/nyheter og er flinke til å argumentere og diskutere? Virker som menn (gjenneomsnittelige menn) føler seg litt truet. Kanskje de synes det er slitsomt med kvinner som har egne meninger om det meste (slik menn ofte har), men faktisk gjennomtenkte tanker som er vel overveid.

Jeg elsker å diskutere, og jeg elsker å lytte til andres tanker og meninger. Jeg liker å sette ting opp mot hverandre, se nyansene og forstå dybden i de fleste saker. Jeg er heller aldri konsekvent, men er visse ting jeg står for selv om jeg er åpen for unntak.

Datet en periode på 5-6 måneder, og det ble avsluttet. IKke bare grunnet dette så klart, men vi ble vel enige om at det ikke fungerte. Problemet dog var at han stadig hintet til at han likte kvinner som heller holdt singe meninger for seg selv, og altså ikke kverrulerte eller diskuterte så mye. Føler ikke jeg gjør det heller, men når han kommer med bastante og håpløse meninger om noe han ikke kan noe om, føler jeg for å forsvare saken. Noe som irriterer meg grundig er mennesker som har meninger om alt og ingenting, og vet NADA om saken. De har jo ingenting fornuftig å komme med til forsvar.

Truer dette mange menn? At kvinner ikke lenger holder munn og krever å få komme til tale? Er det mye lettere å være i lag med kvinner som ikke bryr seg så mye om resten av verden, men heller er mer opptatt av å shoppe, trene, piffe opp sexlivet og lage mat?

Klart jeg shopper, trener og alt det der jeg også, men samtalen er noe av det viktigste. Altså kommunikasjon. Og det er de fleste jeg møter helt enige i, men når det kommer til stykket, virker det som at de har behov for å virke mer intelligente. At vi kvinner skal lytte med beundring i øynene våres, når de kommer med så mye fornuftig og viktig tanker og meninger.

Hva tenker dere? Skal sies at jeg også har møtt en mann som virkelig setter pris på en kvinne som leser og forstår. Så er vel forskjell blant menn også. Men likevel fått inntrykk av at menn gjerne synes det er slitsomt å få "konkurranse". Mulig jeg er helt bak mål :)



Anonymous poster hash: 14748...fae
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, men jeg misliker arrogante og frekke kvinner. Mange av de som fronter at de er så flinke til å "argumentere og diskutere" kan kanskje faget sitt men de diskuterer på en frekk måte som kan inneholde personangrep eller grenser mot personangrep. Har mer enn en gang blitt utsatt for kvinner som kan fare opp i en diskusjon med "hva, tåler du ikke sannheten eller, stakkars deg". Men da sier jeg fra tvert, for jeg gidder ikke rakkes ned på.

Kvinner som saklig greier å legge frem rasjonelle argumenter uten å bli personlig rundt det er derimot attraktivt. Dessverre har jeg truffet færre av dem enn de fra ovenstående kategori. Slik jeg ser det er mye av problemet at kvinnene i den øverste kategorien nettopp ser det som en konkurranse, kanskje også i ennå større grad enn menn, kanskje fordi de føler en trang til å "ta igjen" mot menn.



Anonymous poster hash: d3862...6e7
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg er en mann som leter etter en kvinne med kunnskap om- , og interesse for-, nyheter, politikk, samfunn, menneskesinnet, etc. Ei jeg kan diskutere med, lære bort til, lære av og lære med. Ei med egne meninger som er i stand til å argumentere for seg.

Så nei, alle menn vil ikke ha ei stille og kunnskapsløs dame uten egne meninger...

Er selvsagt mye annet som er viktig, og det finnes mange gode kvinner der ute, men jeg har ikke funnet ei med disse kvalitetene beskrevet over...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med han over meg her. For hvis det man leser via innlegget til TS er en litt dempet versjon av måten du argumenterer på, så ville jeg som mann ha vært sliten allerede. Det er ikke AT du argumenterer. Men HVORDAN du gjør det som er cluet. Bare måten du snakker om menn på sier litt.



Anonymous poster hash: 556b2...21c
  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ikke truet av kvinner som er intellektuelle. Det er jo et pluss. Gitt at de diskuterer saklig og ikke rakker ned på andre, selvfølgelig (med referanse til innlegg #2 i denne tråden).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest KateW

Jeg tror kvinner med kunnskap og intellekt er en god ting for de fleste menn, med mindre man har et svært stort behov for å vifte med det man kan, argumentere og sette andre på plass. Det kan virke irriterende, snarere enn skremmende.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har definitivt møtt noen slike menn, men det er jo veldig greit om det viser seg tidlig :) de mennene som er redd for sterke kvinner er jo ikke noe å trakter etter, så de irriterer meg ikke, de bare ignoreres :P er jo så alt for mange fine sterke menn der ute, til å irritere seg over de som ikke håndterer det...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kvinner med kunnskap og intellekt er en god ting for de fleste menn, med mindre man har et svært stort behov for å vifte med det man kan, argumentere og sette andre på plass. Det kan virke irriterende, snarere enn skremmende.

Nettopp, det er forskjell på å argumentere og å utvise arroganse. Dessverre er det en del kvinner som fronter seg som "oppegående" som ikke helt har forstått den forskjellen.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

intellektuelle kvinner med stor kunnskap og mental kapasitet er kjempe turnon. Disse kvinnene er somregel rolige og føler lite behov for å hevde seg.

Så finnes det jenter som har et behov for å snakke om ting de mener og ser ting kun fra sitt eget synspunkt og har behov for å kalle seg selv smart fordi alle de flotte og unike tankene de har i hodet, som egentlig er nøyakig det samme som alle andre har -er kjempeturnoff.

Men dette er vel ikke begrenset av kjønn, føler at nøyaktig det samme gjelder for menn.



Anonymous poster hash: 8131f...628
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg misliker arrogante og frekke kvinner. Mange av de som fronter at de er så flinke til å "argumentere og diskutere" kan kanskje faget sitt men de diskuterer på en frekk måte som kan inneholde personangrep eller grenser mot personangrep. Har mer enn en gang blitt utsatt for kvinner som kan fare opp i en diskusjon med "hva, tåler du ikke sannheten eller, stakkars deg". Men da sier jeg fra tvert, for jeg gidder ikke rakkes ned på.

Kvinner som saklig greier å legge frem rasjonelle argumenter uten å bli personlig rundt det er derimot attraktivt. Dessverre har jeg truffet færre av dem enn de fra ovenstående kategori. Slik jeg ser det er mye av problemet at kvinnene i den øverste kategorien nettopp ser det som en konkurranse, kanskje også i ennå større grad enn menn, kanskje fordi de føler en trang til å "ta igjen" mot menn.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Det forstår jeg, og det går jo begge veier. Er slik jeg har opplevd det med menn, altså at de kommer med frekke og usakelige svar når man selv prøver få frem et poeng. Jeg diskuterer heller ikke på en voldsom måte hvor stemmen heves osv. Heller mer som en samtale hvor jeg er veldig opptatt av å høre hva andre mener, og jeg forstår også deres side. "Ja, jeg forstår utmerket godt hvorfor du tenker slik. Det gjorde jeg også, før jeg kom over "blabla" og det fikk meg til å tenke annerledes. Hva tenker du om "blabla"?" Ikke noe sånn "du er dum, jeg vet best" og det opplegget der.

Jeg mener heller ikke at jeg hadde en spesiell nedlatende tone ovenfor menn, jeg vet utmerket godt at ingen menn er like, og at det fins gode og ikke så gode. Poenget er vel heller å lufte tankene og se hva andre tenker om saken. Om noen har erfart det samme, eller jeg bare har vært "uheldig". Ingen poeng i å skrive innlegg personlig rettet mot meg, når det ikke er saken. Har heller ikke påstått jeg har rett i alt jeg mener og tenker, er mer opptatt av at det skal gå an å diskutere saker litt dypere enn hvor vi skal reise på ferie neste år, eller hva slags bil vi burde kjøpe. Altså i et forhold.

Menn er også utrolig flinke til å føre sakelige og gode diskusjoner, og derfor har jeg også mange kompiser jeg liker å prate med. De har alltid nye og spennende saker som er klar for diskusjon, og vi leser oss gjerne godt opp før vi starter. Men nå tenker jeg ikke på vennskap, nå tenker jeg på forhold.

Anonymous poster hash: 14748...fae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest KateW

Nettopp, det er forskjell på å argumentere og å utvise arroganse. Dessverre er det en del kvinner som fronter seg som "oppegående" som ikke helt har forstått den forskjellen.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Litt videre tankespinn, som ikke er helt i tråd med innlegget jeg siterer....

Jeg syns dette er en trist trend, for som "IQ smart" og forholdsvis intelligent drev jeg i yngre år stadig og spilte ut den dumme blondine sida mi, for ikke å bli avvist fordi jeg var for "smart" for menn. Jeg tror det er noen mekanismer her som ikke er helt heldige, dessverre. Uten at jeg helt klarer å komme helt til bunns i hva det handler om i dette innlegget.

Endret av KateW
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forstår jeg, og det går jo begge veier. Er slik jeg har opplevd det med menn, altså at de kommer med frekke og usakelige svar når man selv prøver få frem et poeng. Jeg diskuterer heller ikke på en voldsom måte hvor stemmen heves osv. Heller mer som en samtale hvor jeg er veldig opptatt av å høre hva andre mener, og jeg forstår også deres side. "Ja, jeg forstår utmerket godt hvorfor du tenker slik. Det gjorde jeg også, før jeg kom over "blabla" og det fikk meg til å tenke annerledes. Hva tenker du om "blabla"?" Ikke noe sånn "du er dum, jeg vet best" og det opplegget der.

Jeg mener heller ikke at jeg hadde en spesiell nedlatende tone ovenfor menn, jeg vet utmerket godt at ingen menn er like, og at det fins gode og ikke så gode. Poenget er vel heller å lufte tankene og se hva andre tenker om saken. Om noen har erfart det samme, eller jeg bare har vært "uheldig". Ingen poeng i å skrive innlegg personlig rettet mot meg, når det ikke er saken. Har heller ikke påstått jeg har rett i alt jeg mener og tenker, er mer opptatt av at det skal gå an å diskutere saker litt dypere enn hvor vi skal reise på ferie neste år, eller hva slags bil vi burde kjøpe. Altså i et forhold.

Menn er også utrolig flinke til å føre sakelige og gode diskusjoner, og derfor har jeg også mange kompiser jeg liker å prate med. De har alltid nye og spennende saker som er klar for diskusjon, og vi leser oss gjerne godt opp før vi starter. Men nå tenker jeg ikke på vennskap, nå tenker jeg på forhold.

Anonymous poster hash: 14748...fae

Ok, det er jo bra du belyser det. Av det du skriver her oppfatter jeg deg ikke som en arrogant motdebattant så møter du menn på det grunnlaget så vil du nok greie å kapre en oppegående kar.

For øvrig er det ingen som har skrevet innlegg personlig rettet mot deg her, men du spurte om generelle erfaringer rundt kvinner som liker å diskutere og jeg deler da mine, hverken mer eller mindre.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste menn vil ha en intelligent kvinne, men ikke nodvendigvis en intellektuell.

Intelligens viser seg jo på mange vis. Min erfaring er at de fleste er mer opptatt av at en kvinne er sosialt intelligent, oppegående og interessant enn at hun vet x og y om politikk osv.

Det at du sier at du "elsker å diskutere" kan slå ut begge veier. Det kan jo oppfattes som at du alltid må sette ting opp mot hverandre eller rett og slett er litt "kranglete" selv om du ikke er negativ.

Jeg kjenner noen kvinner som hevder menn er truet av deres intelligens og karriere. Selv om det iblant er tilfelle er det ofte slik at det får en forsterkende effekt - de blir opptatt av å "sile ut" de som visstnok er truet og konkurrerer litt med menn de dater. Menn flest blir da, naturlig nok, noe avtent.

Et eksempel er en venninne med en veldig god job - sjef i et prestisjefylt firma - som snakker mye om jobben sin og sine bragder. Når menn ikke responderer på dette, avskriver hun dem som truet og at de ikke kan takle en sterk kvinne. Sannheten er nok heller at de kjeder seg noe (vi er flere som kjeder oss av hennes jobbprat..) samt at hennes snakk om jobb fremstår som et forsok på å imponere, og menn ser som kjent ikke etter status hos kvinner slik kvinner ser etter det hos menn.

Det har egentlig sjelden blitt et problem for meg med menn jeg dater. Jeg har utdannelse, er mer belest enn de fleste (også de fleste menn jeg har datet), snakker flere språk, kan mer politikk og har et godt ordforråd. Nå ser jeg uansett etter menn som kan mer enn meg - dersom et forhold skal holde og virke givende så vil jeg ha en partner jeg kan strekke meg etter. Mange kvinner som klager over fenomenet du beskriver har jo bevisst valgt menn som ikke utfordrer dem, og da er det klart begge parter går lei.

Det er også verdt å huske på at det finnes ulike former for kunnskap og intelligens. Ingen kan alt eller vet alt. Kanskje du kan mye om politikk i Skandinavia men ikke Asia. Kanskje du kan mye om litteratur, men ikke kunst. Kanskje du har et godt språk, men ikke snakker flere enn to eller tre.

Poenget er at ingen er ufeilbare og som regel finner man en match som kanskje har evner i et annet felt enn dine. Noen som mener andre er truet av deres intelligens kan fremstå arrogante på den måten at de ser seg selv som mer kunnskapsrike enn de er.

Så er det også viktig å huske på om noen er interessert i en "på grunn av" eller "på tross av". Det er mange jenter som beklager seg over at uinteressante bimboer får oppmerksomhet og de selv ikke gjor det. Det å spille dum er så tullete som en kan få blitt. Menn dater ikke bimboer fordi de er dumme - de dater dem fordi de er fysisk attraktive. Det er ikke et tegn på hvordan menn ikke liker intelligens, det er et tegn på hvor mye de bryr seg om utseende. Hvis menn velger deg bort er det ikke fordi du er intelligent, det er pga. mangel på tiltrekning, evt. andre egenskaper du har.

Det er ekvivalenten til at kvinner dater menn med dårlig moral. De liker dem ikke fordi de er slemme, men fordi de har selvtillit, dvs. på tross av at de er slemme.

Endret av Marie90
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt videre tankespinn, som ikke er helt i tråd med innlegget jeg siterer....

Jeg syns dette er en trist trend, for som "IQ smart" og forholdsvis intelligent drev jeg i yngre år stadig og spilte ut den dumme blondine sida mi, for ikke å bli avvist fordi jeg var for "smart" for menn. Jeg tror det er noen mekanismer her som ikke er helt heldige, dessverre. Uten at jeg helt klarer å komme helt til bunns i hva det handler om i dette innlegget.

Jeg vil si at problemer er at det er mange som ikke setter seg inn hvor grensa mellom kunnskap og arroganse går. Dermed blir "alle" oppegående kvinner stigmatisert, fordi de kanskje settes i den samme sekkebetgnelsen - arrogant. Men det er da ikke slik og man bør bruke tiden på å finne de som behersker dette skillet.

Nei, jeg har heller ikke gitt opp håpet og finne en kvinne som er oppegående uten å være arrogant. Men det er klart at det er nedslående at de er så vanskelig å finne.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

intellektuelle kvinner med stor kunnskap og mental kapasitet er kjempe turnon. Disse kvinnene er somregel rolige og føler lite behov for å hevde seg.

Så finnes det jenter som har et behov for å snakke om ting de mener og ser ting kun fra sitt eget synspunkt og har behov for å kalle seg selv smart fordi alle de flotte og unike tankene de har i hodet, som egentlig er nøyakig det samme som alle andre har -er kjempeturnoff.

Men dette er vel ikke begrenset av kjønn, føler at nøyaktig det samme gjelder for menn.

Anonymous poster hash: 8131f...628

Det er jeg enig i. Det går absolutt begge veier. :) Det er også fryktelig slitsomt med mennesker som kun ser alle ting fra eget synspunkt. Det er håpløst å komme frem til noe da. Likevel er måten man kommuniserer på like viktig som selve saken. Jeg er veldig åpen som person, og blir sjeldent spesielt overrasket eller sjokkert. Ofte mange som kommer til meg både med personlige problemer, eller en ny politisk sak. Dette fordi jeg ikke er bastant, kan lufte ulike tanker og ideer, og ikke dømmer andre om de ikke er enige. Jeg lever også litt på den "bli enige om å forbli uenig", man kan altså ikke tenke og mene det samme. Jeg er også fullstendig klar over at vi er ulike individer, med ulik oppvekst og kanskje også ulike "klasser" i samfunnet. Noe som igjen gjør at utgangspunkt for våres meninger og tanker ofte er svært ulike, og noe som også er greit å ta høyde for. Det gjør også diskusjonene mer interessante, nettopp fordi vi da får synspunkt fra helt forskjellige mennesker.

Dessuten er jeg også ydmyk, og det vet jeg mange også er. Hvis jeg føler jeg har gått for langt, eller innser at det jeg kom med ikke virker like fornuftig lengre, så beklager jeg og sier ifra.

Problemet er likevel at mange i dag kanskje ikke orker sette seg så mye inn i alt. At de er slitne etter jobb, eller hverdagen generelt, og trenger la hodet hvile seg. At det derfor blir slitsomt å date noen med behov for disse dypere samtalene og diskusjonene. Det har jeg også forståelse for. Så selve problemstillingen kan jo også være feil. At det rett og slett ikke er det jeg skrev i HI som er saken bak. Ikke vet jeg. Uansett interessant å lese hva andre tenker :)

Anonymous poster hash: 14748...fae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste menn vil ha en intelligent kvinne, men ikke nodvendigvis en intellektuell.

Intelligens viser seg jo på mange vis. Min erfaring er at de fleste er mer opptatt av at en kvinne er sosialt intelligent, oppegående og interessant enn at hun vet x og y om politikk osv.

Det at du sier at du "elsker å diskutere" kan slå ut begge veier. Det kan jo oppfattes som at du alltid må sette ting opp mot hverandre eller rett og slett er litt "kranglete" selv om du ikke er negativ.

Jeg kjenner noen kvinner som hevder menn er truet av deres intelligens og karriere. Selv om det iblant er tilfelle er det ofte slik at det får en forsterkende effekt - de blir opptatt av å "sile ut" de som visstnok er truet og konkurrerer litt med menn de dater. Menn flest blir da, naturlig nok, noe avtent.

Et eksempel er en venninne med en veldig god job - sjef i et prestisjefylt firma - som snakker mye om jobben sin og sine bragder. Når menn ikke responderer på dette, avskriver hun dem som truet og at de ikke kan takle en sterk kvinne. Sannheten er nok heller at de kjeder seg noe (vi er flere som kjeder oss av hennes jobbprat..) samt at hennes snakk om jobb fremstår som et forsok på å imponere, og menn ser som kjent ikke etter status hos kvinner slik kvinner ser etter det hos menn.

Det har egentlig sjelden blitt et problem for meg med menn jeg dater. Jeg har utdannelse, er mer belest enn de fleste (også de fleste menn jeg har datet), snakker flere språk, kan mer politikk og har et godt ordforråd. Nå ser jeg uansett etter menn som kan mer enn meg - dersom et forhold skal holde og virke givende så vil jeg ha en partner jeg kan strekke meg etter. Mange kvinner som klager over fenomenet du beskriver har jo bevisst valgt menn som ikke utfordrer dem, og da er det klart begge parter går lei.

Det er også verdt å huske på at det finnes ulike former for kunnskap og intelligens. Ingen kan alt eller vet alt. Kanskje du kan mye om politikk i Skandinavia men ikke Asia. Kanskje du kan mye om litteratur, men ikke kunst. Kanskje du har et godt språk, men ikke snakker flere enn to eller tre.

Poenget er at ingen er ufeilbare og som regel finner man en match som kanskje har evner i et annet felt enn dine. Noen som mener andre er truet av deres intelligens kan fremstå arrogante på den måten at de ser seg selv som mer kunnskapsrike enn de er.

Så er det også viktig å huske på om noen er interessert i en "på grunn av" eller "på tross av". Det er mange jenter som beklager seg over at uinteressante bimboer får oppmerksomhet og de selv ikke gjor det. Det å spille dum er så tullete som en kan få blitt. Menn dater ikke bimboer fordi de er dumme - de dater dem fordi de er fysisk attraktive. Det er ikke et tegn på hvordan menn ikke liker intelligens, det er et tegn på hvor mye de bryr seg om utseende. Hvis menn velger deg bort er det ikke fordi du er intelligent, det er pga. mangel på tiltrekning, evt. andre egenskaper du har.

Det er ekvivalenten til at kvinner dater menn med dårlig moral. De liker dem ikke fordi de er slemme, men fordi de har selvtillit, dvs. på tross av at de er slemme.

Du har helt rett i at dette med diskusjon også har sin plass. Med det mener jeg at kvinner som er oppegående absolutt kan være attraktive, men det er ikke alltid tid og rett sted for en hvilken som helst diskusjon. Kontekst er avgjørende og dette henger igjen sammen med sosial intelligens.

Dette med å snakke mye om jobben og egne prestasjoner er også en ganske fin balanse. Igjen oppfatter jeg at det er mange kvinner som ikke skjønner dette, det er helt greit å snakke om jobben og det gode man utfører der, det er når det går over i ubegrenset skryt det blir for mye. Det er stor forskjell på ei som i ny og ne snakker entusiastisk om noe bra som skjedde på jobben og ei som på død og liv skal fremstille henne som en ener hele tiden i alle sammenhenger.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest KateW

Jeg vil si at problemer er at det er mange som ikke setter seg inn hvor grensa mellom kunnskap og arroganse går. Dermed blir "alle" oppegående kvinner stigmatisert, fordi de kanskje settes i den samme sekkebetgnelsen - arrogant. Men det er da ikke slik og man bør bruke tiden på å finne de som behersker dette skillet.

Nei, jeg har heller ikke gitt opp håpet og finne en kvinne som er oppegående uten å være arrogant. Men det er klart at det er nedslående at de er så vanskelig å finne.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Jupp! Takk, du sa det jeg tenkte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS - en annen ting. For at diskusjon skal virke utviklende, må du ha noen å spille med. Dvs. noen som vet mer enn deg, har mer eller ulik erfaring eller kan utfordre din tankerekke.

Den eneste måten å bli en bedre tennisspiller på er å spille med noen som er bedre. Det gjelder også intellekt. Du skal få noe tilbake, ikke bare "du har rett" eller "det var godt sagt". Det er feil i dine egne tankerekker iblant, ting du har oversett eller artikler du ikke har lest. Og du må diskutere med noen som er i stand til å se det.

Dersom du diskuterer med alle og enhver, gjerne ang. spesifikke områder du liker (og dermed har kunnskap om) vil du ofte komme ut som "vinneren". De fleste som er kunnskapsrike og intelligente vil gå lei av slike diskusjoner. Dersom du ivrig går inn i slike på jevnlig basis kan dette oppfattes som en viss "arroganse" fra din side, selv om det ikke er bevisst.

Du sier selv at fyren du datet kom med bastante meninger uten belegg. Dette er da en fyr du selv har valgt å date. Det naturlige er at du ikke ville falt for en slik mann i utgangspunktet, da de fleste oppegående mennesker vil ha en på sitt nivå eller bedre. Dersom en kvinne velger en slik mann er det ofte fordi hun har et visst behov for å fremstå intellektuell ved sammenlikning. Og samme typen kvinne vil også "konkurrere" med en mann dersom hun treffer sin match. Det handler om man er typen til å strekke seg eller hevde seg. Og sistnevnte vil mange menn sky unna.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste menn vil ha en intelligent kvinne, men ikke nodvendigvis en intellektuell.

Intelligens viser seg jo på mange vis. Min erfaring er at de fleste er mer opptatt av at en kvinne er sosialt intelligent, oppegående og interessant enn at hun vet x og y om politikk osv.

Det at du sier at du "elsker å diskutere" kan slå ut begge veier. Det kan jo oppfattes som at du alltid må sette ting opp mot hverandre eller rett og slett er litt "kranglete" selv om du ikke er negativ.

Jeg kjenner noen kvinner som hevder menn er truet av deres intelligens og karriere. Selv om det iblant er tilfelle er det ofte slik at det får en forsterkende effekt - de blir opptatt av å "sile ut" de som visstnok er truet og konkurrerer litt med menn de dater. Menn flest blir da, naturlig nok, noe avtent.

Et eksempel er en venninne med en veldig god job - sjef i et prestisjefylt firma - som snakker mye om jobben sin og sine bragder. Når menn ikke responderer på dette, avskriver hun dem som truet og at de ikke kan takle en sterk kvinne. Sannheten er nok heller at de kjeder seg noe (vi er flere som kjeder oss av hennes jobbprat..) samt at hennes snakk om jobb fremstår som et forsok på å imponere, og menn ser som kjent ikke etter status hos kvinner slik kvinner ser etter det hos menn.

Det har egentlig sjelden blitt et problem for meg med menn jeg dater. Jeg har utdannelse, er mer belest enn de fleste (også de fleste menn jeg har datet), snakker flere språk, kan mer politikk og har et godt ordforråd. Nå ser jeg uansett etter menn som kan mer enn meg - dersom et forhold skal holde og virke givende så vil jeg ha en partner jeg kan strekke meg etter. Mange kvinner som klager over fenomenet du beskriver har jo bevisst valgt menn som ikke utfordrer dem, og da er det klart begge parter går lei.

Det er også verdt å huske på at det finnes ulike former for kunnskap og intelligens. Ingen kan alt eller vet alt. Kanskje du kan mye om politikk i Skandinavia men ikke Asia. Kanskje du kan mye om litteratur, men ikke kunst. Kanskje du har et godt språk, men ikke snakker flere enn to eller tre.

Poenget er at ingen er ufeilbare og som regel finner man en match som kanskje har evner i et annet felt enn dine. Noen som mener andre er truet av deres intelligens kan fremstå arrogante på den måten at de ser seg selv som mer kunnskapsrike enn de er.

Så er det også viktig å huske på om noen er interessert i en "på grunn av" eller "på tross av". Det er mange jenter som beklager seg over at uinteressante bimboer får oppmerksomhet og de selv ikke gjor det. Det å spille dum er så tullete som en kan få blitt. Menn dater ikke bimboer fordi de er dumme - de dater dem fordi de er fysisk attraktive. Det er ikke et tegn på hvordan menn ikke liker intelligens, det er et tegn på hvor mye de bryr seg om utseende. Hvis menn velger deg bort er det ikke fordi du er intelligent, det er pga. mangel på tiltrekning, evt. andre egenskaper du har.

Det er ekvivalenten til at kvinner dater menn med dårlig moral. De liker dem ikke fordi de er slemme, men fordi de har selvtillit, dvs. på tross av at de er slemme.

Tydeligvis er HI lett å misforstå. Var bare noe jeg kludret sammen på noen få minutter. Du er litt på feil spor her. Det å like å diskutere, og lese seg opp på ting, betyr ikke at jeg mener jeg vet og kan alt. Så klart jeg ikke kan det. Derfor liker jeg også å lytte til mennesker som er mer kunnskapsrike enn meg, nettopp fordi jeg finner det attraktivt og spennende. Denne mannen var bare et eksempel, og det var ikke diskusjonene våres som var grunnen til at vi endte det. Fysisk attraktiv var jeg også mer enn nok for han. Problemet lå vel heller i at han var litt for bastant, og ble tatt på senga flere ganger fordi han selv også innså at han har jo ingenting bak sine meninger. Det gjelder jo også kvinner. Jeg spør ikke, eller diskuterer for å ta mennesker på senga, men for å ta samtalen videre til et nytt nivå. Og for å slippe flere misforståelser videre her, poengterer jeg noe jeg burde skrevet i HI: Han var usikker. Han ble usikker på seg selv sammen med meg. Nettopp fordi han var opptatt av å føle seg mann, og følte at stoltheten ble litt truet av våres samtaler. At han ikke klarte helt å holde tritt med meg, og synes det var flaut. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang. Jeg synes han hadde mye å komme meg, selv om noen ting ble for fordømmende og uten mening. Det var de få sakene jeg reagerte på.

Jeg snakker også veldig sjeldent om meg selv. Det er vel grunnen til at jeg har blitt en hobbypsykolog for mange. Fordi jeg er oppriktig interessert i andre mennesker, og setter de foran meg selv. For meg er det positivt. Så at han synes jeg var kjedelig går jeg ikke på. Vi lo også mer enn vi snakket, så var ikke så "dårlig" som jeg kanskje fikk det til å virke. Han snakket også veldig mye, nettopp fordi jeg viste interesse og fulgte med på hva han sier. Mange i dag følger bare halvveis med fordi de er så opptatt med andre ting, at konsentrasjonen svekkes litt. En god samtale handler om å klare lytte, fokusere og være tilstede.

Likevel reagerer jeg på at flere her er så opptatt av å skulle peke ut meg personlig negativt, at det er meg det er noe galt med. Dette er heller en åpen diskusjon rundt dette tema på generell basis, ikke for å diskutere om jeg er attraktiv nok som partner. Jeg fordømmer ingen andre her, eller trenger gå på "personangrep" for å lufte tanker. Poenget er likevel at jeg har fått det inntrykket, ikke bare pga en mann, men også gjennom andre. Jeg har ikke påstått at alle menn er slik, eller kvinner er sånn eller sånn. Så hold dere til saken :)

Anonymous poster hash: 14748...fae

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere? Skal sies at jeg også har møtt en mann som virkelig setter pris på en kvinne som leser og forstår. Så er vel forskjell blant menn også. Men likevel fått inntrykk av at menn gjerne synes det er slitsomt å få "konkurranse". Mulig jeg er helt bak mål :)

Anonymous poster hash: 14748...fae

Jeg syntes du er helt bak mål som vinkler dette inn mot at du er "kvinne". Jeg er selv eneste hane i en gruppe med høner som består av sylskarpe medisin og vetrinærstudenter og jeg elsker hele gjengen. Og grunnen til at jeg kommer så godt overens med alle dem er at samtlige der kan noe om alt og er svært godt oppdaterte på alt.

En liten gruppe der alle kan argumentere godt og har egne og uavhengige meninger. Og der jeg ikke har noe som helst problem med å respektere meninger som er stikk motsatte av mine egne fordi jeg respekterer jentene i seg og vet at de vet hva de snakker om.

En hvilken som helst "gjennomsnittlig" person ville nok ha følt seg svært ukomfortabel med diskusjonene som foregår i gruppen vår og hatt en del problemer med å følge med. Og det kan hende jeg som mann har en liten fordel av at jenter blir imponerte og skryter av kjærestene sine hvis de er smarte mens gutter heller utvikler et mindreverdighetskompleks hvis jenta er mye skarpere enn dem men tror allikevel ikke at det er et eksklusivt problem for jenter å være for smart i forhold til partneren.

Syntes heller du bør tenke deg litt om du faktisk trenger en kjæreste du kan diskutere slike ting med eller om det er andre som kan ta den rollen. For min del kan jeg gjerne data ei som er litt dum og søt og spare meninger og diskusjoner til dem som forstår dem.

Anonymous poster hash: 60d9e...434

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...