Jeg har det endelig bra igjen!

[AnonymBruker]

Da pappa døde for ett og et halvt år siden ble grunnen revet under føttene mine, for jeg hadde bare han.

Jeg ble moderat deprimert, sluttet å le, sluttet å bry meg, sluttet å spise, jeg sluttet rett og slett å leve. Men jeg har vært sosial og jeg har gått på jobb, men ingenting ga meg glede. Jeg trodde det var noe riv ruskende galt med meg. Jeg var bare et skall.

Folk ba meg gå videre, og det gjorde jeg jo. Folk fortalte meg at de sørget over sine i foreldre i 15 minutter, så innfant de seg med det, så da prøvde jeg det. Men jeg fikk det ikke til.

Jeg har vært apatisk.

Men for tre uker siden fikk jeg latterkrampe, over en simpel snap. Jeg lo så tårene trillet. Og det har jeg ikke gjort på mange år.

For to uker siden følte jeg engasjement i jobben min igjen.

Og nå nettopp tok jeg meg selv i å ikke ha tenkt en eneste negativ tanke i hele dag! Det er første gangen siden pappa fikk kreft for 6 år siden.

Det ER sant det de sier, tiden leger alle sår.

(ville bare skrive det ned et sted, kanskje til trøst og oppmuntring for andre som sørger)

Anonymous poster hash: c7d49...7d8

[AnonymBruker]

Da pappa døde for ett og et halvt år siden ble grunnen revet under føttene mine, for jeg hadde bare han.

Jeg ble moderat deprimert, sluttet å le, sluttet å bry meg, sluttet å spise, jeg sluttet rett og slett å leve. Men jeg har vært sosial og jeg har gått på jobb, men ingenting ga meg glede. Jeg trodde det var noe riv ruskende galt med meg. Jeg var bare et skall.

Folk ba meg gå videre, og det gjorde jeg jo. Folk fortalte meg at de sørget over sine i foreldre i 15 minutter, så innfant de seg med det, så da prøvde jeg det. Men jeg fikk det ikke til.

Jeg har vært apatisk.

Men for tre uker siden fikk jeg latterkrampe, over en simpel snap. Jeg lo så tårene trillet. Og det har jeg ikke gjort på mange år.

For to uker siden følte jeg engasjement i jobben min igjen.

Og nå nettopp tok jeg meg selv i å ikke ha tenkt en eneste negativ tanke i hele dag! Det er første gangen siden pappa fikk kreft for 6 år siden.

Det ER sant det de sier, tiden leger alle sår.

(ville bare skrive det ned et sted, kanskje til trøst og oppmuntring for andre som sørger)

Anonymous poster hash: c7d49...7d8

Å, dette var så godt å høre! Ble så glad på dine vegne! Takk for at du delte det.

Jeg sørger over noe annet, og føler meg trist, apatisk og ingen glede. Godt å vite at det finnes håp og lys i tunnelen etter dyp sorg.

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 17672...8ad

[AnonymBruker]

Å, dette var så godt å høre! Ble så glad på dine vegne! Takk for at du delte det.

Jeg sørger over noe annet, og føler meg trist, apatisk og ingen glede. Godt å vite at det finnes håp og lys i tunnelen etter dyp sorg.

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 17672...8ad

Jeg måtte dele det, for jeg ble så overrasket, over at det endelig lysner.

Aldri hadde jeg trodd at det var slik sorg skulle være, at alt skulle bli så tungt, både psykisk og fysisk. Ja, alle sa til meg at med tiden ville det bli bra, men det kjentes ikke slik ut og jeg trudde jeg var ødelagt for alltid.

Det er håp, og det blir bedre. Og man skal bruke den tiden man trenger, selv om det tar mange år.

Jeg håper det blir bedre for deg også, vit at jeg vet litt om hvordan du har det.

Lykke til for deg også

TS

Anonymous poster hash: c7d49...7d8

[Vifte]

Godt å høre, lykke til videre