Gå til innhold

Hvordan ta farvel med noen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min far døde tidlig, og min onkel har tatt over farsrollen for meg. Han fulgte meg opp kirkegulvet, vi ringes ofte og møtes hver sommer. Vi bor langt fra hverandre, men har alltid hatt et tett forhold.

Nå skal han dø. Han har hatt kreft i bare to måneder, men det har gått svært fort, og han kan ikke lenger gå eller spise selv. Jeg og mamma skal reise dit neste uke, "for å ta farvel".

Hvordan gjør man det? Hvordan tar man farvel med en man er glad i? Hva sier man? Jeg gruer meg noe innmari. Både til å se hvor redusert han er, til å være sammen med familien hans i en så stor sorg, men mest til å skulle snakke med ham når vi begge vet at det er siste gangen vi møtes.

Hvordan skal jeg gjøre dette? :(

Anonymous poster hash: a874f...9d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff, dette er en utrolig vanskelig situasjon :( Mange, mange klemmer til deg TS!

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, men ta vare på de gode minnene, hvis du har noe usagt så si det gå. Fortell han hva han har betydd for deg?

Man trenger kanskje ikke si så mye, det å bare være tilstede kan være nok. Masse lykke til :-)



Anonymous poster hash: 20d7c...09f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet de fleste nære familiemedlemmer uten å kunne få ta farvel.

Vær naturlig, det kan være like fint og naturlig å bare være stille sammen som å skulle prate hele tiden.

Det avgjørende er jo på hvilket punkt i dødsprosessen den døende selv er.

orienter deg om den døende vil snakke om døden eller hva som opptar han.

og følg hans stadie i prosessen rundt det han opplever å være i.

Når du reiser i gjen, så tenk på at avskjeden kan være vanskeligere for han enn for deg.

Anonymous poster hash: 0410f...f6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjespegjest

Kanskje en telefon til Kreftforeningen der du spør om det samme som her kan være nyttig?

Kreftforeningen har jo masse erfaring med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blåmeis

Print ut et fint bilde av dere to som er tatt før han ble syk, han vil antageligvis ikke fokusere på hvordan forhold dere blir nødt til å ha nå, men vite at du husker han for sånn dere var :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Artistina

Snakk med ham om hyggelige ting dere har gjort sammen.

Fortell ham hvor glad du er for at han har vært tilstede for deg og ta gjerne opp enkeltepisoder du husker spesielt godt.

Si at du aldri vil glemme det han har gjort for deg og alltid vil minnes ham med stor glede.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Vær hos han, hold han i handa og fortell hvor mye han betyr for deg. Kanskje du kan spille noe musikk du vet han har likt godt, eller synge for han?

Det sies at hørselen er den siste sansen som blir borte. Selv om han ikke kan snakke eller er ved full bevissthet, kan det likevel være at han kan høre deg og merke at du er hos han.

Jeg har to ganger i livet fått være hos et kjært menneske helt til livet tok slutt. Den første gangen var da min pappa døde for tre år siden, og andre gangen var nå for få dager siden da kjæresten min døde.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.

Vi fikk snakket litt sammen, det var helt forferdelig. Den store sterke mannen jeg kjenner er redusert til et skjelett på knappe 40 kilo. Jeg kjente ham ikke igjen. Det kunne vært en fremmed som lå i senga der, hadde det ikke vært for øynene hans. De var som før. Han kan snakke, men det er utydelig og vanskelig å forstå. Han er sinna, bitter og lei seg for at dette skjer med ham, og det skjønner jeg så innmari godt. For mindre enn tre måneder siden løp han på fjellturer, nå kan han ikke snu seg i senga engang, han må bruke bleie og han blir båret rundt når han skal flyttes. Samtidig er han sterk, han planlegger begravelsen sin og har blant annet plukket ut kistebærerne og musikken.

Det var så vondt å være der, og det var så vondt å dra. Nå skal jeg aldri se ham igjen. Jeg kan ikke ringe, fordi han ikke greier å snakke i telefonen, og jeg hadde nok ikke forstått ham uansett. Nå er det bare å vente på at han dør, for så å reise i begravelse. Gud, som jeg gruer.

Det er bare så innmari urettferdig.

Anonymous poster hash: a874f...9d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd og gode ord, forresten. Det betyr mye.

Ts

Anonymous poster hash: a874f...9d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...