Gå til innhold

Hvorfor er det slik?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi vet aldri om vi kan bli syk som ung og dø. Vi vet aldri om vi kan dø på vei hjem jobb pga en ulykke osv. Hvorfor kan ikke mennesker leve og være lykkelig uten å gå og bekymre seg for masse drit. Vi har nok å bekymre oss for fra før. Jeg er redd jeg kommer til å få kreft og dø eller at andre i familien gjør det. Går rundt og tenker på det og maser på mine nærmeste om å sjekke seg hos legen hvert år. Men si meg, det er jo ikke alle som får kreft eller dør i ulykker? Enkelte kan jo leve lenge og lykkelig. Men hvorfor ikke alle kan nyte livet uten sykdommer og ulykker? Hva er poenget med dette her da? Av og til tenker jeg : hvorfor skal jeg rydde i huset eller pynte meg eller få barn når jeg ikke kan si med 100 % sikkerhet at jeg kommer til å leve lenge? Det er jo plutselig ikke noe vits?

Høres litt deprimerende ut men det er dessverre slik og det er ingenting vi kan gjøre med det. Så hvordan la være å tenke på det? Noen tips?

Anonymous poster hash: 6a4ad...3e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har samme tankegang, men på andre siden av skalaen. Jeg tenker at vi skal alle dø, så jeg ser ikke noe grunn til å gå rundt å bekymre seg for det. Det er uunngåelig, noe som ikke kan forandres. Så jeg ofrer det ikke en tanke lengre.



Anonymous poster hash: af3aa...5ef
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet aldri om vi kan bli syk som ung og dø. Vi vet aldri om vi kan dø på vei hjem jobb pga en ulykke osv. Hvorfor kan ikke mennesker leve og være lykkelig uten å gå og bekymre seg for masse drit. Vi har nok å bekymre oss for fra før. Jeg er redd jeg kommer til å få kreft og dø eller at andre i familien gjør det. Går rundt og tenker på det og maser på mine nærmeste om å sjekke seg hos legen hvert år. Men si meg, det er jo ikke alle som får kreft eller dør i ulykker? Enkelte kan jo leve lenge og lykkelig. Men hvorfor ikke alle kan nyte livet uten sykdommer og ulykker? Hva er poenget med dette her da? Av og til tenker jeg : hvorfor skal jeg rydde i huset eller pynte meg eller få barn når jeg ikke kan si med 100 % sikkerhet at jeg kommer til å leve lenge? Det er jo plutselig ikke noe vits?

Høres litt deprimerende ut men det er dessverre slik og det er ingenting vi kan gjøre med det. Så hvordan la være å tenke på det? Noen tips?

Anonymous poster hash: 6a4ad...3e3

Jeg tror du bare må bestemme deg for å la være å tenke på det.

Min mor var slik som du beskriver, trodde hun hadde kreft eller andre sykdommer og gikk til legen hver måned (minst). (Legen fant sjelden eller aldri at hun hadde noen sykdommer). I tillegg til å plage vettet av seg selv, så ble hun også en pest og en plage for sine omgivelser, for vi var jo nødt til å høre på sykdomspratet hennes hele tiden. Så jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville bli som min mor, og tenker derfor lite på sykdom og død.

Anonymous poster hash: 22cc6...3a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...