Null sex før ekteskap

[AnonymBruker]

Til dere som har bestemt dere for å ikke ha sex før dere er gift.

Så lurer jeg på hva skjer om samleie mellom deg og din bedre halvdel suger kraftig.

At dere ikke har noe seksuell kjemi i det hele tatt og det blir bare flaut og ubehagelig.

Hva gjør dere da?

Jeg kan si at jeg er en ateist men jeg ligger heller ikke rundt med alt som har en puls.

Jeg er bare litt nysgjerrig på tankegangen deres. Ikke ment som noe negativt i det hele tatt jeg er bare nysgjerrig.

(Vet ikke om den hører hjemme her eller i "Samliv og relasjoner")

Anonymous poster hash: 92916...070

[AnonymBruker]

Har opplevd det selv. Vi hadde ikke sex før vi var gifte. Etter vi ble gift var han ikke så veldig aktiv, så det skjedde bare 3 mnd senere. Så det visste seg at han var fornøyd med ca 6 ganger per mnd. Og det er snakk om nyforelskede, i en alder av 23-25.

Han gikk fra meg 3 mnd senere.

Anonymous poster hash: 23153...208

[AnonymBruker]

Har opplevd det selv. Vi hadde ikke sex før vi var gifte. Etter vi ble gift var han ikke så veldig aktiv, så det skjedde bare 3 mnd senere. Så det visste seg at han var fornøyd med ca 6 ganger per mnd. Og det er snakk om nyforelskede, i en alder av 23-25.

Han gikk fra meg 3 mnd senere.

Anonymous poster hash: 23153...208

Det er akkurat slike tilfeller jeg mente i innlegget mitt. Det må jo være ekstra frustrerende å gifte seg for å si finne ut at "dere" ikke passer sammen. For å så begynne å ta ut skilsmisse.

Jeg bare antar at det er ifra Bibelen at man ikke skal ha sex før ekteskap.

Anonymous poster hash: 92916...070

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men når jeg hører om de som messer om at de ikke skal ha sex før ekteskapet og være jomfruer, så ler jeg rått inni meg altså! Fy for et sjansespill å gifte seg og deretter oppdage at sexen med den andre parten er bare helt elendig, og det å være så dum å tro at det er slik det skal være og leve sammen inntil døden skiller dere ad????

Jeg lurer på, er de fleste religiøse helt hjernevasket eller?

Anonymous poster hash: 8e39e...8d3

[Sapientia]

Jeg har hatt en mannlig kollega som mente at sex for ekteskapet var synd. Nysgjerrig som jeg er spurte jeg selvsagt vedkommende om han hadde gjort seg noen tanker rundt dette. Hva hvis de bare ikke passer sammen?

Han mente dette ikke var så farlig, sex var først og fremst ment for reproduksjon. Samtidig som han så frem til å finne sin fremtidige kone, og teste ut hva dette egentlig er for noe i praksis.

Det kan jo også legges til at denne personen hadde vokst opp og lever fortsatt i en veldig beskyttet verden. En verden som ikke er så "sexifisert" som den resten av oss lever i. Dermed er nok også hans, og hans likesinnedes, forventninger til selve sexen på et litt annet nivå enn mange andres.

[AnonymBruker]

Jeg lagde egentlig tråden pga jeg har blitt kjent med en jente ifra Filipinene, og hun har bestemt seg for å vente til hun blir gift. Hun er 27.

Hun også mente at sex ikke var så viktig og mente vel det samme som en annen skrev, at det var kun til reproduksjon.

Anonymous poster hash: 92916...070

[Druid]

Unnskyld meg, men når jeg hører om de som messer om at de ikke skal ha sex før ekteskapet og være jomfruer, så ler jeg rått inni meg altså! Fy for et sjansespill å gifte seg og deretter oppdage at sexen med den andre parten er bare helt elendig, og det å være så dum å tro at det er slik det skal være og leve sammen inntil døden skiller dere ad????

Jeg lurer på, er de fleste religiøse helt hjernevasket eller?

Anonymous poster hash: 8e39e...8d3

Problemstillingen ligger i uttalelsen "Guds veier er uransakelige", underforstått man kan ikke forstå Guds regler med mennesklig forstand.

Behovet av ekteskapet som konsept kom som en naturlig utvikling når man utviklet patrikalske samfunn basert på privat eiendomsrett. Fordi kvinnen var den som fysisk fikk barn, og fordi denne typen sammfunnsorden kom før vi hadde mulighet til skrevne protokoller, var det viktig å skape en sosial kontekst over hvem som hadde rett på arv etter en mann. Spesielt var dette viktig for nomadefolk, både fordi eiendelene deres var ekstremt viktige for dem, og fordi de hadde begrenset sosial kontekt å kunne bevitne relasjonene.

Jødedommen vokste opp som en nomade religion og definerer seg til ideen om slekt som grunnlag for troen. De var Guds utvalgte folk, hvilket betydde at ikke bare var det kritisk viktig å vite hvem som var i slekt ut i fra arv og sekulære årsaker, men det definerte faktisk troen din og hvordan troen skulle vokse. Følgelig var alle bibelens krav til sex helt naturlig sett i lys jødedommen; Hvis en mann døde uten barn, var det viktig at broren tok ansvar å gjorde kona gravid (historien om Onan), alle budene knyttet til utroskap, kravet om å være fruktbare og problemet i forhold til homofili og så videre.

Når kristendommen skulle videre, klargjorde Jesus at han ikke var i konflikt med jødenes tro, hvilket førte til at religiøse tenkere opp igjennom tiden fornektet den rasjonelle forklaringen til budene i gamle testamentet og fant opp Guds uforståelighet.

Ekteskapet ble ett religiøst anliggende ikke fordi det er så fundamentert i bibelen eller i religionen, men fordi kirkene tidlig tok på seg statsforvaltningen i alle land. Det var kirkene og prestene som hadde registrene på folk, igjennom kirkeboka, og dermed var det enkelt for konger og adelsmenn å overlate dette fullt og helt over til kirken. Men fortsatt var ekteskapet PRIMÆRT ett sekulært BEHOV.

Konsekvensen var at sex før ekteskapet var svært vanlig før. Man ventet typisk ikke til etter giftemålet, det var forlovelsen som regel som trigget sexslivet, og siden giftemålet som regel stod året etter, kom de fleste gravid til alters. Husk at dette var i en tid der ekteskap og barn var VIKTIG; Hvis man brøt forlovelse var det som oftes pengestraff å betale, og kunne en mann ikke tilfredstille kona, kunne han risikere å måtte demonstrere reisning i en offentlig høring. Dette gjorde også det til vanlig å "løse problemer" som oppsto: hvis mannen ikke kunne få kona gravid, var det ikke uvanlig at drengen fikk det til. Det var værre å være uten arving enn alternativet.

Så kom pietismen. Denne vokste ut av ett sett med religiøse strømninger, og i kjølevannet av dette kom nonne og munkekloster, ideen om at sex ikke burde skje før etter giftemålet, og helst ikke i det hele tatt.

Når vi nå ser dette tankegodset komme fram igjen, er det romantisering av det rene og uskyldige menneskebarnet som kom ut av pietismen. Men det er slett ikke den eneste eller nødvendig sett riktige tolkningen av skriftene.

[AnonymBruker]

Problemstillingen ligger i uttalelsen "Guds veier er uransakelige", underforstått man kan ikke forstå Guds regler med mennesklig forstand.

Behovet av ekteskapet som konsept kom som en naturlig utvikling når man utviklet patrikalske samfunn basert på privat eiendomsrett. Fordi kvinnen var den som fysisk fikk barn, og fordi denne typen sammfunnsorden kom før vi hadde mulighet til skrevne protokoller, var det viktig å skape en sosial kontekst over hvem som hadde rett på arv etter en mann. Spesielt var dette viktig for nomadefolk, både fordi eiendelene deres var ekstremt viktige for dem, og fordi de hadde begrenset sosial kontekt å kunne bevitne relasjonene.

Jødedommen vokste opp som en nomade religion og definerer seg til ideen om slekt som grunnlag for troen. De var Guds utvalgte folk, hvilket betydde at ikke bare var det kritisk viktig å vite hvem som var i slekt ut i fra arv og sekulære årsaker, men det definerte faktisk troen din og hvordan troen skulle vokse. Følgelig var alle bibelens krav til sex helt naturlig sett i lys jødedommen; Hvis en mann døde uten barn, var det viktig at broren tok ansvar å gjorde kona gravid (historien om Onan), alle budene knyttet til utroskap, kravet om å være fruktbare og problemet i forhold til homofili og så videre.

Når kristendommen skulle videre, klargjorde Jesus at han ikke var i konflikt med jødenes tro, hvilket førte til at religiøse tenkere opp igjennom tiden fornektet den rasjonelle forklaringen til budene i gamle testamentet og fant opp Guds uforståelighet.

Ekteskapet ble ett religiøst anliggende ikke fordi det er så fundamentert i bibelen eller i religionen, men fordi kirkene tidlig tok på seg statsforvaltningen i alle land. Det var kirkene og prestene som hadde registrene på folk, igjennom kirkeboka, og dermed var det enkelt for konger og adelsmenn å overlate dette fullt og helt over til kirken. Men fortsatt var ekteskapet PRIMÆRT ett sekulært BEHOV.

Konsekvensen var at sex før ekteskapet var svært vanlig før. Man ventet typisk ikke til etter giftemålet, det var forlovelsen som regel som trigget sexslivet, og siden giftemålet som regel stod året etter, kom de fleste gravid til alters. Husk at dette var i en tid der ekteskap og barn var VIKTIG; Hvis man brøt forlovelse var det som oftes pengestraff å betale, og kunne en mann ikke tilfredstille kona, kunne han risikere å måtte demonstrere reisning i en offentlig høring. Dette gjorde også det til vanlig å "løse problemer" som oppsto: hvis mannen ikke kunne få kona gravid, var det ikke uvanlig at drengen fikk det til. Det var værre å være uten arving enn alternativet.

Så kom pietismen. Denne vokste ut av ett sett med religiøse strømninger, og i kjølevannet av dette kom nonne og munkekloster, ideen om at sex ikke burde skje før etter giftemålet, og helst ikke i det hele tatt.

Når vi nå ser dette tankegodset komme fram igjen, er det romantisering av det rene og uskyldige menneskebarnet som kom ut av pietismen. Men det er slett ikke den eneste eller nødvendig sett riktige tolkningen av skriftene.

Og hva har ditt svar med mitt innlegg å gjøre? Det er jo bare uinteressant vissvas og ikke noe kristne i dag forholder seg til.

Anonymous poster hash: 8e39e...8d3