Hva består jeg'et, personligheten, sjelen etc. av?

[AnonymBruker]

Hva består jeg'et av? De tankene og følelsene man til en hver tid har, personlighetstrekk/egenskaper, interesser, meninger, erfaringer, eller kanskje en blanding?

Hva tror du?

(ønsker en filosofisk/vitenskapsbasert diskusjon, ikke religiøs).

Anonymous poster hash: f2b83...b2f

[AnonymBruker]

En sjel. Det er bare. Du er.

Ps: vitenskap og religion går hånd i hånd.

Anonymous poster hash: 32c87...ad0

[AnonymBruker]

En sjel. Det er bare. Du er.

Ps: vitenskap og religion går hånd i hånd.

Anonymous poster hash: 32c87...ad0

Og hva er sjelen? Hva består den av?

Er uenig i PS'et ditt.

Anonymous poster hash: fcae8...35e

[kråkefjas]

elektriske impulser

[Reitan]

Hva består jeg'et av? De tankene og følelsene man til en hver tid har, personlighetstrekk/egenskaper, interesser, meninger, erfaringer, eller kanskje en blanding?

Hva tror du?

(ønsker en filosofisk/vitenskapsbasert diskusjon, ikke religiøs).

Anonymous poster hash: f2b83...b2f

Du består av celler. Hjernen er utviklet fra da du var født, så du kan tenke, føle. Og har nerver osv. Du lurer vel sikkert på hvor vi får bevissthet fra, akkurat det er jeg usikker på. Men interesser og ideer kan men se via genene, hva en person kvalifiserer seg til.

Om jeg ikke tar feil.

Endret 16. juli 2014 av Reitan

[AnonymBruker]

Du består av celler. Hjernen er utviklet fra da du var født, så du kan tenke, føle. Og har nerver osv. Du lurer vel sikkert på hvor vi får bevissthet fra, akkurat det er jeg usikker på. Men interesser og ideer kan men se via genene, hva en person kvalifiserer seg til.

Om jeg ikke tar feil.

Anonymous poster hash: fcae8...35e

[AnonymBruker]

Skjedde visst en feil over der.

Poenget mitt: Ja, vi er laget slik at vi kan tenke og føle. Men det besvarer ikke hva jeg'et egentlig er. Det er, slik jeg ser det, en bevissthet som man har inni seg, som ikke kan identifiseres fysisk. Men hva består den av? Hvor kommer den fra?

Interesser og idéer er nok mer avhengige av miljø enn arv.

Anonymous poster hash: fcae8...35e

[Gjest Uhumskheter]

enig med de andre her.

Celler, nerveimpulser og også livsopplevelser.

[Gjest Cartman]

Det er arvelig. Broren og faren min har nesten identisk personlighet uten at de har hatt særlig mye kontakt. Det er nok ingen sjel. Personligheten er en del av arvestoffet.

[Reitan]

Skjedde visst en feil over der.

Poenget mitt: Ja, vi er laget slik at vi kan tenke og føle. Men det besvarer ikke hva jeg'et egentlig er. Det er, slik jeg ser det, en bevissthet som man har inni seg, som ikke kan identifiseres fysisk. Men hva består den av? Hvor kommer den fra?

Interesser og idéer er nok mer avhengige av miljø enn arv.

Anonymous poster hash: fcae8...35e

Det du spør om virker som dyp filosofi. Om du tenker utifra fakta som vi kan finne ut av, så er dette ikke helt riktig sted. Men om man vil tenke seg frem til noe så kan jeg ikke helt svare på det.

Og når jeg tenker på spørsmål rundt arv og miljø. Så tror jeg at det man er født med har man arvet fra mor og far, også mens du vokser opp så kan miljøet påvirke deg. Det jeg tror iallfall.

Endret 16. juli 2014 av Reitan

[slemgutt81]

Hva består jeg'et av? De tankene og følelsene man til en hver tid har, personlighetstrekk/egenskaper, interesser, meninger, erfaringer, eller kanskje en blanding?

Hva tror du?

(ønsker en filosofisk/vitenskapsbasert diskusjon, ikke religiøs).

Anonymous poster hash: f2b83...b2f

Det kan være nærliggende å tro at bevisstheten er et slags epifenomen. Omtrent som skjermen på en PC, mens det som kontrollerer hva som gjøres og beregnes til enhver tid er på/av signaler i elektriske kretser. Våre hjerner er litt mer avanserte, fordi signaler er ikke bare på og av. Så du kan kanskje si at istedenfor at sjelen kontrollerer kroppen, så produserer og kontrollerer kroppen sjelen.

[eagle7]

On 7/16/2014 at 5:18 PM, AnonymBruker said:

Hva består jeg'et av? De tankene og følelsene man til en hver tid har, personlighetstrekk/egenskaper, interesser, meninger, erfaringer, eller kanskje en blanding?

Hva tror du?

(ønsker en filosofisk/vitenskapsbasert diskusjon, ikke religiøs).

Anonymous poster hash: f2b83...b2f

 

Endret 23. januar 2019 av eagle7
utgått

[AnonymBruker]

Det er arvelig. Broren og faren min har nesten identisk personlighet uten at de har hatt særlig mye kontakt. Det er nok ingen sjel. Personligheten er en del av arvestoffet.

Respekterer meningen og tankegangen din, men jeg er ikke enig. Vi arver mest fysiske egenskaper og lite psykologiske. Da må jeg bare spørre: hva med deg da? I følge din tankegangen har du også helt identisk personlighet med dem.

Hvordan man blir som person avhenger helt av oppveksten, interesser, opplevelser og erfaringer. Jeg er bevis på det motsatte: jeg kunne ikke vært mer forskjellig fra min bror og far. De er ganske like på mange områder, men jeg er helt motsatt. Hvorfor? Fordi jeg har hatt en helt annen utvikling enn broren min. Gått gjennom masse dritt og negative opplevelser og erfaringer, som har formet meg slik jeg er i dag.

Men selve poenget med tråden er veldig dyp, både filosofisk og fakta. På en måte er vi bare en organisme bygget av atomer og molekyler, men hvordan vi funker som et individ som har en personlighet og bevissthet, det skaper mye hodebry og -pine. Jeg er ikke (over)troisk av meg og tror verken på sjel eller liv etter døden, selv om jeg tenker en del på hva som skjer når hjernen slår seg helt av. Jeg liker å sammenligne det med REM-søvn. Da er hjernen i viss tilstand som får oss til å sove dyp (og drømme) til den velger å vekke oss igjen. På den tida har vi ikke bevisshet, og ingen relasjoner til tiden heller. Vi faller i søvn og våkner opp mange timer etterpå, selv om det virker som det bare har gått en kort tid.

Veldig faschinerende tema egentlig, men krever mye tenking og undersøkelser, og filosofisk innblikk.

Anonymous poster hash: 01fc2...6f6

[Mann 42]

Respekterer meningen og tankegangen din, men jeg er ikke enig. Vi arver mest fysiske egenskaper og lite psykologiske. Da må jeg bare spørre: hva med deg da? I følge din tankegangen har du også helt identisk personlighet med dem.

Hvordan man blir som person avhenger helt av oppveksten, interesser, opplevelser og erfaringer. Jeg er bevis på det motsatte: jeg kunne ikke vært mer forskjellig fra min bror og far. De er ganske like på mange områder, men jeg er helt motsatt. Hvorfor? Fordi jeg har hatt en helt annen utvikling enn broren min. Gått gjennom masse dritt og negative opplevelser og erfaringer, som har formet meg slik jeg er i dag.

Men selve poenget med tråden er veldig dyp, både filosofisk og fakta. På en måte er vi bare en organisme bygget av atomer og molekyler, men hvordan vi funker som et individ som har en personlighet og bevissthet, det skaper mye hodebry og -pine. Jeg er ikke (over)troisk av meg og tror verken på sjel eller liv etter døden, selv om jeg tenker en del på hva som skjer når hjernen slår seg helt av. Jeg liker å sammenligne det med REM-søvn. Da er hjernen i viss tilstand som får oss til å sove dyp (og drømme) til den velger å vekke oss igjen. På den tida har vi ikke bevisshet, og ingen relasjoner til tiden heller. Vi faller i søvn og våkner opp mange timer etterpå, selv om det virker som det bare har gått en kort tid.

Veldig faschinerende tema egentlig, men krever mye tenking og undersøkelser, og filosofisk innblikk.

Anonymous poster hash: 01fc2...6f6

Jeg er ikke enig i dine påstander. Det er lett å påvise at mange psykologiske egenskaper er nedarvbare, og også ganske lett å demonstrere at mye av det er knyttet til forskjeller i hjernearkitekturen.

Oppvekst og erfaring spiller nok også en stor rolle her, men glem ikke at måten man takler ting man opplever, er for en stor del avhengig av hvem man selv er når man opplever dem, og det igjen farger løsningen man velger.

Ta et hverdagslig eksempel. Du er på bar, du har fått deg noen drinker, og plutselig skumper en av de andre gjestene til deg og glasset skvulper over. I den situasjonen har du en myriade av mulige valg, som går fra å akseptere en beklagelse med et smil, innlede en samtale og kanskje vinne en ny venn, eller slå vedkommende rett ned, med alt DET fører med seg. Nøyaktig HVA du gjør i denne situasjonen, avhenger nok av de tilbøyelighetene du allerede har. Så jeg våger påstanden om at de påvirkningene som former ditt videre liv, i stor grad vil være avhengige av det du allerede er. Og det starter tidlig. Barn er forskjellige allerede fra svært ung alder, noen er sosiale og omgjengelige, andre er mer anspente og aggressive.

Nietzsche skal ha sagt noe slikt som at "sjelen er kroppens lekesak". Jeg tror at han i så fall hadde et poeng der.

Endret 1. august 2014 av Mann 42

[AnonymBruker]

Personligheten er hjernens oppbygning og funksjon, som hadde et visst genetisk potensiale ved unnfangelse, og siden er blitt formet innenfor disse genetiske rammene, av de erfaringer og stimuli vi blir utsatt for gjennom livet.

Endrer man på hjernens form og funksjon, så endrer man på personligheten - slik som ved frontallappsdemens.

Anonymous poster hash: 390f4...582