Med livet som innsats

[AnonymBruker]

Jeg er så frustrert over et problem med hann hunden min. Verdens beste kompis, men ett uhyre på tur. Han utagerer kraftig på ander hunder, alt på 4 bein.

Da dette er en stor og kraftig rottweiler, så kjennes det godt når han røsker til i lenka.

Jeg elsker å sykle med han, -helt til jeg ser en hund lengre fremme. Da må vi brå-snu, for ellers så flyr både jeg og sykkel etter han.

Har gått på mange kurs, helt ifra valpesosialisering.

Han er 2.5 år, og jeg ber til høyere makter om at han vil roe seg med aldere,

Når vi er ute å går så forsøker jeg å passere andre hunder med skuldrene senket, men jeg vet jo at rykket kommer og at jeg sender signaler rett inn i nakken hans for jeg blir jo stresset for jeg vet hva som kommer.

Forbipasserende blir jo sjokka av dette monsteret og småløper forbi. Så stort sett så blir det til at jeg løfter halsbåndet godt opp, strammer lina, og da begynner jo han å se rundt seg etter hvor den hunden han skal skremme livet av er i forhold til oss.

Jeg bruker strup på han, vet mange fordømmer dette, men jeg har ikke sjangs mot de kreftene som bor i han.

Noen med erfaring på dette??

Anonymous poster hash: 173d5...939

[AnonymBruker]

Hvordan har dere øvd spesifikt på å passere andre hunder? Reagerer han likt når dere passerer mennesker uten hunder? Hvordan er han ellers, er han mye stresset eller generelt rolig?

Anonymous poster hash: 71d7d...c45

[AnonymBruker]

Dette problemet må du tak tak i NÅ(!)

Få fatt på en dyktig hundeinstruktør, om du bor i Oslo og omegn anbefales Oslo Hundeskole.

Dette kan og kommer til å bli en livsfarlig situasjon hvor hunden din skader andre hunder, og kanskje mennesker når de prøver å gå imellom.

Hunden din har det heller ikke noe godt med seg selv. Snakk med dyrlegen din ang kastrasjon.

Prøv hundegrime kombinert med sele for kontroll når dere passerer hunder, og ellers sele.

Halsbånd SKADER viktige nerver i halsen og nakken på hunden din, spesielt strupehalsbånd. Men jeg forstår hvorfor du har brukt det hittil.

Anonymous poster hash: 04483...4ed

[AnonymBruker]

Få hjelp. Nå! Og kastrer så fort som mulig.

Skal du ha en så stor hund, så må du ha kontroll.

Anonymous poster hash: 97124...47e

[Sugerøret]

Kastering? tull..

Det sitter i hodet,ikke i ballene! I værste fall kan du få en enda mer usikker og utagerendes hund


Kindereggmetoden er fin,men ville kontaktet en som har utdannelse innenfor problemadferd hos hund..

Sele + nesegrime støttes!

Endret 6. april 2015 av Kårky

[Portvinpiken]

Jeg er så frustrert over et problem med hann hunden min. Verdens beste kompis, men ett uhyre på tur. Han utagerer kraftig på ander hunder, alt på 4 bein.

Da dette er en stor og kraftig rottweiler, så kjennes det godt når han røsker til i lenka.

Jeg elsker å sykle med han, -helt til jeg ser en hund lengre fremme. Da må vi brå-snu, for ellers så flyr både jeg og sykkel etter han.

Har gått på mange kurs, helt ifra valpesosialisering.

Han er 2.5 år, og jeg ber til høyere makter om at han vil roe seg med aldere,

Når vi er ute å går så forsøker jeg å passere andre hunder med skuldrene senket, men jeg vet jo at rykket kommer og at jeg sender signaler rett inn i nakken hans for jeg blir jo stresset for jeg vet hva som kommer.

Forbipasserende blir jo sjokka av dette monsteret og småløper forbi. Så stort sett så blir det til at jeg løfter halsbåndet godt opp, strammer lina, og da begynner jo han å se rundt seg etter hvor den hunden han skal skremme livet av er i forhold til oss.

Jeg bruker strup på han, vet mange fordømmer dette, men jeg har ikke sjangs mot de kreftene som bor i han.

Noen med erfaring på dette??

Anonymous poster hash: 173d5...939

Mye av utfordringen er at dette båndet også har hele veien hjulpet hunden med å assosiere møtende hunder med ubehag. Dette er dessverre en klassiker, for det blir jo sånn når vi har disse utfordringene i møtesituasjoner; vi strammer naturligvis båndet for å få bedre kontroll. Helt naturlig.

Det som er så dumt er at hunder lærer ved assiosasjon. Ergo har hunde over tid lært at "oj, nå kommer det en møtende hund. Siden eieren min tydeligvis er redd så må jg gjøre det jeg kan for å prøve å skremme det vekk". I tillegg tilføres hunden et ubehag rundt halsen, og hunden assosierer da dette med den møtende hunden: møtende hund = vondt rundt halsen = prøv å få det vekk (både hunden og ubehaget).

Det er dessverre altfor mange som også i dag bruker utdaterte treningsmetoder med å tilføre hunden (enda mer) ubehag i slike situasjoner. Men det er viktig å holde tungen rett i munnen og ha en grunnleggende forståelse for hvorfor hunder gjør som de gjør. Da er det mye enklere å trene det bort!

Jeg lover - det går! Jeg har mange slike kurs med mange fortvilede hundeeiere, og det er morsomt å se mestringsfølelsen både hos hund og eier!

Dette problemet forsvinner ikke av seg selv. Du må trene på avstand. God nok avstand til at hunden IKKE reagerer på møtende hund. Det er denne avstanden du begynnre med. Og så må du gjøre om assiosasjonen til at møte med andre hunde betyr noe BRA istedenfor ubehag. Assosiere passeringen med noe som er godt og ikke vondt.

Avstanden skal være så stor at du har god kontakt med hunden, og så gjør du avstanden mindre etter som hunden takler det. Dette er viktig. Går man for fort frem, vil treningen ta evig tid og man kommer kanskje aldri i mål. Gjør man det i takt med mestringsevnen til hunden vil dette gå ganske kjapt.

Vet ikke hvor i landet du bor, men viktig å finne evt. en god hundetrener med oppdaterte kunnskaper om atferd.

Ofte er problemet at hundene allerede som valp ivret etter å få hilse på andre hunder. Og når valpen blir større får den ikke hilse og den glade, nysgjerrige, naive valpen blir isteden en smule frustrert. Frustrasjonen kan gå over i utagering, og i tillegg vil eier holde fast og gjøre vondt verre (uten å mene å gjøre det), ved å tilføre ubehaget; den dårlige assiossasjonen.

Jeg kan love deg at om du investerer tid og gjør det riktig så vil du kunne komme i mål. Jeg lover også at problemet IKKE går over av seg selv. Dessverre!

Ta derfor gjerne kontakt med en god hundetrener som kan vise deg og hjelpe deg på vei så du vet hvordan du skal trene. Dette er helt nødvendig for at dette ikke blir nok en hund på finn.no fordi den blir for vanskelig å håndtere. Dette er nemlig ikke første gangen problemet oppstår i den alderen, så derfor er det ekstra viktig å gjøre noe med det så fort som mulig før du selv blir lei av hele hunden.

[Tabris]

Min hund utagerer også mot andre hunder på tur. Kun i bånd, er han løs så funker han som fjell. Jeg gikk passeringskurs hvor vi lærte kindereggmetoden og har hatt store fremskritt med det.

Avstand er nøkkelordet. Det hjelper ikke hva du enn gjør når hunden først utagerer, da er stressnivået så høyt at det finnes ikke læring. Du må starte treningen på så lang avstand at du faktisk får kontakt.

[AnonymBruker]

Har ikke noen tips angående adferden, men for din egen sikkerhet anbefaler jeg nesegrime på hunden din!

Anonymous poster hash: 63dfb...562

[myself]

Hvordan har dere øvd spesifikt på å passere andre hunder? Reagerer han likt når dere passerer mennesker uten hunder? Hvordan er han ellers, er han mye stresset eller generelt rolig?

Anonymous poster hash: 71d7d...c45

Har trent passering på samtlige kurs vi har deltatt på, og det er en del kurs. Dressuren sitter godt, bortsett fra når vi møter hund på tur. Når vi er på kurs så er det akkurat som han er i treningsmodus, Men all dressur funker fint på tur, kun når vi møter en annen hund så er det akkurat som han "ruller ned". Som om du dra ut ett støpsel,-ingen kontakt". Mennesker, sykkelister, skatere, motorsykler, osv...han enser dem ikke. Han er en rolig og tålmodig hund ellers.

[AnonymBruker]

Han er kjemisk kastrert, og dette er egentlig noe jeg angrer på at jeg gjorde. Dvs har ikke merket endring, og det er 3 mnd siden.

Men. jeg bruker nesegrime på han når vi går på tur på ettermiddagen ( når det er flest hunder ute) Skal starte med sele.

Flere kyndige instrutører som kjenner han sier at han ikke er nervøs, og det opplever heller ikke jeg han som. Han er tillitsfull og harmonisk.

Nå skal det også legges til at i mange av tilfellene så er han veldig ivrig, han aser og kjaser for å hilse, til tross for at han aldri har fått hilse på tur. Jeg har alltid vært redd for at han skal få negativ erfaring i møte-situasjon, så han er ikke vant med det.

Han omgåes fint andre hunder på kurs, han er veldg "lay-back" der, og har full fokus på meg under trening.

Anonymous poster hash: 173d5...939

[Tabris]

Har trent passering på samtlige kurs vi har deltatt på, og det er en del kurs. Dressuren sitter godt, bortsett fra når vi møter hund på tur. Når vi er på kurs så er det akkurat som han er i treningsmodus, Men all dressur funker fint på tur, kun når vi møter en annen hund så er det akkurat som han "ruller ned". Som om du dra ut ett støpsel,-ingen kontakt". Mennesker, sykkelister, skatere, motorsykler, osv...han enser dem ikke. Han er en rolig og tålmodig hund ellers.

Hvordan trener dere passering? Jeg kjenner også igjen dette med treningsmodus kontra turmodus. Nøkkelordet her er avstand. Du må ha lang nok avstand for å trene på tur, og det kan bety at du i starten må rygge og kanskje gå 50 meter opp en sidevei når du ser noen komme mot med en hund.

[Majott]

Jeg har hatt en hundeaggressiv hannhund, og jeg klarte ikke å lære han helt av med å utagere på andre hunder. Endel raser har nedarvet aggressivitet mot samme kjønn, og det finnes mange slike i min rase. Så det er ikke alltid en sannhet at dette kan trenes bort.

Jeg klarte å få han til å passere uten utagering på en viss avstand, men ikke på vei, for da ble avstanden for kort. Kjenner også igjen det med kurs/treningssituasjon versus tilfeldig passering på tur. Under trening/kurs kunne han passere fint, der var settingen og moduset hans en annen enn på tur i nabolaget.

Jeg vil anbefale deg å bruke en "gå-pent-sele". Min hannhund på 55 kilo ble veldig lett å styre med den. Han ble irritert av å ha på seg grime, for den presset på ømfindtlige steder. Selen har ring foran, og når han trekker, så blir han snudd mot deg, uten at det medfører ubehag. Det fører også til at han tas ut av fokusering på den andre hunden, og at du lettere kan få kontakt, så det blir lettere å trene.

Her er et eks på antitrekksele:

http://www.petster.no/eu/hundeudstyr/hundeseler/hundesele-hund-tilbehor/group-343308/premier-easy-walk-hund-sele.html

[AnonymBruker]

Har ikke noen tips angående adferden, men for din egen sikkerhet anbefaler jeg nesegrime på hunden din! Anonymous poster hash: 63dfb...562

Har du ikke elst noen av de seriøse svarene her? Nesegrime vil påføre ekstra ubehag og ikke løse selve problemet.

Anonymous poster hash: eaabc...c7f

[AnonymBruker]

Jeg er så frustrert over et problem med hann hunden min. Verdens beste kompis, men ett uhyre på tur. Han utagerer kraftig på ander hunder, alt på 4 bein.

Da dette er en stor og kraftig rottweiler, så kjennes det godt når han røsker til i lenka.

Jeg elsker å sykle med han, -helt til jeg ser en hund lengre fremme. Da må vi brå-snu, for ellers så flyr både jeg og sykkel etter han.

Har gått på mange kurs, helt ifra valpesosialisering.

Han er 2.5 år, og jeg ber til høyere makter om at han vil roe seg med aldere,

Når vi er ute å går så forsøker jeg å passere andre hunder med skuldrene senket, men jeg vet jo at rykket kommer og at jeg sender signaler rett inn i nakken hans for jeg blir jo stresset for jeg vet hva som kommer.

Forbipasserende blir jo sjokka av dette monsteret og småløper forbi. Så stort sett så blir det til at jeg løfter halsbåndet godt opp, strammer lina, og da begynner jo han å se rundt seg etter hvor den hunden han skal skremme livet av er i forhold til oss.

Jeg bruker strup på han, vet mange fordømmer dette, men jeg har ikke sjangs mot de kreftene som bor i han.

Noen med erfaring på dette??

Anonymous poster hash: 173d5...939

Han er kjemisk kastrert, og dette er egentlig noe jeg angrer på at jeg gjorde. Dvs har ikke merket endring, og det er 3 mnd siden.

Men. jeg bruker nesegrime på han når vi går på tur på ettermiddagen ( når det er flest hunder ute) Skal starte med sele.

Flere kyndige instrutører som kjenner han sier at han ikke er nervøs, og det opplever heller ikke jeg han som. Han er tillitsfull og harmonisk.

Nå skal det også legges til at i mange av tilfellene så er han veldig ivrig, han aser og kjaser for å hilse, til tross for at han aldri har fått hilse på tur. Jeg har alltid vært redd for at han skal få negativ erfaring i møte-situasjon, så han er ikke vant med det.

Han omgåes fint andre hunder på kurs, han er veldg "lay-back" der, og har full fokus på meg under trening.

Anonymous poster hash: 173d5...939

Jeg tror det er en mulighet for at du og hunden din har kommet inn i en ond sirkel. Han girer seg opp når det kommer andre hunder, først og fremst fordi han blir glad og vil hilse. Du tør ikke la han hilse fordi du er redd for at det ikke kommer til å gå bra. Du stresser deg opp. Han merker at du stresser deg opp, han blir usikker og begynner å stresse. Da stresser du enda mer og strammer båndet. Da opplever han ubehag og smerte når han møter andre hunder, og han kan etterhvert utvikle aggressivitet i disse situasjonene.

Mulig han blir roligere når han blir eldre, men jeg ville ikke satset på det. Dette kan bli et etablert mønster som kan bli vanskelig å snu. Derfor synes jeg du burde ta tak i det så snart som mulig.

Jeg tror jeg ville prøvd å få veiledning av noen som har erfaring med dette problemet. Jeg tenker at det er viktig at både du og hunden blir trygge når dere møter andre hunder på tur. Slik dere har det nå ødelegger det den gode turopplevelsen.

Jeg har selv hatt store hunder, og de har ofte fått hilse på ande hunder på tur. Det har alltid gått veldig bra. Men det beste er å trene på dette fra de er valper.

Håper det ordner seg for dere!

Anonymous poster hash: 9e6b6...765

[AnonymBruker]

Jeg ville definitivt ikke la ham hilse på andre hunder på tur, det har en stor sjanse for å gjøre problemet verre (og er for mange det som er årsaken til utagering i bånd til å begynne med). For lar du ham gjøre det, så vil forventningen hans (og dermed stressnivået) bare øke når han ser andre hunder.

Anonymous poster hash: b4f24...3e4

[AnonymBruker]

Jeg ville definitivt ikke la ham hilse på andre hunder på tur, det har en stor sjanse for å gjøre problemet verre (og er for mange det som er årsaken til utagering i bånd til å begynne med). For lar du ham gjøre det, så vil forventningen hans (og dermed stressnivået) bare øke når han ser andre hunder.

Anonymous poster hash: b4f24...3e4

Jeg har andre erfaringer enn deg. Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til å møte andre hunder. Hvis andre ikke-aggressive hunder vil hilse på mine hunder har de fått lov til det. Jeg har bare gode erfaringer med det. Jeg synes det er positivt at de har lært seg å omgås ulike hunder i ulike situasjoner. Gode erfaringer med andre hunder er bra.

Det beste for hunden er å la de hilse uten bånd, men mine har også lært seg å hilse og omgås andre når de har på bånd. De har aldri hatt problemer med utagering. Selv om de av og til får hilse er det ikke noe problem når vi passerer noen uten å hilse, de har gått pent ved siden av meg enten løse eller med slakt bånd.

En hund vi av og til møter på tur virker aggressiv når den går sammen med eieren, da får han aldri hilse, eieren stopper, strammer båndet og holder fast hunden mens vi passerer. Men når den går sammen med foreldrene til eieren er den som en helt annen hund. Noen ganger får den hilse og noen ganger får den ikke hilse, men den er rolig uansett når den går sammen med de gamle. Jeg tenker at det er fordi de gamle ikke stresser selv, slik eieren gjør. Min erfaring er at de eierne som har et avslappet forhold til å møte andre hunder får hunder som takler passeringer bedre enn de eierne som stresser seg opp når de møter andre hunder. Hvis eieren holden hunden hardt fast, eller begynner å gå langt opp i grøftekanten hver gang de møter en annen hund, er det ikke rart at hunden blir stresset og tror at dette må være farlig siden eieren blir så redd.

Nå mener ikke jeg at TS plutselig skal begynne å la hunden hilse på tilfeldige hunder på tur. Når det har gått så langt kan det hende hunden allerede har utviklet aggressiv atferd. Med en så stor og sterk hund kan det da utvikle seg til farlige situasjoner. Jeg tenker at det beste er å trene på passering og sosialisering når hunden fortsatt er en liten valp. For meg har det viktigste vært å tilrettelegge slik at hundene har blitt trygge og godt sosialisert med både mennesker og andre dyr. Hvis man har det grunnlaget blir alt annet mye lettere. Det er både lettere og hyggeligere å trene en hund som er trygg og godt sosialisert.

Med hunden til TS tenker jeg at det er best at den starter å trene passering med hunder den kjenner, og at TS kan få veiledning av en person som har erfaring med dette. I tillegg tenker jeg at det er bra for hunden å få tid sammen med hunder han kjenner og er trygg på.

Anonymous poster hash: 9e6b6...765

[Tabris]

Det er selvsagt viktig at hunder får sosialisere seg med andre trygge og gode hunder. Men da uten bånd. Og for noen går det også fint å hilse i bånd uten at det blir noe problem, men når man allerede har en hund som hisser seg opp og stresser i bånd så vil det å lage forventning om hilsing oppå dette ikke akkurat redusere stresset. For mange er det hilsing i bånd som fører til utagering/voldsomt stress i bånd senere.

[AnonymBruker]

Hvordan trener dere passering? Jeg kjenner også igjen dette med treningsmodus kontra turmodus. Nøkkelordet her er avstand. Du må ha lang nok avstand for å trene på tur, og det kan bety at du i starten må rygge og kanskje gå 50 meter opp en sidevei når du ser noen komme mot med en hund.

På kurs så har vi trent passering i sikk-sakk (alle står sammen i en stor ring, mens en og en fører med hund går mellom de andre. Her kan en selv bestemme hvor lang avstand en vil gå ifra de andre, det som de føler de er komfortable med. De andre som står i ringen står i ro med hunden sittende eller stående ved sin side.) Ellers så har vi også flyttet oss ut av treningsområdet og stått på rad og rekke mens vi passerer en og en forbi.

Møter vi en hund på tur så starter han med å "nistirre" på møtende hund. Jeg opplever det som om han psyker ned møtende hund. Etter hvert som møtende hund kommer nærmere så ser jeg at han girer seg opp, for så å rykke til for å komme bort. Noen ganger med masse lyd, mens andre ganger mer lyd som indikerer at han er ivrig.

Jeg forsøker selvsagt å avlede han, snu han, men det er ikke lett, han blir så låst og ruller helt ned.

spesielt når vi sykler er jeg skeptisk. da tør jeg ikke passere. da brå snur jeg og sykler motsatt vei. Jeg tør ikke passere på sykkel. Også, gående, på smale skogsstier må jeg enten snu eller rømme inn i skogen, jeg kan ikke passere så nærme.

Anonymous poster hash: 173d5...939

[AnonymBruker]

Det er selvsagt viktig at hunder får sosialisere seg med andre trygge og gode hunder. Men da uten bånd. Og for noen går det også fint å hilse i bånd uten at det blir noe problem, men når man allerede har en hund som hisser seg opp og stresser i bånd så vil det å lage forventning om hilsing oppå dette ikke akkurat redusere stresset. For mange er det hilsing i bånd som fører til utagering/voldsomt stress i bånd senere.

Jeg har to hunder, så han har jo en han går sammen med her hjemme, en tispe.

Han har også noen få andre som ikke er noe problem. Vi drar en skjelden gang i hundeparken, men jeg kan ikke slippe han inn der om det er andre hunder. Da er det bare mine to og noen venner sine hunder der.

Kommer det andre hunder forbi, utenfor parken så løper han til gjerdet og bjeffer og knurrer no sinnsykt. Ingen tør komme inn.

Og da er han jo løs, uten bånd.

Anonymous poster hash: 173d5...939

[Tabris]

På kurs så har vi trent passering i sikk-sakk (alle står sammen i en stor ring, mens en og en fører med hund går mellom de andre. Her kan en selv bestemme hvor lang avstand en vil gå ifra de andre, det som de føler de er komfortable med. De andre som står i ringen står i ro med hunden sittende eller stående ved sin side.) Ellers så har vi også flyttet oss ut av treningsområdet og stått på rad og rekke mens vi passerer en og en forbi.

Møter vi en hund på tur så starter han med å "nistirre" på møtende hund. Jeg opplever det som om han psyker ned møtende hund. Etter hvert som møtende hund kommer nærmere så ser jeg at han girer seg opp, for så å rykke til for å komme bort. Noen ganger med masse lyd, mens andre ganger mer lyd som indikerer at han er ivrig.

Jeg forsøker selvsagt å avlede han, snu han, men det er ikke lett, han blir så låst og ruller helt ned.

spesielt når vi sykler er jeg skeptisk. da tør jeg ikke passere. da brå snur jeg og sykler motsatt vei. Jeg tør ikke passere på sykkel. Også, gående, på smale skogsstier må jeg enten snu eller rømme inn i skogen, jeg kan ikke passere så nærme.

Anonymous poster hash: 173d5...939

Avstand er cluet. Du må få kontakt og trene f.eks kindereggmetoden FØR han låser seg.