Hvordan temme nesten vill kattunge på 5 måneder? Hjelp

[AnonymBruker]

Skal i morgen hente en kattunge på 5 måneder. Den er veldig redd og stoler ikke på mennesker, men ikke helt vill. Den er vant med å bo sammen med andre katter med lite menneskekontakt.

Jeg har 3 katter selv, og skal ikke beholde den. Hensikten er å få den tam slik at den kan få et nytt hjem.

Planen min nå er å ha den på badet hvor det er få hjemmesteder i et par dager. Skal lese til eksamen der inne slik at den blir vant til meg. Avhengig av hvirdan det går er planen videre å ha henne i et bur midt på gulvet i stua en liten stund slik at de andre 3 kattene mine får hilst på henne.

Noen som kan komme med tips til hvordan jeg burde gå frem?

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[Gjest Lille-pus]

Om den ikke ble preget på mennesker da det var noen uker gammel så kan det bli en utfordring dette...

Noen går det alikevel overraskende godt med, andre vil desverre alltid være redd for mennesker (og da har jeg min mening om hva som er best.....)

Planen din høres ikke så dum ut, men vær åpen for at de tidsperiodene du nevner kan komme til å måtte endres underveis

Vær oppmerksom på at katten med all sansynlighet vil velge dine katters selskap, og ikke ditt.

Det kan faktisk være et drawback for tilvenning til mennesker at du har egne katter, - nei det er ikke kritikk, bare en realitet siden denne katten ikke er preget på mennesker, men forholder seg til andre katter

[AnonymBruker]

Syns ikke du skal tvinge den til å ikke kunne gjemme seg. En redd katt gjemmer seg og kommer frem når den selv vil, tvang gjør ting værre. Du må se an katten å hva den trives med. Planer er som regel noe som må forandres veldig under veis da alle dyr er forskjellige. La katten få bruke tiden dem trenger på å bli trygg.

Anonymous poster hash: 79d78...8db

[Portvinpiken]

Jeg fikk for 1,5 års tid siden inn to unge katter fra Mattilsynet. De var ikke sosialisert og hadde bodd ute på en låve med moren. De har riktignok ikke bodd inne sammen med oss, men i et sidebygg vi har. Vi var ganske optimistiske da vi fikk de og mannen min nærmest bodde sammen med de en periode.

Nå 1,5 år senere har vi fremdeles aldri klappet/kost med de. De er og blir "halvville".

Vi har naturligvis ikke klart å få omplassert de videre (de skulle være hos oss kun en kort periode), for hvem vil vel ha katter som ikke liker folk når det daglig ligger hundrevis av søte kattunger som gis bort på finn...

I dag bor de i sidebygget med katteluke og går ut og inn som de selv vil. De aksepterer oss, men vi har som sagt aldri kost med de. Eneste gangene vi har vært nødt til å ta i de er når vi har hatt de til vaksinasjon og kastrering hos dyrlegen. Og det er hjerteskjærende nok å se.

Jeg/vi er av den formening at om kattene synes vi er skikkelig ekle så skal de slippe å bli tvangskost av oss. Jeg tror de har et bedre liv uten å måtte gå rundt å være redde for oss. Nå er de ikke redde, men mer sky og det respekterer vi absolutt.

Hva skal du gjøre med katten etterpå TS? Er planen å omplassere den videre? Hva gjør du om den ikke blir tam eller like å bli kost med og vil for alltid være sky mennesker? Vær klar over at det er nærmest umulig å finne gode hjem til disse type kattene, om man ikke kjenner noen som vil ha en låvekatt eller stallkatt.

Godt mulig du er heldig og at det går fint med den katten, men jeg tror som de over at den nok vil knytte seg mer til de andre kattene hos deg.

Da vi fikk disse av Mattilsynet var hunnkatten gravid. Kattungene hennes vokste opp hos oss og de ble daglig håndtert av oss. Men fremdeles er den ene av disse også "halvvill" i sitt nye hjem. Den tok umiddelbart til den andre katten og ikke til menneskene.

Jeg vet ihvertfall at jeg ikke ville satt katten i en siutasjon der den konstant var redd for noe og ikke har mulighet til å slippe unna. Et lite bad er kanskje ikke ideelt i så måte.

[AnonymBruker]

Hei, ts her :-)

Badet er ikke så lite. Og med få hjemmeplasser mente jeg FÅ, ikke ingen. Jeg må nok tilpasse meg underveis etter hvordan det går... Og kattungen er jo fremdeles bare 5 måneder pg da bør det vel være en god sjangs for å få den tam? Håper iallefall det...

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[AnonymBruker]

Hei, ts her :-)

Badet er ikke så lite. Og med få hjemmeplasser mente jeg FÅ, ikke ingen. Jeg må nok tilpasse meg underveis etter hvordan det går... Og kattungen er jo fremdeles bare 5 måneder pg da bør det vel være en god sjangs for å få den tam? Håper iallefall det...

Anonymous poster hash: 86864...1dc

Jo, bad er rom regel relativt små i forhold til plass for dyr som skal bo der inne. Såfremt du ikke har et 60 kvm bad da :-). Det var det jeg mente.

Hva er planen med katten senere? Og har du påtatt deg jobben med å temme den?

Anonymous poster hash: 00278...5db

[Portvinpiken]

Meg over. Ikke meningen å være anonym!

[Auri]

Du burde sørge for at den har et ordentlig godt gjemmested på badet Bruk gjerne katteburet; legg inn gode tepper sånn at det blir en seng, og sett åpningen bort fra der du har tenkt til å sitte. Det er fint for kattungen å kunne ha et sted den er gjemt og trygg hvor den kan observere deg

Bruk gjerne mat og godbiter for å lokke den bort til deg; ha vann og tørrfor stående et sted i rommet, og ha et annet type tørrfor/godbiter/våtfor som du gir den. Om han ikke vil helt bort til deg, så sett det hvertfall nærmere deg enn den andre maten, og la han se tydelig at det er du som gir det

Ha leker som lager morsom lyd; gjerne baller med bjeller inni, som du sitter og triller frem og tilbake for å gjøre han nysgjerrig og forhåpentligvis tør komme bort til deg.

[AnonymBruker]

Jo, bad er rom regel relativt små i forhold til plass for dyr som skal bo der inne. Såfremt du ikke har et 60 kvm bad da :-). Det var det jeg mente.Hva er planen med katten senere? Og har du påtatt deg jobben med å temme den? Anonymous poster hash: 00278...5db

Katten skal jo ikke bo der. Det er et kort midlertidig oppholdssted.

Planen er jo at katten skal bli tam slik at den kan få et hjem. Det hjelper jo ikke å slippe den løs i huset hvor jeg ikke har kontroll på hvor den er. Jeg har den på badet fordi der er det ingen steder jeg ikke kommer til, og ingen små steder den kan sette seg fast. Ja jeg har påtatt meg den jobben da jeg er mye hjemme for tiden pga eksamenslesing, og alternativet er avliving. Jeg kommer til å lese til eksamen der inne til og begynne med slik at den vender seg til at jeg er der. Og så tar jeg det derfra.

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[AnonymBruker]

Du burde sørge for at den har et ordentlig godt gjemmested på badet Bruk gjerne katteburet; legg inn gode tepper sånn at det blir en seng, og sett åpningen bort fra der du har tenkt til å sitte. Det er fint for kattungen å kunne ha et sted den er gjemt og trygg hvor den kan observere deg

Bruk gjerne mat og godbiter for å lokke den bort til deg; ha vann og tørrfor stående et sted i rommet, og ha et annet type tørrfor/godbiter/våtfor som du gir den. Om han ikke vil helt bort til deg, så sett det hvertfall nærmere deg enn den andre maten, og la han se tydelig at det er du som gir det

Ha leker som lager morsom lyd; gjerne baller med bjeller inni, som du sitter og triller frem og tilbake for å gjøre han nysgjerrig og forhåpentligvis tør komme bort til deg.

Dette er planen ja :-)

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[Tvist]

Han er 5 måneder, så sjangsene er gode for å få katten tam. Kjenner til katter i den alderen som har vært tamme etter en uke, og katter som aldri har blitt tamme. Det ser du etter hvert.

Det kan være greit å få den kastrert snart om den ikke er det, det hjelper ofte på så de blir lettere tamme.

Kan ellers anbefale "fiskestang" fra dyrebutikken som leke, da kan du sitte litt på avstand. Lek er ofte den beste måten å knytte bånd med slike små.

[Gjest Lille-pus]

Den største utfordringen er desverre at kattunger som ikke preges på mennesker i 5-7 ukers alder (altså da lærer at mennesker er venner og ikke farlige) de vil desverre ikke bli menneskekatter.

Dette sitter så dypt i katten at man ikke klarer å 'omprogrammere' det i senere alder.

Kattunger som aldri har hatt kontakt med mennesker før de blir så gamle som den kattungen det her er snakk om, vil kanskje kunne akseptere menneskets nærvær, men ikke bli kosekatter på samme måte som katter som preges på mennesker i den kritiske perioden av sitt liv.

[Tvist]

Den største utfordringen er desverre at kattunger som ikke preges på mennesker i 5-7 ukers alder (altså da lærer at mennesker er venner og ikke farlige) de vil desverre ikke bli menneskekatter.

Dette sitter så dypt i katten at man ikke klarer å 'omprogrammere' det i senere alder.

Kattunger som aldri har hatt kontakt med mennesker før de blir så gamle som den kattungen det her er snakk om, vil kanskje kunne akseptere menneskets nærvær, men ikke bli kosekatter på samme måte som katter som preges på mennesker i den kritiske perioden av sitt liv.

Det er jeg ikke enig i, jeg har sett det motsatte.

Men det tar tid.

[AnonymBruker]

Hei ts her.

Nå har jeg hatt kattungen hos meg noen timer. Den er overraskende rolig. Kunne klappe den da den lå i burkassen. Og har ikke gjort noe mer uvennelig enn å frese. Håper det er et godt tegn, for hun fikk ikke panikk, så litt vant med mennesker må jo den likevel være. Hun hadde gjemt seg inni hylla da jeg sist var på badet. Tenkte det var lurt å la henne bli noenlunde trygg på de nye omgivelsene før jeg presser meg alt for mye på.

I morgen skal jeg sitte inne hos henne å lese. Så får se hvordan det går da.

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[Portvinpiken]

Hei ts her.

Nå har jeg hatt kattungen hos meg noen timer. Den er overraskende rolig. Kunne klappe den da den lå i burkassen. Og har ikke gjort noe mer uvennelig enn å frese. Håper det er et godt tegn, for hun fikk ikke panikk, så litt vant med mennesker må jo den likevel være. Hun hadde gjemt seg inni hylla da jeg sist var på badet. Tenkte det var lurt å la henne bli noenlunde trygg på de nye omgivelsene før jeg presser meg alt for mye på.

I morgen skal jeg sitte inne hos henne å lese. Så får se hvordan det går da.

Anonymous poster hash: 86864...1dc

ikke for å skuffe deg, men sjansen er stor for at den er rolig nettopp fordi den er skremt. Bare la den få god tid til å venne seg til de nye omgivelsene. Dette forutsatt at den er vill/halvvill.

[AnonymBruker]

ikke for å skuffe deg, men sjansen er stor for at den er rolig nettopp fordi den er skremt. Bare la den få god tid til å venne seg til de nye omgivelsene. Dette forutsatt at den er vill/halvvill.

Jepp, det er jeg klar over. Våknet nettopp av at kattungen veltet flere ting på badet... Den hadde gjemt seg i en krok da jeg kom inn for å se hva som foregikk.. Men oppdaget en annen grunn til at den kanskje er så rolig. Det er noe rart med pusten til kattungen, så skal ta den med til veterinær i morgen.

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[AnonymBruker]

Ts her:

kattungen har en betennelse i halsen så fikk en langtidsvirkende pencilinsprøyte hos dyrlegen. Ellers har det gått overraskende bra. Og jeg tror det hjalp at hun var syk for hadde henne med i stua siden hun var så rolig. Og i tillegg er hun ustoppelig sulten og stjal en bit brokkoli (som jeg regner med ikke er farlig?), slik at hun er lett å bestikke med mat. Hun misliker å bli løftet og skvetter en del enda.

Men siden det har gått så bra så foreslo de at jeg skulle forsøke å se om kullsøsteren til denne kattungen kunne temmes, og det har ikke gått så bra... Når jeg hentet henne hadde hun klort dama som satte henne i buret til blods (altså skikkelige dype sår, ikke skrammer) og bæsjet på seg.

Jeg forventet egentligt at det skulle gå ganske likt som med den første kattungen, men de er totalt forskjellige. Kattunge nr 2 har både bæsjet og tisset andre steder enn på kattetoalettet. Klatrer opp veggene, river ned alt og får panikk. I motsetning til kattunge nr 1 som prøvde å gjøre seg så liten som mulig og freste når den var redd, så reagerer kattunge nr 2 med å flykte i panikk.. Det eneste som funket for å roe kattunge nr 2 ned, var å la den være sammen med kattunge nr.1, og en av mine katter.

Det eneste positve til nå med kattunge nr 2, er at den ikke lenger er gjennomvåt av egen bæsj og urin (kattunge nr 1 har sovet sammen med den og vasket den regner jeg med) og ikke lenger like vill i blikket. Kattungen virker helt traumatisert... :-(

Anonymous poster hash: 86864...1dc

[AnonymBruker]

Hvem eier kattungenene? Det er vanskelig å finne hjem til katter i dag, dessverre. Dette høres kanskje slemt ut, men har avliving vært oppe som tema? Hva om du bruker 6mnd på at katten begynner å knytte seg til deg, bare for å finne ut at dere ikke får gitt den bort. Eller om dere gir den bort, så klarer den ikke stole på de nye eierne?

Jeg tok til meg en kattunge på 12 uker som var livredd. Nå er den 8 år og fremdeles lettskremt på bevegelser og lyder. Den klarer å slappe av innendørs og har nettopp begynt å komme bort til gjester vi får (om vi har en eller to, er der flere løper hun ut eller gjemmer seg). Hun har blitt bedre, men hun er fortsatt ganske nervøs i en del situasjoner. Hun ligger på fanget av og til. Jeg tror ikke hun har det så fælt at avliving er et tema, men en annen tryggere og gladere katt ble avlivet den dagen for 8 år siden da jeg valgte henne og ikke den.

Lykke til, iallfall

Anonymous poster hash: 642fa...428

[Kontormus]

Jeg har hatt mange villkatter hjemme siden jeg har vært fosterhjem for en dyrevernorganisasjon.

Jeg har hatt stor nytte av tamkattene og er hellig overbevist om at katter lærer mye av å iakta andre katter. De ser med andre ord at menneskene de bor hos ikke er farlige.

Dog er det stor forskjell på villkattene også. Jeg har hatt "villkatter" som har blitt fortrolige på 5 minutter. Det har også vært et par av dem som brukte 2 dager før de skjønte at det var godt å bli kost og klappet på. Jeg har hatt katter her som veldig sakte har skjønt at mennesker er en ressurs, først ved at de får mat, deretter at det faktisk er en behagelig opplevelse å bli tatt på.

Og så finnes det de som vil være skeptiske hele livet, men det er som oftest ikke så håpløst som det først kan virke. Det er dessuten helt vanlig at panikkslagne katter slipper avføringen når de er ekstremt presset.

[AnonymBruker]

Forbered deg på at det kan ta lang tid.

Vi har en slik katt. Det ble funnet i garasjen, og hadde nok ikke vært i kontakt med mennesker tidligere. Den var ganske ung, sikkert 3-4 måneder da vi fant den. Det tok flere måneder før den turte å komme bort til oss. Vi brukte mye tid sammen med den. Satt i ro når den var i garasjen og lot den komme til oss når den var klar. I dag, 10 år etter, har vi fremdeles katten, men den er noe usikker og skvetter fort. Den er glad i kos, men de første årene var det sjeldent at den likte det.

Anonymous poster hash: e0873...6f6