Hvorfor er det så viktig å eie 50/50?

[Thorn]

Får inntrykk av at folk (kanskje spesielt kvinner?) er veldig opptatt av å ha lik eierandel på bolig. Personlig sliter jeg med å se problemet i å eie en mindre andel, dersom økonomien er ulik hos partene og man har delt økonomi. Jeg ser for meg at det ikke spiller noen rolle om jeg eier 30 eller 50 prosent, så lenge man har en klar avtale, og disse prosentene også gjenspeiles i nedbetaling av lån, oppussing, overskudd ved salg etc. Har jeg gått glipp av noe? Hva er fordelene ved 50/50, annet enn at det er enklere å fordele, og at man eier mer?

Sikkert like greit det blir noen år til jeg skal kjøpe bolig

[AnonymBruker]

Da jeg var i denne situasjonen var det for å slippe krangling og for å ha mulighet til å betalen ned sin egen andel. Ja, det er som å forberede seg på brudd, men fortsatt verd det.

Vi eide 50/50, jeg hadde egenkapital, han hadde ikke. Han hadde derfor et større lån enn meg og ettersom han også tjente mer enn meg, så hadde han mulighet til å betale ned sin del av lånet enn det jeg hadde på min.

Lånet var forsåvidt også felles, men vi hadde avtaler og kontrakter på sånt.

Om ting begynner å gå galt i et forhold med en ujevn fordeling på bolig, så er det lett å komme med argumenter som: "Det er jeg som eier mest av dette huset, så dette bør jeg bestemme!" eller om det skal refinansieres for å kjøpe andre ting f.eks.

Det er helt ok med ujevn fordeling også, men for min egen del vil jeg gjerne ha ballanse i det hele og frihet til å betale ned min andel uavhengig av partneren. Til syvende og sist blir det vel det samme. Man kan også justere andelene etter hvert selvsagt.

Anonymous poster hash: c1b81...1d3

[Anglofil]

Enig med deg Thorn. Selv er det jeg som eier leiligheten samboer og jeg bor i, han har ingen eierandel, og kommer nok heller aldri til å få det. Men ingen av oss ser på det som et problem så lenge man har en klar avtale oss i mellom.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

- For å ha et likt utgangspunkt til å være den som står igjen med bolig dersom det skulle bli slutt.

Hvis jeg eier 30% og han 70% så står jeg jo mye mer utrygt dersom vi skulle skille lag og begge vil beholde leiligheten.

Anonymous poster hash: 2b892...281

[Anglofil]

- For å ha et likt utgangspunkt til å være den som står igjen med bolig dersom det skulle bli slutt.

Hvis jeg eier 30% og han 70% så står jeg jo mye mer utrygt dersom vi skulle skille lag og begge vil beholde leiligheten.

Anonymous poster hash: 2b892...281

Men dette gjenspeiles vel i lån og lignende? Min samboer som ikke har en eierandel i min leilighet får heller muligheten til annen sparing. Velger han å ikke spare (han betaler selvsagt ikke på mitt lån) så er det hans valg. Det er heller ikke rettferdig at man f.eks betaler 30% av utgiftene men får 50% av eierandelen, ikke i mitt hode ihvertfall. Kan man ikke eie mer, så kan man ikke eie mer, livet er ikke alltid rettferdig, og sånn er det. Helt uaktuelt for meg å gi bort eierandel til min samboer uten at han samtidig betaler for det.

Samtidig kan jeg forstå at man ønsker å eie f.eks 50/50 hvis man har mulighet til det, men ikke på bekostning av den andre parten.

Mvh Yvonne

Endret 23. juli 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Men dette gjenspeiles vel i lån og lignende? Min samboer som ikke har en eierandel i min leilighet får heller muligheten til annen sparing. Velger han å ikke spare (han betaler selvsagt ikke på mitt lån) så er det hans valg. Det er heller ikke rettferdig at man f.eks betaler 30% av utgiftene men får 50% av eierandelen, ikke i mitt hode ihvertfall. Kan man ikke eie mer, så kan man ikke eie mer, livet er ikke alltid rettferdig, og sånn er det. Helt uaktuelt for meg å gi bort eierandel til min samboer uten at han samtidig betaler for det.

Samtidig kan jeg forstå at man ønsker å eie f.eks 50/50 hvis man har mulighet til det, men ikke på bekostning av den andre parten.

Mvh Yvonne

Vi betaler ned på hver vår del av lånet ja

JEG vil heller bo i en bolig hvor jeg har råd til å eie og betale ned på 50% enn å bo i en dyrere bolig og eie mindre. Rett og slett fordi jeg ikke vil pusse opp eller stelle med en bolig hvor jeg eier mindre og dermed får mindre utbytte av evt. overskud (mannen min har 0 interesse for interiør ol, mens jeg elsker å fikse på ting og pusse opp).

Hvis jeg leide ville selvfølgelig situasjonen vært en annen, men da hadde jeg heller ikke bidratt økonomisk til oppussing. Nå så deler vi 50% på utgiftene knyttet til renovering - mye enklere enn f.eks. 70/30.

Anonymous poster hash: 2b892...281

[Skatt]

Det har jo også noe med at boliger tradisjonelt har steget i verdi, det er en investering og en spareform. Dersom man kun eier for eksempel 30% så får man også kun 30% av verdistigningen den dagen boligen en dag selges. Men for all del, dersom man har såpass ulik inntekt og vil fordele etter inntekt er det jo opp til enhver å avtale hva som passer for dem selv. Ved skjevfordeling kan man kanskje også få råd til en bedre bolig enn om økonomien til den som tjener minst skal bestemme, noe som kan være gunstig ift. størrelsen på familien osv. Poenget mitt er vel således at det er avtalefrihet, og ingen fasit, men at man bør være bevisst det valget man tar og sørge for at alt som avtales kontraktsfestes.

[AnonymBruker]

Dersom man eier likt har man lik motivasjon og utgangspunkt. Det er klart at når den ene eier en overveldende majoritet har man en annen motivasjon for å ivareta boligen, pusse opp og investere i den. For den som eier minst betyr det mindre. I tillegg kan det lettere oppstå konflikter ved et brudd, der den som eier heller vil bli boende, betale ut den andre osv.

Så har du det rent praktisk ift. fordeling at det alltid langt lettere å fordele halvparten enn å regne ut alt hver gang.

I tillegg er jo bolig en god måte å spare på, så lenge det er en god investering og de fleste vil heller strekke seg for en rimelig andel.

Anonymous poster hash: 57710...b42

[AnonymBruker]

Det med verdiøkning er selvfølgelig et veldig godt argument... som jeg helt glemte tidligere.

Anonymous poster hash: c1b81...1d3

[AnonymBruker]

Problemet er vel bl.a. at det i mange forhold er typisk at mannen styrer det økonomiske, har best økonomi og gjerne står som eier av fast eiendom, bil og båt, mens kona bruker pengene på mat og klær. I tillegg er kona hjemme med barn, noe som gagner hele familien, uten å få noe igjen for det økonomisk.

For ektefeller finnes det regler som til en viss grad retter opp dette, mens samboere må avtale selv.

Dette er veldig tradisjonelt og for de fleste unge par er det ikke sånn lenger, heldigvis, men du skjønner poenget. Kvinner må også tenke økonomisk og sikre seg for fremtiden. At det er 50/50 eierforhold er ikke så viktig, men man må tenke gjennom det og skrive avtale. Og skrive testamente, ikke minst!

Anonymous poster hash: 03cd3...096

[Thorn]

- For å ha et likt utgangspunkt til å være den som står igjen med bolig dersom det skulle bli slutt. Hvis jeg eier 30% og han 70% så står jeg jo mye mer utrygt dersom vi skulle skille lag og begge vil beholde leiligheten. Anonymous poster hash: 2b892...281

Men om du eier en tredjedel av en leilighet til tre millioner i stedet for en halvpart i en leilighet til to millioner, så sitter du jo uansett igjen med en million, for å gjøre regnestykket enkelt? Det er her jeg sliter litt med å se hvorfor 50/50 er så viktig. (Edit: ser jeg leste innlegget ditt litt raskt. Men hvis man hadde hatt mulighet til å stå for hele lånet alene, ville man vel med størst sannsynlighet ikke hatt bare 30 prosent eierandel?)

Poenget med ulik eierfølelse og argumenter som at "jeg eier mer enn deg" kan jeg forstå, særlig dersom det er veldig stor forskjell på eierandel, men dette med verdiøkning (eller eventuelt tap) og den slags vil man jo uansett ta med seg?

Endret 23. juli 2014 av Thorn

[AnonymBruker]

Jeg har sett et samlivsbrudd på nært hold i det siste hvor den ene parten kun eide 17% av boligen. Det ble mye krangling. Tror det hadde vært like greit at denne personen ikke eide noe, når h*n ikke hadde mulighet til å eie en større andel.

Jeg synes 50/50 og 100/0 er de ryddigste løsningene.

Anonymous poster hash: 2f133...c0a

[nojac]

Ingen her som argumenterer mot 50/50 hvis de begge har råd til det.

Problemet dukker opp når parten som stiller uten egenkapital / med liten inntekt likevel insisterer på 50 %, slik vi har sett flere eksempler på i andre tråder her.

Særlig blir det feil når en ny samboer insisterer på å kjøpe seg inn i leiligheten en tidligere har eid alene. Slikt er å be om trøbbel dersom forholdet tar slutt hvis en ikke straks lager en klar avtale..

Hvorfor heller eie 50 % av en bolig til 2 mill enn 25 % av en til 4 mill? (Men stor egeninnsats i oppussing/vedlikehold fra den ene part må jo honoreres)

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle bli mer krangling når en av partene eier 25 % enn 50 % .

Hvis det er krangling man vil unngå er det vel greiest at man på forhånd er enige om hva som skal skje ved et brudd?

[AnonymBruker]

Jeg har sett et samlivsbrudd på nært hold i det siste hvor den ene parten kun eide 17% av boligen. Det ble mye krangling. Tror det hadde vært like greit at denne personen ikke eide noe, når h*n ikke hadde mulighet til å eie en større andel.

Jeg synes 50/50 og 100/0 er de ryddigste løsningene.

Anonymous poster hash: 2f133...c0a

Noen mennesker krangler uansett, men for den personen med 17% vil jo dette være bedre egenkapital for å starte på nytt enn dersom vedkommende i stedet hadde brukt pengene til felles mat, eller verst av alt - subsidiert den andre parten med husleie!

Anonymous poster hash: 03cd3...096

[AnonymBruker]

Ingen her som argumenterer mot 50/50 hvis de begge har råd til det.

Problemet dukker opp når parten som stiller uten egenkapital / med liten inntekt likevel insisterer på 50 %, slik vi har sett flere eksempler på i andre tråder her.

Særlig blir det feil når en ny samboer insisterer på å kjøpe seg inn i leiligheten en tidligere har eid alene. Slikt er å be om trøbbel dersom forholdet tar slutt hvis en ikke straks lager en klar avtale..

Hvorfor heller eie 50 % av en bolig til 2 mill enn 25 % av en til 4 mill? (Men stor egeninnsats i oppussing/vedlikehold fra den ene part må jo honoreres)

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle bli mer krangling når en av partene eier 25 % enn 50 % .

Hvis det er krangling man vil unngå er det vel greiest at man på forhånd er enige om hva som skal skje ved et brudd?

Forstår du virkelig ikke hvorfor skjevfordeling fører til mer krangel? "Jeg vil bygge altan." "Altan kan du bare glemme på mitt hus." "Ditt? Vi eier det jo sammen." "Ha ha. Jeg eier jo mye mer enn deg."

Anonymous poster hash: e88c2...cfa

[AnonymBruker]

Forstår du virkelig ikke hvorfor skjevfordeling fører til mer krangel? "Jeg vil bygge altan." "Altan kan du bare glemme på mitt hus." "Ditt? Vi eier det jo sammen." "Ha ha. Jeg eier jo mye mer enn deg."

Anonymous poster hash: e88c2...cfa

Denne diskusjonen hører til i samlivsforumet

Anonymous poster hash: 03cd3...096

[AnonymBruker]

Dette med jevn fordeling har også en slags psykisk grunn. Det er VÅRT hjem, ikke mest ditt og litt mitt. Jeg er ikke anti skjevfordeling heller, men jeg synes det fungerer best med 50/50 (for meg) på alle måter, selv om det betyr at den ene kanskje betaler mer per måned for å komme a jour eller har mer gjeld/renter enn den andre.

Uanett hva man velger å gjøre, så bør man lage en fullstending rettferdig kontrakt fra dag 1. Få gjerne hjelp av en upartisk person.. f.eks en advokat til å sette opp kontrakten.

Anonymous poster hash: c1b81...1d3

[Gjest Artistina]

Vi har gjort det sånn at jeg eier leiligheten vi bor i og han eier hytta, på den måten ville vi begge sitte igjen med store verdier ved et potensielt brudd, og best av alt, vi hadde sluppet å måtte selge for å betale hverandre ut.

Nå har vi vært sammen et kvart århundre og skilsmisse kommer neppe til å skje, men det er jo greit å vite at jeg kunne blitt boende i leiligheten jeg elsker og han kunne flyttet på hytta

[AnonymBruker]

Ingen her som argumenterer mot 50/50 hvis de begge har råd til det.

Problemet dukker opp når parten som stiller uten egenkapital / med liten inntekt likevel insisterer på 50 %, slik vi har sett flere eksempler på i andre tråder her.

Jeg er enig i dette, og selv om det kanskje er feil å si, er dette en av årsakene til at livet og fremtiden sammen blir uendelig mye lettere når man har et litt jevnere utgangspunkt. Man trenger ikke ha akkurat like mye penger, men alle kan gå bittelitt opp eller bittelitt ned i standard dersomd et er det som skal til for en bolig som er fordelt 50/50.

Jeg tror at mye av dette snakket kommer av at det er kvinner som generelt har begått mange feil tidligere. De har bodd hos ham i hans leilighet, og en dag står de ute på gaten. De har brukt sine penger på mat og husstell, han har brukt sine på å betale ned på lån. Og så videre.

Man får som man reder, så jeg har egentlig ikke sympati med de som klager - dvs. kvinnene jeg kjenner som er blitt skilt og syter over at de måtte ut av det flotte huset og finne seg en "liten ettroms".

Det er helt situasjonsbasert så jeg synes ikke det finnes en fasit - for noen kvinner er det bedre å eie en lavere andel i en dyr bolig, for andre er det best med 50/50. Men veldig mange på forumet argumenterer for en lik fordeling av praktiske grunner.

Anonymous poster hash: 57710...b42

[Gjest Ciegus]

Dette har jeg også stusset på. Hvis jeg og mannen skulle eid halvparten hver, måtte vi kjøpt mindre bolig, for jeg har ikke råd til å eie halvparten av den boligen vi samlet har råd til. Og jeg kommer jo ikke noe verre ut av å eie 30 prosent av en dyrere bolig, enn å eie halvparten av en billig bolig. Har jeg råd til halvannen million, så er det det jeg har råd til, uavhengig av eierandel!