Lei av å være fattig

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å være fattig!

Ja da, jeg blir mett hver dag. Jeg har tak over hodet, og klær å gå med. Men likevel er jeg fattig sammenlignet med andre rundt meg.

Jeg er 20 år, foreldrene mine er skilt. Mamma leier leilighet og det er ikke snakk om at hun har sjans til å kjøpe noe i området vi bor nå. Pappa har kjøpt hus med sin nye kjæreste, men han eier lite av huset (huset var dyrt og er for det meste finansiert med lån og lite egenkapital).

Vi har ingen verdier. Alle på min alder rundt med har ressurssterke og velstående foreldre, med stort hus som er så godt som nedbetalt, en til to hytter, flotte biler, dyre møbler og kunst, mange utenlandsreiser årlig. Jeg blir så kvalm og frustrert av å se på det! Jeg vil aldri kunne ta del i noen oljefest. Alle rundt meg blir rikere og rikere, mens mine foreldre blir stående på samme nivå.

Jeg kommer til å få store problemer med å komme meg inn på boligmarkedet. Jeg har ingen som kan hjelpe meg med egenkapital, jeg har ingen som kan stille som kausjonist. Synes det er forferdelig hvordan boligmarkedet og -prisene har utviklet seg. Tanken om at alle skal ha en lik sjanse har forsvunnet i takt med boligmarkedets utvikling.

Er det noen som er i samme båt?

Har dere noen tips til at jeg kan komme meg ut av "fattigdommen"?

Anonymous poster hash: 51c8c...4c5

[elinor78]

Hei,

Først og fremst ser det ut til at du har alle primærbehov dekket, og det er tross alt det viktigste. Så kan du stille deg selv spørsmålene: Blir man lykkelig av å mange hus? Flotte biler? Dyr kunst? Jeg vet at man ikke blir lykkeligere av det. Det å leve på mor og fars rikdom er enda kjipere.

[AnonymBruker]

Bit tennene sammen og ta en utdanning, du er bare 20 år gammel,

du har masse tid til å gjennomføre dette. Ta deg opp studielån,

(beste lånet som finns) og sørg for å gjennomføre det du setter deg

i fore koste hva det koste vil. Etterpå kom deg inn på jobbmarkedet,

dette er en gradvis prosess, men er nok det beste rådet du kommer

til å få.

Anonymous poster hash: a79b2...7ff

[Gjest Corto Maltese]

Dra til de fattigste områdene i den Demokratiske republikken Kongo. Så kan du se hva fattigdom virkelig er.

[Fiolinisten]

Mange som har det sånn dessverre. Uheldigvis så er det vel bare to valg en har på det A) bli værende i "klassen" eller B) Invistere, enten i en utdannelse eller i noe pengebasert. I Norge er det lett å få seg en god utdannelse, så du burde se på det. Spar penger og prøv å investere de i fornuftige ting.

[AnonymBruker]

Hei,

Først og fremst ser det ut til at du har alle primærbehov dekket, og det er tross alt det viktigste. Så kan du stille deg selv spørsmålene: Blir man lykkelig av å mange hus? Flotte biler? Dyr kunst? Jeg vet at man ikke blir lykkeligere av det. Det å leve på mor og fars rikdom er enda kjipere.

Jeg vet ikke hvor lykkelig man blir av det, siden jeg aldri har hatt det. Men føler lykkefølelsen reduseres av ikke å ha det.

Bit tennene sammen og ta en utdanning, du er bare 20 år gammel,

du har masse tid til å gjennomføre dette. Ta deg opp studielån,

(beste lånet som finns) og sørg for å gjennomføre det du setter deg

i fore koste hva det koste vil. Etterpå kom deg inn på jobbmarkedet,

dette er en gradvis prosess, men er nok det beste rådet du kommer

til å få.

Anonymous poster hash: a79b2...7ff

Takk for råd! Har du tips til hvilken utdanning som gir god jobb med bra lønn?

Dra til de fattigste områdene i den Demokratiske republikken Kongo. Så kan du se hva fattigdom virkelig er.

Som sagt har jeg de viktigste behovene dekket, og er selvsagt takknemlig for det. Men likevel kan det være vondt å se andre ha mye mer enn en selv.

Mange som har det sånn dessverre. Uheldigvis så er det vel bare to valg en har på det A) bli værende i "klassen" eller B) Invistere, enten i en utdannelse eller i noe pengebasert. I Norge er det lett å få seg en god utdannelse, så du burde se på det. Spar penger og prøv å investere de i fornuftige ting.

Ja, tenker å ta høyere utdannelse. Har du tips til sikker jobb med god lønn?

Hva kan jeg investere i som er pengebasert?

Anonymous poster hash: 51c8c...4c5

[Tabris]

Du er jo ung og har ikke startet ditt eget liv enda, det var jo litt vel tidlig å gi opp. Du har jo masse muligheter! Tar du en ingeniørutdannnelse og flytter til Stavanger, så kan jeg love deg at du kan bli med på "oljefesten".

[Fiolinisten]

Ja, tenker å ta høyere utdannelse. Har du tips til sikker jobb med god lønn?

Hva kan jeg investere i som er pengebasert?

Anonymous poster hash: 51c8c...4c5

Jeg har ikke noen tips til jobb dessverre.

Aksjer er vel den mest kjente investeringsformen. Men det er fullt mulig å starte bedrift eller å investere tid til å drive med noe på siden. Mange som foreksempel tjener en fin slump med penger av å være aktiv på f.eks. youtube eller drive en nettside.

[AnonymBruker]

Takk for råd! Har du tips til hvilken utdanning som gir god jobb med bra lønn?

Dette må du gå litt i deg selv og vurdere, (definitivt beste rådet du kommer til å få)

velg utdanning etter hvor styrkene dine ligger, ingeniør er jo ett populært valg som

leder til en god jobb etterpå ofte, men er krevende og tøft om du ikke har gode

anlegg for realfag (matte, fysikk, kjemi).

Velg noe som du vet du har godt anlegg for å gjøre det bra innen.

Anonymous poster hash: a79b2...7ff

[AnonymBruker]

"Alle" på din alder har ikke ressurssterke foreldre med kunst på veggene og mange utenlandsreiser årlig. Da sammenlikner du deg med feil mennesker. Ja noen har mye hjelp hjemmefra og slik er det bare, men det er ikke normen.

Du er 20 - du er voksen nok til å ikke skulle la deg definere av dine foreldre, men ung nok til å ha alle muligheter.

Studerer du? Jobber fulltid eller deltid?

Anonymous poster hash: 661c5...384

[AnonymBruker]

- Ta en utdannelse

- Skaff deg jobb

- Flytt til et sted av landet som ikke er overpriset

Vips. Du har bolig.

Det er mange som er i samme situasjon, og nei man er ikke fattig bare fordi man ikke eier egen bolig.

Anonymous poster hash: 23b3d...424

[Summers]

Du er ikke lei av å være fattig, du er lei av å ikke være født rik.

[AnonymBruker]

Alle 20-åringer jeg kjenner eier ikke nåla i veggen. Få deg en utdannelse det er bra jobbmarked for, ta opp minst mulig studielån, når du er ferdig utdannet og har fått deg en 100% jobb fortsetter du å leve med studentbudsjett to år og vips har du egenkapital til en finfin begynnerleilighet.

Anonymous poster hash: 75ed6...c19

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i fattigdom, og her snakker jeg om at det ikke var sikkert at det var noe å spise i hus, eller at det i det hele tatt var strøm for strømmen ble slått av for vi kunne ikke betale regningen etter det hadde vært sprengkulde.

Men nå er jeg voksen og stiller i samme posisjon; jeg har ingen som kan støtte meg hjemme fra, og må bruke mer tid på å spare opp egenkapital enn de som har mulighet til å få hjelp fra foreldre og slekt.

Jeg vet det føles som om "alle" har sterke ressurser, men du kommer til å bli gal om du skal sammenligne deg med andre hele tiden! Personlig blir jeg veldig tynget av å eie mange ting, og har ofte kaste/gibort-raid for å kvitte meg med ting. Så jeg er faktisk usikker på om jeg i det hele tatt ville blitt lykkelig av å ha nok penger til hus, bil, båt, hytte osv. Tror det er nok med hus og bil... Og det skal jeg alltids klare å spare opp til:)

Og dessuten, for alt du vet kan det hende at de som har alle disse tingene er tynget av gjeld de har problemer med å betale, men det synes kanskje ikke sånn ut.

Anonymous poster hash: 327c2...74d

[AnonymBruker]

Det som er tydelig, TS, er at det ikke er noen av de som har svart deg her som vet hvordan det er å være i dine sko. De tenker alle at det er enkelt og lett å tjene store penger.

Jeg pratet med en venn av meg fra en fattigere del av Afrika (han dro til Europa, utdannet seg til lege, flyttet til Norge med kjæresten sin) om dette med fattigdom og hvor ille det er i Afrika. Han mente at det var langt fra så ille i Afrika som det er her. Her?! For der delte man ulykken sammen. Der delte man det man hadde med hverandre. Ingen var ensom i fattigdommen. Her, derimot, blir folk skjøvet bort og oversett hvis en ikke har "penger nok". Man måles i langt større grad som menneske ut fra de økonomiske verdier man har. Har man ingen er man heller ingenting verdt her i Norge.

Anonymous poster hash: 277c8...39f

[AnonymBruker]

"- Ta en utdannelse"

Ok, det er enkelt å ta utdannelse, feks hvis hun blir ferdig med utdannelsen og etter det at hun ikke for jobben i det hun har utdannet seg.

Det som er verst at folk ikke for jobb etter utdannelsen, og da blir det kjedelig.

- Ta en utdannelse

- Skaff deg jobb

- Flytt til et sted av landet som ikke er overpriset

Vips. Du har bolig.

Det er mange som er i samme situasjon, og nei man er ikke fattig bare fordi man ikke eier egen bolig.

Anonymous poster hash: 23b3d...424

Anonymous poster hash: f5855...ff8

[AnonymBruker]

Foreldrene dine, bruker dem gå ut på byen drikke, også spisse ute? - Det koster penger, og i Norge er det dyrt å spisse ute og drikke.

Kan du ikke finne deg først jobb, så blir det enklere for deg. Da kan du sparre opp litt penger, etter det så kan du se om du kan kjøpe deg noen.

Bruker du å dra ut på byen? Drikke og spisse ut på restauranter som er så dyrt. Kan være feks å droppe det.

Du må skrive ned, hva du må ha for å overleve og hva du ikke trenger.

Lykke til!

Jeg er så lei av å være fattig!

Ja da, jeg blir mett hver dag. Jeg har tak over hodet, og klær å gå med. Men likevel er jeg fattig sammenlignet med andre rundt meg.

Jeg er 20 år, foreldrene mine er skilt. Mamma leier leilighet og det er ikke snakk om at hun har sjans til å kjøpe noe i området vi bor nå. Pappa har kjøpt hus med sin nye kjæreste, men han eier lite av huset (huset var dyrt og er for det meste finansiert med lån og lite egenkapital).

Vi har ingen verdier. Alle på min alder rundt med har ressurssterke og velstående foreldre, med stort hus som er så godt som nedbetalt, en til to hytter, flotte biler, dyre møbler og kunst, mange utenlandsreiser årlig. Jeg blir så kvalm og frustrert av å se på det! Jeg vil aldri kunne ta del i noen oljefest. Alle rundt meg blir rikere og rikere, mens mine foreldre blir stående på samme nivå.

Jeg kommer til å få store problemer med å komme meg inn på boligmarkedet. Jeg har ingen som kan hjelpe meg med egenkapital, jeg har ingen som kan stille som kausjonist. Synes det er forferdelig hvordan boligmarkedet og -prisene har utviklet seg. Tanken om at alle skal ha en lik sjanse har forsvunnet i takt med boligmarkedets utvikling.

Er det noen som er i samme båt?

Har dere noen tips til at jeg kan komme meg ut av "fattigdommen"?

Anonymous poster hash: 51c8c...4c5

Anonymous poster hash: f5855...ff8

[AnonymBruker]

"- Ta en utdannelse"

Ok, det er enkelt å ta utdannelse, feks hvis hun blir ferdig med utdannelsen og etter det at hun ikke for jobben i det hun har utdannet seg.

Det som er verst at folk ikke for jobb etter utdannelsen, og da blir det kjedelig.

Anonymous poster hash: f5855...ff8

Da ser man litt på markedet og utdanner seg til noe som ofte er enkelt å skaffe seg jobb. Og ikke noe megasært som nesten ikke er behov for. Man kommer ikke ut av "fattigdommen" ved å sitte og sutre på et forum og tenke at man ikke vil få jobb selv om man har utdannelse.

Anonymous poster hash: 23b3d...424

[Selma1984]

Ei jeg kjenner kom fra Bulgaria og lutfattige forhold til Norge på et stusselig studiestipend. Ingen mulighet for økonomisk støtte fra foreldrene. Hun jobbet BEINhardt i 2 år med flere jobber, norskskole og studier. På de 2-3 årene fikk hun både utdannelse, språkkompetanse, oppspart egenkapital til en nedslitt ettroms på østkanten mens hun samtidig sendte penger hjem til sine fattige foreldre!

Hun pusset opp leiligheten sin helt selv over tid, solgte den med overskudd og bor nå i en lekker leilighet på vestkanten i Oslo, har en god jobb og lever et fint liv.

Hver gang jeg får lyst til å klage over at jeg ikke har egenkapital eller får noen støtte fra foreldrene mine, så tenker jeg på denne dama. Det er ikke alle som klarer å ha den disiplinen hun har hatt, men man KAN komme langt med å være målretta og sta.

[AnonymBruker]

"- Ta en utdannelse"

Ok, det er enkelt å ta utdannelse, feks hvis hun blir ferdig med utdannelsen og etter det at hun ikke for jobben i det hun har utdannet seg.

Det som er verst at folk ikke for jobb etter utdannelsen, og da blir det kjedelig.

Anonymous poster hash: f5855...ff8

Velg en utdannelse som gir deg kompetanse. At du KAN noe. Enten det er noe praktisk dersom du er best anlagt slik, eller om det er noe akademisk. Tenk at du skal KUNNE noe med tyngde, som ikke alle kan eller gidder fordype seg i. Det skilles mellom "hard sciences" og "soft sciences" og sistnevnte resulterer ofte i arbeidsledighet. Styr unna fjasegrader. Hvis du f.eks. studerer business, velg regnskap og IT og de kjedelige tingene andre ikke gidder.

Anonymous poster hash: 661c5...384