Avlive hunden eller gi den bort?

[AnonymBruker]

Jeg ville heller gitt bort hunden enn å avlivet den(evnt tatt en liten sum for den for å luke ut useriøse folk). Gi beskjed til ny eier at den ikke liker barn. Hilsen en som avlivet en hund som oppførte seg likedan!

Anonymous poster hash: d1103...b7b

Hvorfor valgte du å avlive den?

Anonymous poster hash: 2424b...691

[AnonymBruker]

Hvis du finner voksne mennesker med nok tid synes jeg du kan gi den bort. Finner du ikke det ville jeg avlivet.

Vond situasjon.

Anonymous poster hash: 77fc8...442

[Gjest Pheel]

Omplasser hunden, men til noen med litt større barn og som ikke planlegger å ha flere, eller par som ikke ønsker barn, eller eldre mennesker.

Ellers risikerer man jo bare at det samme skjer igjen og hunden blir kasteball, neste hjem bør jo være det siste.

[AnonymBruker]

Avliv ungen!!

Anonymous poster hash: e1424...728

[AnonymBruker]

Hvis du finner voksne mennesker med nok tid synes jeg du kan gi den bort. Finner du ikke det ville jeg avlivet.

Vond situasjon.

Anonymous poster hash: 77fc8...442

Ja, det må være en familie med tenåringer i huset, eller noen med voksne barn, eller voksne uten barn.

Men dette er vondt for oss også, og vi vet at hunden kommer til å lide om vi gir den fra oss, så derfor tenker vi å avlive. Den vil lide mindre om vi avliver, rett og slett fordi den er 8 år, den blir 9 år til høsten, og den er jo helt ifra seg når vi har vært borte på ferie o.l, og den har vært på kennel eller noen kjente har passet den.

Anonymous poster hash: 2424b...691

[AnonymBruker]

Avliv ungen!!

Anonymous poster hash: e1424...728

Haha, nei, det tror jeg hadde vært en dårlig ide ...

Anonymous poster hash: 2424b...691

[AnonymBruker]

Ja, det må være en familie med tenåringer i huset, eller noen med voksne barn, eller voksne uten barn.

Men dette er vondt for oss også, og vi vet at hunden kommer til å lide om vi gir den fra oss, så derfor tenker vi å avlive. Den vil lide mindre om vi avliver, rett og slett fordi den er 8 år, den blir 9 år til høsten, og den er jo helt ifra seg når vi har vært borte på ferie o.l, og den har vært på kennel eller noen kjente har passet den.

Anonymous poster hash: 2424b...691

Du kan ha rett i det, særlig hvis hunden er voldsomt knyttet til dere.

Dere kommer nok frem til riktig løsning.

Anonymous poster hash: 77fc8...442

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte du å avlive den? Anonymous poster hash: 2424b...691

I tillegg til å oppføre seg på samme måte som TS sin hund, bet min hund en mann "uten grunn" og uttagerte mot mange folk, da spesielt barn.

Anonymous poster hash: d1103...b7b

[Tvist]

Er det kanskje noen i familien deres som kan overta den? Foreldre f. eks?

[Tabris]

I hvilke situasjoner knurrer hunden? Og i hvilke situasjoner glefser den? Kan dere ta kontakt med en oppdatert atferdsspesialist og høre la han/henne se på hunden?

[AnonymBruker]

Bordie Collie er kjent for å være nervøse hunder, derfor kan dette være et lite problem.

Det er absloutt ikke en bra adferd hos hunden av den flekker tenner og har prøvd å glefse til babyen, men dette er tegn på usikkerhet (noe som rasen også har)

Hunder kan først og fremst ikke bli sjalue på den måten (dette er noe eiere sier på human språk) de ser at babyen får mye oppmerksomhet og stell, derfor vil hunden også ha det.

Når man har en hund, så vet man hva man går til. Uansett hva slags hund man har, så blir de oppmerksomhetsyke når de ikke får den kosen den er vandt til.

Det jeg vil råde dere til å gjøre, er å prøve å trene hunden til å omgås med babyen. F.eks kose med babyen - kose med hunden. Leke med babyen - leke med hunden. Dette gjør at hunden ikke får den tanken til å tro at det er kun babyen som får kos og lek hele tiden. Dermed blir han etterhvert litt mer komfertabel rundt babyen. Dette må selvsagt bli gjort gradvis, og hvis dere ser noe mer tegn til at hunden kan angripe - så for all del omplasser.

Men tenk også godt over dette før dere evt omplasserer - da hunden deres er vandt til å være i en flokk (altså deg og din mann) Og når dere blir borte, så kan hunden få en form for depresjon.

Jeg har sett alt for mange som velger å avlive dyret sitt, fordi den har bjeffet til ungen - eller vist noe "aggresjon". Det er veldig trist, da de aller fleste vet ikke hva slags adferd de forskjellige tegnene betyr.

Slik som bjeffing, betyr aldeles ikke at hunden kan angripe ungen - men hvis hunden flekker med tennene, legger ørene bak, krommer ryggen - dette er tegn på at hunden evt kan angripe.

Så igjen, tenk dere godt om - og som jeg har oppfattet det så ønsker dere å beholde hunden. Så gjør alt dere kan for å beholde den. Dra til en veterinær, og få tips - kontakt oppdretteren dere kjøpte hunden fra, kontakt adferdspesialist.

Anonymous poster hash: 0dbbc...d29

[AnonymBruker]

Dere som tar et annet liv fordi det ikke passer inn i deres liv lengre er syke i hodet! Dere skulle aldri fått lov til å ha verken hund eller barn.

Anonymous poster hash: 83e94...9b7

[AnonymBruker]

Ja, er enig i alt du sier, og vi tenker det samme. Det blir jo forferdelig trist, men når hunden er som den er mot alle barn, så går det ikke.Og hunden er så glad i oss, så det er bedre å avlive den enn å gi den et nytt hjem i voksen alder. Det blir jo like ille om vi avliver den som å gi den bort ... Det blir værre å gi den bort, faktisk. Anonymous poster hash: 2424b...691

Jeg skjønner deg. Jeg har en hund (som jeg er utrolig glad i) som selv er slik mot barn, selv om vi har gått masse hundekurs og foraøkte å sosialisere hunden med alle slags menensker fra ung alder. Vi har forsøkt å få niese til å gi godbiter. Den bare snappet etter henne etter at hun hadde gitt godbit. Det har skjedd flere ganger, og vi må bare skjerme hund og barn fra hverandre. Vi har forsøkt med andre barn også. Den liker ganske enkelt ikke barn, fordi den er usikker på dem. De har et helt annet kroppsspråk enn voksne. Jeg tror dette er svært vanskelig å trene bort i godt voksen alder, og man kan jo aldri stole helt på dem.

Kanskje det beste er avliving for både hund og eiere. Jeg hadde kanskje valgt det, for å hindre lidelse. Alternativet er at man med sinkerhet vet at hunden vil omplasseres til noen svært snille eiere, som ikke har barn i sin nærmeste omkrets, og heller ikke vil få det i de nærmeste årene.

Anonymous poster hash: 1f356...727

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Jeg har en hund (som jeg er utrolig glad i) som selv er slik mot barn, selv om vi har gått masse hundekurs og foraøkte å sosialisere hunden med alle slags menensker fra ung alder. Vi har forsøkt å få niese til å gi godbiter. Den bare snappet etter henne etter at hun hadde gitt godbit. Det har skjedd flere ganger, og vi må bare skjerme hund og barn fra hverandre. Vi har forsøkt med andre barn også. Den liker ganske enkelt ikke barn, fordi den er usikker på dem. De har et helt annet kroppsspråk enn voksne. Jeg tror dette er svært vanskelig å trene bort i godt voksen alder, og man kan jo aldri stole helt på dem.

Kanskje det beste er avliving for både hund og eiere. Jeg hadde kanskje valgt det, for å hindre lidelse. Alternativet er at man med sinkerhet vet at hunden vil omplasseres til noen svært snille eiere, som ikke har barn i sin nærmeste omkrets, og heller ikke vil få det i de nærmeste årene. Anonymous poster hash: 1f356...727

Så nå at den ene setningen ble litt håpløst formulert. Ikke avliving av eiere, selvsagt

Anonymous poster hash: 1f356...727

[AnonymBruker]

Er det kanskje noen i familien deres som kan overta den? Foreldre f. eks?

Nei, det er ingen som har mulighet, og foreldrene våre har barnebarn, så de vil jo ikke ha en hund som ikke liker barn...

Anonymous poster hash: 2424b...691

[AnonymBruker]

I hvilke situasjoner knurrer hunden? Og i hvilke situasjoner glefser den? Kan dere ta kontakt med en oppdatert atferdsspesialist og høre la han/henne se på hunden?

Den jenta hunden vår bet/kløp, bare stod rolig ved siden av hunden og ville klappe hunden. Jeg var der da det skjedde, og jenta var rolig og forsiktig og nysgjerrig på hunden.

Jeg stoler ganske enkelt ikke på hunden når det er barn under 10-12 år tilstede.

Det hadde nok vært enklere om vi fikk barn før vi fikk hund, men man tenker jo ikke sånn for 8 år siden...

Anonymous poster hash: 2424b...691

[AnonymBruker]

Dere som tar et annet liv fordi det ikke passer inn i deres liv lengre er syke i hodet! Dere skulle aldri fått lov til å ha verken hund eller barn.

Anonymous poster hash: 83e94...9b7

Ikke passer inn .. hva er det du prater om? Selvfølgelig ønser vi å beholde hunden, vi elsker den og vi har hatt 8-9 fine år sammen så langt.

Men hva forslår du at vi gjør? Avliver babyen? Eller hvordan skal babyen og hunden leve sammen uten at det skjer noe skade på babyen?

Hunden vår liker ingen barn under 10-12 år, sånn er det bare!

Vi kommer til å ringe vetrinæren på mandag og ta en prat om hva vi skal gjøre.

Anonymous poster hash: 2424b...691

[Gjest Aella]

Ikke passer inn .. hva er det du prater om? Selvfølgelig ønser vi å beholde hunden, vi elsker den og vi har hatt 8-9 fine år sammen så langt.

Men hva forslår du at vi gjør? Avliver babyen? Eller hvordan skal babyen og hunden leve sammen uten at det skjer noe skade på babyen?

Hunden vår liker ingen barn under 10-12 år, sånn er det bare!

Vi kommer til å ringe vetrinæren på mandag og ta en prat om hva vi skal gjøre.

Anonymous poster hash: 2424b...691

Kan dere ikke prøve å snakke med en hundetrener, de er flinkere enn man tror og kan gjøre underverker for den lille familien deres. Skader vel ikke å teste det ut?

[AnonymBruker]

Haha, slike folk skulle ikke hatt lov å eie hund.

Anonymous poster hash: 09b9f...5b4

[skruf]

Haha, slike folk skulle ikke hatt lov å eie hund.

Anonymous poster hash: 09b9f...5b4

Hvilke folk?

Etablert par som får barn (naturlig nok) etter 8 år?? Skal man basere seg på å aldri få barn når man anskaffer seg hund?

Hadde jeg vært dere Ts så tror jeg at jeg ville omplassert hunden, til noen som er gamle nok til å ikke få flere barn og som evt har tenåringsbarn. Vær nøye på å presisere at hunden ikke går overens med barn mtp at de som tar over hunden kan ha barnebarn..

Når en hund snapper etter en baby så bør dere fjerne hunden. Det er en hund, ikke et menneske.

(og ja, vi har hund selv. Og småbarn.)